Ting tar tid, men så plutselig løsner det:)

Gikk tur i går, og var fremdeles på tur tortur stilen, så det ble mye eh stopping.

Først og fremst må jeg finne frem roen i meg selv, ikke fordi jeg da tror jeg overfører noe særlig ro til gyldenpelsen, men fordi jeg selv blir så innihampen forbannet. Jeg er jo sur i det jeg går utav døra- fordi jeg vet dette blir møkk. Kjempebra innstilling frk matmor! Skjerpings der altså. Og meg selv kan jeg definitivt gjøre noe med( at det i visse tilfeller krever mye mer trening og slit, enn å trene skinnet er en helt annen sak)

Så jeg går der og er sur, sur og konsentrert- ikke rart gyldenpelsen ser noget rart på meg.

Men turen gikk tålig bra. Men tror jeg skal prøve noe nytt. Når hun begynner å steile, og pipe, så skal jeg snu og gå noen skritt feil vei. Jeg får stoppet piping  m.m fordi hun blir overrasket, og jeg kan belønne fin adferd og plassering. Det har funket å legge henne også, men jeg blir så sur av å stå i striregn og ta timeout’s i eninga( ja det var dette med min utrolige tålmodighet da:)

Jeg skal også når vi kommer frem til frislipp el. Bare ta en pause, og stå og kikke litt på alt og ingenting.

Det gjorde jeg igår, og selv om hun var stresset på veien, når vi kom frem var det helt greit å sitte i sitt, ingen pesing, ingen stressing. Litt snusing og så satt hun bare der.

Vel løs var det som en løs kanon på dekk i uvær- den bikkja klarer ikke å bevege seg i slow motion:)

Så tok jeg tre gode søk med godbiter, og hun jobber sabla bra. Flinke lille pubertetslusa mi.

Dog var det sikkert lurt å teste ut om matmor virkelig mente at hun skulle ligge- sånne en tre-fire ganger. Og ja jeg mente det alle gangene- ganske konsekvent sånn serru.

Vel hjem, så var hun vel kanskje med positive briller noe bedre. Dog fikk jeg masse regn på mine positive briller;)

Vel hjemme sov hun dypt og godt. Jeg dormet også litt, tenkte små tanker og droppet de helt store. Og ikke fikk jeg tenkt på hva jeg skulle øve på i hallen heller- sukk. Så jeg dro på trening med en happy pels, og ingen planer.

Bedre ble det ikke når jeg fikk fortalt hva Prima hadde gjort sist gang vi var i bilen….. Hun hadde spist opp hanken på en treningsbag. AAAAAARGHHHHH( og det var ikke min) Kan hun ikke snart slutte med slikt tøys. Her forleden kom jeg utav dusjen, og da hun hun spist litt på den nå så etterhvert bespiste vegg. ARGGGGGHHHHHH!!!!!

Jeg skylder på hormoner(orker ikke ta mer skyld akkurat nå:)

Vel inne i hallen, var Prima PRIMA. Ho var på, med og kjempegøy å trene med.

Fikk noen sabla gode lineføringer, noen skikkelige god trening

Og hun hadde noen herlige enkelt dekk, med gode posisjoner, og lå som et fjell, helt til det kom en hund og stjal ballen hennes( to ganger). Hun er virkelig rå å jobbe med.

Leken er jeg gått litt tilbake i, fordi hun skal ha den selv, så vi jobbet med å bytte, og ha fint slipp- funket knallbra.

DSC_0178

Hun lå utrolig fint i buret, nesten uten piping, rolig ingen pesing. Og kunne gå fra buret, hun lå like rolig. DEILIG.

Vi prøvde oss også på krakk, for å få bedre bakbeinsbevegelse- og det tok som et knips(sett inn knipselyd). Og koste seg. Så det skal vi trene mer på, tydelig at hun er veldig kroppskontrollert i forhold til mange andre jeg har vært borti. Det merker jeg i skogen også.

Til slutt hadde vi fremadsening, hunden skal gå i stram line i rett linje fra punkt A til B.

Ble satt opp to kjegler, og det ble puttet leke under den ene, så skulle vi bevege oss mot denne. Njei, skal snuse litt, og kikke litt- og litt fremad ble det- helt til Prima husket at vi ikke drar i linen… osv. Jeg skjønte innlæringen, men skal sjekke litt rundt på andre måter å gjøre det på. Men gøy å prøve oss på noe nytt.

I morres så imponerte ho igjen.

Jeg hadde satt på filmen Från valp til stjerna, og den er veldig bra. Prima sto foran fjernsynet se bildet. Og vi satt og så på klippet, sitt, stå og ligg. Og når de kommanderte på filmen så gjorde Prima det!!! Skulle filma det.

Etter å ha utført så kom ho og bompa meg, og fikk belønning, gjett om ho fikk belønning.

10360920_10154823257105174_7460008460714939062_n

4 kommentarer til “Ting tar tid, men så plutselig løsner det:)”

  1. Hehe, huff – jeg kjenner meg igjen, særlig det der med å gå rundt å være sur, men samtidig bare holde masken og trene videre. Hadde det mye slik med Venus da hun var ung. Cujo er litt mindre komplisert heldigvis. Men ja, unghunder er noen tøysekopper. Stå på – det ser i alle fall ut som du har en hæppi og veldig flink treningskompis 😀

Legg igjen en kommentar til Prima Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.