Mi er gått litt i dvale

Det skjer lite eller ingenting her for tida. Nå sliter jeg med om jeg skal i det hele tatt skal forsette, eller bare la ho bli aktiv familiehund. På de verste dagene så tenker jeg at det beste for bikkja er å bli omplassert så ho blir brukt.

Akkurat nå er det stille, kjedelig og litt dritt. Så må jeg snart bestemme meg for hva jeg skal, vil og burde gjøre.

Første innetrening

Og den begynte kleint. Vi kom busende inn, jeg var ikke klar- og fikk litt påsnakk…..og sånt plager med.

Men da fikk vi trene på den faens inngangen til hallen da……..snerrrrrr. Og jommen hjalp det!!

Ellers fikk jeg en tålig grei lineføring, ho er på, men det føles ikke pent ut. Her må jeg ta tak. Fikk noen gode kampøkter med godt grip og slipp. Ho kan tveke litt med slipp hvis hun er heit.

Vi hadde hopp over hinder, og det gikk riktig så bra, vi hadde kontakt trening med forstyrrelser, vi minglet mellom de som sto og skravlet:)

Ellers hadde vi to fellesdekker. Hvor begge var på tre minutter, og begge var med delvis ukjente hunder. Første dekk ble hun lagt mellom en shiba(valp) og en staffe. Og Prima lå… men den staffen lagde noen alvorlig rare lyder- men flinkisen lå hele tiden. Litt snusing, blanding av kjede seg og usikker. Jeg var jevnt innom og gav godbiter, og hun la seg ikke på skinka. Oppsitten var veldig bra.

Andre fellesdekken fikk jeg mitt sedvanlige frøken perfekt anfall- og ble sur for min hund:

Lå på hele fellesdekken

Hadde hund ved siden av seg som reiste seg

En veldig urolig hund på fellesdekken med lyd

Hun snuste

Hun la seg IKKE på skinka

Hun la delvis i flat dekk uten at jeg har lært det inn

Hun hadde knall oppsitt.

Hva tror dere jeg hang meg opp i??????

Jeg hater de anfalla mine, og vet at de gjerne kommer når jeg føler meg stressa, eller føler jeg trener på noe jeg ikke kan fullt og helt. Så hvem må skjerpe seg, det må frøken(førkja) matmor.

Ellers var det en deilig innetrening, gleder meg til neste.

Ellers har det blitt masse turer i det siste og det er deilig. Jeg koser meg, er deilig å komme ut bare den dørstokkmila hadde vært litt mindre. Godt jeg har Prima som drar meg ut.

Og vi savner snø, særlig Prima som ikke synes at den kule blåseren jeg kjøpte for jul var noe å rope hurra for…

Ett års forskjell

1459191_10153610291130174_1576079088_n

Her var hun for ett år siden

!cid_inlineImage1julebilder prima

Dette er fra i år.

Hun er blitt betydelig større, betydelig mørkere, og har mistet den utrolig søte sorte knappenesen sin.

VERDENS BESTE er hun UANSETT!!

Nytt år og nye muligheter

Det er et nytt år, og masse blanke ark.

Vi er kommet helskinnet over julen og nyttårsfeiring.

Lille ville imponerte. Hun var kjempegrei å ha med på julefest, hun veltet ingen unger, hun skadet ingen unger, ho herpa ikke juletreet og jeg har visst en utrolig vakker hund 🙂

På nyttårsaften ble vi igjen sittende alene, jeg drar ikke fra henne, og få folk synes det er greit med hund- så sånn ble det bare. Vi så på Sherlock, og så på fyrverkeriet. Hun var rolig og fornøyd.

Ellers har det blitt veldig lite trening, jeg har vært mye syk og det har holdt med å gi ho det fysiske. Og det er tydelig at å omgås unger( som en ikke får leke bowling med) er slitsomme greier.

Men jeg har gitt litt smeller øvelser, og vi har trent på trick and treat maskinen.

På hunderommet har jeg fått ryddet, og fått nye hyller til alle min hundebøker, som er en stor samling.

Snart begynner bruks treningen igjen, og jeg gleder meg til å trene og komme igang igjen. Jeg har fått nye motivasjon og ivrer etter å begynne.

Men hvor er ståa sånn ca.

Vi kan litt

blodspor, vi er ikke helt ferske, men vi er ikke klar til prøve ennå- men jeg har lyst til å prøve. Dog er jeg litt skeptisk til å trene både vanlig spor og blodspor samtidig.

Vi kan litt

lydighet, jeg har  inne kl 1, men de er ikke finpusset nok til å gå konkurranse, men det er vel et mål for 2015.

Vi kan litt

Bruks- her skal det trenes masse mer, og alt er nytt så hva som skjer videre tar vi på strak arm. Gøy visst vi hadde fått til en MH.

Vi kan nesten ingenting:

Smeller og Rally, men det er veldig gøy, og kanskje jeg bare bruker det til hobby, men er litt sugen på en rallykonkurranse.

Ellers skal vi kose oss, og ha det gøy. Det er det viktigste.

Vi gleder oss til et nytt år.

Og så et lite hjertesukk helt til slutt. Jeg regner med at de fleste som leser denne bloggen er hundemennesker, og for dere så er det sikkert logisk.

Jeg har i det siste møtte veldig mange mennesker som spør om Prima, det er kjempekoselig, men det er også alvorlig Prima er så mye mer enn bare en vakker pels og et pent fjes.

De fleste blir helt over seg over fargen hennes, og hvor vakker hun er. De glemmer helt at hun er mye mer enn det.

Folk spør hvor de kan kjøpe en slik rase, og jeg henvender til raserådet- her er det tre mulige problem:

Raserådet vil jo helst fremme sin “egen” golden, og er jo ikke videre hjelpsomme med disse “jaktgolden”

De fleste oppdretter av jaktgolden er ikke oppført på raseklubben sin hjemmeside, ei heller kanskje medlem.

Du møter ikke jaktgolden oppdrettere på utstilling, hvert fall ikke mange.

Du møter de på stevner, jakt, agiltity eller lydighet. Men her kommer ikke de fleste som vil kjøpe seg en vakker familiehund, de sitter på nett. De ser ikke hva denne hunderasen trenger.

Dette er ikke en vakker farget vanlig golden, dette er ikke en hund som har en vakker farge som er fornøyd med en halvtime rundt kvartalet. Detter er ikke et pent fjes som synes det er best å ligge i armkroken og bare kose. Dette er ikke en søt hund som vil være fornøyd med å være hjemme 9 timer om dagen, og  så ikke brukes til noe. Dette er ikke en pen farge, nydelig pels og et søtt fjes som gjør seg godt på bildet sammen med barna.

Dette er en hund som KREVER, og krever MYE!!!!

Nei frue på 77 år med krykke, detter er  nok ikke rasen for Dem, selv om den har en vakker farge

Nei, kjære mann på 40 i dress og fancy bil, en er mer enn magnet for damer.

Nei, kjære søte jente på 10 år, du kan ikke ha en slik hund, det er ikke et leketøy

Nei, kjære lille storbystede tenåring, den vil ikke passe i designveskene dine, og nei fargen er permanent.

Nei søskenflokk på fire, detter er ikke rasen for dere, tror deres mor har mer enn nok med dere.

Jeg håper og ber om at denne “rasen” ikke blir populær, jeg ber om at oppdrettere er svært kresne til hvem de selger til, jeg ønsker at folk kunne slutte å se seg blind på et utseende. Detter er min bønn for året som kommer.

Prima er vakker, herlig, sjarmerende og masse mer. Men hun er ikke en golden retriever som den lubne, kremfargede varianten vi er så vant med.

Så nå har jeg begynt å si at Prima er blanding….. For hun er helt unik:)

Kos dere videre med deres beste venn!!! Og takk til dere som har fulgt meg i året som var.

Hilsen evy og PrimaIMG_1773