Vi har hatt en fin uke. Vi har hatt tre økter med feltsøk, og Prima synes det er rektig stas.
Hun har god forståelse for oppgaven, hun løper kjapt, og søker hurtig( litt slurvete) og dekker feltet kjapt. Jeg har også nå fått henne langt ut i feltet.
Jeg har jo bare trent med dummyer, og de har jeg jo som regel ikke lagt de så langt borte. Det er god læring for Prima. Men er stas å se henne bevege seg i terrenget,og se henne jobbe så godt. Det er ekstra gøy å se henne slå på gjenstanden, det er så kontant:) Nå må jeg bare lære å bevege meg, sende henne fra forskjellige steder og andre gjenstander. Må også minske påvirkningen.
Til søndag skal vi på kurs i lydighet, det skal bli spennende- dog har jeg ikke fått trent noe særlig det siste så det får gå som det går. Man lærer jo alltid noe på et kurs.
Ellers har vi som sagt vært på ferie, og det ble mye bilkjøring, jeg elsker det. Prima kanskje ikke like mye, særlig ikke hårnålssvingene. Da ble hun noe kvalm….
Ellers har det vært varmt, og det ble mye bading i alle bekker, vann og fontener vi fant på hver vei. Ellers har det blitt mye kjedelig båndtrening, og mye miljøtrening- sånn er det å være på ferie.
Men så fikk Prima sin livs dag:
Vi kjørte forbi snø i veikanten over hardangervidda. Ho var nesten ikke til å få inn i bilen igjen:)
Hun slet litt med å finne roen på den første hytten vi overnattet, resten av turen gikk veldig bra. Det er deilig med en rolig, fin og lydig hund på tur:)