For det er det til syvende og sist handler om.
Du kan trene, lage lister, trene mer, få alt med deg til stevne e.l
Men er du ikke med i tankene så går det ofte dårlig. Både i livet og på stevner.
Jeg har noen personer jeg ser opp til her i livet, som jeg har lært utrolig mye av.
Lars Monsen er en av de. Han har hva jeg vil kalle en vinnerskalle. Han ser positivt på ting, han lar seg ikke gå ned i kjelleren eller negative tankespiraler lenge av gangen. Han ser flere muligheter og planer hvis noe butter i mot. Han har respekt for naturen, men har også innsikt, erfaring og selvtillit til å vite hva han klarer.
En annen person jeg har lånt et motto til, og gjort det mitt eget er Michael Jackson. Han var dedikert, perfeksjonist og hadde selvtillit til å si nei hvis han ikke var fornøyd med eget arbeid. Hans motto var: Do It With L-O-V-E! ( jeg snakker jo om de tidligere år)
Dag Otto er også en person jeg ler fryktelig mye av, men har også lært meg at det er mellom øra det sitter. I boken sin Viljestyrke skriver han mye om dette, og hvordan det former en.Du har viljestyrke og en god porsjon galskap hvis du går fra Grimstad til Kristiansand på krykker!
Han skriver bla:
Det gjelder å finne motivasjonen og viljestyrken til å utnytte de ressursene du ikke vet at du har.
En del av viljestyrke er å tore å velge det du synes er riktig- å tør å si nei. Nei til at du ikke er klar til stevne, nei til å ta en kjapp snarvei som inneholder trening du ikke vil utsette hunden din for, si nei til juks.
Prima prøver seg på juks:)…
Dag Otto hevder jo også å stå bak dette motto:
Det umulige er ikke umulig- det tar bare litt lenger tid. ( mye gøyere å si det med sørlandsdialekt)
Han sier også noe viktig: Ikke bruk energi på noe du ikke kan gjøre noe med
Været feks, eller at du blir liggende med den hunden på fellesdekk, at det kom en hest forbi, at det ble gress ikke grus, at det ble dommerbytte, at den du skulle konkurrere med ikke kan osv.
Kaggestad har sagt noe lurt:
Ambisjon er en positiv motivasjonskraft. Den gjør at du har lyst til å lykkes, lyst til å prøve å gjøre det bedre, gi alt.
Prestasjonsangst er en negativ kraft som som suger energi, gjør deg redd for å feile,for å ikke nå målet, og hva andre sier om oss. Styrkeforholdet mellom disse to indre bryterene er viktig, og er viktig for hvor godt vi lykkes. Noen har et ganske likeverdig forhold, mens andre har gjennom årene fått et skeivt forhold. Da er tankens kraft viktig. Lære seg å snu negative tanker til positive, eller ufarliggjøre disse.
Bruknapp skriver i sin bok-Ut av rundkjøringen:
At du kan se for deg et trafikklys, rødt, gult og grønt.
Det røde er alle de negative tankene dine: Du er ikke god nok, du er dårlig, dette klarer du ikke osv.
Gul: pust dypt
Grønn: Du kan, dette klarer du, du er god nok osv.
Så når de røde tankene kommer, prøv å gi deg et gult lys, pust dypt- og gå over til grønt og kjør på!! Jeg prøver det ut akkurat nå, og det er veldig lett å huske.
Men den jeg har lært absolutt mest av når det gjelder hvordan man skal tenke er Ingvard Wilhelmsen. Hans bok Kongen Anbefaler er en utrolig god bok, og har gitt meg utrolig mye.
Kongen Harald sier selv i et intervju:
Jeg har nemlig den holdningen at jeg er frisk inntil det motsatt er bevist.
Hva om vi kunne brukt den holdningen litt mer i hverdagslivet også?
Noe annet jeg også sliter med er:
Dette går jo bra, nå må det snart komme en nedtur. Slik kan en også føle det på andre følelser ofte lykke. Dette diktet av Benny Andersen er perfekt til å forklare hvordan det kan føles.
Lykken
Det er noget særlig ved lykken, man kan blive helt glad
når man møder den
men også litt beklemt
står stille lidt
lister seg varsomt frem
som i et minefelt
og hver gang man setter foden ned
uten at ryge i luften
glemmer man at
enten nyde lykken eller blir sur over at ikke vide
hvor længe den vil vare
så når modgangen endelig melder seg
er det en lettelse
som om man er kommet i sikkerhed
det er nu skammeligt
for der er noget særlig ved lykken
som man ellers ikke møder
måske liger feilen der
man kender for lidt til den
burde sette seg mer ind i den
jeg tror det er en TRENINGSSAK!
Og Kong Harald er en ivrig seiler, og sier i et intervju i bladet Seiling:
Det er alltid like morsomt å se hvor rare i ansiktet proffene blir når vi slår dem!
Kan Kongen, kan vi!