Skuffa

Sitter med en skikkelig flau, sår og skuffa følelse i kroppen.

Heldigvis er Prima bedre til å avreagere enn meg, så hun sover søtt. Jeg derimot sitter og slåss med masse følelser. Jeg hater å få null.De fleste som kjenner meg vet at det er noe jeg hater så mye at jeg kan spy. Og det har jeg gjort.

I går var det LP cup i klubben, og under over alle under, Prima feilet på avstandskommando- og fikk NULL. Jeg ble så sjokka når det skjedde at jeg lurte på om bikkja hadde blitt akutt døv og blind. Men neida… ho fungerte ho….bare ikke når jeg ville.

Endte med at jeg leverte ho til en treningskamerat, og stakk. Spydde litt i skauen, drelte til et tre, forbanna hele livet. Drittbikkja, jævla møkkaeier, faens univers… ja du skjønner tegninga. Alt kuliminerte i en stor null.

Og jeg er så ræva på avreagering at jeg snakke og så ikke til bikkja(nesten) resten av kvelden, jeg avskyr ho. Jepp, blir du sint nå??? Værsegod. Men det er bedre for alle parter at jeg holder meg vekk når jeg ser så sur.

Var det Prima sin feil???

Ja jeg synes kanskje ho kan ta litt feil, men mesteparten er selvfølgelig min feil. Og her ligger mye av problemet:

Jeg takler ikke null.

De som vil noe, kan ikke få null- for de har ingenting der å gjøre. De er ikke gode nok. Ergo er jeg ikke god nok. Jeg hadde aldri startet hvis jeg trodde jeg kunne få null.

Null er beviset for at du ikke er godt nok forberedt.

Null er beviset på at du rett og slett ikke er god nok.

For jeg forventet at dette skulle gå bra

Prima levde ikke opp til forventningene

Vi har prøvd å reparere en dårlig avstandskommando i det siste, og da med mindre avstand- kan være det.

Og så tar vi med den jeg vet er rett men som jeg avskyr:

Det er bare dyr vi jobber med, ikke roboter.

Men det store problemet her ikke egentlig at jeg fikk en null. Det er hva null resulterer i!

Det er det jeg må ta tak i. Akkurat nå er jeg bare som en vaskemaskin av følelser, hulter til bulter.

Nå har jeg lyst til å slutte med lydighet, alt av konkurranser- for en null er nederlag- FERDIG SNAKKA!!

Those frightful things….

the nerves!

De kommer når du minst aner det, snikende innpå deg. Du sitter og leser morgenavisa,drikker kaffe og tenker på helt andre ting-BOM….. der kom tanken: hva om jeg nuller på fellesdekken? og den velkjente rislinga som melder nervenes ankomst kommer i bølger.. sildrende og bølgende nedover ryggraden. Så sitter en der litt paralysert, kaffen blir kald mens en febrilsk prøver å tenke hvem en kan trene fellesdekk med…..

Kan dette hjelpe?

The secret of hapiness is freedom, the secret of freedom is courage

The best dreams happens when you are awake!

Ha mentale målsettninger, Beholde Fokus, Prestere med glede!

Your effort in itself is an success

 

Winners focus on winning, losers focus on winners

Hvis man tenker for mye, kan man finne problemer, der ikke var der i forveien.

Du må ikke starte dagen med det som gikk dårlig igår, dagen i dag er ny og frisk. Start på nytt!

You can not hide from your past,but you can use it – to improve your future!

 

 

 

 

 

 photo IMG_1357_zpstaugcg8z.jpg

Gjenta påstander for deg selv, omatt og omatt:
Vi er et team, vi klarer alt- sammen!
 photo IMG_1273_zpsjnbsr6aw.jpg

Frykten for å mislykkes kan sabotere talent og ferdigheter, frykt kan bekjempes!!
 photo IMG_1291_zpszxj21iau.jpg

Vi skal gjøre det beste vi kan idag
Jeg er stolt av Prima, og jeg vet hun kan
Jeg går ut på banen med en jeg er stolt av, og gleder meg til å lykkes med
Jeg skal være positiv og begeistret uansett hvordan det går
Jeg er forberedt, og kan takle alt.
Vi kommer til å lykkes fordi vi kan og vil

Press er noe jeg føler, dermed er jeg også i stand til å kontrollere det.
Nå jeg føler jeg har kontroll, kan jeg også yte optimalt
Den som ikke snubler, lærer ikke å gå.
Jeg har ansvar for mine følelser, både positive og negative
Jeg har ansvar for at Prima får en god opplevelse
 photo IMG_1340_zpsefuexpdq.jpg

For å yte godt under press, må du fjerne presset
 photo IMG_1363_zpsdvjn9d60.jpg

Kroppen din kan narre hjernen din. Oppfør deg avslappet og rolig, beveg deg som om du har ingen bekymringer, være som et løv med regndråper på..stille..
 photo IMG_1390_zpsyhwvpwv9.jpg

Gjør helt andre ting. Det er vanskelig å stresse over dårlig neddekk, når du skal spille ludo med en femåring.

Nervesystemet har ingen vilje eller egne ambisjoner. Det utfører bare det den får beskjed om. Visualisering og mental trening virker fordi den påvirker den autonome nervesystemet, som igjen påvirker kroppen din!

Husk du kan lure hjernen din til å tro du er den vinneren du er, istedet for å la nervene vinne over deg. Vinn over hjernen din!
 photo IMG_1354_zpswh2i8yrl.jpg
Det som skjer, skjer. Ta det med i ryggsekken merket erfaring. Men HUSK å ikke la ryggsekken bli for tung med negative tankestenker. Rydd i sekken av og til- og hiv ut gammelt tankegods. Gamle tanker som hemmer, eller ikke virker må hives ut.

Definer målet ditt høyt og tydelig: Jeg vil klare å få min 160 p på neste konkurranse!

Si det gjerne høyt for deg selv: Prater høyt så Prima også hører det.

Skriv det gjerne ned på en lapp så du ser den jevnlig i løpet av dagen- doveggen er et supert sted.

Fokus på hvordan det føles når du har klart det- da skal det feires!!
 photo IMG_1396_zpshxdfc5rs.jpg

Dette vet jeg at vi kan begge to, nå skal vi ut å vise at vi kan det.
Når jeg tenker meg om, så kan det være at det jeg kalte nerver…. bare er urolig mage???? Kanskje alt det popcornet jeg spiste i går kveld ikke var så lurt…..
Tudelu folkens:)
 photo IMG_1357_zpstaugcg8z.jpg

3 år

Prima ble 3 år i august, og er nå en litt mer voksen hund. Fremdels ung i hjerte og sinn:)

Herlig hund, med masse driv, lekenhet, intensitet og kjærlighet.

Vekta er ca 22,5

Her kommer litt bilder av hvordan Prima ser ut som treåring.
 photo IMG_0658_zpsayninz9v.jpg

 photo IMG_0479_zpsmbqytflj.jpg
Ser hun har lagt seg ut det siste året.

 photo IMG_0391_zpscnxg7qlq.jpg
Hun elsker fremdeles vann:)

 photo IMG_0505_zps9cmxqomx.jpg
Hun er også blitt mørkere, samtidig som hun har begynt å få hvite hår i pelsen, her og der.

 photo IMG_0168_zpsilgfuxsm.jpg
 photo IMG_0247_zpswgkmasn4.jpg
Lykkepilla mi
 photo IMG_1479_zpsypytvknr.jpg
Min beste turvenn
 photo IMG_1476_zpscctf63uy.jpg
Fineste gullmynten i hele verden
Takk for tre fine år Prima, du er fantastisk.

PRIMA Prima

Nå er løpetiden endelig over. Så utrolig deilig. Vi har fått trent utrolig lite disse nesten fire ukene det har pågått- og enda mindre i juli. Så nå har vi hatt trenings fri veldig lenge, og det som er dumt med det er at det er så vanskelig å starte opp igjen.

Vi har blitt slappe og late begge to, Prima er endog blitt tjukk.Matmor har alltid vært litt rund, så nå er det slanking på begge to:=)

Men i helga var vi på stevne. Hadde egentlig tenkt å ikke starte, da løpetida drøyde lenger enn forventa. Men jeg skulle være med som heiagjeng. På vei dit ble jeg utfordra på hvorfor jeg ikke starta- så da begynte tankeprosessen………

Og tenkte: hvorfor ikke gjør det du er redd for? Å starte uten kontroll, lite trening, lite forberedelse, og helt plutselig.

Jeg kjente på nervene, styggen på ryggen, kontrollfriken…… og starta okke som.

Hadde gitt streng beskjed til meg selv: jeg skulle være fornøyd med alt over 5.

For de som kjenner meg så vet dere at dette var rått photo IMG_9262_zpsth8mxicj.jpg

Så jeg dro til fjellet, klatret det og kom ned. Vi gjennomførte! Og det endte med at vi gjennomførte til en 2.plass med 179 poeng:)

Det var utrolig morro, og uventa. Og jeg vet nå at grunntreningen sitter- Prima vet hva jeg forventer av henne i øvelsene. Det som var litt minus var at jeg satt meg foran Prima.

Prima gjorde øvelsene fordi jeg ba henne om det, ikke fordi hun hadde lyst. Men allikavel så jobber hun, for et fantastisk vesen:) Utrolig bra gjort av en sliten hund. TAKK!

I buret lå hun som en drøm, kjempedeilig å vite at der fungere hun så utrolig bra.

Det var en veldig koselig dag med fine folk rundt ringen- sola brant i nakken og alt var kos.

Neste dag var det Rallystevne, og da var jeg litt mer: siden jeg starta i går så kan jeg vel gjør det i dag også?

Den natta slet jeg med tunge tanker, nerver og styggen på ryggen- det endte med at jeg gav styggen på ryggen en på tygga- og bestemte meg for å starte. Men høy i hatten var jeg ikke.

Vi ankom, og pga litt av hvert var det ikke full kontroll på ting og tang, litt kaos. Det likte ikke kontrollfriken i meg, og dommeren visste jeg hadde kjempevanskelige baner, det var agility på samme område- så styggen på ryggen var kommet tilbake selv med knekt kjeve, og utslåtte tenner:)

Men det var varmt, brifingen gikk sånn tålig. Banen var teknisk- det passer meg bedre enn sånn hu og hei baner- perfeksjonist som jeg er. Måtte be om hjelp av en venn for plutselig kunne jeg ikke regler eller skilt eller noen ting…..

Var ekstremt obs på at dommeren var på banen før jeg entret. Kom inn, kjente nervene strammet kroppen min- og gikk. Jeg kjente på nervene og at jeg ikke likte meg- men jeg var samtidig i bobla for jeg enset hverken publikum, eller dommer. Vi kom igjennom, Prima var kjempebra, noget ufokusert- men prøvde alt hun kunne. Glemte å belønne godt, og var helt pest etter opplevelsen. Men treningskameratene på utsida sa at jeg ikke hadde disket- da var alt greit. Disk er blitt min store greie nå. Livredd for disk, kjenner jeg er kvalm bare jeg skriver det.

Igjen var jeg fornøyd med å ha gjennomført, håpet og trodde på napp- og endte på 2.plass med 197 poeng. Utrolig fornøyd, og ikke så lite sjokket over både meg og Prima.

 photo IMG_9346_zpsc7qetqay.jpg

Igjen stekende sol, kjempefint med kjente å skravle med på utsida. Men det ble fryktelig mange lange timer- var veldig deilig å komme hjem. Totalt utslitte begge to.

Men for noen fjell vi klarte å overvinne:)