Blame it on the boogie

Et nytt år er begynt, med nye planer og nye hårete mål. Og en av de tingene jeg må ta tak i er en fallgrube som jeg tror mange flere enn meg faller i.

Vi som hundeførere er utrolig flinke til å legge skylden på kanskje alle andre enn oss selv, og tro meg jeg har gjort det selv.

  • Faen ta den bikkja som bjeffet akkurat i min fremadsending
  • pokker så voldsomt de folka måtte snakke når jeg var i ringen
  • er det da for pokker nødvendig å stå så nærme ringen med den drittbikkja
  • Kan ikke folk ta hensyn til meg
  • er det nødvendig med den renninga  akkurat når jeg skal ta stå under marsj
  • kan ikke folk la være å spise pølse rett ved ringen, herregud så utrolig lite hensynsfullt
  • hvis bikkja di utagerer på andre så trenger du vel ikke ta den så nærme min
  • helvete det er fullt der jeg tenkte å parkere, nå må jeg bruke tid på det, og blir stresset.
  • Fanden er det mulig- er det alt vi får til oppvarming?
  • Når jeg skal varme opp så får vel andre hunder holde seg vekk, utrolig vanskelig å få kontakt
  • Må de sitte inni teltet og spise vafler, kjempeteit bikkja mi elsker vafler
  • er det nødvendig å leke så voldsomt på oppvarming, bikkja mi blir forstyrret
  • OSV……noen som kjenner seg igjen????

Men hvem har egentlig skylden?

Kjenner du deg selv godt nok? Vet du hva triggerpunktene dine er? Har du trent på det? Hva med hundens triggerpunkter? Har du trent på det?

Klarer du å fokusere på dine oppgaver?

Klarer du å kanalisere din energi til dine oppgaver, eller bruker du tid, krefter og humør på å irritere deg over ting du ikke kan gjøre noe med?

Hva må du trene på mentalt  i en konkurransesituasjon?

  • Hva hvis det er forsinkelser på stevne? Eller de bytter rekkefølge når du skal inn? Dette er kjempetriggere for meg- jeg mister oversikt og kontroll.
  • Andre ekvipasjer som er irriterende, tar mye plass, er tøffe i trynet, tar ikke hensyn( din mening) eller er din største konkurrent. Her må jeg selv ta tak.
  • Andre hunder som du oppfatter som potensielt truende mot ditt gullenusk, enten fordi de slår dere, eller fordi dere synes de har ufin oppførsel osv..
  • Hva hvis du får en sur kommentar? Eller noen maser på deg?
  • Hva hvis noen filmer deg? eller tar foto av deg
  • Hvis dommeren vil prate mye inne i ringen? Kjempevanskelig synes jeg
  • Hva hvis du står i pølsekø, og noen foran deg prater dritt om noen du kjenner? Blir du distrahert?
  • Hva hvis du taper, eller gjør et dårlig løp- klarer du å fokusere etterpå?
  • Hva hvis du ikke får varmet opp godt nok…. klarer du å improvisere eller takle det?

Det er utrolig mange ting å tenke på som kan vippe deg av pinnen. Og det jeg som oftest ser at det er hundeføreren som blir vippet av pinnen, ikke hunden. Dog kan førers holdning smitte til hunden.

Det er så lett å skylde på andre, enn å kanskje se sannheten i hvitøyet- dere er faktisk ikke godt nok forberedt- og den sannheten svir godt.

Mange sier at de tar det ikke så alvorlig, at de får ta det som trening hvis det går dårlig- men allikavel etter endt løp- så er det allikavel skuffet?

Er det greit?

Kanskje du har fått mye å tenke på nå. Bare en siste ting:

Hva med din egen fremtreden? Tenker du over hvordan du blir oppfattet? Tar du hensyn? Gjør du som kronprins Haakon og fremsnakker, eller hiver du deg over baksnakkingen?

Jeg har mye å jobbe med selv her, og hvis alle tar et tak så kanskje det blir koseligere på stevner også.

Rally trening

Vi har etter nyttår, vært så heldig at vi har kommet inn på innetreningene på rallytrening. Og det er deilig, selv om vi har hatt en utrolig mild vinter uten snø, så kjenner gamle damer at det er godt med litt sånn komfor.

Prima er i slaget igjen, etter en hard sjau med ……magesjau. Gikk ned ca 3kg, og er nå litt tynnere, og mer sliten. Så jeg får bruke litt tid på å bygge ho opp igjen.

Hundeklubben vår skal nå til helgen ha stevne, og det blir passe stort. Og flere har spurt om hvorfor jeg ikke skal starte, og her er svarene- som jeg stort sett fikk svar på igår. Gikk igjennom en grei og lett kl3 bane, og diska 5 av 6 ganger!!! Feilene var:

  • Sug mot tunnel, selv om det blitt mye mye bedre, utrolig mye bedre. Og hun hopper ikke oppå den lenger.
  • Hun kan ikke godt nok øvelsene feks: sitt, stå, dekk osv
  • Hun gjør hva hun tror hun hører, ikke hva hun faktisk skal
  • hun tenderer til å nesten sette seg i trange bytter.
  • Hun har ikke fullt fokus på meg, men er fort distrahert
  • Vi flyter ikke enda, men er på vei.

Sånn mange fine grunner til å ikke starte denne helga:)

Og jeg kjenner at jeg synes det er litt deilig at jeg ikke skal konkurrere, og bare ha litt fri:)

Hvor står vi nå da?

Vi står litt i limbo. Litt sånn ferieaktig. Vi har jo tross alt hvileår i år:)

Jeg klarte de målene jeg hadde satt meg i fjor, og det gikk veldig bra. Jeg er fornøyd med det vi klarte å oppnå, og føler vi kom langt i hva vi forventet av oss selv.

I år har jeg til tross for hvileår, gjort noen grep for å holde oss på rett plass.

Jeg har allerede et kurs på plass, som vi snart skal på. Jeg har to andre i tankene som jeg har veldig lyst til å gå på.

Planene mine i år, er litt løsere, vagere- kanskje feigere. Jeg satser ikke så mye i år, jeg skal prøve å kose meg med opplevelsen.

Jeg skal gå for hygge fremfor konkurranser.

Jeg har planer og håp om at i løpet av året, skal vi forsøke oss på tre napp i Rally3.

Jeg skal starte minst en gang i kl 2, hva som skjer da, kommer til å forme hva som skjer videre.

Jeg har samme kriterier for konkurranser som tideligere:

Jeg skal føle at vi flyter, at vi gjør øvelsene til nærmere 10, at vi kan øvelsene selv med store forstyrrelser, jeg skal og Prima skal vite hva vi skal.

I år skal jeg ta tyrene ved hornene, og utfordre meg selv til å takle null og disk- rett og slett prøve å godta det.

Og ellers koser meg på trening og konkurranser- selv om jeg bare er heiagjeng.

Så får vi se koss det går……..