Starka tilsammans del 3

Jeg forsetter å svare på spørsmålene i boken. Neste spørsmål er:

Ser du på din hund som en medspiller eller motspiller? Og hvilke tanker har du om din hund i situasjoner der vi skal prestere?

Er nesten vondt å innrømme dette, men ja ofte kom tanken opp: motspiller. At hun er vanskelig å gå med, at hun ikke gidder å gjøre sin del av avtalen, at hun nesten motarbeider meg, at hun skiller mellom stevne og trening, hun leser min nervøsitet og nekter å samarbeide.

Dette har jeg jobbet mye med, og vært obs på teamfølelsen. Så nå ser jeg på Prima som en del av teamet, hun går ikke inn for å ødelegge, eller ikke gidde…. men skal jeg være helt ærlig så stoler jeg ikke 100% på ho. Det er siste biten jeg må jobbe med.  Jeg er sikker på at hun ikke går inn for å være dum, sta, ikke gidde osv. Dette er menneskelige følelser. Men grunnen til at jeg ikke stoler på henne helt er: Hun er så supervar på mitt kroppspråk, og så kjapp at ofte gjør hun ting før hun får beskjed om det. Hun bare gjør det hun tror- der har vi noe å jobbe med.

Hvilke tanker har jeg om meg selv i situasjoner der jeg skal prestere:

Don’t fuck up!

Er vel den største tanken. Har du betalt for dette så får du faen meg klare det også. Det er du som er mennesket her, se til helvete å få kontroll  og gjøre ditt beste. Du må hvertfall klare alt, sånn at det ikke ødelegger. Fokuser, gjør ditt beste for at Prima skal klare dette.

Beskriv en situasjon der du var en riktig god medspiller/team med din hund?

Det tror jeg var en av de første gangene jeg konkurrerte i rally kl 1. Jeg var sindig og rolig, følte at vi hadde trent nok. Jeg trodde jeg hadde en reell sjanse, og følte at Prima var med. Vi fløyt gjennom banen, og vant.

En annen gang, også rally. Så hadde vi disket dagen før, kvelden ble brukt til bebreidelse av meg selv( førerfeil uten tvil) og grining utover natten. På morrakvisten tok jeg et realt oppgjør med meg selv, og bestemte meg for å  være et teammedlem. Vi kom på pallen.

Beskriv en gang hvor du var din hunds motspiller?

Sitter med flau følelse i magen ennå. Uoffisielt stevne. Prima kunne ikke avstand(plutslig), og jeg kjefta ho ut på vei utav banen, og gav ho til en jeg kjenner og bare stakk til skaus. Dritsint, dritflau,skamfull og redd. Jeg snakka ikke til bikkja resten av stevne.

Beskriv en situasjon der din hund har vært en riktig bra medspiller til deg?

Tror faktisk det også var den gangen i rally, når alt klaffet. Når vi var i flytsonen, vi bare var til.

 

Og utrolig nok, vi har konkurrert noen ganger nå, men den følelsen har vi faktisk bare hatt en gang. DET SKAL DET BLI EN FORANDRING PÅ!!!

Dette er virkelig en god bok, som får deg til å tenke igjennom saker og ting.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *