Førersug, frivillig kontakt, samarbeid..

Mange forskjelllige navn, men faktum er at det er noe at det smarteste du kan lære hunden din.

At den tigger om kontakt, at den tigger om å få være med deg… at den frivillig jobber aktivt for å være i nærheten av deg, og ha din oppmerksomhet.

Det er veldig greit å ha en hund som aktivt går inn for å søke din kontakt i transporter i lydighet, eller i egentlig alle hundesporter.

Og med litt jobb, og mye trening så kan du ha en slik hund.

En hund som i konkurranser aktivt går inn for å søke inn mot deg, og holde seg nære. Så slipper en å smatte, prate og klappe seg på låret for å få oppmerksomhet, slippe å vente på at den skal ta kontakt, slippe å bekymre deg for at den skal løpe utav ringen, eller bort til andre hunder osv..

En hund som tigger etter å få nye oppgaver må jo være deilig.

Her ser dere Prima venter aktivt på at jeg skal bli ferdig med all den pratinga, og jobbe videre med henne..

Den enkleste måten å lære det inn på er slik:

Ved alle tegn til at hunden din søker kontakt belønn. Begynn med de minste bevegelser, hodebevegelse, øyebevegelse- bare tanken skal belønnes.

Her er det viktig med timing, være kjapp og presis. Og belønn godt. Det skal lønne seg å være hos fører, du skal bli det kuleste hunden din vet.

Du skal være der alle godene kommer fra… alt som er gøy og herlig her i verden er det du som fikser… Ikke rart hunden vil velge deg..

Etterhvert krever du mer av hunden, god øyenkontakt, at den holder øyenkontakten, at den holder den lenger og lenger. Igjen belønn godt.

Så utfordrer mer og mer.. mer forstyrrelser legges på- du skal fremdeles velges. Enten ved øyenkontakt, eller at den motstår fristelsen, og holder seg hos deg. Du velger selv hva du vil ha.. Hver gang den velger deg, belønn ekstremt godt. Dette skal virkelig lønne seg for hunden din. Det er viktig at du jobber mye med dette, og ofte- og at du legger opp treningen så hunden lykkes.

Du legger opp treningen så den klarer det, ikke sett den opp for å prøve den…. få den til å gjøre feil.. det er urettferdig. La den lykkes, la den ha suksess.

Det fører også til at hunden vil synes det er verdt å komme til deg når: den har funnet noe gøy, den ser andre hunder, andre mennesker, dyr, kule mennesker på utsiden av ringbåndet, vaffellukt fra dommerteltet, stikke etter ballen som blir kastet til treningskameratens hund, osv

Hvis du har trent mye og riktig på dette, så vil hunden når den får fristelser tenke….»vent litt, matmor/matfar pleier å være kulere enn det», eller at den lærer seg etter mye trening: » åh herreli så spennende… men vent litt jeg har jo lært at det lønner seg å holde seg i nærheten»

Veldig overforenklet, men førersug kan du bruke i hele ditt hundehold, og det er noe av det viktigste jeg har lært hunden min, og fremdeles trener på.

Jeg har hatt så godt av førersug i flere settinger, og er så glad jeg har brukt mye tid på det, og det brukes nesten hver dag hos oss.

Husk tre ting:

Belønn at hunden tigger etter oppmerksomhet

Belønn godt

Sett  hunden opp til å lykkes

 

Ettehvert blir det hundens oppgave å holde fokus på deg, istedet for at du skal passe på.

Lykke til, og kos dere med treningen. Førersug er gøy å trene

Dette er dog det viktigste, det skal være gøy- for alle:)

Høst, og ny treningsleke

Jeg har fått noe nytt og gøy som jeg og Prima leker oss med…. en frisbee. Jeg kjøpte den vel, for å se om det var noe jeg kunne belønne med i stedet for ball, og siden den fløt kunne jeg bruke den i vann.. Men så glemte jeg det litt bort.

Jeg synes frisbee med hund ser gøy ut, men det ser også veldig ekstremt ut, og jeg ville vært redd for skader. Ekstremt fysisk sport, og som det viste seg etterhvert….ikke bare bare for den tobente heller.

Sjekk ut denne filmen, det er jo tøft, og veldig fysisk.

Her får man trent kondis, kordinasjon, styrke, bevegelse, smidighet og fart.

Vi har ikke noe plan om dette, jeg skal bare kose meg, Prima synes det er kjempestas.. og hun klarer å fange den noen ganger:)

Så her kommer noen bilder av lille ville i høstfarger.

Jeg varmet henne godt opp med en god gåtur først, så fikk hun løpe løs på jordet, og bare myke opp. Så begynte jeg rolig. Det er greit å finne et sted som er nogenlunde flatt og oversiktlig- så de ikke snubler osv.

Prøv det, det er gøy:)

Dette var vel det beste bildet i hele dag, og det ble mange bilder..

For det var ikke lett å få til når en var alene…

Ivrig hund, siglete frisbe, slenge frisbee, frem med kamera, prøve å time riktig, og så skyte med siglete fingre…Heldigvis har jeg en hund som synes det er like gøy uansett hvor mange ganger det blir…

Var ikke alle forsøka som ble like vellykket hverken for meg eller Prima..

Som sagt ikke alle gangene var like vellykket.. men det var sol, varmt og vi koste oss..

Det var vel så gøy å bære løpe rundt med frisbeen.. tror ho storkoste seg

Selv om ho er nedrøyta, ikke helt i form- så er ho vakker:)

En fin dag altså- bare så synd den ble ødelagt av personer som har løse hunder som de ikke har kontroll på- og som ikke burde vært løse..Det endte med en Prima som ble veldig redd, og jeg fikk en skrape i fingeren.

Veldig kjedelig at noen ikke kan vise hensyn og respekt mot andre.. både trist og skammelig.

Jeg er….

stolt

takknemlig

ydmyk

rørt

glad

fornøyd

sliten

motivert

inspirert

har  en pirrende følelse

glad for det jeg har klart

og for ei fantastisk bikkje jeg har . Fineste Primaen ever. For en fantastisk treningskamerat, herregud for en hund. Ho er best i hele verden, ingen over, ingen ved sida av. Tenk at jeg har så fin hund, at jeg har den fineste og gildest hunden. Tenk at dette har vi klart, og vi kommer trolig til å klare enda mer. Det er utrolig gøy- alt vi har klart sammen.

Tenk at jeg fikk være med på dette eventyret, at for fire år siden henta jeg en liten søt gullmynt, med verdens søteste fjes, og mykeste pels. Til verdens fineste vofs med denne tittelrekka.

Alt vi har klart, veldig morsomt.

Og jeg er glad for at NKK bestemte seg for mellomtitler, og for at de gikk vekk fra gebyret de ville ha for å registrere noen mellomtitler.

Det var alt for høyt, og alt for aggressivt. Eneste grunnen til at jeg har konkurrert så mye som jeg har gjort er jo mye pga mellomtitler. Og det er inspirerende å motta disse titlene.

Så her er:

LPI,LPII,RLI,RLII,RLIII Poecilia’s Pretty in Pink

 

Takk til verdens beste treningskompis. Jeg gleder meg til veien videre fremover.

 

Golden

Bilderesultat for golden retriever

Alle bildene er lånt og kopiert fra Google sine sider

Hva er en golden?

Hva er det viktigste ved en golden?

Bilderesultat for golden retriever

Det er en jakthund, men kanskje ikke en slik en??

Mer en slik en

Bilderesultat for golden retriever hunting

I dag er det store flertall goldens hverken jaktende eller særlig gyldne

Bilderesultat for golden retriever hvit

Bilderesultat for golden retriever hvit

Hva er viktigst å beholde i rasen golden?

Lynne

egenskaper

pels

utseende

Bilderesultat for golden retriever colours

Hva er essensen av en golden?

Og hvordan kan den best mulig ivaretas?

Bilderesultat for golden retriever colours

Bilderesultat for golden retriever special colour

Bilderesultat for golden retriever show vs field

Og hva er viktig

Funksjon versus eksteriør

Bilderesultat for golden retriever puppy

gemytt vs helse

Bilderesultat for golden retriever puppy

Hvor er rasen på vei???

 

De helt store planene

Jeg har store, hårete drømmer og planer- kanskje vi aldri når de. Kanskje vi aldri kommer til å klare det, kanskje vi klarer det?

Jeg har veldig lyst til å klare å få Prima til tre cert i rally. For å klare det må jeg ha tre førstepremieringer i Elite med 190 eller flere poeng, for tre forskjellige dommere. Får jeg tre cert i rally, kan jeg med resultat fra utstilling få rallychampionatet.

For å få championatet i rally må jeg altså få resultat fra utstilllingsringen……

Og jeg må stille å få minst en good, altså en gul. Bare det kan være et problem. Derfor må jeg først finne en utstilling, så må jeg finne en engelsk, eller britisk dommer som gjerne er vant med bruksklasser og jakthunder. Og håpe en får en gul, og ikke en null…. som visstnok ikke er så himla lett..

Særlig ikke når man ser sånn ut… og ikke sånn ut:

Bilderesultat for golden retriever

Da ser man jo forskjellene liksom. Så må man håpe man finner en dommer som ser at hunden kan ha kvaliteter okke som, eller en som skjønner at man er desperat etter en gulsløyfe:)

Bilderesultat for golden retriever

Bare for gøy her er den amerikanske varianten….

Det er jommen ikke lett å si hvem som skal være den riktige golden her….

Men hvis jeg nå ikke skal klare en gul i vanlig klasse i utstilling, har jeg et smutt hull til. Jeg kan stille i bruksklassen:)

Da må vi først klare en kvalifiseringsprøve før vi kan stille på en faktisk jaktprøve.

Her er hva vi må gjennomføre på en kvalifiseringsprøve:

Toleranse for tannvis

Lineføring

fri ved fot

sitt og bli

innkalling

apporteringtest

skuddtest.

På en jaktprøve må vi minst få en 3.premiering for å kunne stille i en bruksklasse.

For å få en slik prøve må vi altså klare prøven uten å få null og uten grove feil. Grove feil er:

Gjentatte dårlige avlevering

piping

høylytt handling/føring

langsomt arbeid/uselvstendighet eller manglende initativ

dårlig jaktfot

ulydighet/unødvendig forstyrrelser i terrenget

En tredjepremiering:

Kan det aksepteres visse feil og mangler som kan skyldes mangelfullhet lydighet eller rutine, forutsett at hunden viser arbeidslyst og god interesse for apportering.

Her vises jakthund i arbeid

Bilderesultat for golden i jakt

Jeg sikter litt høyere, og sier at jeg vil gjerne bli LP champion også..

Da må jeg  i tillegg til nevnte utstillingsresultater ha:

Bilderesultat for golden i lydighet

Tre 1. premieringer i kl 3 for tre forskjellige dommere.

Førstepremiering i kl 3 er 256-320 poeng

Så der er de hårete målene våre ute…

Men de er bare hårete mål, det er veien dit som er viktigst:) Men det blir nok ikke en lett vei, den blir krevende. Men det skal en vei til et championat være, det skal jobbes for. Det jeg gruer meg mest til er utstillingen… og jeg som elsket utstilling før… når jeg hadde «riktig»hund:)

Uansett er Prima verdens fineste gullmynte okke som

PS: mange bildene er rappet fra NRK sin hjemmeside:)

 

Frustrasjon og tilbakeblikk

Det er flere som lager seg treningsplaner, og fører treningsdagbok.

Jeg fører treningsdagbok, og selv om jeg av og til føler at det er lite fremgang, og at jeg gnauler om det samme hver gang… så er det gøy å se bare et år tilbake- og nesten le av at en slet med det og det… for det er jo så enkelt nå.

Jeg har lest treningsdagboka fra det første halvannet året jeg hadde Prima, og der var det mye frustrasjon. Det var mye som ikke stemte mellom oss, og jeg følte jeg kom ingen vei i treningen, at alt var bare kaos. Jeg hadde unghund med potemerker på veggene under trening, og null fokus. Å gå tur med flyvende løv var jo nok til å få meg på grineren…

Og jeg er så glad jeg førte treningsdagbok, så jeg faktisk kan gå tilbake å se hvor mye vi har oppnådd. Husker jeg har skrevet etter å ha gått rally en stund

jeg er så fortvilet, jeg kommer aldri til å klare dette. Vi klarer aldri spiralen, jeg kommer utav telling, Prima velter kjeglene, jeg hater denne øvelsen, alt er bare dritt. At rally skal være så vanskelig, kommer aldri til å få til noen ting… drittrally

og når kan jeg med hånda på hjerte si at jeg gleder meg litt når jeg ser vi får spiralen på stevner.. vi klarte det til slutt.

Ellers var jeg også ganske fortvilet over Prima’s evne til å bare glemme meg helt… at det var noen i andre enden av båndet var utrolig nok bort vekk fra hjernemassen til frøken gullmynt…. og det skjedde ofte….

En av innleggene mine fra 2015 er sånn:

AAAARGHHHHHHHHHH, drittbikkje.

Det var vel et av de mindre innsiktsfulle innleggene mine, men viser tydelig frustrasjonen som bygget seg opp.

Jeg hadde valp med makk i fua, tenna i tapeten, kattungen måtte finne et anna sted å bo, osv… det var mye valp gitt. Og enda mer unghund.

Og det er vanskelig å se fremover når en står midt oppi det, og jeg kan med hånda på hjerte si at det først nå det siste halvannet året jeg føler jeg og Prima har jobbet som lag. At det ikke bare er tilfeldigheter at vi var på samme planet på akkurat samme tidspunkt.

I dag gikk vi tur, møtte masse andre mennesker og hunder. Fikk sitt og kontakt hver gang, DEILIG!!

Vet at jeg kyder mye av det, kanskje for mye. Men ho sitter fremdeles på tannvis, og har gjort det hver gang de siste gangene- å herregud så deilig

Ja, vi klarte å kjede flere øvelser med transport uten at ho gikk i taket- hurra

Det hjalp nok på at jeg har en hund som bare er glad og gærn, litt mye stress og hjerne som slo seg av og på sånn dann og vann… Det var ikke så mye en kunne gjøre med det anten enn å stå i stormen.

For min del så hjalp det den verste tida å bare legge alt vekk. Jeg hadde mer fokus på tur, hverdagslydighet, og bare pusta litt. Vi ble rett og slett uvenner under treningene- for vi var ikke på samme bølgelengde. Jeg tror også det hjalp at krapylet sent men sakte ble litt mer moden i hodet sitt. At man kunne høre og gjøre samtidig- og at jeg begynte å puste litt mer, satte ting mer i system. Men vi brøt sammen sånn dann og vann- alt gikk ikke på skinner:

stakk til skogs mens tårene rant, smelte til noen trær og var bare fortvilet og lei- faen altså.

drittlei den stressklumpen, kan ho ikke bare fokusere da…skjerpings- mer fokustrening fremover

plutslig kunne ho ingenting, hallo, hva skjer????

jeg tror tid hva det var vi trengte. Vi la også om litt på treningene våre, gikk tilbake til klikkertrening i større grad, mer fokus på selvkontroll, mer rolige øvelser, og at hun skulle klare øvelsene- la de opp så ho alltid klarte de. For det stresset Prima, å ikke klare øvelser…. jeg strakk strikket for fort og langt.

Jeg innrømmer også glatt at jeg slet med at andre var så mye flinkere, at søstra til Prima var i Elite, og vi klarte nesten ikke kl 1…

stakkars Prima som har meg som eier,,,,søstra er i Elite lissom… og ho her har en matmor som ikke klarer kl 1 engang… herregud jeg har ødelagt bikkja…

Men når jeg klarte å fokusere på oss, legge en god treningsplan, og være konsekvent, ærlig mot meg selv og bikkja, og rettferdig- og at vi tok tida til hjelp. Så krabbet vi oss fremover. Og nå går vi:)

Og det er hjelp i å lese de gamle treningsdagbøkene, en får sett ting i mer perspektiv, og en ser hvor mye en faktisk har oppnådd.

Jeg kjenner jeg er litt valpesyk, men når jeg leser gamle treningsdagbøker så forsvinner den ganske kjapt…. det var ganske slitsomt:)

Men for dere som står midt i det, stå i det og fatt mot- dere kommer styrket ut av det. Jeg lover!