Rallystevne i Porsgrunn

I helga var det stevne i Eidangerhallen i Porsgrunn. 

Jeg hadde bare mulighet til å være med en av dagene, og kjente at det var helt greit.

Når en skulle være med å kikke på alle kjente i alle klassene så ble det en lang dag. Men veldig koselig.

Det var som vanlig et bredt spekter av raser der, og var veldig gøy å få se boxer i rally for første gang:)

Vi var en ganske stor gjeng fra vår hundeklubb, og hadde noen med i nesten alle klassene.

Det var også gøy å se så mange kjente igjen, det blir en del  kjente fjes etterhvert, og riktig sosialt.

På søndag var det retrieverklubben Telemark som var arrangør, og vi var en del retrievere der:) Men vi savnet fælt Beste retrieversløyfa i hver klasse- den synes vi var veldig gild de andre årene vi har gått.

Men de hadde en veldig søt diskoppmerksomhet i hver klasse- det var artig:)

Prima før løpet. Ho virket oppmerksom, fin, og passe lagom. Ble noe hetsig under oppvarming, og jeg varmet egentlig lite opp til å være meg.

Skjønne trenings og reiskameraten vår, sjarmør til tusen:)

Dette er ikke Emil, men en annen labbis.

Det var veldig koselig  se andre igjen, og noen tok livet mer med ro enn andre, eller så var det bare virkelig slitne:)

Jeg synes det var en fin hall, større enn jeg trodde. Dog var det kaldt der, og jeg undres over at folk synes det er helt greit å la hunder stå i bur å hyle over lengere tid når vi er inn på et så lite sted- det var skikkelig plagsomt.

Men det ble mye sosialt, det hadde jeg bestemt på forhånd. Og jeg skulle prøve å kose meg på denne turen. Og det gjorde vi. Prima er jo en enkel sjel å ha med, og når ho da kan stjele koser her og der- så er alt greit:)

Jeg tok lodd, og VANT:) En fin perm til å ha stamtavle +++++ i. Veldig greit, min er ganske overfylt allerede.

Det er så gøy å se gleden og samspillet mellom hund og fører i rally

Det er også gøy å se hvor flinke folk er, følge de på veien oppover i klassene:)

Noe jeg har lagt merke til på flere stevner, og som faktisk har hjulpet meg litt: det er veldig få som faktisk ser på deg. Det er dine nærmeste( og selv de kan kjadde seg vekk- jeg tok meg i det selv) og dommeren. Ellers er andre mest opptatt med sin egen hund, prate med kjente eller bare gå i sine egne stevnenerver. Så ikke være så redd for at andre skal se på deg, og dømme deg. De fleste gjør det ikke. Phu en ting mindre å grue seg til:)

Selv gjorde jeg ikke det jeg pleier å gjøre. Dagen før hadde vi hatt en ganske tøff felttrening. Men på morran så fikk ikke Prima sin vanlige to timers tur før stevne( vi reiste før syv), og vel fremme fikk ho to korte turer. Ho var rundt å susset litt på folk, og fikk litt oppvarming. Men virket grei.

Banen var helt grei, teknisk. Og jeg følte at den var såpass enkel på visse punkt at jeg lurte på om det lå noen feller der jeg ikke hadde fått med meg. Men selv om jeg liker best tekniske baner, så her gullmynten litt mer sånn- tjohei:)

Så vi gikk utpå, og det føltes ikke så verst. Fikk beskjed av dommeren at hun likte ikke lange kommandoer- og det har jo jeg.. det fikk jeg også trekk for. Litt senere i løpet synes Prima at hun kunne fikse litt party selv- og fikk litt trekk for det. Men alt i alt føltes det greit. Men jeg gikk av banen og følte at hvis jeg hadde diska- var det også helt greit.

(Jeg var så sliten at jeg holdt på å kovne)

Men det holdt til napp, og det var også helt greit.

Alt i alt så var det en veldig fin dag. Og burgeren på vei hjem smakte himmelsk:)

PS: Tusen takk for alle fine ord, og gratulasjoner jeg får her, fb og på stevne det er veldig koselig.

Takk for peptalk i gangen, dere vet hvem dere er:)

Detta går veien

Nå har jeg meldt på utstilling- ja du leste riktig.. min lille gullmynt skal på utstilling. Det blir en veldig nytt og rart- og jeg gleder meg ikke det minste. Jeg er der kun for å håpe på å en gul sløyfe. Det er det jeg trenger.

Jeg møter folk som stiller ut, og de sier: herregud alle kan få gul sløyfe.. har nesten aldri sett noen få gul sløyfe jeg.

Eller: hallo har du en hund som ser normal ut så får du uten problemer gul sløyfe.

Det er bare det at disse folkene har vanlige rase, og ikke litt mer delt sånn som golden er.

Sist gang jeg var på en NKK utstilling- jeg var der bare for å kikke på bla LP. LP ringen lå rett ved siden av golden ringen- så jeg stilte meg opp for å kikke litt på de også. Da kom det en dame bort til meg og lurte på om jeg skulle inn i ringen, svarte nei på det- da kom det fra damen: jommen godt du ikke drar den bastarden inn ringen. – KOSELIG.

Så jeg gleder meg ikke, noe som er litt trist for jeg likte faktisk en gang for et århundre siden å stille hund.

Til helga skal jeg på stevne… og jeg kjenner jeg driter litt i det også. Jeg går inn med innstillinga at jeg skal øve på å diske.. så får det bli som det blir.

Så får vi håpe “den stygge bastarden” får gulsløyfa si…

Bilder fra tur og trening

En av dagene hadde vi en kjempefin tur i strandkanten med dachsen Buster og Prima. Det var nesten sol, ganske varmt og deilig å gå tur når alle andre satt inne å så på OL. Sånn sett er OL fint, at det kommer mindre folk ut på tur:) Det ble en koselig tur hvor vi stoppet å spiste niste, og drakk kakao- det var dog kaldt. Og så tok vi masse bilder… så her kommer det litt bilder:)

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima elsker jo action, så ho er jo ikke vond å be når noen kaster en snøball

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Buster er jo en eldre herremann, så han tusler mest rolig rundt- han synes vel Prima er vel intens tidevis…

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima synes det er nytteløst og tåpelig å posere- man kan jo bade

Det er ingenting som å løpe på strand ifølge Prima, dog er ikke bikiniformen der helt ennå. Godt vi har litt tid på oss.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Buster går for å være deilig, mørk og mystisk:)

Var en herlig tur- deilig når hundene får strekt seg litt.

Vært litt trening i det siste- jeg har begynt å trene på KL 3LP. Men ikke noe alvorlig, bare for gøy. Ser at for min del blir det vansklig å kombinere RL Elite og Kl 3LP i forhold til mine standarder. Så da velger jeg å fokusere på kun en av tingene. Ble også litt RL, og her ble kon hovedattraksjonen..wonder why.

Jeg har også i det siste trent mye søk bare for gøy i brøytekanter og snøhauger- Prima elsker det, og jeg får en sliten hund.I går dro vi ut med en kjekk schæferfrøken for å trene feltsøk.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima fikk påvisning de to første gangen, og jobbet veldig bra. Hun gir alt også her- så det går fort i svingene.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Embla på vei inn med gjenstand. Embla er kommet mye lenger enn Prima- så er gøy å se hvordan det skal se ut etterhvert.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

På andre feltet så hadde vi påvisning,men der la figurant ut to gjenstander med en gang.

Prima fant den ene ganske kjapt, men når hun så ble sendt ut igjen ble hun tydelig forvirret og steg i stress. Da tar Prima den hun alltid tar- hun begynner å søke i trær. Vet ikke helt hvorfor- men det er en adferd jeg må få brutt. Så vi avbrøt- figurant gikk ut i feltet og kom inn igjen- sendte Prima på ny. Da fant hun- kjempelek og belønning.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Embla var flink, og var veldig gøy å se ho jobbe. Ho jobbet helt annerledes enn Prima

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Var en fin dag med masse trening og godt selskap. Vel hjemme ble det sløvedag:)

Håper dere har hatt en fin helg.

Rallysnutter

Her legger jeg bare inn noen filmsnutter, som viser mange av de nye skiltene vi har fått. I Sverige har de hatt noen av de lengere,men OBS- avslutningen er ikke alltid lik slik vi har den i Norge!

Det er mye gode, spennende og fine snutter av svensker. De legger gjerne ut banetegning også, og med hva de fikk feil på. Veldig lærerikt å se på.

Nå skal jeg ut å måke, og drømme litt om rally på gress, og lange sykkelturer:)

Det å nyte de gode dagene

Carpe Diem – som er å ta vare på øyeblikket, nyte her og nå. Fange de små øyeblikkene:)

Jeg kan bruke uhorvlig mye tid på å tenke og fundere, tenke på stevner jeg skal gå, hva jeg burde gå, hva jeg burde gjøre på neste stevne, se for meg mentalt hva jeg burde gjøre, tenke på hva jeg skal trene for å klare det og det på neste stevne… Og jeg innser at jeg bruker utrolig mye tid på dette- kanskje for mye tid??

Så av og til er det veldig deilig å bare være til, nyte og kjenne at akkurat nå er det bare godt å være til. Sånne dager har jeg hatt i det siste… tidevis stunder med ren lykke:)

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Det er kjempefin søkstrening å søke i store snøhauger- siden vi nå har all den snøen mener jeg..

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Snø, blå himmel og snø er en herlig kombo. Prima elsker snø,og vil nesten ikke inn igjen.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Vinteren kan også være utrolig vakker

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Man får ekstra lyst på farger, liv og lukt på vinteren.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Det er herlig å  ha med turkompiser. Her har vi slått oss til på en brygge med utsikt, og drikker kakao. Buster vil gjerne også ha noe varmt.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Gleder meg til våren, og sommeren når vi kan dra hit å bade.

Hver årstid har sin sjarm, og sine bakdeler. Men jeg er blitt mer og mer glad i en fin, snøvinter(den vanlige vinteren her jeg bor er slaps- det er jeg ikke glad i). I morgen tror jeg at jeg skal dra frem trugene å tusle en tur i skogen.

Det er deilig å la tanken fare litt, og ikke alltid tenke fremover- men bare være her.

Glad igjen! av Kristian Hall

Helga som var, ble ikke sånn jeg håpet. Jeg fikk meg noen slag i trynet, og karret meg opp. Jeg skal innrømme at jeg kanskje med godviljen, har blitt litt bedre på å gjøre det dårlig- men det er langt frem. Og jeg sitter ikke like lenge fast i hengemyra av skuffelse- men jeg tråkker godt oppi. Så jeg har defintivt en jobb å gjøre med det mentale.

Jeg leser nå en bok av Kristian Hall som heter Glad igjen!

Den handler om hvordan blir kvitt depresjon steg for steg- nå er det lang vei fra skuffelse til depresjon- men mange av følelsene er like. Så jeg nerd som jeg er, har omgjort noen av tipsa til å gjelde stevnernerver ol. Her der noe av det jeg har merket meg:

  • Bestem deg for å bli bedre- jeg må altså aktivt bestemme meg for at jeg skal bli bedre til å håndtere skuffelse og nederlag. Jobbe med de følelsene som oppstår. Følelser som: nederlag, skuffelse, redsel,angst, uelsket, følelse av svik, hat og nedverdighet(er det et ord).
  • angst kan oppstå når man er usikker på om man klarer ting- kroppen går inn i flight og fight tilstand- der man kan ha kronisk høye nivåer av stresshormon- som over lengre tid kan ha negative effekter: dårlig imunforsvar(jeg blir ofte syk rett før stevner, fordøyelse-jepp det sliter jeg med,musklene blir stive og ømme, noe som kan føre til hodepine og stive ledd- JEPP!
  • Så er det gode tegn på at hva du tenker faktisk gjør noe med hvordan du føler deg- og håndterer ting. Se for deg et bilde av en skog: det går stier på kryss og tvers- det er hjernen din! En skogssti starter gjerne som et dyretråkk, og jo flere som bruker den jo større og videre blir den- tilslutt kan den bli en vei. Hvis derimot ingen bruker den, vil den trolig gro igjen og forsvinne- slik er våre tanker også.Tanker vi ofte bruker kodes inn i hjernen, og den blir til en større vei. Etterhvert så blir det en vane, og du kan gå veien i blinde. Hvilken vei velger du  å gå? Husk at du kan lage nye veier og stier i skogen din, det krever læring, repetisjoner så ikke stien skal gro igjen- men det kan også bli en stor fin vei.
  • Forfatteren nevner tre ting som han mener er viktig i en depresjon- og i mitt tilfelle- stevneerver:
  • Del opp arbeidet i små biter: i stedet for at jeg urealistisk skal tro at jeg skal gå på et stevne, ikke være nervøs, kose meg å være sosial, fjolle rundt i ringen og le av en disk- så kan jeg begynne med små steg- noen av de har jeg allerede påbegynt: 1: jeg prøver å snakke fint med meg selv, huske motto til meg og Prima 2: Jeg prøver å se for meg hvordan jeg skal ta imot en disk 3: jeg prøver å være rolig og litt sosial før jeg skal inn- er jo mange timer som regel.4: jeg gjør ting jeg vet hjelper feks: spise riktig, kle meg godt nok, være fysisk litt sliten osv. Når jeg kommer utav ringen etter en dårlig runde sliter jeg mer, men her er oppgavene mine: belønne Prima, ikke stikk av, puuuuust.
  • Ha veldig lave ambisjoner i begynnelsen- det er sånn som beskrevet ovenfor, små små steg som jeg håper å klare.
  • Kjeft aldri på deg selv- selvforakt hjelper ikke.Denne sliter jeg masse med, og den føles så feil. Det føles riktig at når jeg har dritt meg ut i ringen at jeg burde få kjeft-jeg har jo dritt på draget. Jeg var ikke god nok. …….
  • Jeg merker at- spiser jeg riktig og er litt fysisk sliten før et stevne- så hjelper det på nervene (inkl magen). Prøv å sov godt før stevner- noe som ikke er lett.
  • Vær takknemlig: egentlig det samme som: se det positive i det som skjedde. Selv om det kanskje ikke ble slik som du ønsket. Her har jeg en Lang Vei å gå.
  • Kognitiv terapi- hvordan man kan endre tankemønstre
  • Forfatteren nevner meditasjon, mindfulness og selvhypnose- her må en selv se hva en tror på, og hva som fungere for en selv.

Jeg får se hva jeg bruker fra denne boken, men det er noen gode poeng her. Det mentale må trenes.

Jeg savner en bok, som omhandler hvordan man takler skuffelser…. jeg har lånt noen bøker om psykologi får se om de gir noen svar.

 

Hjerne, stjerne, gjerne og nerve….. kan fort gå litt i surr

La oss begynne fra en kant:

Hjerne:

Prima sin: påslått, tålig i orden, den kviner litt av og til, og sliter med overopphetning og ulogiske responser. Men generelt mye bra hjernearbeid. Fungerer best hvis fysisk motor har fått sitt, og hjernen har fått kommet i rett modus og temperatur.

Eier sin:

Generelt mye dugg, tåke og tidevis korte blackouts- sliter med strømmen og jevn tankegang. Virker av og til, til å så bare fullstendig gå i fryst skjerm modus. Den kan også avlevere krasse, harde vokale lyder uten helt forstålig grunn. Fungerer best hvis den har jevn temperatur, rolig miljø rundt seg, og sånn passe midt på dagen. Altså en ganske stor risikofaktor.

Stjerne:

Prima: Hun er liksom stjerne hun, det ligger litt i navnet. Dog kan hun av og til få litt stjernenykker, og få syndromer som ligner mistenklig på stjernekikking.

Eier:

Her snakker man mer stjerneblind, eller sveiseblind, hvertfall trengs det briller- dog virker ikke alltid de heller i de verste kontekstene.

Gjerne:

Prima: prima vil gjerne, ja så gjerne. Hun vil av og til så gjerne at hun likegodt gjør det helt selv. Det kan gjerne bli litt feil.. men alt i alt mest positivt gjerne her..

Eier: Gjerne er vel ikke så fremtredene her, hvis vi da ikke snakker om negativ tankegang, snublerier, og tidevis tunnelsyn. Da er det gjerne mer enn nok av det. Så joda litt gjerne her også..

Nerve:

Prima:Prima har masse nerver, til hele kroppen, så hun virkelig får fyrt opp den lillle partykroppen sin.. som gjør at hele partykroppen, og hjernen gjerne blir ……. sånn som gjør at

eier: får veldig mye nerver. For hun har ikke nerver fra før. Hun kjenner de mest i magen og fua… og jeg som trodde fingertupper var følsomme ting… neida.

Så jada… snart er det stevne.. ja da…

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Turer vi har hatt i det siste

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Vi dro ut å tok en grilltur, veldig koselig. Selv om det ikke var veldig varmt og det regnet. Men koselig ble det uansett. Og bikkja fikk kløva litt.

Det var planer om å gå en tur på kvelden/natta med hodelykter, men det var såpass glatt  og mye holke at jeg synes ikke det var forsvarlig. Men det er koselig å gå tur i mørket- og litt skummelt.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Det har vært en søndelig vinter. Lite snø, mye holke- jeg hater holke. Dette var fra en kort periode vi hadde snø. Halsbåndet er fra Mila ogCo, mye fine halsbånd.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Mi har vært kulturelle

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Basta har vært tidevis innom, da skal hun ha det varmt, mykt og stille. Ganske krevende pysekatt altså.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Av og til leker hun gjemsel med meg…rampeungen. Og ja hun bader selv om det er snø og vinter..

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Og jeg har fått verdens fineste genser:)

Ellers så har februar begynt, så får vi se om den er noe bedre enn januar.