Forskning å sånn….

Det har vært forsket mye, og pratet mye om at du selv kan endre din egen måte å føle deg på med hvordan du oppfører deg.

Hvis du feks føler deg liten, oversett, underdaning, osv… så sies det at man kan med visse Power Pose forandre hvordan man føler seg.

Så til stevne om en stund så kan jeg visstnok sprade rundt med armene i været, stort smil og bare ved å gjøre dette så skal jeg visstnok føle meg uovervinnelig, og kan øke min egen prestasjon med opptil 20%.

Vi ser jo disse idrettsstjerne og andre kjendiser- ofte har Power Poses.. og ofte et dominant kroppspråk. Men kommer det av “stillingen” de har, eller har de faktisk tenkt seg til det. Dette har vært forsket på i flere år, og vært en stor story i flere miljøer…… og som mye forskning….

 

Det er ikke noe sannhet i dette. Eller det viser nyere forskning som er bedre dokumentert. Men hvem vet?

Og når vi hører at ca 70% av all forskning ikke er grundig nok, eller dokumentert nok, eller bare er teorier( som selges som sannhet) så bør vi kanskje bli mer kritiske?

Det sies også at ( via forskning) at hvis en lyver, så tar en seg ofte på nesa…

Så hvis jeg foran stevne sprader rundt med armene i været, men samtidig har en rennende nese jeg stadig må snyte el- hva skjer da??;)

Men en må gjerne prøve, kanskje det funker:)

Kjenner nå at nervene virkelig har tatt meg… så jeg innser at jeg virkelig må ta tak i dette. Slutte å skylde på alle, og ta et grep om egen situasjon- det er jeg som har puttet meg selv i den.

(idiot)

Så nå er det trening hver dag  små økter med en god treningsplan.

 

Noen som kjenner seg igjen

På dette punktet sier elefanten: vet du hva som er viktig ved å kaste en ball… og holder en lang utredning om dette…..

Svarer grisen når han blir spurt om hva han mener er viktigst med å kaste ballen…

Det viser seg at grisen nok ikke er så veldig flink til å kaste, men selvtilliten er på topp, selv etter at elefanten har forklart hva som skjedde..

Boken er skrevet at forfatter Willems, og har flere bøker i samme serie, og med samme humor. Akkurat denne traff meg, og jeg føler jeg har truffet mye av det samme i hundemiljøet:)

Så er spørsmålet er du grisen eller elefanten??

Bysleng, og litt rallytrening

Vi dro til byen med noen venner for å trene litt i byen…. og jeg tenkte det skulle gå greit… Kan være jeg var litt tøff i trynet der gitt. For Prima ble sånn heftig og begeistret hun…litt sånn: harru sett, harru sett, nei se der a… næh her skjedde det mye stas lissom!

Men etter man fikk litt i orden i rekkene, og klarte å styre vår begeistring- så gikk alt så meget bedre.. hvertfall sånn tålig.

Jeg prøvde å trene litt, og det går sånn i bølgedaler, plutslig så detter poletten ned, og like fort har den forsvunnet… da blir jeg frustrert.

I dag var det alle snurrene som gikk fløyten, og høyreføring hadde ho knapt vært borti før mente Prima..Jeg synes det var litt dårlig innstilling.. så måtte jeg tenke litt annerledes, og kanskje jeg må snu litt på hvordan jeg gjør dette. Men vi har ikke langt tid på oss, og jeg kjenner veldig på det stresset. Jeg må  virkelig ta et mentalt tak, og jobbe med dette- for dette stevne er et av de stevnene jeg virkelig ikke er forberedt på. Men det var jo et av målene for i år, at jeg skulle takle disk, negative ting og å gjøre det dårlig- herregud det strider mot alt!!

Men her er bildene fra byslengen:

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Det kommer fra innsida…

Det sniker seg frem som en sleip slange, stille, nærmest forførisk glir den inn og ut av bevisstheten..Jeg kan ligge å vri meg i senga, kjenne tyngden av den, lukten av den og vite at imorgen å jeg stå opp å kjempe mot den igjen….

Jeg kan stå mot speilet, og si høyt ut i lufta: dette klarer jeg, prøver å gjøre røsten min bestem og sterk, overbevisende, klar og full av mot. Øynene som møter meg er redde, ubesluttsomme og fulle av mistenksomhet… sakte forsvinner stemmen…Hører hjerte banke, irriterende, dom,dom,dom,dom,dom,dom,dom sier det….

Jeg har meldt meg på stevne…..

 

Årets første rally økt

Noe som er litt løgn, for vi har småtrent litt på stuegulvet.

Jeg har droppet organisert trening i dette halvåret, for jeg er rett og slett lei og sliten, men en dag holdt jeg fast på. En liten fin gruppe som trener positivt og gøyalt. Sånn kan vi godt være med på.

Så vi troppet opp, og fikk satt ut en rallybane med noen av de nye skiltene- dog var det visst ikk en Elite bane….pytt pytt. Var mye å trene på okke som.

og noen må lese seg opp på regler, for her var det mye jeg var usikker på. Men vi har jo god tid..

Høyreføringen er jo ikke bra, men det er bedring. Den store bøygen nå er rygging rett bakover, det kokte i begges hauer. Og disse spinnene og snurringen i all verdens kanter og bauger.. en blir jo helt svett!

Men en koselig og utfordrende trening, og Prima var på- ho har savnet å trene.

Og så har jeg tatt denne testen, Prima fikk 43%- hva får din hund?

Can your dog help?

 

The education of Will av McConnell

Jeg leste denne boken, og var ganske spent. Jeg har vært veldig begeistret for denne forfatteren, og hatt stor glede av hennes bøker.

Denne boken er veldig personlig, og nærmest en biografie fra forfatteren. Hun skriver godt, enkelt språk men får godt frem hva hun tenker og mener. Hun forteller svært ærlig og personlig fra sitt eget liv, både svært private ting, og også fra hennes lange erfaring av trening/mottrening av aggressive hunder.

Jeg synes vel personlig at jeg gjerne ville hatt enda mer hundetrening, jeg er ikke så opptatt av hennes personlige liv- men akkurat var dette svært sammensatt med hunden hun forteller åpenhjertig om i denne boken.

Jeg leste denne, og kjente at vi sto langt fra hverandre angående flere ting. Ting jeg ville gjort utrolig annerledes.

Will som denne boken heter blir kjøpt som valp, og allerede som 10 uker gammel viser han ekstrem redsel og aggresjon, og hun bruker langt over 4 år på å få han tålig grei. En hund som kan oppføre seg gjennom trening og streng kontroll greit med noen andre hunder.

Will blir også skadet som ganske ung, og det blir over ett år i ro, og som burhund.

Det er en lang reise som vi følger Will på, og vi følger også forfatterens forsøk på å integrere andre hunder i husholdet med dårlige prognoser.

Jeg kjenner at dette hadde ikke jeg orket, og jeg vet ikke om jeg synes det er greit å la hunden gjennomgå det. Jeg føler at forfatteren tar veldig egoistiske avgjørelser, og lar følelser styre seg. .

En bok som hvertfall for meg utfordret mine tanker om hva jeg forventer, tåler og tenker om hundehold.

Er ganske sikker på at andre vil føle og mene noe helt annet om denne boken- les den og døm selv.

 

Takk på så mange måter

Takk til dere som har stått frem i MeToo, takk for at dere gav frykt, skam, redsel, angst, og sinne et ansikt.

Takk til dere som tør å bruke deres stemme på å protestere,  nektet å bli undertrykket eller hetset med.

Takk til dere som klikker  for god og fornuftig hundetrening og hundehold

Takk til dere som gjør det lille ekstra

Takk til dere som gjør meg kvalm, sint og opprørt av måten dere trener på, dere viser bare at trenere som må bruke vold, frykt eller tvang er dårlige trenere- gang på gang!

Takk til dere som er ærlige i blogger og sider, det er lettere å være troverdig når ikke verden er rosa hele tiden

Takk til dere som spyr ut dårlig retorikk, og elendige teorier- dere gjør bare at jeg går til fakta, og sjekker ut sannheten.

Takk til dere som blir så takknemlig for at jeg har kontroll over hunden min på tur, og tar hensyn når folk er redde.

Takk til dere som skjønner at taushet ikke alltid er samtykke

Takk til dere som ikke er ærlige mot meg, det gjør det så enkelt å velge dere bort

Takk for natur, du er en stor kilde til glede, ro i sjelen, og følelse av tilhørighet.

Takk  til dere som kanskje gjør en liten ting, men som betyr så mye

Takk for gode ord, støtte og oppmuntring.

Takk for gode turminner

Takk for gode samtaler

Takk for vi blir sett, og vi blir hjulpet frem som et team

Takk for at er i livet mitt, dere som gjør livet mitt bedre.

Takk til alle bloggleserene mine, dere inspirerer:)

Mest av alt takk til Prima. Du er som min Tardis for min indre Dr Who

Takk for dette året!

 

 

2017

Januar:

Hadde innetrening både i LP og rally

I lp var fokus på fvf, ruta og avstandskommando og å kjede ting sammen.

Rally var bare vanskelig og demotiverende.

Jeg jobbet mye mentalt,og var glad for å droppe noen konkurranser.

Februar:

Forsatte å jobbe mye mentalt med meg selv, og kjente allerede nå på presset.

Deilig å ikke være med på konkurranse. Å være stevneleder var greit, men ikke høydare.

Mars:

Var på rallystevne i skien, og Prima taklet alt med glans,og klarte pallplass. Matmor taklet det ikke så bra… men koselig å være på stevnetur.

Fikk plutslig en LP økt hvor vi storkoste oss, og alt klaffet. For  en lykkefølelse.

Var også på en treningssamling som jeg fikk bra utbytte av.

April:

Hytteturen er mitt beste minne fra denne måneden.

Løpetid

Fine sykkelturer

Mai:

Rallystevne i Bø, hvorav jeg fikk et skikkelig gjennombrudd for egen maskin. Og klarte å omstille hjernen. Fikk to pallplasser, og enda viktiger en fin stevnehelg.

Jobbet enormt mye med mentale, og leste en av årets beste bøker om hundtrening.

Juni:

LP syken slo til for fullt, og det ble mye fokus på fysisk helse

Mange fine sykkelturer

Nye reglementet til rally kom

Klubbmesterskapet jeg debuterte i kl 2, med mindre gode resultater men menalt så klarte jeg å fullføre. Rallyen gikk heller ikke særlig bra,mye slurv og nervøsitet tror det ble pallplass.

En veldig bra treningssamling

Juli:

Tour de France

Ferie

Fysisk fostring

Treningssamling igjen:)

En veldig fin fjelltur som jeg har fryktelig gode minner fra

August:

Prima ble fire år, og jeg er utrolig stolt av vofsen min

Jobbet masse mentalt, og var nær ved å være utslitt

Jeg valgte å starte i kl 2 LP offisielt

Var på ferie, og tok Telemarkskanalen, for en opplevelse:)

Treningssamling igjen og atter en gang bra

Mye fine sykkelturer, og en fantastisk tur til Himmelsyna

September:

Det ble stevner, og vi klarte målene våre- dog er jeg ikke fornøyd. Jeg hadde håpet på bedre uttelling.

Det mentale fikk seg en skikkelig knekk

Oktober:

Var ekstremt treningslei

Hadde en kursgruppe, det gav seg utrykk i hva jeg skrev om på bloggen. Det viktigste av alt er en utrolig god grunnmur i all hundetrening.

November:

Øyelysning, var ingenting alvorlig.

Fått fire henvendelser om parring eller valper… fikk meg i tenkeboksen

fremdeles veldig treninglei

Fine turer, merker at må vekta ned og kondis opp på oss begge

Ble fremdels jobbet mentalt, men er skikkelig sliten og unner meg en lang ferie.

Desember:

Bare fest og morro……

Mye turer

Mye gøy

Lite alvor

Masse fine gaver

Masse god mat

og en lykkelig gyldenlykke

Året som kommer vet jeg ikke hva bringer, eller hva som skjer. Akkurat nå har vi ferie fra alt.

Takk for all støtte og hjelp for å klare målene våre, dere vet hvem dere er:)

RL I,II,III, LP I,II Poecilia’s Pretty in Pink

Det aller viktigste: min bestevenn:)

 

Håp for det nye året som kommer

  1. At jeg skal ta mer bilder, og kose meg som fotograf
  2. at jeg skal bli flinkere til å filme treningen min
  3. Ta et fotokurs
  4. Blogge mer om viktige ting
  5. At vi skal ha mer turer i skog og mark,og at vi skal finne på mer på hver tur
  6. Minske shoppinga
  7. Mer kurs
  8. Trene når motivasjonen er på topp
  9. Trene mer effektivt, riktigere og kjappere
  10. Nyte mer
  11. Være mer takknemlig
  12. Trene mer styrke og utholdenhet
  13. Utfordre og leve i hver årstid
  14. Leve livet i mitt tempo
  15. Være mer sosial med ikke hundemennesker
  16. Bli bedre i jobben min
  17. Fremsnakke andre
  18. Kaste noe jeg ikke trenger hver uke
  19. Spare mer penger
  20. Si nei til å trene med mennesker jeg ikke respekterer
  21. Lage en grønnsakshage
  22. Lære meg noe nytt hver dag
  23. Være en god hundtrener, og en positiv trener
  24. bli flinkere til å håndtere disk/nuller/ at ting ikke går som planlagt
  25. at folk kan lære seg å holde kjeft, og ikke sette ut rykter
  26. prøve å lære inn et triks i mnd
  27. cert
  28. gul sløyfe
  29. skinnende stjerner
  30. mindre plast i havet
  31. utfordre meg i matlaging
  32. trene inn skudd
  33. at folk er mer opptatt av å trene hund, enn å prate dritt
  34. siv svendsen kurs
  35. eva marie wergård seminar
  36. valp
  37. at det blir flere koselige stevnemøter
  38. aha opplevelser i treningen
  39. gode tips fra treningsvenner
  40. gode treningsvenner
  41. gode bokoppdagelser
  42. mer Sherlock
  43. Mindre bitterhet
  44. mindre misunnelse
  45. varmt svaberg under føttene om sommren
  46. telttur
  47. hytteturer
  48. intens lykkefølelse over de små ting i livet
  49. mindre mobilbruk
  50. mindre vold mot barn
  51. glede over andres suksess
  52. opplevelse av mestring
  53. valpekull
  54. kvalifiseringsprøve
  55. NKK stevne
  56. skuddtest
  57. mer lesing
  58. solnedganger
  59. den gode stillheten
  60. hvitveis
  61. fullmåne
  62. varulver, enhjørninger og magisk fantasi
  63. et mer positivt syn på ulv, og de store rovdyr
  64. godhet
  65. komper
  66. soppsanking
  67. spor
  68. agility
  69. Do it with love
  70. knitrende peis
  71. sannhet fremfor lureri og snyteri
  72. syriner
  73. familie
  74. rydde litt hver dag i gammelt skrot, fjerne ubrukelig ting
  75. si ifra
  76. gi opp, men så prøve igjen
  77. være mer ute
  78. en dag om gangen
  79. tulipaner som blomstrer
  80. havet som bruser
  81. bedre dyreparker
  82. bedre regjering
  83. mer  fred, og god komunikasjon nå som det knurres fra øst , og hveser fra vest
  84. bedre hundeavl
  85. utstilling
  86. Basta
  87. hest
  88. gå den kinesiske mur
  89. det fins en smurf i oss alle
  90. fine opplevelser
  91. fine sykkelturer
  92. mindre doping
  93. at folk bruker vettet, istedenfor å bare inneha det
  94. respekt
  95. logring
  96. lite veterinærbesøk
  97. fine venner som jeg vet å sette pris på
  98. ramp på jobb
  99. rosablogging
  100. at vi overlever

There you have it!