Teori i agility

Jeg må jo huske litt av teorien også.

Det var to timer med masse info, muffins og godt humør.

Men her er det litt av det jeg husker:

AGILITY ER GØY!!

Vi var som sagt 32 stk som var med, vi var delt på fem grupper, satt sammen med hensyn til størrelse.

Vi skulle lære mer om konstruksjonen av hindere og baner, og sikkerhet.

Sikkerhet var i høysete- sikkerhet for hundene var viktigst.

Vi lærte litt om innlæringsmetoder- alt skal være gøy og med positiv innlæring.

Det er tre størrelser :

Liten under 35 cm

Mellom : 35-43

Stor: 43 og høyere

Det er to ag former, det er agility, og det er hopp- man kan få titler i begge grener. Det som skiller er at i hopp er det ingen felthindere med.

Prima viser nå felt med to på- to av.

Maxine også på felt:)

Vi skulle også huske på:

Følg instruktøranvisningen

Hjelpe med å bygge bane

Kun en hund på banen av gangen

Være klare når det var vår tur

Hjelpe hverandre og heie hverandre frem

AG SKAL VÆRE GØY

På banene skulle vi bruke god tid, la hunden tenke selv, trene få minutter av gangen, ta masse pauser, ved utfordringer/problemer forenkle tingene.

Etterhvert må vi trene inn fra flere sider, generalisere, ha kontakt før hindere, lære føringer, gi kommando, utføre hindere, kontakt etter hinder- husk ros og belønn!!

Det er lov å feile, og de må gjerne kjenne litt på hvor kroppen er- her er det Prima som feiler litt, og lærer av det. Her klarte hun fint å korrigere, og løp fint videre.

Vi brøt barriere, vi gjorde de trygge, og de lærte masse i løpet av helga. Det gjorde førerene også.

Det er viktig å repertere når de klarte noe de synes var veldig vanskelig.

Og det var rått å se hvor mye noen av hundene vokste i løpet av helga

Det er viktig med hunder som er i god fysisk form, for agility er krevende for hund( og fører)

Viktig at vi varmet opp, og gikk hundene ned.

Det var en gøyal helg, og en lærte utrolig mye på kort tid, og det ble mange store aha øyeblikk i løpet helgen.

Jeg skal skrive mer om min egen opplevelse av helgen i neste blogg.

 

Nybegynnerkurs i Agility Hove leir

Så i all vår galskap hadde vi meldt oss på agilitykurs. Mest for å utfordre Prima, og dernest for å trene på føring av krapylet:)

Det var en fin dag, fint vær, masse fine vofser 32 tilsammen:) Fordelt på fem grupper. Vi var i en gruppe med store hunder, og var utrolig gøy å se fremskritt på bare en dag på hundene. Tok masse bilder, så her er lite knippe:

Emil var klar som et egg, og koste seg idag.

Nikita i fint driv gjennom slalomen

Agility skal være gøy, og tror hundene storkoste seg:)

Litt festrulling må en jo ha etter vel gjennomført jobb

En vakker samojed som smilte hele dagen igjennom

Maxin(e) som koste seg, og vi hadde vel de to “livsglade” hundene på gruppa. Hun er blanding av jaktlabrador og labradoodle.

De fleste hundene elsket tunellen, og de suste igjennom:)

Vi lærte forskjellige type hopp, vanlig hopp, mur, hjul og lengdehopp.

Beauceron Indy

Pausesjarmøren Joy

Belger Ginny

Forstyrrer fotomodellen

Rigdebacken Leo

Nikita og Emil strekker ut

Flinke instruktører som ble veldig populære hos hundene(og eierene) her er det Emil som får belønning

Indys kule tær

Jaktgolden Prima på møne

Lego på bommen

Hundene fikk virkelig utfordra seg både mentalt og fysisk.

Var gøy å følge hundene gjennom en hel dag, og få se hvordan de utviklet seg. Noen var litt blyge og forsiktig- og på slutten av dagen struttet de av glede. Mens andre var litt tjohei, og kunne sanse seg seg så de klarte  tenke og dandere poter på fornuftig måte(Prima).

En fin dag, og vi har enda en dag igjen…

Klasse 3

Klasse I, II
og III: Bortsett fra øvelsene «
Tilgjengelighet
» og
«Lineføring
» i klasse I
, skal
førerlinen
under bedømmelsen bæres i lommen, legges
på utsiden av ringen eller på
konkurranseleders bord.
Mellom to øvelser
behøver ikke
hunden
gå i «fot
-posisjon» eller være under
kommando, men den skal være ved fører og under kontro
ll. Dersom det av en eller
annen grunn er forsinkelse mellom 2 øvelser, kan man legge hunden
ned
. Man kan
derimot ikke kalle den inn fra denne posisjonen for å fortsette med neste øvelse.
Dette må jeg øve på, altså gode transporter, og hund som kan sitte rolig og fokusert ved siden av meg.
I øvelser der fører skal gå forbi hunden
, skal avstanden mellom hund og fører være
ca. 0,5- 1 meter.
 Hunden kan passeres på begge sider dersom ikke øvelsesteksten sier annet.
Dette har jeg aldri tenkt på, men vet at dette er viktig i sirkusøvelsen, noe jeg må legge meg på minnet.
Fører
står
fritt
til å velge
størrelse
apportbukkenes
om
han/hun
vil bruke.
Fint da kan jeg velge en lettere type til Prima
Øvelsene:
Fellesdekk: Koff 3
2 minutter med skjult fører
Her har jeg begynt, hun liker ikke at jeg går- og jeg har ikke strekt tiden, ei heller generalisert. Her må jeg være obs på at hun skal få gode opplevelser, og følelse av trygghet. Jeg må også øve på å kun høre på min kommando.
FVF: koff 4
Her har jeg mye arbeid foran meg, fvf er elendig. Jeg har latt masse fall igjennom, og har slurvet med innlæring- det har straffet seg. Her må jeg begynnne på nytt. Jeg må også lære stegforflytning, og en fin rygging. Hun kan rygging men i RL er ikke dette så farlig- og jeg har latt det flyte igjennom at hun kan hive seg bakover.
Sitt og dekk under marsj: koff 3
Denne har jeg ikke jobbet mye med, vi har jo jobbet litt med sitt under marsj, men i RL kan du jo bruke håndsignal- ikke i LP. Her må jeg jobbe mye med å ha pene kjappe momenter- og jeg må lære meg å gå riktig.
Innkalling fra dekk med dekk: koff 3
Denne har vi begynt med å trene på, men er ikke fornøyd med dekken- her må jeg gå tilbake til grunnferdighetene. Jeg tror jeg vil lære det inn i vann eller sand- så jeg får naturlig motstand.
Fremmadsending med dekk og på plass: Koff 3
Har begynt å trene dette inn. ER ny distanse fra fører til ruta, og jeg som fører skal gå annerledes, men her har jeg god fremgang.
Apportering med dirigering: koff 3
Denne øvelsen er det mye å trene på. Noe er halveis inne som løpe til kon, men her har jeg mye generalisering å gjøre. Jeg må også lære inn høyre og venstre. Og jeg må pirke på en slett apport.
Apportering over hinder:koff 3
Her er jeg godt i gang, må bare generalisere masse.
Neseprøve: koff 3
Her har jeg begynt med å prøve å få en god apportering uten tygging, for de er visst virkelig gode å smaske litt på ifølge Prima. Jeg må også lære inn luktdiskriminering- er veldig i tvil om hvordan jeg skal gå frem. Jeg må virkelig finne en god plan for dette,og her må jeg kjappe meg. Dette tar lang lang tid å lære inn.

Fremadsending rundt kjegle: koff 2

Her er vi godt igang, og er en øvelse Prima liker godt. Masse generalisering må til
Kontroll over hunden på avstand: koff 4
Er desverre min hatøvelse, så her har jeg ikke trent i det hele tatt. Jeg har bare lyst til å ta strutsementaliteten og late som den ikke fins… blæh. Her må jeg virkelig ta meg sammen. Og jeg vil ha låste bakbein- jeg orker ikke å lære inn noe nytt.
Så er det helhet, og her må jeg nok vente meg lavere poeng- så ja. Det blir en hard kamp å komme igjennom denne klassen- men har lyst til å prøve da.

Produktomtale av varmepose til hund

Det hele begynte med at Prima skulle være med på teltur i høst, og det kunne bli kaldt på natten. Jeg vurderte heldress, men makan til søndelig vofs har jeg knapt sett- det likte hun ikke.

Jeg har vurdert Jægerens hvilepose, men den var grævlig dyr. Så jeg lette etter et annet alternativ.

Bilderesultat for jægerens hvilepose

Jeg fant denne:

Hurrta Outback Dreamer

Hurtta Outback Dreamer

Prisen var helt i dyreste laget, men jeg tenkte jeg prøver.

Jeg fikk den, og den virket først veldig bra, så oppdaget jeg noen feil med den.

Først og fremst, Prima er ikke overvettes begeistret for den- dumme dyr. Den er stor nok, men ikke så stor at hele hunden blir dekket. Og det jeg savner aller mest er at det ikke er lukking i halsen, dermed er det lite som gjør at hunden holder seg der. Det er vel lukkingen som gjør at jeg liker den minst, det bare irriterer meg. Så jeg vurderer å selge den, og heller kjøpe en Jægers.

Men den holdt god på varmen, var lett å rengjøre- og den var enkel å få med seg. Men det er nok desverre ikke noe jeg anbefaler å kjøpe.

Påska

Vi har hatt en fantastisk påske værmessig. Litt kaldt, men utrolig herlig å være ute i sol. Jeg går tur på morran, da har det vært så kaldt på natta at isen holder når jeg går på den.  Har hatt noen kjempefine morraturer i sol, stillhet og snø. Hatt med litt niste, funnet et sted, og bare kost meg.

Har også hatt turer ute  med pølser på termos, appelsin og kvikk lunsj.

Idag var det grillings med familien:) Koselig med tur på tursted, prøvde fiskelykken(dårlig), Prima klarte jo å bade…., og det ble pølser, sjokolade og grillet søtt kliss:)

Her er noen bilder:

Naturen er vakker

Fine lille gråe:)

Det blåste veldig godt, heldigvis fant vi et tålig lunt sted til pølsespisinga.

Vårtegn!!

Bikkja var jo like galen på bålet som barna, så hun ble festet litt unna….

Furt Prima..:)

Men alt i alt så storkoste hun seg, hun fikk jo lekt med barna- de heiv pinner- ho makulerte(ungene var ikke videre imponert over lydighetsbikkja..).

Var en fin dag!!Godt påska ikke er over ennå

NKK kristiansand dag 2 masse bilder

Dag to skulle vi stille på NKK utstilling, og siden jeg klarte gult dagen før var det deilig befriende å bare tusle inn uten noen forhåpninger..

vi fant oss en plass, og fikk rigget oss til, førs ute i vår ring var labradorer- herlige hunder.

Det var flere sorte der også, men umulig å få gode bilder av. Er en rase jeg vurderer som neste hund, men det jeg ser pr i dag på utstillingsvarianten- er ikke det jeg ønsker å se.

Jeg og Prima tok oss en tur for å få roet hjernen og lufte vettet…

Det var like fullt som dagen før, og det var store kødannelser, og lite normal høflighet å spore. Prima fikk et stålbur rett i bakbeina- og damen ble sur fordi vi sto i veien- for hun skulle jo STILLE UT!

Den opplevelsen gjorde Prima såpass flat at jeg valgte å legge henne i buret igjen. Så var det goldens som skulle ut, og her var det spennende å se hva dommeren likte. Opie var med idag også, og fikk gult.

Dommeren var effektiv, nøye og visste nøyaktig hva han ville ha. Jeg ser også ting som jeg vil ta opp i et senere blogginnlegg..

Prima var ikke preget av det som hadde skjedd, og var klar som et egg for å entre ringen.

Så var det vår tur, jeg regnet med grønn eller verre. Denne dommeren likte kompakte hunder- Prima er vel i motsatt kant:)

Kritikken lød slik:

feminin tikk, mye god type, ungdommelig utstråling, søtt hode og uttrykk, alt for åpne frembens vinkler, propesjonerlig kropp og ben stamme, bra bakparti, ei komplett i sin pels, savner under ull, rør seg med høye tassende fram ben, hennes styrke sitter i hode og uttrykk.

Begge dommerene begge dager har gitt meg en saklig, velbegrunnet grunn for dømminga- det er jeg veldig takknemlig for.

Har faktisk hatt en veldig fin opplevelse i ringen, og det er ikke alle jaktgolden forunt har jeg hørt.

Dommeren synes jeg løp for fort- man skal visstnok ikke lange ut som man skal med min forrige rase. Jeg ble også bedt om å vise henne på  løs line, for hun hadde høye forbensbevegelser- det hjalp ikke, for å si det sånn:)

Her står hun veldig bra, ser nesten ut som hun har litt brystkasse også, hahaa. Jeg hadde også en  heigagjeng:)

Opplevde lite negativt selv om jeg kom med en spesiell hund- det var en koselig overraskelse.

På vei tilbake fra ringen ble jeg kontaktet av en dame som lurte på om jeg ville prate litt med henne om jaktgolden… det viste seg at de sto i en av bodene… Prima sjarmerte rått( og ulydig i mine øyne) og endte med å ta med seg hjem 12 kg tørrfor bare pga hun er søt. Er et for jeg aldri har hørt eller prøvd- så vi får se.

Farmina Pet Foods Norge sitt bilde.

Ellers var det jo mange andre raser som stilte:

Dagen før var det agility, og det var også lP

Var altså en skikkelig hundehelg. Det var særs deilig å slappe av når vi kom hjem etter en lang, spennende og innholdsrik helg:)

Veldig deilig å ha klart målene våre også:)

Utstilling i Kristiansand

Denne kjekke karen tok sitt andre cert og vant sin klasse i LP 3 i NKK Kristiansand. Dere er så imponerende og råe- grattis:) Veldig gøy å se dere i ringen.

Vi dro til NKK kristiansand. Det er jo litt gøy å se et så stort hundearrangement. Og jeg skulle jo stille neste dag, så tenkte det var greit å miljøtrene litt. Og det var et veldig trøkk. Det gikk bra med Prima,men ho ble litt sjokkert over noen av hundene der. Og jeg ble litt sjokkert over noen av eierene. Det er utrolig frekke, og uhøflige personer der. Men ved lydighetsringen var det roligere.

Det var litt annerledes enn jeg er vant til for mange år siden. Det var samme opplegget, men det var jo nesten ikke salgsboder igjen.. Men fikk nå litt tørrforsmaksprøver- greit å ha som kjedelige godbiter.

Var egentlig litt trøtt bare etter NKK, men vi skulle jo videre. Så etter en liten middag på Burger King(ps det er ikke lurt å drikke en halvliter med sjokomilkshake før en skal i ringen). Dro vi til retrieverringen på Odderøya.

Vi kom frem, og det var litt eh… rotete- ringen var ikke helt ferdige. Men vi fikk satt oss ned, og vi som hadde jaktgolden kom sammen, så vi ble et lite brunt hjørne:)

Opi, Lyti og Liz, Prima ligger i buret. Var veldig koselig å få treffe andre jaktgoldenfolk. Vi var nok ganske spente, og gruet oss litt..

Vi koste oss rundt ringen, så mange golden vi ikke var så vant til. Dommeren virket nøye men koselig. Jeg grudde meg litt, så ble litt flying… som det alltid blir med meg( hjalp ikke med den sjokoshaken)- og det var bare EN do!!!

Først ute av de brune:) var Opi

Jeg var ganske spent, han er en mørk hanne med et godt hode med mye mer substans enn min gullmynt. Hurra han fikk gult- men jeg trodde nok at grønn ble vår farge- min er så mye mindre i alt.

Her er Lyti, hun har også et bedre og kraftigere hode enn Prima. Vi skulle ut i samme klasse, og vi håpet jo på gul begge to. Vi øvde litt først. Heldigvis hadde Prima skjønt løpinga, ho er ikke enkelt å få til å stå pent- og hun blir trykket hvis jeg begynner å stacke henne opp. Men dommeren var veldig hyggelig, og påpekte alle feilene jeg visste Prima hadde- og det holdt til gul:)

Det var utrolig deilig:)Kjempeherlig. Det er jo det vi håpet på, og trenger.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Lyti fikk også gul, så vi var en veldig fornøyd gjeng etter den utstillingen.

 

Var en spennende opplevelse, jeg opplevde ingen eller lite ufine kommentarer- var noen øyenbryn- men pytt pytt.

Jeg var så fornøyd at jeg nesten ikke hadde lyst til å stille på NKK neste dag. Men det ble til at vi dro- etter en god natts søvn.

Jeg må takke V for kjøring, bærehjelp og støtte. Takk til det “brune hjørnet”, takk til Stine Finchenhagen for klipping, takk til oppdretter av Dancewood for fine råd i ringen, takk til dommer som tok oss på alvor.

 

Dream

Jeg har gått og nynnet på denne sangen i lengere tid. Jeg elsker musikalen, jeg elsker musikken- og denne sangen var den jeg har gått og nynnet på i lengere tid. Jeg elsker også forskjellen mellom disse to utgavene. Begge gir meg frysninger på ryggen, men av ulike årsaker.

Vi elsker underdogs, og vi elsker folk som reiser seg igjen og igjen……………………………………………………………………………………………………….men så må du passe deg for å ikke bli for god,hovmodig………. da mislikes du igjen.. Visst du ikke da er ekstrem god… da kan det bli sjarmerende. Og så fryder vi oss litt innvendig når det går galt.

Men det var jo ikke dette jeg skulle prate om i det hele tatt. Jeg skulle snakke om mine drømmer.

Jeg har jo innsett at jeg har en fantastisk hund, en hund som gir alt. Som sikkert kunne kommet mye lengere hos andre- men jeg vet hun har det godt hos meg.

Så her kommer våre hårete drømmer:

  • å få gul sløyfe i utstilling, bli rally champion, komme på pallen i rally klasse Elite, gå for F.R og få en 1.premiering i rally, gå en skikkelig fjelltur med kløv og sekk, klare kvalifiseringsprøven i jakt,klare en runde i Lp kl 3 uten null, få cert i kl 3,bli Lp champion,klare en kl B i jakt, kose oss på masse turer, at hun blir gammel, og er frisk, gå Siv Svendsen kurs, få kurs for M.Brandel, få vært med på Beast Mode, Klikkercamp, gå for favorittdommeren vår igjen, få sertifisert ho som lesehund, gå ag kurs, reise til Sverige og gå rally, klare å gå en runde i ringen uten nerver, få være med på stevneturer, sykle min 100 mil, komme i bedre form, få et feltkurs, reise til et helt annet sted en vanlig å gå stevne, at vi skal inspirere andre til å  prøve, og tørre.

Jeg nynner videre, så får vi se hvor vi ender opp..

Blogger jeg gjerne titter innom

https://saneisboring.com/category/blogg/

http://www.sivsvendsen.no/bloggen/

http://www.catchhund.no/blogg/

http://www.retrieveren.com/

https://www.shapingsheepdog.no/index.php/kose-hjornet/

Velkommen

http://mycaninecompanion.blogg.no/

 

https://snoftesen.no/

http://beatetrohaug.no/

http://turbotrolla.blogg.no/

https://www.lotta-fra-brakmakergata.com/blogg/

Og av og til sniker jeg meg inn å leser skikkelige rosablogger… bare for morro skyld.

 

Canis

Canis bladet er kommet ut i siste utgave, noe jeg synes er fryktelig trist. Jeg har storkost meg med et bra blad, med gode informative artikler. Jeg tror jeg har de fleste av utgavene- og har lest de flere ganger og fått god hjelp. Det har definitivt vært et av det beste magasinene om hund på markedet.

Husker når jeg kom borti klikkertrening for første gang, det var ca 20 år siden. Det var ganske nytt i Norge, og svært få visste noe særlig om det. Det var en helt ny måte å tenke på om trening, og om hund. Jeg falt fort og hardt for det. Det var jo så logisk, så riktig.

Det jeg likte med klikkertrening var at det var så logisk, så fornuftig bygget opp. Og på de 20 årene jeg har trent  klikker i mer eller mindre grad har selv klikkertreningen forandret seg. Men grunnprinsippene i klikkertrening ligger alltid i bunn.

De hadde stor fokus på frivillig adferd, og på hundens premisser.

Det var nye ord som shaping, fange adferd, la hunden tenke selv, la hunden prøve selv- og nå så adferden var bra nok satt en på kommando- så fornuftig og logisk synes jeg.. men det stred jo mot alt jeg hadde trent før.

De var også flinke flinke til å få en til å tenke annerledes, et mer fornuftig hundesyn. Det var du som var problemet, ikke hunden! Det skapte mye hodebry og en god del frustrasjon for min del. Det var  jo helt motsatt av hvordan man trente hund.

Men for en glede en fikk utav det. Når både hund og mennsket følte på mestringsfølelsen. Husker gleden når dalmasetteren min bare lyste opp når jeg skulle trene henne.

De var også utrolig flinke til å sette ting ned i ordnede forhold. Det var jo treningsplan de hadde, hvor en krysset av alt en hadde gjort av grunnferdigheter. OG de var så utrolig flinke til å generalisere, noe som er så utrolig viktig.  De kalte det vel også flyt i øvelsen. Det var en grundig måte å trene hund på.

Vi som var litt nerdete var nok særs glad i dette. Den gjengse hundemann i gata synes vel det virket tungvint og rart. Og det er ikke så kjapt og enkelt å forklare, og lære vekk som vanlig dressur… hvertfall når man har det vanlige dressurbilde inne. Det er en annen måte å tenke hundetrening på.

De var også veldig kreative i både å trene ting, og belønne ting- på en helt ny måte. Veldig spennende å være med på den reisen.

Det var også viktig at en skulle ha det gøy under trening, at det skulle være morsomt for begge parter i treningen.

Det startet også en belysning av behandling av hund, trening av hund og har ført til mye mer kunnskap.

Jeg har lært utrolig mye av bladet, og av måten å trene  hund på.  Og jeg har fått et mye bedre hundehold av det. Så takk for Egtvedt og Køste som startet hele eventyret.

Canis var et fint blad, som jeg har hatt mye glede av. Jeg er utrolig takknemlig for de 20 årene med bladet, og jeg er lei meg for at de legger ned. Jeg er lei meg for at andre plattformer tar over. Jeg er gammeldags jeg liker papirformatet. Men jeg kommer aldri til å slutte med klikkertrening.