Versus
Bestemt og sterk
Jeg har etter nøye og tankefull prosess, og hvor jeg også har lyttet til magefølelsen bestemt at: jeg ikke stiller i SA i vår.
Det har vært planen min hele veien, og jeg har bare overveid det pga at flere har sagt at jeg må bare satse og bruke det som trening. Jo tanken er god, men da må også den tobente( som er med) få med seg mentalt, at det er ok å gå inn i ringen med null, og få null. Og der er jeg ikke enda. Det er noe jeg jobber med, men jeg vet også at hvis jeg presser for hardt så blir hele opplevelsen negativ- og da tviler jeg på at lysten til å konkurerre blir større.
Bare at jeg har nesten godtatt at 8 er greit er jo et stort fremskritt for meg. Vi snakker om en person som for et år siden, kasta opp ved tanken på å konkurrere, og ble kvalm hvis en fikk mindre enn 10. Jeg har forandret meg, men jeg er blond og gammel- da går ikke ting så fort:)
Jeg skal også konkurrere i rally om ikke lenge, og har en del igjen der. Så jeg kjenner også at jeg ikke orker mer. La oss ta en oppsummering av hvordan det ser ut sålangt.
Rally:
- Rygg med fører- går men Prima rygger mye før jeg begynner, og er langt bak meg.
- Rygg foran- ryggestepping tror jeg vi klarer det. Og hun setter seg foran i stedet for stå 1 av 8 ganger.
- Tunnelen- er blitt mye bedre, men det blir veldig mange dobbeltkommandoer for å holde ho i sjakk.
- Lengdehinderen- her synes Prima ofte, for ofte, at det er helt greit å gå over. Jeg må øke farten, men allikavel ikke helt bra.
- Berøring- Prima liker det ikke, fører til mange dobbeltkommandoer
- Generelt er det mye dobbeltkommandoer jeg har latt slippe igjennom.
- Og jeg har ikke engang tatt med alt rundt som kan skje…
Her kommer jeg på et stevne jeg ikke er godt nok forberedt på, og har faktisk i tankene at vi godt kan gå på en disk. Og at jeg ikke har lov til å bli sur, motløs eller sint.Jeg vet hva jeg går inn i.
Her kjenner jeg på angsten for å ikke være god nok, for å få disk, for å gjøre feil, og vissheten om at vi ikke er forberedt men at vi prøver okke som. Dette er noe av det tøffeste jeg har gjort på lenge.
På lydigheten ligger vi lysår unna… så vi konkluderer med at mi må begge i team Prima øve mer, på både det ene og andre.
Tenketank
Av og til får man så mange tanker i hodet, at man bare må tenke og rable litt.
Jeg var på konkurranse i går, og det var veldig gøy å se på alle de flinke utøverene. Selv var jeg og Prima heiagjeng, for vi var ikke flinke nok til å være der. Men jeg innser mer og mer at begrensningene sitter mellom ørene mine. Det er jeg som er proppen i karet.
Prima kan fint klare øvelsene i klasse to, men ikke til mine forventninger og krav.
Vi kan fint stille i klasse to, men vi kommer ikke til å innfri mine forventninger og krav- hvertfall ikke nå.
Så her kommer litt av det jeg må jobbe med, tenke på og fundere på hva jeg kan tolerer, leve med, takle mentalt og hva jeg må gjøre for å komme dit.
- Prima er ingen bordercollie/malle/schæfer/labbis osv. Hun er en hoppende, glad, litt lettfrustert jaktgolden. Det betyr mer armer og bein, mer fart og tjuhoi, mer sprett og hopping.
- Prima blir derfor aldri en 10 poengs bikkje, det er for mye uroligheter og unøyaktigheter, for mye leven.
- Hva er hennes styrke? Hun elsker å jobbe, hun prøver så hardt hun kan alltid, hun gir seg ikke, hun er lettlært, hun er var på kroppspråk, var på reaksjon/korreksjon, hun kan gå lenge fordi hun liker det, hun er lett å belønne, blidfis. Hun liker å holde seg rundt meg.
- Hva er hennes svakheter: hun blir litt fort frustrert over manglende kommunikasjon, hun blir høy når det blir mye fart/intensitet over lang tid, hun tenker fort, og av og til uten å egentlig høre etter.Når hun blir usikker så blir hun passiv.
- Hva er mine styrker: Jeg vet hvordan jeg vil at øvelsen skal se ut( noe som ikke alltid fungerer med en hund som Prima- da vi er forskjellige i krava). jeg liker å trene og pirke, liker å lage planer for å komme dit, jeg har en grei måte å trene på, jeg synes selv jeg er god på sort/hvit trening(deri mener nok Prima noe helt annet).
Mine svakheter: Jeg vil og krever for mye i forhold til hva jeg kan trene vekk, og hva vi faktisk kan.Jeg blir ofte frustrert over dårlig kommunikasjon mellom oss( som igjen relaterer til hva vi har av forventninger og krav).Jeg vil ha perfeksjon, eller hvertfall det beste hele tiden, jeg tåler dårlig å være dårlig, eller at vi som team driter på draget. Jeg tåler dårlig å føle meg sviktet, jeg bruker mye tid på hvisomattedersomtanker, jeg takler ikke nuller og disk, jeg klarer ikke å trene på konkurranser.
Det er ganske tydelig hvem som er proppen her:)
Så nå må jeg tenke igjen, og lage en plan for å utfordre meg selv, og gå ut av komforsonen min( faen som jeg hater det).
Sakk av litt
Jeg kjenner mer og mer på det å ta et sabbatsår har vært det riktige for meg og Prima. Det er deilig å bare kose oss, og ikke ha noe press om at vi skal/må/burde prestere.
Jeg har ligget syk i to uker, og med gode venner og flink Prima har det gått forbausende greit.
vi har tatt opp igjen triksetrening fordi det er gøy, enkelt, kjapt og krever lite nøyaktighet og pirking- hvertfall på vårt nivå.
Ble inspirert av Bissevovv sin blogg med fire poter i matskål. Begynte med matte, gikk over til stekeplate, så til en stor ildfast form, en boks, og så matskålen. Fra ildfast form til boks gikk det litt tid, rett og slett fordi det var visstnok veldig vanskelig å få plassert så mye kropp på så lite sted. Men når ho knakk den, så klarte hun kjapt matskålen også.
Ellers går det mye i forskjellige ting man kan apportere, rygging, slalom osv.
Prima elsker det, og jeg elsker å se ho tenke ut hva ho skal gjøre. Og det er gøy å se hvordan de pusler sammen hva de skal gjøre.
Nå skal vi ha fokus på bakbein, for det er noen rare greier som henger mest og slenger der bak ifølge Prima. Det skal fikses:)
Noen jeg kjenner har valp, og det er så deilig å se at de har valp, og bare koser seg. Skulle ønske jeg kunne gå litt tilbake og bare fokusert litt mer på bare valp på Prima også. Men det er lett å gå i fella når en trener mer gode folk som har store mål, og en sjøl har en knallbra valp. Og de en kjenner rundt en har gode bikkjer og gjør det godt. Da er det ikke alltid like lett å sette på bremsen. Jeg tror ikke Prima har hatt vondt av det, men jeg tror faktisk at Prima og jeg kunne hatt nytte av å begynt å konkurrere enda litt senere- selv om jeg synes jeg var utrolig tregt ute.
Så siden vi har litte grann snø igjen her, og våren venter rundt hjørnet- så skal jeg og Prima gjøre det vi kan for å: sakke litt ned- bare være og oppleve. Være litt sånn høysensitive:)
Kos dere alle sammen
Jaktgolden
En allsidig fin rase med futt i rompa:)
Fysisk helse
Nå som jeg ligger syk på syvende dagen på rad, merkes det godt at kroppen ikke fungerer som jeg ønsker. Da merker jeg også at jeg blir mer daff, og mer sur i gemyttet.
Det blir jo også mindre mosjon på Prima når jeg er syk, selv om jeg har hatt litt hjelp til lufting. Men det merkes når man har en hund som er vant til over 1 time pr dag i ren mosjon. Men hun har vært utrolig flink, litt masete. Så det har blitt mye små treningsrunder, og mye mentalt trening. Og det fungerer godt å trene det lille mynthode- da blir hun sliten. Jeg har også tatt bruk fitpaws. Da får en trent både hode og kjernemuskulatur.
Kjernemuskulatur er svært viktig, det hindrer sykdommer og skader i ledd og sener.
Jeg synes at Prima har litt stive bevegelser, og litt skeivt bevegelsmønster så jeg vurderer å ta en massasjetime å få gått skikkelig over ho. Hun hadde litt rusk i fjor, og med en så aktiv hund må en regne med litt rusk. Det viktige er at en er obs på det.
Framover blir det mye fysisk trening, jeg vil han en sunn, godt bevegelig hund.
Når jeg ser disse spannene her som går 20 mil på et døgn, så blir plutslig 1 time hver dag litt lite. Jeg har ingen planer om å få så sprek hund altså:)
Men jeg er jo aktiv om våren med sykling, mye bading, litt dummytrening osv. Og så trenger matmor også å få litt bedre helse og form- da er det jo greit å ta den med bikkja:)
Så da blir det rolig opptrening frem til hardere bruk frem til våren. Nå har vi jo heldigvis fått masse snø- og da får en masse gratis mosjon med tjo og hei i snøen. Prima elsker å base i snøen, og bruker hele kroppen på å bare base i snøen. Bare pass på at en varmer godt opp og ned.
Jeg skal også bruke tredemøllen fremover, den er genial for å få trent kondis under veldig kontrollerte former.
Når båndtvangen kommer skal jeg også bruke mer kløv, som er veldig bra for å bygge muskler.
Jeg kjenner at jeg gleder meg til å bli frisk, til å kunne være ute å kjenne at en lever, og får brukt seg litt.
Har du gode tips til opptreninga eller trening av hund.
Blame it on the boogie
https://www.youtube.com/watch?v=QzoElTAYUFY
Et nytt år er begynt, med nye planer og nye hårete mål. Og en av de tingene jeg må ta tak i er en fallgrube som jeg tror mange flere enn meg faller i.
Vi som hundeførere er utrolig flinke til å legge skylden på kanskje alle andre enn oss selv, og tro meg jeg har gjort det selv.
- Faen ta den bikkja som bjeffet akkurat i min fremadsending
- pokker så voldsomt de folka måtte snakke når jeg var i ringen
- er det da for pokker nødvendig å stå så nærme ringen med den drittbikkja
- Kan ikke folk ta hensyn til meg
- er det nødvendig med den renninga akkurat når jeg skal ta stå under marsj
- kan ikke folk la være å spise pølse rett ved ringen, herregud så utrolig lite hensynsfullt
- hvis bikkja di utagerer på andre så trenger du vel ikke ta den så nærme min
- helvete det er fullt der jeg tenkte å parkere, nå må jeg bruke tid på det, og blir stresset.
- Fanden er det mulig- er det alt vi får til oppvarming?
- Når jeg skal varme opp så får vel andre hunder holde seg vekk, utrolig vanskelig å få kontakt
- Må de sitte inni teltet og spise vafler, kjempeteit bikkja mi elsker vafler
- er det nødvendig å leke så voldsomt på oppvarming, bikkja mi blir forstyrret
- OSV……noen som kjenner seg igjen????
Men hvem har egentlig skylden?
Kjenner du deg selv godt nok? Vet du hva triggerpunktene dine er? Har du trent på det? Hva med hundens triggerpunkter? Har du trent på det?
Klarer du å fokusere på dine oppgaver?
Klarer du å kanalisere din energi til dine oppgaver, eller bruker du tid, krefter og humør på å irritere deg over ting du ikke kan gjøre noe med?
Hva må du trene på mentalt i en konkurransesituasjon?
- Hva hvis det er forsinkelser på stevne? Eller de bytter rekkefølge når du skal inn? Dette er kjempetriggere for meg- jeg mister oversikt og kontroll.
- Andre ekvipasjer som er irriterende, tar mye plass, er tøffe i trynet, tar ikke hensyn( din mening) eller er din største konkurrent. Her må jeg selv ta tak.
- Andre hunder som du oppfatter som potensielt truende mot ditt gullenusk, enten fordi de slår dere, eller fordi dere synes de har ufin oppførsel osv..
- Hva hvis du får en sur kommentar? Eller noen maser på deg?
- Hva hvis noen filmer deg? eller tar foto av deg
- Hvis dommeren vil prate mye inne i ringen? Kjempevanskelig synes jeg
- Hva hvis du står i pølsekø, og noen foran deg prater dritt om noen du kjenner? Blir du distrahert?
- Hva hvis du taper, eller gjør et dårlig løp- klarer du å fokusere etterpå?
- Hva hvis du ikke får varmet opp godt nok…. klarer du å improvisere eller takle det?
Det er utrolig mange ting å tenke på som kan vippe deg av pinnen. Og det jeg som oftest ser at det er hundeføreren som blir vippet av pinnen, ikke hunden. Dog kan førers holdning smitte til hunden.
Det er så lett å skylde på andre, enn å kanskje se sannheten i hvitøyet- dere er faktisk ikke godt nok forberedt- og den sannheten svir godt.
Mange sier at de tar det ikke så alvorlig, at de får ta det som trening hvis det går dårlig- men allikavel etter endt løp- så er det allikavel skuffet?
Er det greit?
Kanskje du har fått mye å tenke på nå. Bare en siste ting:
Hva med din egen fremtreden? Tenker du over hvordan du blir oppfattet? Tar du hensyn? Gjør du som kronprins Haakon og fremsnakker, eller hiver du deg over baksnakkingen?
Jeg har mye å jobbe med selv her, og hvis alle tar et tak så kanskje det blir koseligere på stevner også.
Rally trening
Vi har etter nyttår, vært så heldig at vi har kommet inn på innetreningene på rallytrening. Og det er deilig, selv om vi har hatt en utrolig mild vinter uten snø, så kjenner gamle damer at det er godt med litt sånn komfor.
Prima er i slaget igjen, etter en hard sjau med ……magesjau. Gikk ned ca 3kg, og er nå litt tynnere, og mer sliten. Så jeg får bruke litt tid på å bygge ho opp igjen.
Hundeklubben vår skal nå til helgen ha stevne, og det blir passe stort. Og flere har spurt om hvorfor jeg ikke skal starte, og her er svarene- som jeg stort sett fikk svar på igår. Gikk igjennom en grei og lett kl3 bane, og diska 5 av 6 ganger!!! Feilene var:
- Sug mot tunnel, selv om det blitt mye mye bedre, utrolig mye bedre. Og hun hopper ikke oppå den lenger.
- Hun kan ikke godt nok øvelsene feks: sitt, stå, dekk osv
- Hun gjør hva hun tror hun hører, ikke hva hun faktisk skal
- hun tenderer til å nesten sette seg i trange bytter.
- Hun har ikke fullt fokus på meg, men er fort distrahert
- Vi flyter ikke enda, men er på vei.
Sånn mange fine grunner til å ikke starte denne helga:)
Og jeg kjenner at jeg synes det er litt deilig at jeg ikke skal konkurrere, og bare ha litt fri:)
Hvor står vi nå da?
Vi står litt i limbo. Litt sånn ferieaktig. Vi har jo tross alt hvileår i år:)
Jeg klarte de målene jeg hadde satt meg i fjor, og det gikk veldig bra. Jeg er fornøyd med det vi klarte å oppnå, og føler vi kom langt i hva vi forventet av oss selv.
I år har jeg til tross for hvileår, gjort noen grep for å holde oss på rett plass.
Jeg har allerede et kurs på plass, som vi snart skal på. Jeg har to andre i tankene som jeg har veldig lyst til å gå på.
Planene mine i år, er litt løsere, vagere- kanskje feigere. Jeg satser ikke så mye i år, jeg skal prøve å kose meg med opplevelsen.
Jeg skal gå for hygge fremfor konkurranser.
Jeg har planer og håp om at i løpet av året, skal vi forsøke oss på tre napp i Rally3.
Jeg skal starte minst en gang i kl 2, hva som skjer da, kommer til å forme hva som skjer videre.
Jeg har samme kriterier for konkurranser som tideligere:
Jeg skal føle at vi flyter, at vi gjør øvelsene til nærmere 10, at vi kan øvelsene selv med store forstyrrelser, jeg skal og Prima skal vite hva vi skal.
I år skal jeg ta tyrene ved hornene, og utfordre meg selv til å takle null og disk- rett og slett prøve å godta det.
Og ellers koser meg på trening og konkurranser- selv om jeg bare er heiagjeng.
Så får vi se koss det går……..
Godt nytt år alle sammen
og takk for det gamle.
Takk til alle dere jeg har trent med. Takk for hjelp, støtte, og fine ord. Dere er gullegode. Takk for at dere ser meg, og ser oss som en ekvipasje.Takk for all hjelp med pirking, eller bare kommandering. For kjøring, og hjelp med utstyr. Ved å heie, og ha tro på oss på stevner. Jeg har lært masse, av dere, med dere og av dere. Dere er viktige for at jeg og Prima skal lære oss ting, og bli bedre.
Så en takk til instruktører, takk for fine kurs, fin lærdom, fint opplegg, og at en lærer noe nytt hver gang. Takk for at dere ser oss, at dere hjelper til og at dere er vennlige og forståelsefulle. Takk for at dere deler av deres erfaring.
Så til dere som jeg tross alt lærer av, dere som trener totalt motsatt av meg, eller bruker vold i hundetreningen, eller er ufine generelt. Dere lærer meg at slik vil jeg ikke bli, og styrker troen min på at gjør det det som er best for oss.
Takk til dere som holder stevner, dommere og annet personell. Takk for at dere er høflige, vennlige, rolige og gjør en god stemning på stevne.
Takk til NSB- jeg har kun positive erfaringer med dere( dog lite erfaring) men en veldig hyggelig opplevelse å ta hund med tog. Takk for det. Takk også til de få gangene jeg har hatt hyggelige opplevelser med andre kollekektive tilbud.
Takk til Sørlandets hundehall, du er har trolig reddet treningsiveren min, takk for at jeg får et sted jeg kan være varm i de kalde, eller regnfulle tidene. Takk for lekene, og maten vi kan kjøpe der. Takk for tilbudet- kan vi drømme om svømmebasseng????????
Takk til klubben som er flinke til å engasjere, støtte og finner på mye gøy og morsomt.
Takk til oppdretter som gav meg sjansen med denne hunden.
Den største takken går til Prima selv. Jeg tror ikke du vet det, men du er livsreddene, gullklump, kjærlighet i hele ditt vesen, varmepute, gråtepute, verdens beste treningskamerat og verdens beste bestevenn!
Nå ser vi fremover mot 2017