I disse dager som vi må ha vofsen i bånd, er det viktig å få trent forskjellig. For min del så blir det mye trekk, for det blir mye å gå tur i magebelte, greit og enkelt. Men jeg skal nå begynne sykkelsesongen, det er en kjempegrei måte å trene de på.
Jeg prøver også å gå turer i sele, og flexi line(jada jeg vet) så ho får gå der ho selv vil, snuse og få dille i sitt tempo.
Jeg kjører også kjettingtrekk, da ikke så lang tur og jevnt tempo. Prima er et arbeidsjern, og vil gjerne mer og fortere hele tiden. Det mye bedre og tyngre å gå rolig. Det synes Prima er kjedelig…
Prima i jobbmodus:)
Jeg prøver også få inn litt hodetrening, godteri/middagleting. Vi kan også balansere på stokker, stein el.
Genialt både for leting og balanse. Det er også god trening å gå i terrenget i rolig gange.
Bading er jo genial form for mosjon. Det kan variereres i det uendelige. Med vassing i forskjellige høye og fart, svømming, apportering, med vekt osv. Dette er Prima sin absolutte favoritt måte å mosjonere på:) Vi gleder oss til det blir litt varmere i vannet:)
Knallurt å trene på å være i ro i tur også- og det er noe jeg skal trene masse på med neste hund. Dette er Prima sin absolutte verste øvelse, og ho er ikke flink i det. Når vi er på hengekøyetur, så roer ho seg ikke, det graves, gnages og herpes i stor stil. Kjempekjedelig. Men da vet jeg det til neste hund.
Og det blir jo alltid litt trening på å posere foran kamera:)
og mens hunden kjeder seg mens den står bundet, finner de tobente på ting som dette:)
Så ut å kos dere, tida fremover er helt herlig. Vær kreative, og finn på nye ting med vofsen. Gi gjerne tips til ting jeg kan gjøre:)
Hele corona tida har vel vært om å være ute, finne nye stiler, nye sider av seg selv, finne nye hobbyer. Vel jeg har bare oppdaget en fin gammel hobby, tur. Jeg elsker å være på tur, bare være til. Være med venner, være i naturen, være med vofsen, være i noe større.
Jeg koser meg med å ta bilder, lære meg nye ting( jeg er skikkelig amatør). Men jeg elsker bål, varmen, fargene, lukten alt. Og jeg har ikke vært flink nok til å teste ut mat, det går mest i pølser og ostesmørbrød- men det er et mål i løpet av året.
Jeg er blitt tøffere, og synes det er gøyere å være ute når det er mørkt. Det hjelper med god hodelykt, god refleks og at en går steder en er kjent- da blir det ikke så skummelt.
Det er også veldig koselig å gå tur med andre, de koser seg veldig disse to:)
Jeg storkoser meg på tur, noen er lange, noen er ganske korte:)
Vi har gått mange fine turer i nærområde, og vi har dratt litt lengere unna. Det er så mange fine turer, det er så gøy å se nye områder.
Beklager at bilden kommer litt hulter til bulter:)
Men til jul fikk jeg stormkjøkken, det gleder meg meg til å teste mer ut. Ellers så er jeg jo veldig glad i hengekøya mi:)
Til hunden har jeg et godt magebelte, og en god sele. Går vi flere turer med sele etterhverandre, bruker jeg forskjellige seler- for å passe på å få trykket litt fra forskjellige steder.
Bildene fra hallen er bare for å vise at vi har trent pittelitt.. og med det mener jeg pittelitt:)
Hvor vi går finner vi ut av bøker jeg har, eller låner. Er veldig glad i noen løyper som går igjen. Av og til finner jeg nye favoritter.
Senest i går, fant jeg en helt nytt fantastisk turterreng:)Gleder meg til å gå den turen om igjen.
Jeg kommer til å savne å fyre opp bål, nå som bålforbudet kommer snart… Men jeg kan glede meg til høsten:) Ellers er jo båndtvangen kommet, det er jo litt kjedelig. Men da blir det kløvturer og sykkelturer- det er også gøy.
Jeg er blitt veldig glad i å være ute, det har jo mesteparten av Norge også- det er litt dumt for meg som ikke er så glad i masse folk på tur:)
En av de beste turene jeg har hatt denne våren var:
Svaberg, ikke et menneske, fine venner, knallsol, varm inn i margen, stillheten og roen.
Sol, bål, varmen fra sola som varmet oss så godt, lykkelige hunder, ingen folk, stille bortsett fra fuglesang, varm kakao og en sliten kropp.
Fine venner, helt nye plass, lykkelige løse hunder, variert terreng, plaketter med historie om stedene vi gikk forbi, ingen mennesker, hestehov og sol.
Sitte helt stille i lyset fra bålet og en fantastisk solnedgang. Trøtte, lykkelige hunder, gnister fra bålet, en god venn som kan det å både prate og være stille. Gleden over å bare være til i et slikt magisk øyeblikk.
Min aller beste venn, og min nye fine bålgenser:)
Jeg føler at vi har forandret litt fokus, er mer opptatt av trivsel, turer og være til ute, enn å trene og konkurrere… Turer med Prima betyr så mye mer.
Men nå er våren her, og hengekøyesesongen er begynt.
Har jo fortalt om denne sporten før, og det var jo en sport jeg og Prima skulle trene på når hun var blitt pensjonert fra konkurranser…
Vel pga en viss pandemi så har jo det ikke blitt noen konkurranser- så da det ble LGT på nosework i nærheten heiv jeg meg på.
LGT: luktgjenningstest
Det er tre lukter det handler om, det er Bjørk, Anis og Kryddernelllik.
Jeg hadde en viss ide om at Prima kunne luktene, men det var vel de pappeskene som var litt verre.. For når jeg var liten så shapet jeg mye med Prima, og det som ble brukt var deriblandt pappesker…
Så når Prima ser pappesker nå, så går ho rett i shapingmodus… det hoppes, trampes, klores,smakes osv på hele greia. Det blir krøll i nosework.. Så jeg har jobbet ganske mye med frysmarkering, og antiherping av pappesker. Men barnelærdom sitter hardt i..
Så jeg var ganske spent kan man si…
Vi klarte heldigvis alle tre, og det gikk tålig greit. Vil si at Prima hadde en sindig og god dag. Og jeg fikk kjent på nervene, men her må jeg faktisk stole på Prima- og det funket jo greit det.
Jeg synes nosework er gøy, det er ganske krevende, det er utrolig mange meninger om det, og innlæringsmetoder- det er rett og slett en jungel.
Jeg har trent for gøy, og da i mitt hode: så er gøy, gjør det utfordrende, overraskende og gøyalt. Da kan man ende opp sånn:
Frysmarkering er noe vi jobber hardt med, og trengs. Prima har desverre en tendens til å flytte, eller ta luktbeholderen i munnen- knurr!!!!! Dette er også fryktlig vanskelig å avlære..
Denne ville ho gjerne plukke, da går jeg inn- og krever en god frysmarkering. Ho er blitt bedre, men det er en kronglete vei.
Ellers så liker jeg det at du kan varierer så mye, og være fantasifull- det er artig. Det er noen ganger treningskameratene mine synes jeg er vel fantasifull……
Utstyret som jeg har kjøpt, for det er greit å ha litt utstyr har blitt kjøpt av Stavanger Canis nettbutikk. Jeg må ærlig innrømme, jeg synes de er fryktelig dyre.
Jeg har også shoppet hos NoseworkPro. se- pass på hvor mye du handler for.
Men vær kreativ med luktbeholdere- klesklyper, sugerør, kartonger, krukker, osv.
Jeg er litt hekta på sporten, må innrømme det. Og det er gøy å ha noe annet å trene på , når man føler at treningsmotivasjonen på de andre sportene er helt vekk.
Bare spør hvis dere lurer på noe, og prøv nosework- det er artig.
Ja nå er det nytt år, og helt blanke ark. Første del av januar var fantastisk, vi fikk knallvær, sol, kaldt og vi hadd endog et lite strø av snø. Livet var deilig.
Vi var på kjempefine turer med venner, deilig å se folk igjen. Korona lurte i bakgrunnen, men vi var optimistiske.
Vi storkoste oss, formen var på topp, og jeg var så gira på at nå skulle det bli aktivitet og hurramegrundt.
Jeg fikk lest bøker, jeg ryddet i huset, hev en masse. Prima var litt engstelig for Lillagrisen, men han er i trygghet. Gjemt under senga:)
Den siste turen vi fikk med bestevennen var 5 januar, vi dro på båltur. Med ny sekk, og strålende vær- vi var klare.
Det var en kjempetur. Koppen er gave fra Prima til matmor- veldig fin. Men ikke så greit med varm drikk i en slik kopp- det ble fort kald kakao. Men til sommeren blir den super. Vi storkoste oss, vi feiret bursdagen til Emil- han ble hele 8 år. Tror han hadde en super bøsta. Vel hjemme fant vi ut at Prima hadde fått løpetid…. så var det den tida ja.
Men det var jo bare en kjempegreit, så måtte jeg ut på tur. Og det ble mange fine turer, i bånd. Så det ble mye magebelte, for tispe med løpetid og null mellom ørene- funker dårlig med flexi line..
Men siden det fremdeles var nydelig vær, og kaldt- ble det masse fine turer. Jeg er blitt så gammel at jeg elsker broddene mine, så her har det blitt brodder, magebelte og tispe på høygir- funka gull.
vi fikk også litt snø, bare et lite hvitt dekke. Jeg elsket det, jeg er blitt glad i vinteren- jeg synes det må være snø for at det skal være riktig årstid.
Nå er vi inni siste uka med løpetid, og alle hjerter gleder seg. Og Prima har latt sin indre tøs komme ut i rikelig monn!!
Det snuses, markeres og fargelegger på alle turene vi har. Hun har ingen hemmninger- alt er fint. Den eldgamle frisen med ånde som en død- lekkerbisk i Prima sine øyne. Og alle hannhunder er potensielle maker…
Det har blitt mye tur i det siste, for det er det som fungerer. Hjernen er helt borte.. og man er ømskinnet. Så man kan ikke prate så hardt til frøken løpetid- da blir verden brutal. Da er det godt at Lillegrisen finnes
Vi har også fått trent litt, selv med hue som ikke fungerer.
Vi har hatt noen skikkelig gode økter, og det er tydelig at dette funker for Prima.
Jeg har vært så galen at jeg har meldt meg på LGT Test igjen, og håper å konkurrere i løpet av våren. Vilt jeg vet. Men noe må jeg jo ha å strekke meg etter.
Jeg har også etter mye om og men blitt med på en RL treninggruppe i hallen, og håper så inderlig at stevnene i vår kan gjennomføres:)
Men koronaen kom igjen, og det var jo forventa. Men det ble en demper på alt, og en kjenner på at en er fryktelig lei. Men vi må ikke gi oss.
Vi opplevde noe trist, en veldig god vofs er ikke mer- det er vondt å tenke på- fryktelig for eierene- og en blir plutslig veldig glad for pelsvofsen en har selv. ER fryktelig takknemlig for Prima, selv med løpetid:) Ho gjør livet mitt bedre.
I det siste har regnet kommet, det er glatt ute, selv med brodder- Prima er muggen, jeg er sliten- og alt ble litt tungt. Vi kommer sterkere tilbake- vi gir oss ikke.
Håper alle der ute har det bra, og koser seg med vofsen sin.
Dette har virkelig vært annerledesåret, det har vært et urolig, rart, spesielt og utrygt år. Men vi kom oss igjennom det. Det har vært opp og nedturer, og masse ting som aldri skjedde- og noe som skjedde.
Og 2020 sluttet virkelig på verste måte med raset i Gjerdrum, så grusomt for de involverte- håper på det beste.
2020 januar begynt med søle, regn og drittvær. Jeg var drittlei av møkkete hund, og det aldri kom snø…… virker veldig likt til desember….
Jeg hadde masse planer, jeg skulle satse i LP, og være med i NM
Februar kom det bedre vær, og jeg fikk noen fine turer- jeg fant nye turruter- og vi koste oss med kløv.
Vi hadde også stevnehelger, og det gikk litt opp og ned:)
Vi ble tøffere på tur, og hadde bål i mørket- veldig magisk og deilig.
Mars kom, og er vel den måneden alle husker. KORONA kom, jordbær og øl fikk en bismak. Og vi var vel redde og forvirret hele gjengen.
Stevnehelg ble gjennomført, så snakker vi ikke mer om det. Ble stille på turfronten da hun fikk et heftig kutt i poten. Men det fiksa mi. Vi var klare for April
dette ble måneden for tur, sammen med halve Norge:)
Men vi fikk noen fantastiske turer, vi hadde fest på en fjelltopp, vi så jettegryter, vi var på helt nye steder, og vi koste oss sammen på tur.
MAI kom…
NM ble avlyst, og det var kjempetøft for meg personlig. Det ble en skikkelig mental knekk, som drepte all motivasjon for å trene hunden.
Så vi forsatte med turer, hunden ble turhund- og trivdes med det:)
Juni forsatte med turer, og flere fototurer.
Det ble hyttetur, og det er jo det beste som finnes:)
Vi begynte med noe helt nytt- hengekøye. For meg så stemmer dette:
et ligg og du er hekta:) Jeg elsker det
Vi lærte mens vi prøvde ut. Feks, ha mykt underlag under hengekøya:)
Nå skal det sies at jeg lærer mer hele tiden, bare i dag fikk jeg ny sekk i posten. Synes det var noen merkelig lommer, og underlige remmer her og der….. hjalp når skjønte at jeg hadde sekken opp ned….hahahahaaha. Så fremdeles mye å lære altså.
Juli
var en våt måned, en måned jeg gikk rundt konstant bløt, og sur… Prima synes jo det er fremdeles helt fantastisk. VANN overalt, både større bekker, vann, elver, det kommer fra oven, og der det pleier å være land er det vann. LYKKE for en retriever. Så sånn sett har jo Prima hatt et megaår:)
Men det ble noen fine dager også. Jeg måtte ta en avgjørelse og pensjonerer Prima fra LP, kroppen hennes sa nei. Dette ble et mentalt knekk igjen for min del.
Vi prøvde å finne noe annet å gjøre, og fant nosework, det er jo gøy. Så får vi se hva som skjer videre
August kom, Koronaen var her fremdeles…
Vi dro på hyttetur med denne kjekkasen, og vi hadde det skikkelig kos. Hengekøyene var med, og det ble en fin, herlig, morsom og deilig tur.
Prima ble syv år, og jeg følte veldig på at jeg hadde en gammel hund. Det har Prima gjort til skamme. Ho er en veldig lykkelig, aktiv og fullstendig herlig hund.
September var en tung måned, koronaen blusset opp igjen, jeg var lei og frustrert. Jeg mistet trenigsmotivasjonen. Prima ville gjerne trene litt mer merket jeg, og jeg hadde konstant dårlig samvittighet.
Vi dro på hyttetur denne måneden, og det var deilig å komme seg vekk. Hytta er blitt mitt fristed.
Vi hadde fine turer, og høsten var utrolig vakker i år. Det ble tilbrakt mye tid ute, og jeg føler litt på at Monsen i meg har våknet. Prima er en fantastisk turkompis.
Korona var her fremdeles, jeg var drittlei nissen på lasset. Det hjalp ikke at jeg fikk vanskelige og urolige nyheter på jobb… nå var det oppsigelser i sikte. Tunge tanker og uroligheter var denne mnd fylt med, en vanskelig måned. Jeg var helt utslitt. Naturen ble en trøst.
Men jeg tok meg sammen for Primas skyld, og fikk til treninger og kurs. Prima elsker det, jeg må jo bare skjerpe meg. Det er jo gøy å trene vofsen.
Desember var grå, våt, møkkete, gjørmete og vond. Vi visste aldri om vi kom til å feire jul med de vi var glade i, om hvordan det gikk med jobben. Det å gå tur ble noe jeg grua meg til, var konstant våt og sur- Prima igjen elsket det. Jeg må lære av Prima.
Så håper jeg at vi kommer sterkere utav dette, at vi følt litt på hvor godt det er å være flere, og være sammen.
Håper å se dere på treninger og stevner, at vi får sett hverandre mer enten det er jobbkollega, venner, treningskamerater, familie.
Så sier jeg som Kongen:
Vi vil klare dette, og dette vil gå over.
Godt nytt år alle sammen, og takk for det gamle, okke som det var.
Dette er vel en av de verste adventene jeg har hatt på lenge.
For det første det har regnet hele tiden, alt er vått, gjørmete og blæh. Desverre er jo Prima overlykkelig, altså alt er vått- og sølete. Hun er jo i paradis. Jeg derimot surner rundt i regntøy, støvler og fryser.
Vann er vann sier Prima, og er overlykkelig.
På jobben er det oppsigelser i vente, og det tærer på psyke og humør. Covid 19 gjør jo ikke det hele lystigere, og dette viruset blir visst stadig verre. Mediene elsker å sette frykten i oss, og gir oss de mest klikkervennlige artiklene..at de ikke viser hele bildet… næh.
Så alt i alt , har jeg ikke fått trent som jeg vil med Prima- det har vært så mye annet som jeg brukt energi på. Men heldigvis har det vært en kjekk gruppe nå i høst- håper det forsetter sånn.
Verden er urettferdig, og tung. Per nå skal jeg trolig feire med familien, men med økt smitte, og mange sammen er det jo en risiko. Tenker også på en bekjent som ikke får feiret jul i år, plutslig var hun revet vekk fra denne verden. Hvil i fred, A.
Alt i alt har jeg det veldig godt, jeg bare sliter med å finne det positive akkurat nå.
Prima har det fint, ho elsker julekalender. Ho er like livlig og fornøyd som før, virker ikke som hun har skjønt at hun er middelaldrende…. Dog har hun begynt med en skikkelig irriterende uvane- stikke av på tur.
Plutslig er hun vekk, og det er ikke lenge. Toppen ett minutt, men søren for noe tull. Dette må jeg ta tak i… skjer kanskje en gang i uka – men pokker så sur jeg blir når det skjer.
ikke nytter det å true med nissen heller… pokkers middelaldrende tenåring:)
Jula kommer okke som, og det blir nok bra. Alt blir bra, det har jo vært mantra for nesten hele 2020.
Håper dere har det bra, håper dere får en god advent og jul.
av og til må en bare ta seg tid til å nyte. Livet er ikke så greit for tida, det er mye både på personlig plan, jobben og Prima er ikke helt i form. Da er det godt å bare skru av hjernen, og nyte synet.
Værsegod.)
Snart kommer det et innlegg om hvordan Prima har det. Men kos dere med dette, og nyt tida nå. Kos dere i advent, og finn de små tingene å være lykkelige for.
Siden livet har vært uggent i det siste, så hjalp det jo ikke at kurset til Fredriksen ble avlyst. Noe som jeg etterhvert hadde gledet meg til, og så ble det avlyst.
Corona, ustabilt på jobb, lite trening og konkurranser, og kanskje en syk hund…. ho er hvertfall ikke i toppform.
Så jeg hadde tenkt å bare ligge på sofan, se Blacklist og synes synd på meg selv.
Men så satt klubben opp et lite minikurs for oss instruktører, så da heiv jeg meg på- visste at Prima kom til å sette pris på det.
Så idag har vi hatt fire timer i hallen med instruktørhjelp innen rally.
Det var ganske deilig å bare se folk igjen, andre hunder og få trene litt. Prima var i hundre, eller enda mer… men ho ble kjempelykkelig for å få trene litt. Bare være med, ho storkoste seg. Da er det verdt det. Selv om jeg sjøl var bare sliten og tom.
Vi fikk hjelp til, sjokk. Rygging. Og det viser seg jo som så ofte før, vi har slurvet med grunnarbeidet, so back to the basic. Litt kjedelig, men da har vi hvertfall noe å pusle med i disse mørke kveldene.
Ellers så hadde vi sidebytter, der er ho veldig flink, men slurver så vi får FK. Det må vi også jobbe videre med, og få en mye mer stabil øvelse.
Men alt i alt var det en fin liten kursøkt. Så får vi se hvordan livet går videre- alt føles litt mørkt for tiden.
Da er det godt at noen er flinke til å dra meg ut på tur, og får meg ut i frisk luft. Selv om det er mørkt, regner og er litt småkaldt- det hjelper.
Jeg er lei av å av å ta hensyn, sprite hender hele tiden, passe avstand, passe helse, huske på regler, tenke fornuftig hele tiden. Miste kurs, miste cup, miste konkurranser, miste treningstid, mindre tid med treningsvenner osv- jeg er lei CORONA.
Jeg regner med vi alle er det, og vi er alle i sammen båt. Bortsett fra de som synes at dette bare er tull, og ødelegger for oss andre- så vi må holde oss hjemme, vi må bruke maske, vi må passe på vår livsstil fordi andre ikke gidder. JA jer er lei!!!
Men selv om jeg er lei, så betyr ikke det at jeg gir opp, at jeg gir faen, at jeg driter i omgivelsene mine. Neida, jeg bryr meg om meg selv om mine nærmeste- derfor biter jeg tennna sammen og går videre.
For selv om vi er lei, og slitne så kan vi ikke gi oss. Vi må stå sammen skal vi klare å slå dette viruset.
Jeg har alltid tenkte at det vi burde være redd for er datahacking, et virus som slår ut alt av viktige samfunns oppgaver, som strøm, vann osv. Men det som kom var et virus til mennesker. Vi ble så ytterst sårbare.
Det er skummelt å sårbare vi er, selv om vi skal være på toppen av næringskjeden, og det smarteste på kloden….. et paradoks.
I høst hadde jeg noen planer, som er blitt til veldig få planer…
Jeg droppet lp innetrening, for jeg skal jo ikke konkurrere i lp lenger pga Primas helse… Men noe måtte jeg jo gjøre. Så vi meldte oss på innetrening i Rl.
Pga diverse ting og coronating har det blitt få ganger jeg har vært med, men veldig fin gruppe. Deilig å få trent litt igjen. Prima er helt elektrisk, merker at hun trenger å bli brukt.
Siden NM i år gikk fløyten for min del, satset jeg på 2021. Da var det jo greit å få litt input og kurs av Fredriksen paret, så neste helg skulle det vært kurs- SKULLE. For der kom Covid igjen og ødela!!
Så da ble det ikke noe av det kurset. Cuper ol er avlyst, kjedelig . Men veldig nødvendig. Jeg skjønner det, men kjenner på skuffelsen okke som.
Så siden det har vært masse skuffelser i det siste, så har jeg og Prima funnet ut, at siden Covid ødelegger alt for oss- så driter vi fullt i regler.
Vi har begynt på julekalender!!! Som er mer enn trøstekalender kaller vi den. Og det tok to dager, før Prima ble vant til det- så hver kveld blir jeg prompt minnet på at det er tids for kalender:)
Eller har det blitt mer matleker til Prima, og andre ting vi prøver å holde på med.
I går fikk vi en kjempefin tur ut, og vi fikk trent litt LP og Nosework- i dag blir det hviledag,vi er ikke vant til slike aktive dager lengre:)
Vi klarer å slå dette viruset visst vi står sammen, og følger reglene. Pust, alt vil bli bra. Vi får gjøre det beste utav situasjonen, og drømme om 2021 som vi håper er Covid fri:)
Helga før jeg ble syk, ble det endelig hyttetur. Det har lenge vært et savn, det er noe helt eget å være på hytta. Jeg finner roen, og senker skuldrene.
Den høye, mørke og kjekke ble ikke med denne gangen- han var allerede på tur med foreldrene sine- så da ble det ren jentetur.
Ble ikke den lengste hytteturen, og ikke de lengste fotturene, men vi fant nytt fint terreng, så vi var fornøyd.
Vi kom frem ganske sent, og var kjapt ute med å fyre opp- varme er viktig. Vi hadde egentlig tenkt å ta det med ro, kose oss litt- men så var det jo en sjans til en fin solnedgang- så da dro vi da:)
Vi fant også ut at vi skulle ta sånne lekre speilbilde i vann av hunden som jeg hadde sett på instagram- så da prøvde vi det…
Prima synes sånn var unødvendig tøys, og var lite samarbeidsvillig..og at ikke bading var lov. Vel- ho bare datt i vannet hun, sånn hele tiden.. faktisk uten lov…uten at det hjalp noe særlig.
Prøvde å få noen fine hodebilder før hun var søkkvåt… funka sånn der..
og solnedgangen- vel den ble ikke helt som vi hadde håpet.
Så vi dro hjemover, kalde, våte( hunden tar ikke hensyn når den rister seg), fikk dette som kveldens beste bilde:
Men ble en koselig kveld, men god prat, fyr i ovnen- kald hund(sjokk). Endte med dynepakking og tvangsligging foran ovnen.. for hunden skal ligge inntil oss, og ovnen er hele to meter unna- sukk.
Neste dag hadde vi satset på skikkelig fototur, men hytteområde var ikke som vi håpet, det var mer brunt enn høstfarger- så det ble biltur.
Vi fikk mange fine småturer, og flere steder med gode fotomuligheter. Vi spiste ved en demning, og oppdaget helt nye stier. Fikk masse gode bilder, men etter mange timer dro vi hjem- tar på å oppdage verden gjennom linsa.
Vel hjemme lagde vi hjortegryte, det er noe av det beste jeg har spist. Og koste oss med god mat, godt i glasset og bare nøt livet.
Kvelden gikk til med prat, håndarbeid og en veldig trøtt hund som durte litt på gulvet.
Neste dag ble det sen avreise, vi koste oss- vasket og rengjorde litt musebæsj- spiste god lunsj( ikke samtidig). Så dro vi hjemover for å se om vi kunne finne en godt sted å ta bilder- det fant vi. Se her:
Jada Prima tok et isgjørmebad- helt topp:)
Det var en utrolig gøy fotoshoot, storkoste oss- og Prima er virkelig så vakker i slikt landskap.
Vi dro også innom Frolands Verk, der ble det også bilder:
Vi prøvde på speilbilde igjen- Prima bada igjen…
Det var en fantastisk tur, og takk igjen for herlig hyttesamvær M:)
Jeg gleder meg allerede til neste tur, akkurat denne turen fabulerte vi om å dra opp der når det er snø- vi får se:)
