Frustrasjon og tilbakeblikk

Det er flere som lager seg treningsplaner, og fører treningsdagbok.

Jeg fører treningsdagbok, og selv om jeg av og til føler at det er lite fremgang, og at jeg gnauler om det samme hver gang… så er det gøy å se bare et år tilbake- og nesten le av at en slet med det og det… for det er jo så enkelt nå.

Jeg har lest treningsdagboka fra det første halvannet året jeg hadde Prima, og der var det mye frustrasjon. Det var mye som ikke stemte mellom oss, og jeg følte jeg kom ingen vei i treningen, at alt var bare kaos. Jeg hadde unghund med potemerker på veggene under trening, og null fokus. Å gå tur med flyvende løv var jo nok til å få meg på grineren…

Og jeg er så glad jeg førte treningsdagbok, så jeg faktisk kan gå tilbake å se hvor mye vi har oppnådd. Husker jeg har skrevet etter å ha gått rally en stund

jeg er så fortvilet, jeg kommer aldri til å klare dette. Vi klarer aldri spiralen, jeg kommer utav telling, Prima velter kjeglene, jeg hater denne øvelsen, alt er bare dritt. At rally skal være så vanskelig, kommer aldri til å få til noen ting… drittrally

og når kan jeg med hånda på hjerte si at jeg gleder meg litt når jeg ser vi får spiralen på stevner.. vi klarte det til slutt.

Ellers var jeg også ganske fortvilet over Prima’s evne til å bare glemme meg helt… at det var noen i andre enden av båndet var utrolig nok bort vekk fra hjernemassen til frøken gullmynt…. og det skjedde ofte….

En av innleggene mine fra 2015 er sånn:

AAAARGHHHHHHHHHH, drittbikkje.

Det var vel et av de mindre innsiktsfulle innleggene mine, men viser tydelig frustrasjonen som bygget seg opp.

Jeg hadde valp med makk i fua, tenna i tapeten, kattungen måtte finne et anna sted å bo, osv… det var mye valp gitt. Og enda mer unghund.

Og det er vanskelig å se fremover når en står midt oppi det, og jeg kan med hånda på hjerte si at det først nå det siste halvannet året jeg føler jeg og Prima har jobbet som lag. At det ikke bare er tilfeldigheter at vi var på samme planet på akkurat samme tidspunkt.

I dag gikk vi tur, møtte masse andre mennesker og hunder. Fikk sitt og kontakt hver gang, DEILIG!!

Vet at jeg kyder mye av det, kanskje for mye. Men ho sitter fremdeles på tannvis, og har gjort det hver gang de siste gangene- å herregud så deilig

Ja, vi klarte å kjede flere øvelser med transport uten at ho gikk i taket- hurra

Det hjalp nok på at jeg har en hund som bare er glad og gærn, litt mye stress og hjerne som slo seg av og på sånn dann og vann… Det var ikke så mye en kunne gjøre med det anten enn å stå i stormen.

For min del så hjalp det den verste tida å bare legge alt vekk. Jeg hadde mer fokus på tur, hverdagslydighet, og bare pusta litt. Vi ble rett og slett uvenner under treningene- for vi var ikke på samme bølgelengde. Jeg tror også det hjalp at krapylet sent men sakte ble litt mer moden i hodet sitt. At man kunne høre og gjøre samtidig- og at jeg begynte å puste litt mer, satte ting mer i system. Men vi brøt sammen sånn dann og vann- alt gikk ikke på skinner:

stakk til skogs mens tårene rant, smelte til noen trær og var bare fortvilet og lei- faen altså.

drittlei den stressklumpen, kan ho ikke bare fokusere da…skjerpings- mer fokustrening fremover

plutslig kunne ho ingenting, hallo, hva skjer????

jeg tror tid hva det var vi trengte. Vi la også om litt på treningene våre, gikk tilbake til klikkertrening i større grad, mer fokus på selvkontroll, mer rolige øvelser, og at hun skulle klare øvelsene- la de opp så ho alltid klarte de. For det stresset Prima, å ikke klare øvelser…. jeg strakk strikket for fort og langt.

Jeg innrømmer også glatt at jeg slet med at andre var så mye flinkere, at søstra til Prima var i Elite, og vi klarte nesten ikke kl 1…

stakkars Prima som har meg som eier,,,,søstra er i Elite lissom… og ho her har en matmor som ikke klarer kl 1 engang… herregud jeg har ødelagt bikkja…

Men når jeg klarte å fokusere på oss, legge en god treningsplan, og være konsekvent, ærlig mot meg selv og bikkja, og rettferdig- og at vi tok tida til hjelp. Så krabbet vi oss fremover. Og nå går vi:)

Og det er hjelp i å lese de gamle treningsdagbøkene, en får sett ting i mer perspektiv, og en ser hvor mye en faktisk har oppnådd.

Jeg kjenner jeg er litt valpesyk, men når jeg leser gamle treningsdagbøker så forsvinner den ganske kjapt…. det var ganske slitsomt:)

Men for dere som står midt i det, stå i det og fatt mot- dere kommer styrket ut av det. Jeg lover!

 

 

 

En fin dag

Alle bildene i denne posten er tatt at TESSAN BRODD, tusen takk for fine bilder.

I går var det treningssamling. Veldig kjekt at vi samles en gjeng, og trener litt sammen. Gøy med ny input, og gøy å se andre trene.

Jeg har kanskje/usikker/littredd/ tenkt å være med å klubbmesterskapet i lydighet i kl2.

Det jeg har slitt mest med er meg selv. Jeg skal inn til en dommer, kanskje få nuller, gå et helt program,og føle at ting ikke er helt perfekt eller gjennomtrent nok.

Jeg gjør det for å utfordre meg selv( om jeg tør å stille da), jeg gjør det for å få treninga, jeg gjør det fordi jeg kommer ikke til å oppnå noe annet enn erfaring, det er ikke offisielt, og jeg trenger å komme ut av komforsonen min.

Det ble en deilig solskinnsdag, med litt vind så ikke altfor hett. Glad vi hadde med silvershade. Prima hadde et litt for trangt bur, men lå fint. Drakk ganske bra denne dagen, hjalp kanskje at godbitene var juleskinke og julepølser:)

Jeg varmet opp, og hun var litt høy men ikke avskrekkende, fvf var litt sånn jeg ikke ville ha den. Litt ufokusert, slenger seg i svingene, men ho følger meg hele tiden.

Fikk hjelp til stå under innkalling, og belønning bak, fungerer ikke godt nok. Ball derimot funket, så jeg skal prøve denne måten en stund.

På ruta har jeg fortsatt med matte, i ruta og av og til bak.

Vi fant ut at det største problemet var meg….sjokk….. Jeg sliter visstnok med dybdesynet, og sliter med når jeg skal rope stå- så det ender ved kon, dommer eller midt i ruta.

Å belønne med ball fungerer veldig bra, veksler mellom det og godbiter.

Men var veldig mye bra der, og jeg følte vi fungerte sammen.

Jeg tok en økt til etter en liten stund, og da gikk jo fvf enda verre…. og hun kunne plutslig ikke apport…Da blir en litt svett. Men jeg fikk det til etter litt repitisjon og forenkling.

Kjenner at jeg blir fort motløs når jeg tror/føler at Prima kan en øvelse og så kan hun det plutslig ikke.

3 økta følte jeg meg skikkelig tøff i trynet, og spurte om jeg kunne bli kommandert gjennom hele kl2. Vi droppet fellessitten- den må jeg huske å ta en økt på.

Fvf: absolutt ikke opptil min standar, men ingen null.

Stå under marsj: nydelig stopp, litt tendenser til tjuvstart når jeg går inntil, bra avslutning.

Apport: Veldig bra, plutslig! Fornøyd med den

Innkalling med stå: Fornøyd, kunne sikkert vært bedre stå men med den matmora ho har så blir det jo så som så:)

Ruta: Fornøyd, og det var helt og holdent min skyld at jeg brølte så for tidlig, så framlabbene endte på båndet under dekken, eller alt veldig bra.

Avstand: satt seg ikke på første sitt, noe med mine håndtegn ellers ok- fornøyd

Og det var det som var så sjokkerende- jeg var fornøyd. Sjøl om jeg trodde jeg hadde fått null på ruta( noe jeg visstnok ikke hadde). Tror treningskameratene mine også var litt lettere sjokkert.

Hvis jeg klarer den attityden når jeg er i ringen skal jeg være fornøyd.

At det var litt rusk på transportene skal vi ikke stikke under en stol, men jeg har jobbet med det. Det er på min kappe. Men jeg vet at vi er på vei, og det er deilig.

Det var en veldig deilig dag. Fikk også hilst på noen søte malleagtorer, herlige småttiser. Men det er deilig med voksen hund( ho kan jo være like gal noen ganger:)

Treningssamling

Nå som våren titter frem, er det godt med litt bilder av vakre frøkner med snø i barten:)

Jeg er så glad over at våren kommer, jeg gleder meg til alt blir varmere, grønnere og skjønnere. Gleder meg til å være mer ute, kose seg med sykling, lange turer og hytteliv.

 

Jeg har gledet meg til sykkelsesongen, desverre  er det blitt kluss i maskineriet til matmor- så dette blir ikke sesongen jeg denger de i konkurrentene mine i sykle til jobben. Som er årets høydepunkt for meg. Dette er sårt for meg, men på lang sikt er det vel lurt å være fornuftig!

Prima er i fin form, løpetid er på vei, det er mer markering, mer slapp Prima, mer snusing. Og hun er mer rolig i hodet sitt- ikke akkurat på lørdag da……

For vi var blitt invitert med på treningssamling,og med sommerfugler i magen sa jeg ja. Jeg trenger treninga, og jeg trenger å trene med andre, lære og observere.

 

Denne lærte meg, at størrelsen er på innsida:)

Tøff liten sak, som tok alt på strak labb.

Det sitter ofte mellom ørene gitt:) Så vi kommer langt med selvtillit og at en tør å prøve.

Prima var klar for alt når hun steg inn dørene. Så etter å ha jobbet med å gå henne ned litt, fikk jeg til noen fine fvf strekker. Ser at jeg må være obs på vendingene- der blir der gjerne litt hopp og hei.

Jeg fikk hjelp til å bli kommandert, og fikk noen skikkelig lange fvf økter, det er viktig å for lære Prima å holde ut. Jeg lært en noe viktig:

  • er Prima for høy i fvf, blir det litt hackney gange, som ser flashy ut-som fører til at det blir det mye hopping, ved frustrasjon blir det også hopping på meg.
  • er Prima sliten i fvf går beinaksjonen ned, blir hun frustrert så søker hun ut, og blir fort distrahert av lyder og folk.

Greit å vite forskjellen, og ha det i mente.

Jeg fikk også noen gode rutesendinger, her må jeg øve på både nøyaktighet, og det store bildet. Her har jeg mye å øve på. Men Prima elsker øvelsen:)

 

Avstandskommanderingen var dårlig, selv med belønningiboks- så nå må jeg tenke nytt. Da har jeg det å jobbe med.

Men hopp over hinder var bra, stå under marsj. Apportering var bra, men pass på innsitt, jeg beholder innsitten jeg har på innkalling, tror det bare blir forvirring om jeg bytter. Jeg må også få vekk alle kommandoene mine, jeg har for mange.

Fellesøvelsene gikk utrolig bra, veldig deilig.

Innkalling med stå. Første forsøk ble en knallstå, men dårlig innkomst- nå skal det sies at jeg knapt har trent på siste del av momentet. Men også det løsnet. Veldig gøy. Her må det mengdetrening til.

Fikk også forskjellige folk til å kommandere meg, og jeg kjenner nervene, men klarer å kontrollere det:)

Det er også gøy å se på andre, og se hva de jobber med, hvordan de jobber. En kan lære mye av det også. Veldig gøy å få være med på en slik treningssamling, veldig nyttig og lærerikt. Vi var skikkelig slitne når vi kom hjem:)

På trening i går, fikk vi et gjennombrudd på avstandskommandering.

Hvis vi holder på baklabbene på Prima, så skjønner ho trolig at det er det som gjelder. Dette fordrer også at jeg trener med andre for å få det til. Ha korte, men gode økter på dette. Jeg skal fikse dette.

Ble også kommandert i fvf , og det gikk bra. Ble litt kluss, men ho jobber godt, holder koken og går bra. JUHU.

Fikk også hjelp til ruta, deilig med hjelp til ting man ikke ser helt selv.

Ho var roligere i går, og det er deilig å jobbe når jeg føler hun faktisk tenker før hun gjør noe:) Det er ikke alltid jeg har den følelsen.

Men snart er det konkurranse, så jeg har begynt mentaltreninga mi, og jeg skal få inn noen økter med rallytrening for både meg( lese skilt og baner), og Prima(pirke:)

Men hatt noen fine treningsdager, alltid deilig når ting funker.

 

PRIMA Prima

Nå er løpetiden endelig over. Så utrolig deilig. Vi har fått trent utrolig lite disse nesten fire ukene det har pågått- og enda mindre i juli. Så nå har vi hatt trenings fri veldig lenge, og det som er dumt med det er at det er så vanskelig å starte opp igjen.

Vi har blitt slappe og late begge to, Prima er endog blitt tjukk.Matmor har alltid vært litt rund, så nå er det slanking på begge to:=)

Men i helga var vi på stevne. Hadde egentlig tenkt å ikke starte, da løpetida drøyde lenger enn forventa. Men jeg skulle være med som heiagjeng. På vei dit ble jeg utfordra på hvorfor jeg ikke starta- så da begynte tankeprosessen………

Og tenkte: hvorfor ikke gjør det du er redd for? Å starte uten kontroll, lite trening, lite forberedelse, og helt plutselig.

Jeg kjente på nervene, styggen på ryggen, kontrollfriken…… og starta okke som.

Hadde gitt streng beskjed til meg selv: jeg skulle være fornøyd med alt over 5.

For de som kjenner meg så vet dere at dette var rått photo IMG_9262_zpsth8mxicj.jpg

Så jeg dro til fjellet, klatret det og kom ned. Vi gjennomførte! Og det endte med at vi gjennomførte til en 2.plass med 179 poeng:)

Det var utrolig morro, og uventa. Og jeg vet nå at grunntreningen sitter- Prima vet hva jeg forventer av henne i øvelsene. Det som var litt minus var at jeg satt meg foran Prima.

Prima gjorde øvelsene fordi jeg ba henne om det, ikke fordi hun hadde lyst. Men allikavel så jobber hun, for et fantastisk vesen:) Utrolig bra gjort av en sliten hund. TAKK!

I buret lå hun som en drøm, kjempedeilig å vite at der fungere hun så utrolig bra.

Det var en veldig koselig dag med fine folk rundt ringen- sola brant i nakken og alt var kos.

Neste dag var det Rallystevne, og da var jeg litt mer: siden jeg starta i går så kan jeg vel gjør det i dag også?

Den natta slet jeg med tunge tanker, nerver og styggen på ryggen- det endte med at jeg gav styggen på ryggen en på tygga- og bestemte meg for å starte. Men høy i hatten var jeg ikke.

Vi ankom, og pga litt av hvert var det ikke full kontroll på ting og tang, litt kaos. Det likte ikke kontrollfriken i meg, og dommeren visste jeg hadde kjempevanskelige baner, det var agility på samme område- så styggen på ryggen var kommet tilbake selv med knekt kjeve, og utslåtte tenner:)

Men det var varmt, brifingen gikk sånn tålig. Banen var teknisk- det passer meg bedre enn sånn hu og hei baner- perfeksjonist som jeg er. Måtte be om hjelp av en venn for plutselig kunne jeg ikke regler eller skilt eller noen ting…..

Var ekstremt obs på at dommeren var på banen før jeg entret. Kom inn, kjente nervene strammet kroppen min- og gikk. Jeg kjente på nervene og at jeg ikke likte meg- men jeg var samtidig i bobla for jeg enset hverken publikum, eller dommer. Vi kom igjennom, Prima var kjempebra, noget ufokusert- men prøvde alt hun kunne. Glemte å belønne godt, og var helt pest etter opplevelsen. Men treningskameratene på utsida sa at jeg ikke hadde disket- da var alt greit. Disk er blitt min store greie nå. Livredd for disk, kjenner jeg er kvalm bare jeg skriver det.

Igjen var jeg fornøyd med å ha gjennomført, håpet og trodde på napp- og endte på 2.plass med 197 poeng. Utrolig fornøyd, og ikke så lite sjokket over både meg og Prima.

 photo IMG_9346_zpsc7qetqay.jpg

Igjen stekende sol, kjempefint med kjente å skravle med på utsida. Men det ble fryktelig mange lange timer- var veldig deilig å komme hjem. Totalt utslitte begge to.

Men for noen fjell vi klarte å overvinne:)

Stevne Hove

Så var dagen over, og selv om det gikk utrolig bra- gikk det veldig dårlig.

Hva gjorde jeg feil, og hva gjorde jeg riktig?

IMG_8044

Første og største feil- jeg klarte ikke å Shake it off. Jeg bare med meg følelser og tanker fra det ene momentet til de andre. Det førte til at opplevelsen i ringen ikke ble en koselig opplevelse. Prima gjorde det hun skulle- det gjorde ikke jeg. Jeg var ikke der jeg skulle være, jeg var ikke der for Prima. Og det var det som gjorde at opplevelsen ikke var så koselig som den burde være. For det burde være en kjempedag, vi kom på delt førsteplass, vi fikk tre 10. Vi fikk to 9, og en 9,5. Fikk en 8 for lineføringen, og en 6 på dekk fra holdt. Der falt hun helt ut, vet ikke hva som skjedde.

IMG_4883

Det var flere gode,og de som jeg kom på førsteplass med hadde en kjempedag. Og de koste seg i ringen- det er mitt mål neste gang. At vi skal kose oss i ringen- for det er tydelig at hun kan øvelsene.

Så nå skal jeg shake it off- og jobbe mot neste stevne.

Det var en blaut affære, det pøsregnet og var ganske kaldt. Det var mange flinke ekvipasjer der, og det er utrolig deilig og herlig å se de mer uvanlige rasene i konkurranseringen.

Talenttruppen og rekruttroppen på landslaget var også der, mye gøy å se på. Dog reagerte jeg på at det var diskre, men ganske stygge korreksjoner- det liker jeg ikke å se. Noen var tilogmed fremprovosert situasjoner så de kunne ta hundene. Sånt blir jeg frustret og lei av å se.

Prima var kjempeflink, så i buret sitt som var dyvått etterhvert, jobbet bra på oppvarmingen, og var generelt herlig. Flinke primusen.

Er ikke så lenge til neste stevne, så da blir det fokus på skjerpings på matmor. Hun skal skjerpe seg i ringen, og definitivt skjerpe seg etter vi er ute av ringen. Jeg er så lettet at jeg er ferdig at jeg bare putter ho i buret og går. Hver gang- det er jo ikke positivt. Det må det blir en skjerpings på.

Jeg har vært så galen at jeg og noen venner har bestilt utstillingstelt. Hjelpes!!!!!!!!!

IMG_3971

 

 

 

Pinsen

I pinsen dro jeg og venninne til hytta vår. Jeg elsker hytta vår, det er rolig, stille og nydelig der. Og ikke noe særlig noe nett, eller andre elektroniske ting. Så vi tar det helt med ro, med levende lys, god mat, den fine praten og brodering.

Prima nyter å være på hytta, hun elsker  å bade, være på lange turer og bare være til. Hun storkoser seg.

Så det har blitt mange turer, sykling der vi etterhvert måtte bruke sokk da hun ble litt sårbeint, hadde med kløv men den ble ikke brukt. Vi dro til stranda og det ble mye bading og masse bilder. Så her kommer et bildedryss.

PS:

Vi fikk jommen en ganske så fin gjennomgang av noen av lydighetsøvelsene til stevne. Vi vet begge at vi kan, nå er det bare å finne troa og den gode mentale delen så er vi klare.

Men her kommer det litt bilder. Fotografer er Evy Johnsen og Marit Tveit

Påske

Håper dere koser dere i påsken:)

Her har vi så langt hatt en fortreffelig påske.1931526_10156670523040174_5338441867485802505_n10414068_10156633897010174_8138557264892749258_n

Som dere ser har vi litt snø igjen, men det har smeltet masse de siste dagene med sol, og varmt vær. Vi har hatt mange fine turer, og kvikk lunsj hører med:) Må nyte de siste dagene her til fulle, rett over påska kommer båndtvangen- og det er så viktig at den overholdes.

Vi har også gått et stevne, og det største hinderet denne gangen var: Tenk om!

Så jeg måtte virkelig gå i meg selv, tenke igjennom hvorfor det skulle gå galt, hvorfor ikke. Hva måtte jeg huske på når det gikk bra, hva jeg skulle huske hvis ikke. Og at vi skulle huske å kose oss, ikke ta det så alvorlig- vi kunne ta det som trening. Men det kvernet mye  i hodet mitt de siste dagene. Jeg måtte virkelig jobbe med meg selv, og snakke høyt til meg selv.

Så når stevnedagen kom så var jeg slik:

Oi ja nå får jeg forbederede meg på å tape, eller kanskje vi har sjangs på de fem beste- skal jeg tørre å tenke den tanken?  Ja hvorfor ikke, du kan jo være heldig. Nei forresten må ikke tenke slik da  tror jeg jo at jeg er noe. Men vi har jo klart det i hallen før,  og det er jo ikke et helt program. Men så kommer jo den og den dog den og den og den, og de har alle slått meg før- de er jo mye bedre. Nei, vi satser på å bli blant de ti beste- HÅPER IKKE DET KOMMER FLERE ENN TI( da kan jeg jo bli dårligere enn det).

Prima var våryr, og hoppet og spratt. Virket som hun hadde et fluebol i hue…. og det synes ikke jeg var positivt. Gikk en laang tur om morran, sa affirmasjonene mine høyt hele turen. jobbet, og så for å få en trøtt hund til stevne syklet jeg 9 km før jeg dro. Følte hun var i grei form, men ikke egentlig sliten. Hjalp ikke at hun oppførte seg som en kanin på speed når vi kom fram. Måtte jobbe med meg selv for å ikke bli irritert. Hadde ikke godfølelse, og de negative tankene kom. Prøvde å tenke positivt med at ja da tar vi det som trening!! Skule ned på kaninen!

 

Gjorde som vi pleier når jeg kom i hallen, varmet opp og da føltes hun ikke så gal allikavel. Jeg forsatte å jobbe med de teite tankene mine. Men bestemte meg vel for at vi prøvde alt vi hadde, kokte det for mye over, så fikk jeg bare legge henne ned mellom øvelsene og puste dypt.

Ble sittende å se på de andre, og heiane det var utrolig mye bra( hjalp det-nei) Like før vi skulle inn satt jeg lukket øynene og sa affirmasjonene mine- der og da følte jeg meg helt håpløs.

Vi skulle inn i to puljer,først tannvis og fellesdekk- der satset jeg på at det kom til å gå greit. Og det gikk greit:)  Hun lå urolig, og jeg glemte å puste så ble kvalm…

inn i buret igjen, vente vente og vente- og de foran meg gjorde det bra. Phu.  Forberedte meg, prøvde å puste rolig- tenke nøkterent.

Ut med oss, og Prima var på. Hun var akkurat så på at det var som gå med Prima på knivsegg- helt på grensen til at hun bikket over. Men vi har trolig fått igjen for treningen- for hun klarte det hun. Fikk litt høye skuldre etter lineføring da jeg følte jeg mista ho litt. Pusta godt ut, og fokuserte på neste øvelse- den klarte vi også.

Var veldig glad det ikke var fullt program idag, det tror jeg ikke hadde gått bra.

Så ble jeg sittende å se på de andre, puste litt. Og misunne de som har bikkjer som har så driv, men så fokuserte!! Det er vårt nye mål!!

 

1918076_10156695140995174_4311747662339229456_n

Jeg håpet at det vi gjorde var bra nok til mitt første mål som var blant de fem beste. vi vant- det hadde jeg seriøst ikke tenkt at jeg kom til å klare. Enda mer utrolig var det at vi ble 3 beste sammenlagt i cupen- det var helt utrolig rart. Og jeg turde ikke gå offentlig ut med før etter en stund, da jeg var sikker på at det var en regnefeil.

For en PRIMA hund jeg har.  Jeg tror aldri jeg har vært så sliten etter et stevne før.

Vi har også  vært på fine turer  med venner og treningskamerater- veldig koselig. Dog viste Prima seg fra en mer “juhu jeg har døve ører” side, men fin tur ble det.

12107030_10156697028845174_8065129550586028554_n

Vi har vært i familiemiddag med masse unger, og jeg blir imponert over den vofsen altså.

Så vi har hatt en kjempefin påske så langt, så gleder vi oss til forsettelsen!

 

Våg å tap

IMG_4250

Vi skulle på SA( sørlandsappellen) på søndag, og jeg følte meg litt som bilde ovenfor;)

Det var en helt ny plass å konkurrere,nye hunder å konkurrere mot, det var meldt regn og snø med vin( og vi er bortskjemt med hundehall), vi skulle opp mot de aller beste i klubben, dommere er skumle, tenk på alt som kunne skje: ho kunne bli maula på fellesdekken, stikke ut av ringen, snuse hele lineføringa, jeg kunne spy, svime av. Åh som jeg gledet meg..NOT!!! Hadde så lyst til å skylde på været, sykdom, være sliten, Prima var dum osv. Men så bestemte jeg meg:

Jeg skal VÅGE å TAPE

Kjenner jeg blir litt kvalm når jeg leser den setningen, jeg vil jo ikke tape…

Men vi hadde så mye mot oss at jeg tenkte at dette skulle vi våge, ta det som trening, og kjenne på de følelsene.

Jeg gjorde de vanlige forberedelsene, jeg pakket fornuftig, jeg la plan A, B, C og D som var å ta bussen hjem når jeg stakk av fra stevne..

Vi var på trening kvelden før, Prima gjorde super innsats, visse ting var litt sånn derr- men ingenting å gjøre noe med.

Neste dag etter en fin prat i bilen hadde jeg noen kjørekommandoer for dagen.

Det viste seg jo at forholdene ble faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd…

IMG_2648

Vi kom innendørs i et himla kaldt parkeringshus, med utrolig mye støy og bråk, ny dommer- og ny ring. Mange som ikke kom, så rekkefølgeplanen min gikk opp i røyk. Her skulle jeg virkelig få kjenne på våg å tap gitt!

Prima kjentes grei ut på oppvarming, litt trykket men det var ikke rart. Jeg fikk meg med de som gikk før, og det hjalp igrunnen ikke. Så skulle vi inn til tannvis og fellesdekk.

Ringbåndet var satt høyt, jeg hadde planer om å gå under med stil og verdighet- Prima hoppet over!!. Vi fikk ukjent hund ved siden av.

Tannvis gikk greit- phu.

Fellesdekken gikk greit- hun la seg på skinka, og ble snusete da nabohunden satt blikket i henne. Ellers mye bra her. Jeg sto 15 meter unna og jobbet med pusten min.

Like før jeg skulle inn i ringen, fikk blæra mi nok, Prima føltes tung- måtte tilogmed tigge godbiter av en klubbvenn for å få det siste trøkket.

Jeg kjente murringa som er vanlig når jeg er nervøs- men her var det så mye som var imot oss- at jeg regnet aldri med at det kom til å gå greit. Jeg var innstilt på å prøve selv om vi tapte.

Og selv om jeg følte meg som tidevis klovn inni der, da jeg jobbet hardt med transportene- og vanskeligheter med å oppfatte dommeren- så hadde jeg etterhvert en god følelse der inne. En følelse av at vi jobbet sammen igjennom problemene, og kom utav det.

Jeg var utrolig fornøyd med Prima når vi kom utav ringen- ho gav alt og vi klarte det.

IMG_2471

Vi svaiet med i vinden ikke i mot.

Så ble det masse kjadding, prøve å følge med på de andre, se flere hunder og førere som bukket under for stresset- spennende å se hvordan de håndterte det.

Fikk noen kommentarer på at det så bra ut i ringen, at de trodde jeg kom høyt opp. Jeg tenkte: jøss som de surrer!!  Jeg var fornøyd med å ha kommet igjennom med god følelse.

Så var det premieutdeling, og lista krøyp oppover- og jeg begynte å lure på om klubbvennene mine hadde fått med seg noe som jeg ikke hadde fått.

IMG_0313

We touched the sky!

Vi vant med 184 poeng.

Hva skjedde? Jeg var jo innstilt på at jeg skulle våge å tape.

Helt ærlig så er jeg forvirret selv.

Men jeg tror at planlegginga, innstillinga, bra grunntrening og fine klubbvenner veiet tungt på vektskåla. Og at jeg har jobbet med dette mentalt, særlig etter foredraget med Wergård.

Og jeg har masse jobb igjen. Med å godta ting som de er. Godta at jeg vant- at jeg vant fordi jeg akkurat denne dagen var best. Å ikke ta til meg hviskingen som lurer i krokene, ikke tenke negative tanker om at hvis at osv.

Vi klarte det her og nå, det betyr ikke at du klarer det neste gang. Men det betyr at du har en sjans til å gjenta det. Jeg kjenner oppskriften.

Så retter jeg en takk til Prima, for du lever så inderlig opp til navnet ditt!!

IMG_1540

 

 

Rallystevne

IMG_4377

Kixi en sjarmis av mittelspitz som gjorde det veldig bra i helga. Var så mange gode som var med.

IMG_4391

Odin var knallgod, veldig gøy å i ringen. Det var mange som gjorde det svært godt i helga.

IMG_4398

En kleiner som gjorde det råbra, veldig gøy å se så mange forskjellige raser. Det var altså stevne på Sørlandet, og det var over 30 påmeldt hver dag. En variert og fin gjeng.

IMG_4414

Ayla i fint driv, herlig hund.

Det var et veldig bra stevne, jeg hadde jo fryktet før stevne at det skulle bli trangt ala Krsand eller andre NKK stevner- det slapp vi heldigvis. Det var godt med plass, bra oppvarming, og fin ring. Godt humør og heidundrandes applaus.

IMG_4450IMG_4460IMG_4473IMG_4480

På lørdag skulle jeg starte i kl 1. Og så på dette som et treningstevne, håpet jeg ble blant de 10 beste. Og følte vi kunne alle skilt, at vi hadde godt samarbeid.

Men bare for å være sikker, så ble det lang tur på fredag, felt ( som ho gjorde knallbra) på fredags ettermiddag.

Lørdags morgen merket jeg at hun var rolig og fin, og hun fikk bare en kosetur på en time.

IMG_4488IMG_4510

Her er vi på vei inn. Jeg kjente på nervene, men jeg kjente glede også, en slags spenning. Veldig deilig. Prima var på, og ivrig men ikke høy.

Banen var fin, passe vanskelig, og vi bare fløyt- følte at alt klaffet. Så når jeg gikk ut var jeg slik: Det gikk sikkert så bra at jeg disket!( meg i et nøtteskall)

Så når resultatene ble lest opp og det ikke ble disk, så ble jeg så lettet og følte at vi trolig kunne ligge blant de 10- nesten 5 beste. Når jeg skjønte hva som skjedde fikk jeg tårer i øynene- VI VANT kl 1 med 200 poeng!!!  Utrolig deilig, så utrolig gøy- og jeg hadde ikke venta det.

IMG_4571

Tutla hjem i lykkerus. Og så kom tankene: tenk om jeg disker i imorra, tenk om jeg blir høy på pæra, tenk om jeg bare var heldig osv. Men sovna med et smil om munnen- dette var gøy.

På søndag ble det en grei morratur, litt lenger merket hun var høyere. Kom frem, hjalp til, la Prima i buret, hadde mer nerver, men hadde bestemt at  i dag skulle jeg kose meg.

Kikket på de som gikk før meg, følte at banen ikke var så vanskelig, men den p….. spiralen var der. Jeg skulle klare spiralen. På oppvarminga føltes alt feil, Prima kunne ikke dekk. Hun virket virrete, og jeg følte på noe av det samme som i lydigheten. Javel tenkte jeg: Ta det som trening. KOS DEG.Gikk i ringen, følte vi løp igjennom, men hadde ikke samme godfølelse som lørdagen, men kunne ikke si om vi hadde disket.

Etter mye kjadd, mye venting, litt nerver. Så kom dommen! ingen disk. Da ble jeg lettet.

Og jeg ble enda mer rørt, glad og sjokkert for vi VANT IGJEN! med 200 poeng!

For en deilig følelse, vi klarte å samarbeide til tross for mer nerver. HERLIG.

Så det ble en veldig fin helg, med masse gode opplevelser.

Takk til alle som støttet, heiet og har hjulpet meg fram til å bli bedre.

 

IMG_4597IMG_4605IMG_4606

Vi vant

Hvertfall inni oss. For til tross en ganske dårlig oppvarming, så gikk det veldig bra på rallybanen i dag.

En gøyal bane, med akkurat passe utfordringer, og en SPIRAL!!! –

Og vi knuste SPIRALEN, vi klarte den både en og to ganger. Uten nøling, og uten tull. VI KLARTE DET!!!

Det var bare et treningstevne, så ingen plassering, eller poeng, men jeg hadde trolig fått opprykk:)

Ellers så la Prima fint i buret, uten utagering. Var høy men kontrollert på banen.

Fikk også en to knalle treningsøkter etterpå, hvor hun virkelig jobbet, var på og kontrollerbar!!!

Fine fine diggbare Prima

Fint treningstevne, koselig stemning og gøy å møte andre.

Så får vi sende noen gode tanker til folk i Paris!!! For en trist dag.

IMG_2332