Ro trening

Nå er det bare innse det, jeg må bare ta tak i dette. Det er min egen latskap og min egen uvitenhet som har latt det gå så langt som det har gjort.

Og det er ingen store problemer, så ikke folk tror at Prima har klikket helt. Men hun har ting som irriterer meg, og som stresser meg.

Hun er fremdeles urolig på bånd i tur- hun stresser seg opp, piper, slenger seg i båndet( eller ikke slenger seg, løper fram til båndet er nesten stramt, og kaster seg inn på plass, og så om att og omatt).

Det er tull, det øker stresset hennes, og det er en uvane. Som skal brytes.

Jeg begynte med å gå med kortere bånd, jeg klikket for pen lineføring, stopper når hun strammer. Ved piping legges hun ned, og vi står i timout i 10-30 sekunder.

Det hjalp litt, men merker at hun stresser seg mer opp, etter stressende hundemøter eller hun er sliten. HUSK DET.

Hun stresser seg også opp mer, hvis vi går bak noen, selv om de ikke hilser, ikke har hunder el. Da skal jeg rett og slett snu,  og gå tilbake. Når vi har kontakt går jeg videre.

Jeg tror det blir mye båndtrening fremover.

Og dette skjer hver gang hun ikke er under kommando. Går hun i kommando skjer det ikke.

Prima må rett og slett ikke tenke så mye, stakkars:)

I dag var vi på valpeshow, og det var mye Prima. Prima er veldig kjekk og grei, det er bare litt mye PRIMA.

Hun dro båndet, slang seg rundt,  hoppet på folk i hytt og pine, peste voldsomt. Og når bestevennen var med, og de fikk leke hjalp vel  ikke det:)

Men etter å ha pratet litt med en klok dame,  og fikk litt tips så skal jeg jobbe mer med det.

Og mens vi pratet lå Prima, hun peste ikke, lå rolig å kikket( ikke avslappet) tok godbiter, hunder og mennesker gikk forbi hun bare kikket. Så hun KAN. Vi må bare jobbe med det.

Jeg må finne et kommando ord som betyr: legg deg ned og hold deg i ro til ny kommando gis.

Jeg skal også bli mye flinkere til å trene på det å bare være i ro med henne, på tur, overalt. Det har jeg ikke vært flink nok til.

Skal også passe på sinnstemningen, jeg forstår tanken bak- men er ikke sikker på om jeg synes det har noe for seg. Skal lese mer om det, og få mer info og tanker om det. Men på en måte liker jeg ideen, på den andre siden er jeg litt sånn svada….

Jeg må også trene mye mer rolige ting, spor, iqleker, rolige øvelser, felt. Bare sitte rolig å se på livet- det kan jo bli en krevende øvelse alt i alt.

Fikk noen fine øvelser, og treninger med mye forstyrrelser. Vi var en gjeng som trente litt, og det er så gøy å være flere.

Hun er veldig flink og grei med andre hunder i bånd, hilst på alt fra chi til leonberger.  Og heldigvis fikk hun hilse på en myndig kjekk herremann, som synes hun kunne roe seg litt- og Prima svarte med å legge seg på rygg. Og alt han brukte var kroppspråket sitt, herlig å lære av slike fine hunder som ikke trenger å bruke store ord.

Fikk også preket hund, tanker om trening og om hvordan andre  trente og handlet hundene sine.

Etterpå ble det en luftings med bestevennen Ari- og hu og hei hvor herlig gøy det var å løpe fritt og leke igjen.

Nå ligger hun som slakt i sofan- det tar på å være pøbelfrø:)

En god innetrening

I går begynte som ofte før med at jeg føler meg pjusk før innetrening. Men det er den dagen jeg i uken vet at vi får trent med andre, så jeg hiver meg på. Prima var i form.

Vi hadde vært på en fin tur før på dagen, dog møtte vi på en chi i regndress som eh Prima ble litt overivrig på. Men det gikk fint, og den ville leke videre- det ville ikke eieren. Det skjønner jeg godt, men saken er at disse småhundene er blitt poppis, og de dukker ofte opp. Gjerne med eiere som ikke kan hverken hundespråk eller at de faktisk har en hund- det er bare trist.

Prima er veldig pøbelPrima for tiden. Potte tett i ørene, lang radius og litt gullfiskhukommelse.

Det prøver jeg å løse med bedre godbiter, lek ved frivillig innkomst, og tar på band når jeg føler ørene ikke følger med. Men nå er tiden inne for å bite tennene sammen, og puste dypt og rolig.

Inne er hun en drøm- ute vel et pøbelfrø.

Men tilbake til innetreningen.

Vi var 8 stk: puddel, jaktgolden, malle,flat,dobermann,breton,border collie, blandingshund, shiba, staff og rigdeback. Skikkelig godt og blandet. Vi er tre og tre ute av gangen, og det fungerer utmerket.

Jeg har langline på, for jeg vil ikke at vi skal ha unødvendig belønninger i form av hilse på andre hunder, mennesker.

Men når vi vel trener, synes jeg hun er ganske så fokusert.

Første økt:

Vi trente lineføring, kontakt med forstyrrelser vi trente rett foran flere mennesker. Apport, som bare ble hui og hei, hele Prima er litt hu og hei, og jeg blir litt overveldet og svett.

Inni i buret går det så greit, ho ligger fint, maser ikke, lite lyd- MEN hun slapper ikke av. Hva kan jeg gjøre for at det skal skje?

Økt to:

Her trente vi hinder, det har vi trent lite. Men vi har jo hoppet litt rundt i naturen. Ho kan fint hoppe, ordet skjønner ho- men ho er lat og toucher- det må jeg få vekk. Men fin økt. Gode hopp, god konsentrasjon, fulgte meg hele veien og var på.

Tredje økt:

Da var matmor sliten, og var usikker på hva ho skulle trene på. Prima derimot var ikke sliten. Så jeg fikk litt hjelp til forstyrrelser. Og hun er flink til å huske det hun skal(lineføring/kontakt) Men hun faller fort ut, og synes andre ting er supergøy- som mann med gøyal leke. Men vi fikk noen gode gode muligheter til god belønning. Hun er flink, og hun vil. Så må matmor bare henge på:)

Tok også litt kontakttrening på slutten. Det er det også ymse meninger om.

Noen vil ha mye øyenkontakt med fvf og lineføring osv, andre vil at de skal kun fokusere utover på oppgaven. Som sagt før, jeg er usikker på hva jeg vil.

Etterpå kom jeg i prat med to personer, som kjente seg igjen i mye av det jeg fortalte om Prima, men var veldig begeistret for henne. ( hun ble tilogmed sammenlignet med en malle) Det er utrolig mye driv  og vilje i den lille kroppen. Så er det opp til matmor å gjøre det hele  litt kontrollert og sanset.

Så da fikk vi litt hjelpe til sanset og rolig- for det er veldig vanskelig hilsen Prima.

Fikk også spørsmål og jeg kunne tenke meg å trene mer bruks- da ble jeg tatt litt på senga. Men kanskje jeg skal prøve?

Da tror jeg at jeg satser på spor, og felt. Min største redsel er at det skal gå utover blodsporet…

Og hva med jakt treninga?

Jeg skal hvert fall prøve bruks. Er det godt miljø, og vi får til det vi skal så er jo bruks gøy.

Men jeg har hvert fall fått mye kyd av min lille gærne lykkepille- det er godt å høre:)

IMG_2202

Lydighetskurs

Atter en gang var det kurs. Det var en grei tur opp i høstmørket. Vel fremme var vi bare tre oppmøte, golden, bc blanding og Prima. Det ble intensivt.

Vi begynte med tannvis, og det gikk tålig, ho reiste seg, og fjollet med dommer under tannvis, men det gikk veldig bra før det.

Så hadde vi lineføring, der gikk det bra, ho hang litt i begynnelsen men det tok seg opp med flere vendinger og temposkifte.

Så hadde vi fellesdekk, det gikk knall( ho la seg på skinka etter 2/3 av tiden(2min). Og hun ble liggende etter kommando når nabohunden reiste seg:) Gikk ikke inn og belønte, ho lå hele tiden.

Vi hadde også stå under marsj, og der var jeg fornøyd første gang med dobbelkommando på ståen, andre gangen uten dobbelt komamndo gjorde vi hele øvelsen om igjen da hun beveget seg. Ellers greit. Har jo lite gjennomkjøring på hele øvelsen, jeg er fremdeles ikke fornøyd med ståen, for mye bevegelse. Ble juleaften og da kom kveldens første overraskelse- ho hoppet opp bakfra på meg og jukket. Det har hun aldri gjort før….Puberten er ankommet skjønner jeg…… Og søren klype meg, hun prøvde igjen.

Vi hadde også stå under marsj, fremadmarsj og så dekk med skjult fører. Da lå hun veldig anspent den tiden jeg var vekk 15 sekunder, og ble tydelig lettet da jeg kom tilbake. Dette gjentok vi tre ganger, og det gikk greit, men men.

Vi hadde også hopp over hinder med sitt, og hopp tilbake. Jeg bare heiv meg ut i det, og det gikk forbausende bra, men føler meg som en blanding av hitler( nazi hilsen med utstrakt arm) og tysker brøling- usj. Men da har vi det å jobbe med. Prima bryr seg katta…

Vi hadde også lineføring og møtetrening, der gikk det tålig bra, ho datt ut litt.

vi prøvde metallapport, det er jo kjempegøy.

Jeg må kanskje ikke være like redd for å prøve nye ting, ho tåler jo å feiles, og tåler å gjøre feil, og tåler å gjenta ting- alle ting man ikke kunne gjøre med dalmisen. Og det sitter i ryggmargen, jeg vil legge opp treningen så jeg har kontroll og hunden lykkes hele tiden. Men det er ikke så lett å gjøre slike ting på kurs.

Ellers grei kveld, dog med en pubertal overraskelse.

Neste uke er det høstferie, så da kan vi trene litt selv- vi har mye å trene på.

KURSKVELD