Gyldenlykke og høstlykke

I helgen var vi på tur på fjellet, og det var rett og slett nydelig. Det var en mentalt og fysisk pustepause- helt fantastisk. Dette tror jeg vi trengte alle sammen.

Jeg tror ikke Prima er, men jeg er treningslei, og konkurranselei. Så jeg gleder meg ikke til neste stevne som er i 2018, og jeg har hvertfall ikke lyst til å trene mot det. Da er det like godt å ta en pause, og nyte veldig god natur og en veldig fin bisk.

Selv om ho er helt nedrøyta er ho i fin form, og bare nøyt å fly rundt på alle myrene i område.

Bildet er desverre litt uskarpt, men her viser jo Prima rent frem Jesus takter:)

Det var varmt, strålende sol…. og etter vår smak litt for mye mennesker…så vi droppet pausen, og gikk heller litt ekstra stykke for å ta bilder.

Det var nydelig å bare være ute, lufte hodet- og glemme alle tanker og burder for en stund.

Jeg vet jeg er partisk, og ikke objektiv- men fy flate for en vakker hund jeg har:)

Høsten er favoritt årstiden min, og det er så deilig å bare kunne nyte naturen, fargene, været og godt selskap.

På ettermiddagen etter en sliten Prima var tørket og foret, dro vi hobbyfotografer ut igjen for å jakte solen. Det ble noen bilder der også- dette var vel et av de beste.

Etter vi hadde tatt masse bilder, blitt gode og kalde- dro vi å spiste. For en herlig dag i godt selskap. Dette var en dag jeg trengte!!

 

 

Førersug, frivillig kontakt, samarbeid..

Mange forskjelllige navn, men faktum er at det er noe at det smarteste du kan lære hunden din.

At den tigger om kontakt, at den tigger om å få være med deg… at den frivillig jobber aktivt for å være i nærheten av deg, og ha din oppmerksomhet.

Det er veldig greit å ha en hund som aktivt går inn for å søke din kontakt i transporter i lydighet, eller i egentlig alle hundesporter.

Og med litt jobb, og mye trening så kan du ha en slik hund.

En hund som i konkurranser aktivt går inn for å søke inn mot deg, og holde seg nære. Så slipper en å smatte, prate og klappe seg på låret for å få oppmerksomhet, slippe å vente på at den skal ta kontakt, slippe å bekymre deg for at den skal løpe utav ringen, eller bort til andre hunder osv..

En hund som tigger etter å få nye oppgaver må jo være deilig.

Her ser dere Prima venter aktivt på at jeg skal bli ferdig med all den pratinga, og jobbe videre med henne..

Den enkleste måten å lære det inn på er slik:

Ved alle tegn til at hunden din søker kontakt belønn. Begynn med de minste bevegelser, hodebevegelse, øyebevegelse- bare tanken skal belønnes.

Her er det viktig med timing, være kjapp og presis. Og belønn godt. Det skal lønne seg å være hos fører, du skal bli det kuleste hunden din vet.

Du skal være der alle godene kommer fra… alt som er gøy og herlig her i verden er det du som fikser… Ikke rart hunden vil velge deg..

Etterhvert krever du mer av hunden, god øyenkontakt, at den holder øyenkontakten, at den holder den lenger og lenger. Igjen belønn godt.

Så utfordrer mer og mer.. mer forstyrrelser legges på- du skal fremdeles velges. Enten ved øyenkontakt, eller at den motstår fristelsen, og holder seg hos deg. Du velger selv hva du vil ha.. Hver gang den velger deg, belønn ekstremt godt. Dette skal virkelig lønne seg for hunden din. Det er viktig at du jobber mye med dette, og ofte- og at du legger opp treningen så hunden lykkes.

Du legger opp treningen så den klarer det, ikke sett den opp for å prøve den…. få den til å gjøre feil.. det er urettferdig. La den lykkes, la den ha suksess.

Det fører også til at hunden vil synes det er verdt å komme til deg når: den har funnet noe gøy, den ser andre hunder, andre mennesker, dyr, kule mennesker på utsiden av ringbåndet, vaffellukt fra dommerteltet, stikke etter ballen som blir kastet til treningskameratens hund, osv

Hvis du har trent mye og riktig på dette, så vil hunden når den får fristelser tenke….”vent litt, matmor/matfar pleier å være kulere enn det”, eller at den lærer seg etter mye trening: ” åh herreli så spennende… men vent litt jeg har jo lært at det lønner seg å holde seg i nærheten”

Veldig overforenklet, men førersug kan du bruke i hele ditt hundehold, og det er noe av det viktigste jeg har lært hunden min, og fremdeles trener på.

Jeg har hatt så godt av førersug i flere settinger, og er så glad jeg har brukt mye tid på det, og det brukes nesten hver dag hos oss.

Husk tre ting:

Belønn at hunden tigger etter oppmerksomhet

Belønn godt

Sett  hunden opp til å lykkes

 

Ettehvert blir det hundens oppgave å holde fokus på deg, istedet for at du skal passe på.

Lykke til, og kos dere med treningen. Førersug er gøy å trene

Dette er dog det viktigste, det skal være gøy- for alle:)

Høst, og ny treningsleke

Jeg har fått noe nytt og gøy som jeg og Prima leker oss med…. en frisbee. Jeg kjøpte den vel, for å se om det var noe jeg kunne belønne med i stedet for ball, og siden den fløt kunne jeg bruke den i vann.. Men så glemte jeg det litt bort.

Jeg synes frisbee med hund ser gøy ut, men det ser også veldig ekstremt ut, og jeg ville vært redd for skader. Ekstremt fysisk sport, og som det viste seg etterhvert….ikke bare bare for den tobente heller.

Sjekk ut denne filmen, det er jo tøft, og veldig fysisk.

Her får man trent kondis, kordinasjon, styrke, bevegelse, smidighet og fart.

Vi har ikke noe plan om dette, jeg skal bare kose meg, Prima synes det er kjempestas.. og hun klarer å fange den noen ganger:)

Så her kommer noen bilder av lille ville i høstfarger.

Jeg varmet henne godt opp med en god gåtur først, så fikk hun løpe løs på jordet, og bare myke opp. Så begynte jeg rolig. Det er greit å finne et sted som er nogenlunde flatt og oversiktlig- så de ikke snubler osv.

Prøv det, det er gøy:)

Dette var vel det beste bildet i hele dag, og det ble mange bilder..

For det var ikke lett å få til når en var alene…

Ivrig hund, siglete frisbe, slenge frisbee, frem med kamera, prøve å time riktig, og så skyte med siglete fingre…Heldigvis har jeg en hund som synes det er like gøy uansett hvor mange ganger det blir…

Var ikke alle forsøka som ble like vellykket hverken for meg eller Prima..

Som sagt ikke alle gangene var like vellykket.. men det var sol, varmt og vi koste oss..

Det var vel så gøy å bære løpe rundt med frisbeen.. tror ho storkoste seg

Selv om ho er nedrøyta, ikke helt i form- så er ho vakker:)

En fin dag altså- bare så synd den ble ødelagt av personer som har løse hunder som de ikke har kontroll på- og som ikke burde vært løse..Det endte med en Prima som ble veldig redd, og jeg fikk en skrape i fingeren.

Veldig kjedelig at noen ikke kan vise hensyn og respekt mot andre.. både trist og skammelig.

Rallystevne i Horten

Vi dro bortover i halv seks tida på morran. Trøtte som fy, men været varslet om en god morgen- så vi så ganske lyst på livet.

Det var litt grusomt å stå opp kl 4-4.30 for å dra på et stevne som maskot:)

 

Det er ganske langt til Horten, men med litt mat i kroppen og en god prat gikk turen lett. Vi kom frem, og sola strålte. Jeg gikk meg en tur, måtte lufte Prima og vettet. Når vi kom tilbake var Camp Tidlig Oppe et faktum.

Som vanlig i klasse 1 var det masse forskjellige raser, og det er like gøy å se hver gang. Denne gangen var det også spennende raser oppover i klassene, jeg liker mangfoldet.

Vi heiet på de vi kjente, fikk skravlet litt, og møtt andre kjente.

Første gang jeg har sett en dachs gå rally, kjempegøy å se på.

 

Koselig å møte kjentfolk, og han her både sees og høres på stevnene rundt omkring- herlig:)

Det var to dommere, enn som skyggedømte for å bli godkjent(det ble han:). Var også han som hadde laget banene, spennende baner:)

Det var flest hunder fra gruppen gjeterhunder, men retrieverene var også godt med.

Det gikk rykter om at det skulle bli dårlige vær utover- heldigvis var det noen som hadde med telt. For det sa poff etter en stund- og det pøsregnet så vannvittig. Torden og lyn var det også. Men dommerene holdt ut, og det gjorde jommen en del av deltakerene også- men det ble tynnere i rekkene:)

Akkurat da var det veldig deilig å kunne sitte i teltet og vite at vi ikke skulle stille:)

Heldigvis reagerte ikke noen av våre hunder, men jeg synes ikke det var kjempestas å sitte i et lite telt når det lynte som verst..

Det meste ble bløtt…veldig bløtt…

Noen gikk noen av sine beste løp i det været… mens andre brydde seg lite og synes livet var en fest okke som..

andre valgte å bare se på de andre som var ute i regnet..

Været ble litt bedre, og godt var det:) Var nesten sol under premieutdelinga.

Denne fine damen, Bissy gjorde det veldig bra. Jeg og eieren ble stående å prate litt om hvor vanskelig det var for oss med ikke helt A4 golden å få sløye… men vi får bare prøve..

Noen i reisefølge hadde en kjempedag på stevne resultatmessig, andre fikk det ikke helt til. Sånn er sporten, det er lite som skiller en fra en disk.

Det var en koselig dag, men jeg er usikker på om jeg orker å dra så langt bare for å være stevnemaskot- hilsen Prima. Det var hvertfall ikke særlig morsomt å bare ligge i bur. Matmor synes også det var litt langt, og når en da blir litt sliten og våt=lang dag. Da var det jommen himla greit med 20 spørsmål på vei hjem, og en svær burger på Fiane. Vel hjemme gikk vi rett i seng…

Men vi har planer om å stille i Horten til neste år:)

En fin dag

Alle bildene i denne posten er tatt at TESSAN BRODD, tusen takk for fine bilder.

I går var det treningssamling. Veldig kjekt at vi samles en gjeng, og trener litt sammen. Gøy med ny input, og gøy å se andre trene.

Jeg har kanskje/usikker/littredd/ tenkt å være med å klubbmesterskapet i lydighet i kl2.

Det jeg har slitt mest med er meg selv. Jeg skal inn til en dommer, kanskje få nuller, gå et helt program,og føle at ting ikke er helt perfekt eller gjennomtrent nok.

Jeg gjør det for å utfordre meg selv( om jeg tør å stille da), jeg gjør det for å få treninga, jeg gjør det fordi jeg kommer ikke til å oppnå noe annet enn erfaring, det er ikke offisielt, og jeg trenger å komme ut av komforsonen min.

Det ble en deilig solskinnsdag, med litt vind så ikke altfor hett. Glad vi hadde med silvershade. Prima hadde et litt for trangt bur, men lå fint. Drakk ganske bra denne dagen, hjalp kanskje at godbitene var juleskinke og julepølser:)

Jeg varmet opp, og hun var litt høy men ikke avskrekkende, fvf var litt sånn jeg ikke ville ha den. Litt ufokusert, slenger seg i svingene, men ho følger meg hele tiden.

Fikk hjelp til stå under innkalling, og belønning bak, fungerer ikke godt nok. Ball derimot funket, så jeg skal prøve denne måten en stund.

På ruta har jeg fortsatt med matte, i ruta og av og til bak.

Vi fant ut at det største problemet var meg….sjokk….. Jeg sliter visstnok med dybdesynet, og sliter med når jeg skal rope stå- så det ender ved kon, dommer eller midt i ruta.

Å belønne med ball fungerer veldig bra, veksler mellom det og godbiter.

Men var veldig mye bra der, og jeg følte vi fungerte sammen.

Jeg tok en økt til etter en liten stund, og da gikk jo fvf enda verre…. og hun kunne plutslig ikke apport…Da blir en litt svett. Men jeg fikk det til etter litt repitisjon og forenkling.

Kjenner at jeg blir fort motløs når jeg tror/føler at Prima kan en øvelse og så kan hun det plutslig ikke.

3 økta følte jeg meg skikkelig tøff i trynet, og spurte om jeg kunne bli kommandert gjennom hele kl2. Vi droppet fellessitten- den må jeg huske å ta en økt på.

Fvf: absolutt ikke opptil min standar, men ingen null.

Stå under marsj: nydelig stopp, litt tendenser til tjuvstart når jeg går inntil, bra avslutning.

Apport: Veldig bra, plutslig! Fornøyd med den

Innkalling med stå: Fornøyd, kunne sikkert vært bedre stå men med den matmora ho har så blir det jo så som så:)

Ruta: Fornøyd, og det var helt og holdent min skyld at jeg brølte så for tidlig, så framlabbene endte på båndet under dekken, eller alt veldig bra.

Avstand: satt seg ikke på første sitt, noe med mine håndtegn ellers ok- fornøyd

Og det var det som var så sjokkerende- jeg var fornøyd. Sjøl om jeg trodde jeg hadde fått null på ruta( noe jeg visstnok ikke hadde). Tror treningskameratene mine også var litt lettere sjokkert.

Hvis jeg klarer den attityden når jeg er i ringen skal jeg være fornøyd.

At det var litt rusk på transportene skal vi ikke stikke under en stol, men jeg har jobbet med det. Det er på min kappe. Men jeg vet at vi er på vei, og det er deilig.

Det var en veldig deilig dag. Fikk også hilst på noen søte malleagtorer, herlige småttiser. Men det er deilig med voksen hund( ho kan jo være like gal noen ganger:)

Planer fremover

I rally blir det å ta med ro, ta en god sommerferie, og bare nyte at vi har klart målene våres. Vi skal nok begynne å trene inn Elite skiltene, men det har ingen hast. Og trolig i løpet av høsten får vi vite de nye reglene og skiltene.

Jeg blir med i klubbmesterskapet i kl 3, bare for å trene nervene mine og hvordan vi fungerer på banen sammen.

Men vi er på full fart mot målet, og målbevisste:)

 

Dog kommer det til å skje at vi blir litt blinde for det vi gjør.

Jeg skal på kurs med Ghita Fossum i høst, det gleder jeg meg til. Var på kurs med henne i fjor,og hun er dyktig.

Kanskje jeg skal prøve meg i Elite til høsten, prøve på et napp. Men mitt dilemma er nå:

Disk kommer det til å bli fremover, er det bedre å takle det i kl 3, eller Elite? Føler det er mer prestisje i Elite, men at det også er såpass høy diskprosent at en blir en av mange. Er det bedre å trene seg med opp på konkurranser og konkurransefølelsen i kl 3?

Veldig usikker… Innspill mottas gjerne.

Mitt overordnet mål for høsten i 2017 er å det gøy/greit/fint i ringen med Prima, kontrollere mine egne følelser og jobbe mot å godta null.

Bimål i høst er:

Starte i alt av uoff stevner og cuper for trening

Gå en gang i off stevne, og håpe på å ikke få null så vi får en premiering.

Vi må gjerne også ha transporter som ikke er som bildet ovenfor…

Viktigste ting å trene på fremover er:

  1. Transportene: hvordan få de kontrollerte, og at de er en slags belønning i seg selv- uten at hun mister helt kontrollen? Hva gjør jeg hvis jeg mister kontrollen- hvordan demper jeg tull under transportene? hvordan skal jeg trene det inn?
  2. Generalisering: alle øvelsene, kjede alle øvelsene, og overtrene både øvelser, og miljø.
  3. Innstillingen til matmor: jeg skal ha attityden at vi gjør dette for gøy, vi skal ha det fint ringen, null er ikke verdens undergang, er en øvelse dårlig restart og gå til neste øvelse
  4. Jeg må lære meg alle reglene, og øvelsene så det sitter i ryggmargen. Jobbe med boble følelsen i ringen.

Ståa i kl 2 øvelsene, ingen er kjedet, eller generalisert!

  • Fellessitt: grunntreningen er inne, trenger generalisering og overtrening.
  • Stå under marsj:Bedre og kjappere stå, og jeg må få vekk det at hun tar noen skritt etter jeg har gått fra henne, og at hun tjuvstarter når jeg kommer inn
  • FVF: skal kjenne værhårene mot hånda mi, fokus særlig i svingene, pene svinger uten tjo og hei. Lengden må strekkes, og forstyrrelser.

  • Hopp over hinder: må hoppe over! lengden og innsitten må trenes på
  • Innkalling med stå: en god kontant stå, fart i begge ender

og gjerne med dette blidfis utrykket:)

  • Ruta: få en god forståelse for hva oppgaven går ut på, avstand og presisjon, en god plassering inni ruta. Kjede og generalisere.
  • Apport: et god grep, ingen kjeksing- generalisere og kjede

  • Kontroll over avstand: orker ikke å kjempe mot at den skal være så perfekt, men pass på at den ikke sklir ut. Låste bakbein er et must.

Jeg må lage en god plan for hvordan jeg skal lære inn øvelsene, og lage en treukers plan for å se om den faktisk fungerer, hvis ikke prøv neste måte. Men husk test det ut over lengere tid, og TTT ting tar tid. PUST DYPT, og kos oss på trening.

Film fra rallystevne

Her kommer filmene fra rallystevne.

Og jeg er mye mer fornøyd med første løp enn siste, men er fornøyd med begge to. Ser hva jeg har å jobbe med, og hva jeg har jobbet godt med. Tusen takk til Vidar Hoel som har filmet.

Dette er dag 2. Dommer Hege Fredriksen

Dette er fra dag 1, dommer Roger Fredriksen.

Veldig fornøyd med helga,  og det var deilig å klare målene våre:)

 

Rallystevne Bø

Etter å ha pakket bilen til randen( utrolig hvor mye en skal, bør og burde ha med på en slik tur) satte vi avsted mot Bø. God stemning, og knallvær. På vei oppover pratet vi om taktikken min i helga. Og det er så lett å sitte å si: jeg skal være glad i ringen, jeg skal kose meg i ringen, jeg skal ta det som trening, jeg skal gi Prima en god følelse i ringen osv. Og selv om jeg trodde jeg disket, skulle jeg prøve å gå hele banen. Og jeg er så enig i det jeg sier det, mener det av hele mitt hjerte, men så var det når ord skal omsettes til handling:)

Vi fikk en fin luftetur, hvor Prima viste sin mest uhøflige side( hoppet overraskende på et vilt fremmed menneske…….) og vi tobente fikk oss litt mad. Kjøttkaker er godt på tur:)

Vi dro rett til stevne plassen for å sette opp teltet vi hadde med. Vi kom så ringene- og kilinga i magan begynte. Når vi kom var det kanskje 3-4 telt, innen vi var ferdig med å sette opp teltet var det tjåka fullt…

Deretter dro vi på hytta, fikk innstallert oss. Vi fikk eget soverom, Prima synes det var helt okei. Ble ikke så mye sosialt den kvelden, var stuptrøtt.

Neste morgen, etter en heller søndelig natt gikk jeg og Prima en tur til Bø Sentrum- koselig tur, men siden det bare var asfalt var det vel ikke rasende spennende. Men jeg fikk gått av meg litt nerver, pratet til meg selv og Prima fikk lufta seg litt. Vel tilbake ble det koselig frokost, og litt stress før vi kom avgårde. Dagen var varm, men utrygt for regn så var glad for teltet. Jeg skulle for første gang gå et stevne som var såpass stort at det var to ringer, og jeg skulle ut fra morgenen av. Og vi var over 20 i kl 3, så det ble to briefinger, og jeg skulle være i andre- det har jeg heller aldri gjort. Banen var grei, teknisk utfordrende og med hopp i vinkel- som aldri har vært vår sterke side. Men jeg visste at dommerene var kjent for å være strenge, ha høy diskprosent og jeg skulle jo bare ta det som trening- jeg var jo tross alt her okke som.

Jeg fløy på do som jeg pleier, og etterhvert gikk jeg runde på runde rundt stevneplassen, så sikkert ut som en idiot- men det funket på Prima. Ho roet seg litt, og ble lettere å få kontakt med. Merket meg at mange stresset seg opp, og jobbet med meg selv. Plutslig var det tid for å varme opp, og jeg varmet opp, følte ho var med. Fikk en god ryggeøkt og ut på banen.

En kort stund senere peste jeg meg under ringbåndet, gav Prima masse godbiter, skalv som et aspeløv og hadde munnen full av spy…..

Da er det ikke lett å ta innover seg folk som gratulerer enn eller prøver å si noe fint. Jeg breket noe uforståelig, mens jeg forsatte å gnu bikkja med godbiter…. Etter det skue, dro jeg bort på et jordet, belønnet med ballkasting til Prima, mens jeg spøy litt i blåbærlyngen:)

Jeg var bare så utrolig glad for å være igjennom, og jeg kunne ikke eller trodde ikke jeg hadde noen soleklare disker- så jeg var fornøyd. Prima var fornøyd, sliten og varm.  Ble sittende å prate, se på andre utrolig fine og rågode ekvipasjer, og heie på venner og kjente

Det som var best med den runden, var at jeg følte jeg hadde kontroll, Prima var med meg, og jeg tok hele runden. Tror jommen jeg smilte litt en gang i ringen også..

Jeg koste meg selv om jeg ikke visste utfallet, jeg pratet med folk, kikket og heiet på andre.

Det hele ble en god dag, jeg fikk kost meg med venner, jeg tror jeg koste meg i ringen med Prima, jeg var hvertfall flink til å belønne etter endt løp.

Jeg turde å gå et løp, med masse utfordringer fra min side: ny streng dommer, vanskelig bane, flere briefinger, ny plass, mange deltakere, sosialt, nerver, tanker osv.

Vel tilbake på hytta ble det grillings, kjadd og koselig prat. Vi kunne også se film fra oss selv fra dagen- takk til V som filmet. Er morsomt i ettertid å se en glad, fornøyd Prima med skikkelig hackney trav og i fullt fokus på meg.

Neste dag etter en søndelig natt atter en gang, dro jeg og Prima atter en gang på morratur mens andre sov. Denne gangen fant vi et skogsområde som endte i boligfelt. Fin tur,  godt å få ut litt grums fra natta.

Denne dagen var en smeigedag, det var strålende solskinn og varmt. Som dagen før skulle jeg tidlig ut, og det var flere deltagere i klassen min idag, og det var to briefinger. Ny dommer, også hun kjent for vanskelige baner. Ved første øyekast så banen lett ut, men det viste seg å være tekniske feller, og en måtte være i fokus hele tiden.  Atter en gang fant jeg noe å henge meg opp i angående banen. Men jeg var også veldig bestemt på at: jeg klarte meg igjennom banen i går, jeg gjorde masse jeg var redd for igår og klarte det. I dag tar vi det kun som trening, det var helt greit. Jeg fikk ikke med meg at det gikk mye fortere enn dagen før, og plutslig så jeg at hun jeg skulle gå etter var i ringen….Så alt ble litt i hurten og purten både med oppvarming og fokus. Men det siste jeg tenke før jeg gikk inn var: dette tar vi som trening! og jeg følte inni meg at det var helt greit!

På et av skiltene som var 1-2-4 bakover, hadde jeg pga mye folk på briefing gått på andre siden av skiltet. Og når jeg gikk det, på rette siden under løpet,  på siste skritt gikk jeg i en dump og måtte ta et ekstra skritt. Resten av banen var ok, ikke det beste vi har gjort men jeg var fornøyd. Jeg tror kanskje jeg smilte også… Vel ute av ringen, så kom tankene: jeg tror jeg diska

 

og vet dere hva?? Det var helt greit!!!!!!

Det er en følelse jeg aldri har hatt før. Det var ikke det verste som har skjedd, jeg hata ikke meg sjøl for å ha dritt på draget, jeg synes ikke Prima var teit, jeg ble ikke forbanna og skuffet. Det var helt greit!! For en underlig følelse! Jeg tok med meg Prima for å bade, det var hennes belønning… og hele tiden gikk jeg med denne undrende følelsen..det var greit.

Vel oppe i telte la jeg Prima i bur, og jeg satt meg ned for å puste… fremdeles litt fortumla over følelsen jeg hadde.

Når noen kom for å prate med meg, og da jeg nevnte det, så trodde ikke de jeg hadde disket. Men jeg kjente fremdeles at det var helt greit hvis jeg hadde disket…

Dette smilet fulgte oss hele helga.

Jeg skal innrømme at når premieutdelingen kom så måtte jeg prate litt med meg selv: husk nøytralt ansikt når du tar imot kritikken, når du har diska. Du er ikke alene osv. Men jeg følte fremdeles at det hele var greit.

For meg og Prima sin del ble det en vinnerhelg, vi vant over så utrolig mye- veldig gøy, lærerikt og jeg lærte meg det mest verdifulle. Jeg taklet en disk.

Etter en fin hjemtur med matstopp og is stopp, ble det en tidelig kveld for både Prima og meg. Slitne men fornøyde.

 

 

 

 

 

Bare sånn på tampen. Vi klarte oss veldig bra, vi vant klassen vår begge dagene, og jeg oppnådde målet mitt om å ta gullmerke i kl 3.:)

 

 

Hyttetur

Selv jeg som er en ganske avbalansert person synes jeg det er deilig å bare slappe av, og være vekk fra hverdagens mas og kjas noen ganger. Heldigvis har familien en hytte jeg får låne, og den brukes av meg noen ganger i året. Har gjerne med meg en venninne, og så har vi noen fantastiske dager der oppe. Vi liker å gå tur, vi elsker å ta bilder, og vi nyter å være et sted uten særlig godt internett, tv eller de store bekvemmlighetene.

Vi kom opp ganske sent, da vi måtte handle inn til helgen,  det var så kaldt. Så fyre opp sto høyt på agenda, så måtte Prima få en luftings, og vi tuslet innover en grusvei, der vi oppdaget at jommen var solen på vei ned- solnedgangsbilder:) Så vi løp nærmest tilbake til hytta, heiv mer ved i ovnene, grabba fotoapparatene og tuslet tilbake. Her er resultatet:

Og vi rakk det akkurat. Var ikke så mange bilder vi fikk, og det var kanskje like greit for det var utrolig kaldt ute.

Vakker Prima i solnedgang, hun var ikke like imponert over at vi sto å tok bilder, og ikke løp i skogen..

Siste rest av en vakker solnedgang.

Vi gikk til hytta, fyrte enda mer. Spiste god kveldsmat og koste oss. Prima lå rett ved vedovnen, tror ho frøys litt ho også. Det var såpass kaldt at jeg la meg i stua på madrass, og vi måtte fyre gjennom natta.. Brrr. Det var fremdeles litt kjølig neste morgen.

Pga været som var hustrigt og blåsete ble det ikk langtur, men heller tur til vår elskede paradistrand. Det var kaldt og beina mine var ikke på godlaget, så det ble ikke så mye tur, men veldig mye bilder:)

PS: veldig klar over båndtvangen, og her har vi ypperlig kontroll på en sandtunge i vannet.

Tilogmed Prima synes det var kaldt, så hun badet ikke mye, mest løping i vann. Og ja det blir bilder når det er strand, vann og  Prima. Og den selen irriterer meg, burde tatt den av. Forøvrig en ellers god sele til sitt bruk, men ikke på bilder….

Siden det blåste fryktelig mye, så fikk vi jommen et glimt av Høvring monsteret:9 Sjeldent syn, godt vi var på land…

Det tok dog ikke lang tid før vi ble oppdaget, og den dykket kjapt ned i dypet igjen.

Det var lite som minnet om vår der oppe, og snøflekkene lå hist og pist..

 

Som alltid litt sprutebilder blir det jo:)

Både de naturen laget, de vi laget og de Prima laget. Prima lager fryktelig fine spruter:)

Spruteprinsessen i action:)

Etterhvert ble vi så kalde at vi klarte ikke fotograferte, og vi rømte tilbake til hytta. Som nå var blitt varm og god. Vi spiste en god middag, vi broderte/strikket, og koste oss.

Vi hadde snakket om å ta en tur og se på solnedgangen, og vi vekslet mellom lyst og frykt for kulda- lysta vant…

Så vi dro til et sted med god utsikt, var ute i god tid, veldig god tid. Så det ble litt luftings på Prima også. Men tilslutt fikk vi det vi hadde kommet for i rikt monn. Dette er vel en av de vakreste solnedgangene jeg har sett. Prima ble fotomodell også denne kvelden, men etterhvert ble hun så kald at hun måtte inn i bilden. Og etterhvert så endte jommen fotografene der også. Men vellykket tur med masse bilder i bagasjen.

Bilder i motlys er vakkert, men veldig vanskelig.

Her begynner magien.

Ser du fuglen?

En vakker slutt på en fin dag.

Vel tilbake på hytta, som var varm:) Ble det godis, kos og masse kjadd.

Neste dag vendte vi nesa hjemover rikere enn vi var når vi kom. Gleder meg allerede til vi skal tilbake:)

 

Tur

Tur er det beste jeg vet, og jeg tror det er Prima sin favoritt også. Vi har som regel en god lang tur per dag, det er da jeg nyter livet mest. Vi to, natur, stillhet og ensomheten.

Jeg kan godt stå opp i otta før alle andre, bare for å  få en fredelig tur i ro og mak. Dette er noen av de beste minnene jeg har av livet mitt med hund. Vi to- sammen.

Jeg oppdager årstidene sammen med bestevennen min. Akkurat nå er det vår, det lukter skarpt og friskt, det blir grønnere for hver dag. Og hver morgen er det nytt liv. Alt fra hvitveis, til nye knopper på trærne. Fuglesangen er som et orkester når du tusler på stive knær inn på mosegrunn, og vinden rasler i trærne som en stille hvisken- god morgen.

Hvitveisen står rakrygget og stråler på skogbunnen, snart er det andre som tar over- det er viktig å ta sin plass i sin tidsbegrenset tid her på jorden.

Det finnes oaser midt i det travle menneskelivet, steder som gir en pusterom og hvile i en hektisk tid. Men alt summer av liv nå, livet er hektisk på våren, alt stormer ut og hevder sin rett. Det syder og bobler i hvert rop, lukt og aroma. Det livner i lundar og hekkas i hekk. Det er som alt våkner til liv, et nytt forsøk på å klare livet en gang til- ikke gi opp.

Men selv om våren er vakker, vill og mektig. Er nok min favorittårstid høsten. Melankolske høsten, med stille undring og farvel. En tid med sorg, død og hvile. Det er som alt går i dvale, slutter å puste og hevde seg- bare er. Ligger og venter, grunner på det året som har gått. Så hvordan har det gått? Jeg elsker stillheten, at en får fred, alt roer seg. Fargene er fantastiske- et farvebrakende farvel- til neste vår.

For vi vet at hvitveisen kommer igjen, og vi ønsker den hjertelig tilbake. Denne vakre lille blomsten som stridig tar opp livet igjen og igjen.

Ofte finner man plasser som er glemt av mennesker, selv om de lar minnene om at de en gang har levd her stå tilbake. Man kan gå og undre seg over hva som er skjedd, hva er historien bak. Hvordan levde disse menneskene? Det er som naturen tar tilbake det vi mennesker har tatt for å bygge vårt eget. Naturen er ubamhjertig slik- en natur som også har vært en gave til oss mennesker, kan også utslette alle spor vi har laget.

Av og til har vi venner med oss på tur, da blir det ofte mer skravling, og vi er ikke like oppmerksomme på naturen vi omgir oss med. Vi er mennesker som vandrer igjennom, ikke med.

Uansett er Prima med, bestevennen. Mange av stiene jeg går har jeg gått med andre bestevenner- som har forsvunnet. Det er godt å minnes de også, de er nok med oss- kanskje mer enn bare i hjertet.

Turene er balsam for sjelen, og heler en sliten kropp- som er full av ulyder og bråk fra hverdagslivet. Her er det å være her og nu som gjelder. Bare sanse, leve og innse hvor inderlig godt en har det.

Av og til er tur bare en tur, men av og til blir turen magisk- da sitter en igjen med de gode minnene.