Litt mer bilder fra ag helga

Her kommer de siste bildene fra Ag helga. Det var ikke like godt vær på søndagen, men vi klarte oss nogenlunde uten alt for mye regn. God stemning hele dagen.

Det blir ofte gøyale bilder fra tunellen

Belønning var viktig, og mange synes det var topp med leke. Prima synes instruktøren var kulest:)

På slutten av dagen skulle vi løpe en  en liten ag bane i en nesten hel sirkel- der fikk vi øve på føring på begge sider.

Det var gøy å prøve, og det var ikke lett å holde orden på alt.

Det var veldig gøy å se de andre gruppene, og få sett litt av de andre som vi bare hatt fått et glimt av.

Ingen tvil om hundene synes vi tobente ble ganske kule av å leke agility

Vi fikk også tilskuere:)

V

En blid koiker

En leken puddel, som gjerne ville mer

Hundene vokste enormt, og fikk enorm selvtillit etterhvert som de taklet mer og mer.

Det var ikke bare de firbente som vokste på oppgavene, tror det var mange tobente som fikk seg en overraskelse over hundene sine.

 

Noen var ivrige, og synes ventetiden var kjedelig…. vil mer vil mer!

Var flinke instruktører som så hver hund, og lot hver hund bruke sin tid. De som trengte litt ekstra støtte fikk det, og de vokste enormt på å klare oppgaven.

Det var en spennende helg, med masse utfordringer og masse mestring.

Hvis noen vil ha bilder fjernet ta kontakt på epost eller FB, så fikses det. Det samme hvis dere vil ha bilder av deres hunder- eneste jeg da vil er at dere skriver fotograf ved bruk av bilde uansett hvor.

Takk igjen for en lærerik helg.

 

Teori i agility

Jeg må jo huske litt av teorien også.

Det var to timer med masse info, muffins og godt humør.

Men her er det litt av det jeg husker:

AGILITY ER GØY!!

Vi var som sagt 32 stk som var med, vi var delt på fem grupper, satt sammen med hensyn til størrelse.

Vi skulle lære mer om konstruksjonen av hindere og baner, og sikkerhet.

Sikkerhet var i høysete- sikkerhet for hundene var viktigst.

Vi lærte litt om innlæringsmetoder- alt skal være gøy og med positiv innlæring.

Det er tre størrelser :

Liten under 35 cm

Mellom : 35-43

Stor: 43 og høyere

Det er to ag former, det er agility, og det er hopp- man kan få titler i begge grener. Det som skiller er at i hopp er det ingen felthindere med.

Prima viser nå felt med to på- to av.

Maxine også på felt:)

Vi skulle også huske på:

Følg instruktøranvisningen

Hjelpe med å bygge bane

Kun en hund på banen av gangen

Være klare når det var vår tur

Hjelpe hverandre og heie hverandre frem

AG SKAL VÆRE GØY

På banene skulle vi bruke god tid, la hunden tenke selv, trene få minutter av gangen, ta masse pauser, ved utfordringer/problemer forenkle tingene.

Etterhvert må vi trene inn fra flere sider, generalisere, ha kontakt før hindere, lære føringer, gi kommando, utføre hindere, kontakt etter hinder- husk ros og belønn!!

Det er lov å feile, og de må gjerne kjenne litt på hvor kroppen er- her er det Prima som feiler litt, og lærer av det. Her klarte hun fint å korrigere, og løp fint videre.

Vi brøt barriere, vi gjorde de trygge, og de lærte masse i løpet av helga. Det gjorde førerene også.

Det er viktig å repertere når de klarte noe de synes var veldig vanskelig.

Og det var rått å se hvor mye noen av hundene vokste i løpet av helga

Det er viktig med hunder som er i god fysisk form, for agility er krevende for hund( og fører)

Viktig at vi varmet opp, og gikk hundene ned.

Det var en gøyal helg, og en lærte utrolig mye på kort tid, og det ble mange store aha øyeblikk i løpet helgen.

Jeg skal skrive mer om min egen opplevelse av helgen i neste blogg.

 

Nybegynnerkurs i Agility Hove leir

Så i all vår galskap hadde vi meldt oss på agilitykurs. Mest for å utfordre Prima, og dernest for å trene på føring av krapylet:)

Det var en fin dag, fint vær, masse fine vofser 32 tilsammen:) Fordelt på fem grupper. Vi var i en gruppe med store hunder, og var utrolig gøy å se fremskritt på bare en dag på hundene. Tok masse bilder, så her er lite knippe:

Emil var klar som et egg, og koste seg idag.

Nikita i fint driv gjennom slalomen

Agility skal være gøy, og tror hundene storkoste seg:)

Litt festrulling må en jo ha etter vel gjennomført jobb

En vakker samojed som smilte hele dagen igjennom

Maxin(e) som koste seg, og vi hadde vel de to “livsglade” hundene på gruppa. Hun er blanding av jaktlabrador og labradoodle.

De fleste hundene elsket tunellen, og de suste igjennom:)

Vi lærte forskjellige type hopp, vanlig hopp, mur, hjul og lengdehopp.

Beauceron Indy

Pausesjarmøren Joy

Belger Ginny

Forstyrrer fotomodellen

Rigdebacken Leo

Nikita og Emil strekker ut

Flinke instruktører som ble veldig populære hos hundene(og eierene) her er det Emil som får belønning

Indys kule tær

Jaktgolden Prima på møne

Lego på bommen

Hundene fikk virkelig utfordra seg både mentalt og fysisk.

Var gøy å følge hundene gjennom en hel dag, og få se hvordan de utviklet seg. Noen var litt blyge og forsiktig- og på slutten av dagen struttet de av glede. Mens andre var litt tjohei, og kunne sanse seg seg så de klarte  tenke og dandere poter på fornuftig måte(Prima).

En fin dag, og vi har enda en dag igjen…

Rallystevne i Porsgrunn

I helga var det stevne i Eidangerhallen i Porsgrunn. 

Jeg hadde bare mulighet til å være med en av dagene, og kjente at det var helt greit.

Når en skulle være med å kikke på alle kjente i alle klassene så ble det en lang dag. Men veldig koselig.

Det var som vanlig et bredt spekter av raser der, og var veldig gøy å få se boxer i rally for første gang:)

Vi var en ganske stor gjeng fra vår hundeklubb, og hadde noen med i nesten alle klassene.

Det var også gøy å se så mange kjente igjen, det blir en del  kjente fjes etterhvert, og riktig sosialt.

På søndag var det retrieverklubben Telemark som var arrangør, og vi var en del retrievere der:) Men vi savnet fælt Beste retrieversløyfa i hver klasse- den synes vi var veldig gild de andre årene vi har gått.

Men de hadde en veldig søt diskoppmerksomhet i hver klasse- det var artig:)

Prima før løpet. Ho virket oppmerksom, fin, og passe lagom. Ble noe hetsig under oppvarming, og jeg varmet egentlig lite opp til å være meg.

Skjønne trenings og reiskameraten vår, sjarmør til tusen:)

Dette er ikke Emil, men en annen labbis.

Det var veldig koselig  se andre igjen, og noen tok livet mer med ro enn andre, eller så var det bare virkelig slitne:)

Jeg synes det var en fin hall, større enn jeg trodde. Dog var det kaldt der, og jeg undres over at folk synes det er helt greit å la hunder stå i bur å hyle over lengere tid når vi er inn på et så lite sted- det var skikkelig plagsomt.

Men det ble mye sosialt, det hadde jeg bestemt på forhånd. Og jeg skulle prøve å kose meg på denne turen. Og det gjorde vi. Prima er jo en enkel sjel å ha med, og når ho da kan stjele koser her og der- så er alt greit:)

Jeg tok lodd, og VANT:) En fin perm til å ha stamtavle +++++ i. Veldig greit, min er ganske overfylt allerede.

Det er så gøy å se gleden og samspillet mellom hund og fører i rally

Det er også gøy å se hvor flinke folk er, følge de på veien oppover i klassene:)

Noe jeg har lagt merke til på flere stevner, og som faktisk har hjulpet meg litt: det er veldig få som faktisk ser på deg. Det er dine nærmeste( og selv de kan kjadde seg vekk- jeg tok meg i det selv) og dommeren. Ellers er andre mest opptatt med sin egen hund, prate med kjente eller bare gå i sine egne stevnenerver. Så ikke være så redd for at andre skal se på deg, og dømme deg. De fleste gjør det ikke. Phu en ting mindre å grue seg til:)

Selv gjorde jeg ikke det jeg pleier å gjøre. Dagen før hadde vi hatt en ganske tøff felttrening. Men på morran så fikk ikke Prima sin vanlige to timers tur før stevne( vi reiste før syv), og vel fremme fikk ho to korte turer. Ho var rundt å susset litt på folk, og fikk litt oppvarming. Men virket grei.

Banen var helt grei, teknisk. Og jeg følte at den var såpass enkel på visse punkt at jeg lurte på om det lå noen feller der jeg ikke hadde fått med meg. Men selv om jeg liker best tekniske baner, så her gullmynten litt mer sånn- tjohei:)

Så vi gikk utpå, og det føltes ikke så verst. Fikk beskjed av dommeren at hun likte ikke lange kommandoer- og det har jo jeg.. det fikk jeg også trekk for. Litt senere i løpet synes Prima at hun kunne fikse litt party selv- og fikk litt trekk for det. Men alt i alt føltes det greit. Men jeg gikk av banen og følte at hvis jeg hadde diska- var det også helt greit.

(Jeg var så sliten at jeg holdt på å kovne)

Men det holdt til napp, og det var også helt greit.

Alt i alt så var det en veldig fin dag. Og burgeren på vei hjem smakte himmelsk:)

PS: Tusen takk for alle fine ord, og gratulasjoner jeg får her, fb og på stevne det er veldig koselig.

Takk for peptalk i gangen, dere vet hvem dere er:)

Bilder fra tur og trening

En av dagene hadde vi en kjempefin tur i strandkanten med dachsen Buster og Prima. Det var nesten sol, ganske varmt og deilig å gå tur når alle andre satt inne å så på OL. Sånn sett er OL fint, at det kommer mindre folk ut på tur:) Det ble en koselig tur hvor vi stoppet å spiste niste, og drakk kakao- det var dog kaldt. Og så tok vi masse bilder… så her kommer det litt bilder:)

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima elsker jo action, så ho er jo ikke vond å be når noen kaster en snøball

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Buster er jo en eldre herremann, så han tusler mest rolig rundt- han synes vel Prima er vel intens tidevis…

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima synes det er nytteløst og tåpelig å posere- man kan jo bade

Det er ingenting som å løpe på strand ifølge Prima, dog er ikke bikiniformen der helt ennå. Godt vi har litt tid på oss.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Buster går for å være deilig, mørk og mystisk:)

Var en herlig tur- deilig når hundene får strekt seg litt.

Vært litt trening i det siste- jeg har begynt å trene på KL 3LP. Men ikke noe alvorlig, bare for gøy. Ser at for min del blir det vansklig å kombinere RL Elite og Kl 3LP i forhold til mine standarder. Så da velger jeg å fokusere på kun en av tingene. Ble også litt RL, og her ble kon hovedattraksjonen..wonder why.

Jeg har også i det siste trent mye søk bare for gøy i brøytekanter og snøhauger- Prima elsker det, og jeg får en sliten hund.I går dro vi ut med en kjekk schæferfrøken for å trene feltsøk.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Prima fikk påvisning de to første gangen, og jobbet veldig bra. Hun gir alt også her- så det går fort i svingene.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Embla på vei inn med gjenstand. Embla er kommet mye lenger enn Prima- så er gøy å se hvordan det skal se ut etterhvert.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

På andre feltet så hadde vi påvisning,men der la figurant ut to gjenstander med en gang.

Prima fant den ene ganske kjapt, men når hun så ble sendt ut igjen ble hun tydelig forvirret og steg i stress. Da tar Prima den hun alltid tar- hun begynner å søke i trær. Vet ikke helt hvorfor- men det er en adferd jeg må få brutt. Så vi avbrøt- figurant gikk ut i feltet og kom inn igjen- sendte Prima på ny. Da fant hun- kjempelek og belønning.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Embla var flink, og var veldig gøy å se ho jobbe. Ho jobbet helt annerledes enn Prima

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Var en fin dag med masse trening og godt selskap. Vel hjemme ble det sløvedag:)

Håper dere har hatt en fin helg.

Gyldenlykke og høstlykke

I helgen var vi på tur på fjellet, og det var rett og slett nydelig. Det var en mentalt og fysisk pustepause- helt fantastisk. Dette tror jeg vi trengte alle sammen.

Jeg tror ikke Prima er, men jeg er treningslei, og konkurranselei. Så jeg gleder meg ikke til neste stevne som er i 2018, og jeg har hvertfall ikke lyst til å trene mot det. Da er det like godt å ta en pause, og nyte veldig god natur og en veldig fin bisk.

Selv om ho er helt nedrøyta er ho i fin form, og bare nøyt å fly rundt på alle myrene i område.

Bildet er desverre litt uskarpt, men her viser jo Prima rent frem Jesus takter:)

Det var varmt, strålende sol…. og etter vår smak litt for mye mennesker…så vi droppet pausen, og gikk heller litt ekstra stykke for å ta bilder.

Det var nydelig å bare være ute, lufte hodet- og glemme alle tanker og burder for en stund.

Jeg vet jeg er partisk, og ikke objektiv- men fy flate for en vakker hund jeg har:)

Høsten er favoritt årstiden min, og det er så deilig å bare kunne nyte naturen, fargene, været og godt selskap.

På ettermiddagen etter en sliten Prima var tørket og foret, dro vi hobbyfotografer ut igjen for å jakte solen. Det ble noen bilder der også- dette var vel et av de beste.

Etter vi hadde tatt masse bilder, blitt gode og kalde- dro vi å spiste. For en herlig dag i godt selskap. Dette var en dag jeg trengte!!

 

 

Førersug, frivillig kontakt, samarbeid..

Mange forskjelllige navn, men faktum er at det er noe at det smarteste du kan lære hunden din.

At den tigger om kontakt, at den tigger om å få være med deg… at den frivillig jobber aktivt for å være i nærheten av deg, og ha din oppmerksomhet.

Det er veldig greit å ha en hund som aktivt går inn for å søke din kontakt i transporter i lydighet, eller i egentlig alle hundesporter.

Og med litt jobb, og mye trening så kan du ha en slik hund.

En hund som i konkurranser aktivt går inn for å søke inn mot deg, og holde seg nære. Så slipper en å smatte, prate og klappe seg på låret for å få oppmerksomhet, slippe å vente på at den skal ta kontakt, slippe å bekymre deg for at den skal løpe utav ringen, eller bort til andre hunder osv..

En hund som tigger etter å få nye oppgaver må jo være deilig.

Her ser dere Prima venter aktivt på at jeg skal bli ferdig med all den pratinga, og jobbe videre med henne..

Den enkleste måten å lære det inn på er slik:

Ved alle tegn til at hunden din søker kontakt belønn. Begynn med de minste bevegelser, hodebevegelse, øyebevegelse- bare tanken skal belønnes.

Her er det viktig med timing, være kjapp og presis. Og belønn godt. Det skal lønne seg å være hos fører, du skal bli det kuleste hunden din vet.

Du skal være der alle godene kommer fra… alt som er gøy og herlig her i verden er det du som fikser… Ikke rart hunden vil velge deg..

Etterhvert krever du mer av hunden, god øyenkontakt, at den holder øyenkontakten, at den holder den lenger og lenger. Igjen belønn godt.

Så utfordrer mer og mer.. mer forstyrrelser legges på- du skal fremdeles velges. Enten ved øyenkontakt, eller at den motstår fristelsen, og holder seg hos deg. Du velger selv hva du vil ha.. Hver gang den velger deg, belønn ekstremt godt. Dette skal virkelig lønne seg for hunden din. Det er viktig at du jobber mye med dette, og ofte- og at du legger opp treningen så hunden lykkes.

Du legger opp treningen så den klarer det, ikke sett den opp for å prøve den…. få den til å gjøre feil.. det er urettferdig. La den lykkes, la den ha suksess.

Det fører også til at hunden vil synes det er verdt å komme til deg når: den har funnet noe gøy, den ser andre hunder, andre mennesker, dyr, kule mennesker på utsiden av ringbåndet, vaffellukt fra dommerteltet, stikke etter ballen som blir kastet til treningskameratens hund, osv

Hvis du har trent mye og riktig på dette, så vil hunden når den får fristelser tenke….”vent litt, matmor/matfar pleier å være kulere enn det”, eller at den lærer seg etter mye trening: ” åh herreli så spennende… men vent litt jeg har jo lært at det lønner seg å holde seg i nærheten”

Veldig overforenklet, men førersug kan du bruke i hele ditt hundehold, og det er noe av det viktigste jeg har lært hunden min, og fremdeles trener på.

Jeg har hatt så godt av førersug i flere settinger, og er så glad jeg har brukt mye tid på det, og det brukes nesten hver dag hos oss.

Husk tre ting:

Belønn at hunden tigger etter oppmerksomhet

Belønn godt

Sett  hunden opp til å lykkes

 

Ettehvert blir det hundens oppgave å holde fokus på deg, istedet for at du skal passe på.

Lykke til, og kos dere med treningen. Førersug er gøy å trene

Dette er dog det viktigste, det skal være gøy- for alle:)

Høst, og ny treningsleke

Jeg har fått noe nytt og gøy som jeg og Prima leker oss med…. en frisbee. Jeg kjøpte den vel, for å se om det var noe jeg kunne belønne med i stedet for ball, og siden den fløt kunne jeg bruke den i vann.. Men så glemte jeg det litt bort.

Jeg synes frisbee med hund ser gøy ut, men det ser også veldig ekstremt ut, og jeg ville vært redd for skader. Ekstremt fysisk sport, og som det viste seg etterhvert….ikke bare bare for den tobente heller.

Sjekk ut denne filmen, det er jo tøft, og veldig fysisk.

Her får man trent kondis, kordinasjon, styrke, bevegelse, smidighet og fart.

Vi har ikke noe plan om dette, jeg skal bare kose meg, Prima synes det er kjempestas.. og hun klarer å fange den noen ganger:)

Så her kommer noen bilder av lille ville i høstfarger.

Jeg varmet henne godt opp med en god gåtur først, så fikk hun løpe løs på jordet, og bare myke opp. Så begynte jeg rolig. Det er greit å finne et sted som er nogenlunde flatt og oversiktlig- så de ikke snubler osv.

Prøv det, det er gøy:)

Dette var vel det beste bildet i hele dag, og det ble mange bilder..

For det var ikke lett å få til når en var alene…

Ivrig hund, siglete frisbe, slenge frisbee, frem med kamera, prøve å time riktig, og så skyte med siglete fingre…Heldigvis har jeg en hund som synes det er like gøy uansett hvor mange ganger det blir…

Var ikke alle forsøka som ble like vellykket hverken for meg eller Prima..

Som sagt ikke alle gangene var like vellykket.. men det var sol, varmt og vi koste oss..

Det var vel så gøy å bære løpe rundt med frisbeen.. tror ho storkoste seg

Selv om ho er nedrøyta, ikke helt i form- så er ho vakker:)

En fin dag altså- bare så synd den ble ødelagt av personer som har løse hunder som de ikke har kontroll på- og som ikke burde vært løse..Det endte med en Prima som ble veldig redd, og jeg fikk en skrape i fingeren.

Veldig kjedelig at noen ikke kan vise hensyn og respekt mot andre.. både trist og skammelig.

Rallystevne i Horten

Vi dro bortover i halv seks tida på morran. Trøtte som fy, men været varslet om en god morgen- så vi så ganske lyst på livet.

Det var litt grusomt å stå opp kl 4-4.30 for å dra på et stevne som maskot:)

 

Det er ganske langt til Horten, men med litt mat i kroppen og en god prat gikk turen lett. Vi kom frem, og sola strålte. Jeg gikk meg en tur, måtte lufte Prima og vettet. Når vi kom tilbake var Camp Tidlig Oppe et faktum.

Som vanlig i klasse 1 var det masse forskjellige raser, og det er like gøy å se hver gang. Denne gangen var det også spennende raser oppover i klassene, jeg liker mangfoldet.

Vi heiet på de vi kjente, fikk skravlet litt, og møtt andre kjente.

Første gang jeg har sett en dachs gå rally, kjempegøy å se på.

 

Koselig å møte kjentfolk, og han her både sees og høres på stevnene rundt omkring- herlig:)

Det var to dommere, enn som skyggedømte for å bli godkjent(det ble han:). Var også han som hadde laget banene, spennende baner:)

Det var flest hunder fra gruppen gjeterhunder, men retrieverene var også godt med.

Det gikk rykter om at det skulle bli dårlige vær utover- heldigvis var det noen som hadde med telt. For det sa poff etter en stund- og det pøsregnet så vannvittig. Torden og lyn var det også. Men dommerene holdt ut, og det gjorde jommen en del av deltakerene også- men det ble tynnere i rekkene:)

Akkurat da var det veldig deilig å kunne sitte i teltet og vite at vi ikke skulle stille:)

Heldigvis reagerte ikke noen av våre hunder, men jeg synes ikke det var kjempestas å sitte i et lite telt når det lynte som verst..

Det meste ble bløtt…veldig bløtt…

Noen gikk noen av sine beste løp i det været… mens andre brydde seg lite og synes livet var en fest okke som..

andre valgte å bare se på de andre som var ute i regnet..

Været ble litt bedre, og godt var det:) Var nesten sol under premieutdelinga.

Denne fine damen, Bissy gjorde det veldig bra. Jeg og eieren ble stående å prate litt om hvor vanskelig det var for oss med ikke helt A4 golden å få sløye… men vi får bare prøve..

Noen i reisefølge hadde en kjempedag på stevne resultatmessig, andre fikk det ikke helt til. Sånn er sporten, det er lite som skiller en fra en disk.

Det var en koselig dag, men jeg er usikker på om jeg orker å dra så langt bare for å være stevnemaskot- hilsen Prima. Det var hvertfall ikke særlig morsomt å bare ligge i bur. Matmor synes også det var litt langt, og når en da blir litt sliten og våt=lang dag. Da var det jommen himla greit med 20 spørsmål på vei hjem, og en svær burger på Fiane. Vel hjemme gikk vi rett i seng…

Men vi har planer om å stille i Horten til neste år:)

En fin dag

Alle bildene i denne posten er tatt at TESSAN BRODD, tusen takk for fine bilder.

I går var det treningssamling. Veldig kjekt at vi samles en gjeng, og trener litt sammen. Gøy med ny input, og gøy å se andre trene.

Jeg har kanskje/usikker/littredd/ tenkt å være med å klubbmesterskapet i lydighet i kl2.

Det jeg har slitt mest med er meg selv. Jeg skal inn til en dommer, kanskje få nuller, gå et helt program,og føle at ting ikke er helt perfekt eller gjennomtrent nok.

Jeg gjør det for å utfordre meg selv( om jeg tør å stille da), jeg gjør det for å få treninga, jeg gjør det fordi jeg kommer ikke til å oppnå noe annet enn erfaring, det er ikke offisielt, og jeg trenger å komme ut av komforsonen min.

Det ble en deilig solskinnsdag, med litt vind så ikke altfor hett. Glad vi hadde med silvershade. Prima hadde et litt for trangt bur, men lå fint. Drakk ganske bra denne dagen, hjalp kanskje at godbitene var juleskinke og julepølser:)

Jeg varmet opp, og hun var litt høy men ikke avskrekkende, fvf var litt sånn jeg ikke ville ha den. Litt ufokusert, slenger seg i svingene, men ho følger meg hele tiden.

Fikk hjelp til stå under innkalling, og belønning bak, fungerer ikke godt nok. Ball derimot funket, så jeg skal prøve denne måten en stund.

På ruta har jeg fortsatt med matte, i ruta og av og til bak.

Vi fant ut at det største problemet var meg….sjokk….. Jeg sliter visstnok med dybdesynet, og sliter med når jeg skal rope stå- så det ender ved kon, dommer eller midt i ruta.

Å belønne med ball fungerer veldig bra, veksler mellom det og godbiter.

Men var veldig mye bra der, og jeg følte vi fungerte sammen.

Jeg tok en økt til etter en liten stund, og da gikk jo fvf enda verre…. og hun kunne plutslig ikke apport…Da blir en litt svett. Men jeg fikk det til etter litt repitisjon og forenkling.

Kjenner at jeg blir fort motløs når jeg tror/føler at Prima kan en øvelse og så kan hun det plutslig ikke.

3 økta følte jeg meg skikkelig tøff i trynet, og spurte om jeg kunne bli kommandert gjennom hele kl2. Vi droppet fellessitten- den må jeg huske å ta en økt på.

Fvf: absolutt ikke opptil min standar, men ingen null.

Stå under marsj: nydelig stopp, litt tendenser til tjuvstart når jeg går inntil, bra avslutning.

Apport: Veldig bra, plutslig! Fornøyd med den

Innkalling med stå: Fornøyd, kunne sikkert vært bedre stå men med den matmora ho har så blir det jo så som så:)

Ruta: Fornøyd, og det var helt og holdent min skyld at jeg brølte så for tidlig, så framlabbene endte på båndet under dekken, eller alt veldig bra.

Avstand: satt seg ikke på første sitt, noe med mine håndtegn ellers ok- fornøyd

Og det var det som var så sjokkerende- jeg var fornøyd. Sjøl om jeg trodde jeg hadde fått null på ruta( noe jeg visstnok ikke hadde). Tror treningskameratene mine også var litt lettere sjokkert.

Hvis jeg klarer den attityden når jeg er i ringen skal jeg være fornøyd.

At det var litt rusk på transportene skal vi ikke stikke under en stol, men jeg har jobbet med det. Det er på min kappe. Men jeg vet at vi er på vei, og det er deilig.

Det var en veldig deilig dag. Fikk også hilst på noen søte malleagtorer, herlige småttiser. Men det er deilig med voksen hund( ho kan jo være like gal noen ganger:)