Rallystevne i Porsgrunn

I helga var det stevne i Eidangerhallen i Porsgrunn. 

Jeg hadde bare mulighet til å være med en av dagene, og kjente at det var helt greit.

Når en skulle være med å kikke på alle kjente i alle klassene så ble det en lang dag. Men veldig koselig.

Det var som vanlig et bredt spekter av raser der, og var veldig gøy å få se boxer i rally for første gang:)

Vi var en ganske stor gjeng fra vår hundeklubb, og hadde noen med i nesten alle klassene.

Det var også gøy å se så mange kjente igjen, det blir en del  kjente fjes etterhvert, og riktig sosialt.

På søndag var det retrieverklubben Telemark som var arrangør, og vi var en del retrievere der:) Men vi savnet fælt Beste retrieversløyfa i hver klasse- den synes vi var veldig gild de andre årene vi har gått.

Men de hadde en veldig søt diskoppmerksomhet i hver klasse- det var artig:)

Prima før løpet. Ho virket oppmerksom, fin, og passe lagom. Ble noe hetsig under oppvarming, og jeg varmet egentlig lite opp til å være meg.

Skjønne trenings og reiskameraten vår, sjarmør til tusen:)

Dette er ikke Emil, men en annen labbis.

Det var veldig koselig  se andre igjen, og noen tok livet mer med ro enn andre, eller så var det bare virkelig slitne:)

Jeg synes det var en fin hall, større enn jeg trodde. Dog var det kaldt der, og jeg undres over at folk synes det er helt greit å la hunder stå i bur å hyle over lengere tid når vi er inn på et så lite sted- det var skikkelig plagsomt.

Men det ble mye sosialt, det hadde jeg bestemt på forhånd. Og jeg skulle prøve å kose meg på denne turen. Og det gjorde vi. Prima er jo en enkel sjel å ha med, og når ho da kan stjele koser her og der- så er alt greit:)

Jeg tok lodd, og VANT:) En fin perm til å ha stamtavle +++++ i. Veldig greit, min er ganske overfylt allerede.

Det er så gøy å se gleden og samspillet mellom hund og fører i rally

Det er også gøy å se hvor flinke folk er, følge de på veien oppover i klassene:)

Noe jeg har lagt merke til på flere stevner, og som faktisk har hjulpet meg litt: det er veldig få som faktisk ser på deg. Det er dine nærmeste( og selv de kan kjadde seg vekk- jeg tok meg i det selv) og dommeren. Ellers er andre mest opptatt med sin egen hund, prate med kjente eller bare gå i sine egne stevnenerver. Så ikke være så redd for at andre skal se på deg, og dømme deg. De fleste gjør det ikke. Phu en ting mindre å grue seg til:)

Selv gjorde jeg ikke det jeg pleier å gjøre. Dagen før hadde vi hatt en ganske tøff felttrening. Men på morran så fikk ikke Prima sin vanlige to timers tur før stevne( vi reiste før syv), og vel fremme fikk ho to korte turer. Ho var rundt å susset litt på folk, og fikk litt oppvarming. Men virket grei.

Banen var helt grei, teknisk. Og jeg følte at den var såpass enkel på visse punkt at jeg lurte på om det lå noen feller der jeg ikke hadde fått med meg. Men selv om jeg liker best tekniske baner, så her gullmynten litt mer sånn- tjohei:)

Så vi gikk utpå, og det føltes ikke så verst. Fikk beskjed av dommeren at hun likte ikke lange kommandoer- og det har jo jeg.. det fikk jeg også trekk for. Litt senere i løpet synes Prima at hun kunne fikse litt party selv- og fikk litt trekk for det. Men alt i alt føltes det greit. Men jeg gikk av banen og følte at hvis jeg hadde diska- var det også helt greit.

(Jeg var så sliten at jeg holdt på å kovne)

Men det holdt til napp, og det var også helt greit.

Alt i alt så var det en veldig fin dag. Og burgeren på vei hjem smakte himmelsk:)

PS: Tusen takk for alle fine ord, og gratulasjoner jeg får her, fb og på stevne det er veldig koselig.

Takk for peptalk i gangen, dere vet hvem dere er:)

Feltsøk og ferie

Vi har hatt en fin uke. Vi har hatt tre økter med feltsøk, og Prima synes det er rektig stas.

Hun har god forståelse for oppgaven, hun løper kjapt, og søker hurtig( litt slurvete) og dekker feltet kjapt. Jeg har også nå fått henne langt ut i feltet.

Jeg har jo bare trent med dummyer, og de har jeg jo som regel ikke lagt de så langt borte. Det er god læring for Prima. Men er stas å se henne bevege seg i terrenget,og se henne jobbe så godt. Det er ekstra gøy å se henne slå på gjenstanden, det er så kontant:) Nå må jeg bare lære å bevege meg, sende henne fra forskjellige steder og andre gjenstander. Må også minske påvirkningen.

Til søndag skal vi på kurs i lydighet, det skal bli spennende- dog har jeg ikke fått trent noe særlig det siste så det får gå som det går. Man lærer jo alltid noe på et kurs.

Ellers har vi som sagt vært på ferie, og det ble mye bilkjøring, jeg elsker det. Prima kanskje ikke like mye, særlig ikke hårnålssvingene. Da ble hun noe kvalm….

Ellers har det vært varmt, og det ble mye bading i alle bekker, vann og fontener vi fant på hver vei. Ellers har det blitt mye kjedelig båndtrening, og mye miljøtrening- sånn er det å være på ferie.

Men så fikk Prima sin livs dag:

Primasnøfonn

Vi kjørte forbi snø i veikanten over hardangervidda. Ho var nesten ikke til å få inn i bilen igjen:)

Hun slet litt med å finne roen på den første hytten vi overnattet, resten av turen gikk veldig bra. Det er deilig med en rolig, fin og lydig hund på tur:)