Raser jeg er nysgjerrig på

Jeg tror om jeg hadde fått en sunn, og godt mentalt skrudd sammen dalmatiner. Men til det trengs flinkere, og åpne oppdrettere- så jeg vurdere å kjøpe fra andre land. Men en patch dalmis hadde jo vært kjempesøtt, eller en skikkelig pen tispe så jeg har noe å stille ut igjen.

Bilderesultat for dalmatiner patch

stjelt fra Google

En annen rase som er drømmerasen min utseendemessig er denne rasen

Bilderesultat for dog breed porcelaine

Her er mer info om rasen:

https://en.wikipedia.org/wiki/Porcelaine

En annen rase jeg er veldig glad i er:

Bilderesultat for karelian bear dog

jeg har ikke lyst på hannhund, men utseendemessig er disse utrolig vakre

http://www.castlemansgundogs.co.uk/works

Jeg tror hennes Sunny er noe av det vakreste jeg har sett. Og hun har også vakre goldens.

Vurderer dette til neste rase, en mindre  en Prima jeg har nå

Bilderesultat

Dog må jeg undersøke og sjekke mer. Tror det er gemyttproblemer, og dårlig mentalitet ut å går.

Dette er også en rase jeg har falt for:

Bilderesultat for kleiner münsterländer

Eller den litt større varianten Grosser.

Flere av disse hundene er jakthunder, og det er vel noe av grunnen til at jeg er litt tilbakeholden pr nå.

Bilderesultat for dalmatiner

Men dette er nok rasen i mitt hjerte.

Er utrolig fornøyd med Prima, men er veldig usikker på om det blir en slik gyllenklump neste gang. Rett og slett fordi jeg er redd for å få noe dårligere enn Prima. Ho er utrolig. Angrer ikke på at jeg byttet rase, og prøvde noe helt nytt. Men jeg får aldri en Prima igjen..

 

Dalmatiner versus golden retriever(jaktvarianten)

Jeg har blitt bedt om å skrive denne bloggen i flere år. Men følte jeg måtte ha mer erfaring under beltet før jeg bega meg ut på dette. Først og fremst- dette er subjektivt skrevet, mine erfaringer!!

Pels:

Dalmatineren har kort pels, som røyter konstant. Hvite og svarte/brune hår overalt, som setter seg overalt, og setter seg fast overalt.

Golden røyter ikke hele tiden, men når du røyter jisses så mye pels som kommer av. Og det er pelsstell involvert, en må passe på kladder bak ører og ben. Og de blir ofte våte, sølete og drar meg seg mye møkk og sand inn.

IMG_6339

Her er min Tequila brun og hvit dalmatiner.

Kropp:

Dalmatineren er høyere og lengere enn de fleste goldentisper. Personlig synes jeg dalmatinren er blitt for grov og stor de siste årene, synes også ryggen er blitt for lang.

Golden: Mindre og smalere, dog må ikke ryggen bli for lang her heller.

IMG_4881

Jeg merker veldig godt forskjell på måten å bevege seg, og hvordan det virker inn.

Dalmatiner: klossete som valper, brukte lang tid på gode effektive bevegelser, men var utrolig utholdene særlig i trav.

Golden: var utrolig god på kroppsbeherskelse tidlig, har en utrolig kroppsbeherskelse, og beveger seg utrolig godt i terrenget.

DSC_0379

Valpetiden:

Dalmatiner: tålig enkle hunder, trenger å blir aktivisert, og grundig sosialisert og miljøtrent. Trenger fysisk mosjon gjerne med litt utfordringer.

Golden: aktiv, enkel hund med gåpåvilje og stor nysgjerrighet. Måtte få fysisk og psykisk utfordringer tidlig.

226824_104587599632729_973880_n

Supra og hennes bror, bildet lånt fra Renate Lund sin side.

Trening:

Mental trening:

Dalmatiner: trenger noe, men er viktigst med hverdagslydighet. Litt triks og korte økter synes de er gøye. Klikkertrening og shaping fungerer som ofte god på disse rasene. De blir lett leie, eller har for lavt intensitetsnivå til at det er lett å trene opp til høyere klasser. De kan ofte bikke over i stress hvis de blir for frustrerte. Treninger de ofte fungere godt i er: spor, sykling, ski og jogging.  De kan fungere i de fleste sporter i de lavere nivå, men en trenger mye tålmodighet og oppfinnsomhet. Utfordrende er det også:) Disse hundene trenger ikke så mye mental trening, men de trives med noe å gjøre. Dog synes jeg på et vis at dalmatineren er smartere, de fundere litt mer, og elsker problemløsninger.

Golden: Her kreves det at en mentaltrener hunden, lar den bruke hodet. Det er også viktig å med en gang en får de som valp lærer de forskjell på hvile og arbeid. Ro ned  tegn til stress- det får du igjen for. Hverdagslydighet er viktig her også, men det er svært viktig at denne rasen får mer enn det. De fungerer i de fleste hundesporter, og kan også hevde seg på høyere nivå. De er kjappe, lettlærte, men kan kan av og til bli litt for heftige , litt mye armer og bein. Disse hundene trenger og behøver å få brukt hodet.De er litt enklere, er de innafor gitter ja da er vel verden slik, en dalmis hadde ikke gitt seg så lett.

Vardehyttasept12050

Fysisk mosjon:

Dalmatiner: jeg synes at de minimum trenger 1 time god kraftig times mosjon hver dag, og småturer i tillegg. De elsker å bevege seg, og har med rett trening en god fysikk som kan brukes til både trekking og kløving. Det er vakkert med en godt muskulert dalmatiner

Golden:

Dette er jo jaktvarianten og de krever mosjon. De elsker å bevege seg, å liker å bruke seg. De kan fint brukes til både kløv og trekk. De har kanskje ikke den laaange utholdenheten som har i prikkedyra, men det er de heller ikke avlet for. Men de trenger mye og kraftig mosjon.

mc3b8rlc3b8smontasje.jpg

Psyken:

Dalmatineren synes jeg er grei nok. Ville gjerne hatt de litt mer runde i hode, de trenger mye og god miljøtrening. De er utrolig lojale, borrelåshunder. Følger deg som en skygge, og elsker kroppskontakt. Veldig kjælne. Det kan varierere hvor følsomme de er, og de fungerer dårlig med fysisk avstraffelse. De elsker unger, og er flinke med barn. De er gode vakthunder, og passer godt på. De kan lett gå opp i stress og frustrasjon.  Tåler godt dager med roligere tempo.

Golden: Føler de er rundere og tåler mer av alt. De er mer nysgjerrige og på. Jeg trodde jo at jeg ikke fikk en borrelåshund da min lille valp som 8 uker la seg ut i hagen alene og sov imørket. Hun er per nå borrelåshund, men dette varierer. De er menneskekjære, og liker å være sosiale,være sammen med familien. De er flinke med barn, men kan bli litt vel entusiastiske:) Fungerer ikke som vakthunder, elsker alle. Viktig å jobbe med at en ikke trenger å hilse på alt en ser. De tåler dårligere å ligge til pynt over lengere tid.


Personlighet:
Det er uten tvil noe helt eget med et prikkedyr, de har en spesiell personlighet, som du enten liker eller ikke. Og jeg elsker smilet deres, det er vel det jeg savner mest, smilet.

Golden:
De er skjønne, smarte og sjarmerende, og noe enkle. De er enkle og greie hunder. Litt mer av alt på jaktvarianten:)
Tur:

Dalmatiner: elsker å gå turer, enkel å grei å ha med, har kort radius( noen kan ha jaktinstinkt) veldig glad i ha noe å gjøre på tur. Tåler ikke kulde, eller å bli våt særlig godt.

Golden: elsker å gå tur, enkel å ha med på tur.Elsker å ha noe å gjøre.Har stor radius på tur, mye jaktinstinkt, viktig å ha kontroll. Blir som alltid våt og sølete på tur, tåler det meste av vær.

Sykdom:

Dalmatiner: ikke uvanlig med hudproblemer og allergi. Leddproblemer tror jeg er økende. Mye linjeavl og tette linjer. Vær veldig obs på linjer og oppdrettere.

Golden: kan være hudproblemer og allergi. Kan være mye stress på linjene, eller litt veike individer. Er blitt en populær rase vær obs på linjer og oppdrettere.

 

 

Kort oppsummert :

Dalmatiner: en fin selskapshund og familiehund. Liker og trives med mye mosjon, trenger ikke så mye mentalttrening, liker å være med i flokken.

Golden: Fungerer ikke som familiehund, den trenger så mye mer. Trenger mye mosjon og mentalt trening. Må være med i flokken.

To fine raser til hvert sitt bruk. Men begge raser som trenger mye på hver sin måte.

Er glad for å ha møtte så mange av begge rasene- om det blir en av rasene igjen får tiden vise.

 

 

Tanker og drømmer om neste hund

Ja det blir til at en av og til drømmer om noe annet, noe bedre?

Jeg skulle jo etter dalmisen min ha labrador, og da skulle jeg ikke ha show typen, men lettere, mer mot jaktlabrador. Jeg leste masse om rasen, søkte opp oppdrettere, mailet med mange: og alle svarte negativt til at jeg kunne få valp. Jeg var ærlig på at jeg trolig ikke kom til å jakte med den.

Så når jeg fikk tips om Supra og Dream sitt kull, sendt jeg mail, og fikk fin kontakt. Og sånn gikk det vips til at jeg gikk fra jaktlabrador til jaktgolden- og jeg har ikke angret.

Men drømmen om en jaktlabrador lever ennå, og den ble ikke mindre av å ha sett Phillippa Williams på Crufts, med sine hunder.

Hun har kennelen:

http://www.dogsforlife.co.uk/index.aspx

Og nå som jeg trolig skal ut å snuse på jakt trening, så er jeg mer tent enn noengang på en jaktlabrador. Så jeg skal lære mer, og snuse mer på rasen. Kanskje det blir mer enn en hund her…..

Og så er jeg jo utrolig glad i dalmisen, det er noe eget med den rasen.

Pittelitt forelsket i whippeten også, men det blir bare maskothund, for i mine øyne er det lite brukandes til mitt bruk, men sjarmerende.

Hva med en amerikansk collie- vokste jo opp med drømmen om min egen Lassiehund.

Engelsk setter er også en rase jeg er veldig glad i.

Min hemmelige besettelse er rasen Porcelaine- VERDENS VAKRESTE RASE.

Men er veldig fornøyd med min fine lille brune som ligger å sover, så kan en drømme om at ho kanskje skal få en følgesvenn med tid og stunder.

Men vil jeg virkelig  ha en rase som krever like mye som hund gjør- takler jeg det? Eller burde jeg heller ha en maskothund. Trolig det siste, men som sagt det er lov å dagdrømme.

Jeg skal forsette å kose meg med Crufts,  og verdens beste voff.

Herlig trening

På mandag gikk treningen ikke som planlagt. Jeg skulle jo trene, og jazze det hele opp med leking- og det endte med at lekingen ble så voldsom at jeg ble bitt til blods på henda. Da ble matmor suuuur( jepp jeg blir sur når jeg får vondt) Så da avsluttet vi, og hun fikk løpe tulling på jordet. Før det kunne hun hverken på plass, innkalling eller dekk…. så alt i alt en dårlig trening. Tydelig at hun ikke forventer trening på jordene.

På tirsdag skulle jeg jo trene rolig bli øvelser- og der fikk jeg noen fine bliøvelser i både stå,sitt og dekk- deilig. Dog var det ikke lett å stå helt stille når matmor spiste pølse rett foran nesa på enn:)

På onsdag skulle jeg trene lineføring, og det fikk jeg:) Vi har nemlig begynt på innetrening på bruksgruppen- og jeg var litt spent på koss dette skulle gå. Jeg har jo litt negative minner fra valpekurset i den hallen. En noget høy og stressa valp. Og hvilke mennesker og hunder var det som kom…

Det viste seg å være litt av hvert både raser: puddel, golden, malle, bc, dober, springer, staff. Og noen av menneskene kjente jeg jo-så det var ikke så skummelt:)

Og Prima var PRIMA- det er så deilig når det er slik. Vi hadde delt hallen i tre, og hadde ti min hver, og siden vi var seks stykker ble det ganske intensivt, men ho jobber som en helt. For en hund.

Vi trente lineføring, og ho går litt langt bak, og det rettet seg når jeg fikk tips om det og så fremover. Fikk også noen gode vendinger, og hun kunne på plass:) Hun var på, giret, men ikke stresset. Heftig og begeistret men ikke galen.

oktober høst13 009

Leken var god, hun responderte  jo heftig, men kontrollert.

Etterhvert la jeg henne i bur på bakrommet, og det var jo første gang. Men hun slapper ikke av, hun ligger jo å speider etter meg. Var litt piping, men belønnet hver gang hun lå i ro uten lyd.

Det gikk mye godbiter, men det var ny plass, helt nye hunder(eller bestevennen) rett ved siden av. Så var mye å se på, men selv om hun falt ut litt så var det utrolig bra. Kjempefornøyd.

Prima de aller første dagene 054

Snart er det ett år siden jeg hentet henne, som tida har flydd. Og som vi har kost oss.

Fikk også noen fine ligg/dekk uten at hun falt på skinka, vi sliter jo litt med det. Deilig.

Så fikk vi med hjelp en fin tannvis, jeg synes det var litt mye vrikking, men det var visst ikke så nøye. Jeg må jobbe med perfeksjonisten i meg.

autumleafes

Så på slutten fikk hun sjarmere alle- noe som helt ærlig talt så betyr det. Full galskap med øs pøs kjærlighet. Partysvensken kom ut. Og jeg ser jo å deilig det er å ha en slik hund. Ho er full av galskap og glede og treningsglede. Så hurra for meg og Prima- så herlig det er med Prima.

IMG_6123

Jeg savner deg Zebra, og takk for alt du lærte meg. Jeg er blitt bedre av å ha lært deg å kjenne. Verdens fineste dalmis.

Og det er utrolig forskjell på å trene dalmis og golden- men jeg har lært utrolig mye av prikkene i livet mitt. Blitt bedre av det. Skal prøve å skrive en blogg om forskjellene en gang, for det er stor forskjell.