Siv Svendsen kurs

Dette var noe jeg har gledet meg til lenge. Har jo gått kurs for ho før, får alltid masse inspirasjon og treningslyst:)

Ho har en utrolig energi, utstråling og en utrolig full verktøykasse, du blir sett, du blir hørt og du får hjelp til de tingen du trenger- og ho har flere løsninger. Veldig deilig.

Vi begynte med teori, og Siv er opptatt av attityde og engasjement hos hunden. Hun hadde også med papirer med info om det hun pratet om.

Feil er informasjon- det er viktig å huske på.

Det er viktig å huske på hvilken av de to kontoen du fyller på( konto for bra valg, eller feil valg- repitisjoner.

Se på alt som trening. Hvis du står og prater og hunden snuser rundt, løper til andre- er det slik du vil ha det?

Belønning- hva kan jeg gjøre for å få mer av hva jeg vil ha

Har man intensitet og konsentrasjon nok vil fokus komme

Rød er grunntrening- hunden skal tigge etter å trene mer. Du skal ikke mase på den- den skal tigge.

Gul- alle øvelsene konkret, bygge de opp,-dele de opp.

Blå: konkurransetrening- alle øvelser vi ikke tror er  øvelser.

Husk at oppvarming er både trening og konkurranse

Finn riktig oppvarming for din hund- hva må til, skriv det gjerne ned- forandrer det seg?

Ting hunden kan gjør den sikkert, hvis hunden er usikker på oppgaven blir den fort ufokusert.

 

Vi jobbet litt med fokus på Prima.

Dere som følger bloggen fikk vel med dere at jeg skulle klare å gå fot med Prima med leke hengende på utsiden av hodet hennes med full kontakt. Vi har jobbet masse med det, og det går fremover- selv om jeg synes det går fryktelig sent. Men dette er noe Prima synes er utrolig vanskelig.

Jeg fikk også trent på avstand.

Siden jeg har kapitulert og velger nå låste fremben- så må jo alt gjøres om-ÆHHÆHÆHÆHÆH- sånn føler jeg om det. Men vi skal komme oss igjennom det.

Hun hadde mange gode tips som jeg ser fungerer- og Prima prøvde sitt beste og gjorde en bedre figur enn matmora. For matmora har nok en sperre mellom øra på akkurat dette. Prima har jo halveist valgt selv dette her.

Nyinnlæring av matmødre er ikke lett- hilsen Prima

Var veldig lærerikt å følge med på de andre, og en fikk med masse tips.

Prima feks:

Skal høre etter ikke bare gjøre ting(høres kjent ut)

Hvordan skiller jeg mellom fot og transport?

Hvordan skal jeg feilmelde henne- å stoppe opp fungerer dårlig.

 

Når man trener så teller hvert sekund

Nesten alt er trening, også de små tingene- snusing, osv- hva fyller du på med?

Tren for framtida- tren for hva du vil ha

Tren sånn at denne treningen gjør at neste økt blir enda bedre.

Så fikk jeg noen knalltips:

Jeg sliter med at jeg lager en plan før trening, og så midt i treninga så finner jeg ut at det er vanskelig, teit eller jeg mister motivasjonen- også bare surrer vi eller gjør øvelser vi kan for det er gøy.

Da gav Siv tips om:

Del treningen opp i tre bolker:

1- er det du elsker å trene på

2- er det som du synes er helt greit å trene på

3- det du hater/vanskelig å trene på.

Du skal trene alle bolkene. Tren alltid en øvelse av gangen.

og begynn gjerne med den vanskligste så nedover så blir favorittøvelsen en belønning( er ikke bare vofsene som trenger litt belønning på trening:)

Hun snakket også om årshjul det er noe jeg skal fundere og sjekke ut.

 

Hva jeg fikk ut av kurset:

Grunnmuren må repares!!

 

Ja, vi skal også trene på å avlære skeiv sitt. Hun sitter litt utfra meg med overkroppen- så vi har nok å trene på fremover:)

Men som vanlig et knallkurs med Siv.

Det er så deilig å ha litt mer i verktøykassen sin, og herlig med input av både lyst og vilje hos både firbente og tobente.

 

 

RL cup

I dag var det RL cup i klubben vår. Men igår var vi på SA, som er Sørlandsapellen- en slags uoffisiell konkurranse hvor en kan trene i ringen. Eller gå det som en reell konkurranse- kjempegrei sted å trene på å konkurrere.

På mandag hadde vi offisielt stevne, og jeg siden jeg ikke har konkurranseklar hund ennå, stevneleder. Dermed fikk jeg med meg alle deltagerene, veldig spennende. Og det er en ting som går igjen og igjen- FOKUS. Og det er jo akkurat det jeg jobber med et Gudem kurset. Og jeg ser jo hvor viktig det er.

Og jeg jobber og jobber, men det er faktisk utrolig vanskelig- men jeg gir meg ikke. Heldigvis er det litt igjen til jul

Men over til idag, da var det rl cup- og jeg har jo ikke trent rl siden sept. Så vi var litt rustne kan du si…

Denne gangen var jeg ikke dommer, jeg synes det er spennend, gøy og fryktelig vanskelig. Heldigvis har vi andre som vil stille opp. Det er gøy og veldig bra for klubben vår at vi har så flinke folk som stiller opp. HURRA

Det var godt oppmøte, og vi har mange lovende i klubben vår- veldig stas.

Pga foten og skikkelig ruske vær ble det ikke sykkeltur, hun fikk nøye seg med tur i regnet før stevnet. Men jeg trente henne hvertfall en halvtime tilsammen før start.På slutten virket hun nesten litt sliten og sløv.

Men noe skjer med den hunden når det er jobb- da går vi på!!

Så hun føltes litt på eggen når jeg gikk, men med attitude:) Og det føltes bra når vi gikk utav ringen.

Og det holdt, vi klarte en 1.plass med 200 poeng- deilig å føle at vi klarte det.Prima synes det var veldig stas med RL igjen, tydelig gøy med litt futt og fart. Det er mye pirk i LP’en nå- men sånn er det bare.

Så nå ligger vi til lading- slitne etter en aktiv helg. Beinet begynner heldigvis å bli bedre- godt er det jeg begynner å bli skikkelig utålmodig..

 

 

Nggh- hun kan det ikke godt nok enda…

Dette kan heller ikke Prima. Ligge stille på en stol eller i bur med åpen dør uten å fjase det til. Men det er ikke noe jeg har trent mye på. Hun ligger rolig i buret, og hun roer seg fint. Det ser bare litt koselig ut med hunder som ligger fint i stolen- og blir liggende. Men det betyr jo også at jeg ikke har noe sted å sitte…. kanskje derfor jeg ikke har lært det inn.

Jeg kjenner litt på at vi henger etter programmet og planene jeg har lagt opp. At vi er ikke der jeg håpet vi skulle være. Men gjør det noe?

Jeg må kjenner litt etter, og det er en liten skuffelse der.

Men lydigheten har blitt nedprioritert, jeg satset på rally- og det funket:)

men jeg kjenner også at jeg personlig ikke klarer å trene så mye at jeg klarer å holde en hund på toppen og fulltrent i to forskjellige grener.

Nå har jeg tenkt å satse på lydigheten fremover, men så var det noen som begynte å fjase om at det var NM i rally neste år- og at vi kanskje skulle dra….

ok jeg merker også at jeg må trenes. Jeg aner faktisk ikke hva jeg begir meg ut på nå. Jeg er like grønn som hunden.

Jeg har aldri konkurrert i kl 3 offisielt. Jeg har aldri trent eller lært inn øvelsene i det nye kl 3.

Jeg har måttet gå i tenkeboksen flere ganger, og føler meg på utrygg grunn.

Her er det en bratt læringskurve for oss begge to.

Jeg synes også det er vanskelig den situasjonen jeg er i nå-hvor alt er uferdig, alt henger litt i lufta. Ingenting er håndfast eller målbart. Det er faktisk ikke en øvelse i kl 3 Prima kan GODT NOK!!

Dere som kjenner meg vet hva det betyr:)

La meg vise:

Fellesdekk med skjult fører: Har ikke lagt på forstyrrelser eller andre miljø

FVF- den har jeg begynt helt på nytt med, og er under opptrening. Mer fokus på fokus og posisjon

Sitt og dekk under marsj: Jeg kan ikke øvelsen godt nok. Hunden kan momentene, men trenger  kjapphet, posisjon og attityde

Innkalling fra dekk med dekk: Farta er grei til dekken, dekken er varierende i utførelse og kjapphet.

Fremdadsending med dekk: momentene er ikke trent ferdige, og ikke satt sammen.

Apport med dirigering:  Har ikke begynt å trene engang- sier vel sitt. Veldig usikker på metode jeg skal bruke

Apport over hinder: her har vi slitt, og det skjer fremdeles altså må vi bygge øvelsen opp igjen, ei heller generalisert.

Neseprøve: her føler jeg vi står og stanger i døra. Vurderer å prøve ny metode..

Fremdadsending rundt kjegle: farten er laber, men virker som begynner å skjønne ordet- ikke genereralisert.

Avstandskommando: Her må jeg begynne helt på nytt- og jeg må begynne ikke bare utsette. Blitt hatøvelse.

Helhet: Jeg må lese meg opp på regler, øve meg selv på hva jeg gjør i ringen, transportene er ikke generalisert, ikke trent forstyrrelser.

Så ja- det henger litt i løse lufta…

Men selv om det svir litt- så ryker kanskje målet mitt. Men det viktigste i mitt konkurranseliv er at jeg og Prima føler at vi kan det vi skal i når vi entrer ringen- der er vi ikke enda. Så:

NGGH – vi kan det ikke godt nok enda

Kurs dag 2

Robin til Kristin

Han var litt demohund

Vel hjemme fra dag 1 var jeg så trøtt at jeg sløvet resten av dagen- det tar på å bruke hue for både tobente og firbente.  Men vi gledet oss til neste dag:)

På dag to pratet hun mer om konkurranse og hvordan gjøre seg klar til konkurranse. Hun ser på sin hund som en toppidrettsutøver og behandler den deretter.

Hver konkurranse er en måling på treninga

Sett deg personlige mål for hver konkurranse- gjerne attitude på hunden/deg selv. (personlig er jeg jo glad bare jeg overlever)

Dommerene som dømmer oss “styrer” vår trening, for de dømmer det de liker og ikke liker.

I de høyrer klassene må en vedlikeholde, utfordre og være kreative for å ikke gjøre det kjedelig. Pass på barnesykdommene, nyinnlæring hvis ting ikke fungerer.

2-3 uker før konkurranse trener hun kun mot den klassen hun skal gå i.( hun trener gjerne inn FCI før hunden er i den klassen)

2-3 øvelser, så full belønning. Trenger ikke være rekkefølgen i programmet,  ikke lære hunden et mønster.

 

OBS: hvis hunden blir ” dette fikser jeg selv” så går man inn og trener mye LYTTE øvelser( PRIMA)

Det er forskjell på om hunden TROR den kan øvelsen, og om den KAN øvelsen

Fart og intensitet er ikke det samme.

Internasjonalt så er det fokus på fart og presisjon- fart trumfer presisjon

Transport er VIKTIG

Karakter i helhet er ikke så viktig(der slo magen min kollbøtte)

Kjører mye positivt til vanskelige øvelser en uke før konkurranser, legg opp så hunden lykkes. Lek og ha det morro.

Fysisk god form er viktig, hundene blir utsatt for tøffe ting

Fysisk form lik bedre mental form

å ha langfri innimellom øker motivasjone og suget til hunden

I ringen:

Tilstedeværelse i ringen

Nøl ikke i ringen, man må være sikker og trygg

Gjør som DoMMEREN sier, uansett

Trenger å trene masse venting, transporter- hva en gjør mellom øvelsene.

OBS: dette er kun ting jeg har skrevet ned, og slik jeg har forstått det.

Utfordrende neseprøve

Han her minner meg om Nåsåen i The julekalender- en knakende god hund

Prima fikk denne dagen, trent veldig mye på lytte øvelser- for ho tenker sjøl ho lille gullmynten.

Sjarmøren

Jeg kunne feks kaste en apportbukk, og så kommandere helt om marsj….. Prima fikk sjokk..

Prøvde også i andre settinger med forskjellige øvelser- dette har Prima godt av.

Vi trente også på at hun skal ha FOKUS på MEG uansett- det synes Prima var enda vanskligere. Og her har jeg en megajobb å gjøre

Jeg synes det var kjempegøy trening, og Prima ble skikkelig sliten. Og selv om hun blir høy skal hun tenke

Kristin mente ikke at hun var så “mye” hund, men skjønte at jeg trolig følte litt slik fordi jeg hadde hatt dalmatiner. Hun mente heller at hun ikke har fokus på meg, og jeg derfor sliter med å stole på henne.

Vi fikk også et hårete mål:

Jeg har flere ganger prøvd å gå med hånda på utsida hodet hennes

Enten med godis eller leke- og jeg får det ikke til. Hodet til Prima prøver jo på en 360..;)

Så jeg har bare gitt opp, men det er akkurat det jeg skal jobbe med.

Og jeg skal KLARE DET INNEN JUL!!!!

Nå må vi fokuserer Prima

Så hovedfokus fremover:

Forstyrrelsetrening

Fokustrening på meg

Første steg i FVF skal være PÅ

Ho skal jobbe/LUYTTE selv om hun er høy

Jobb med avstanden, ikke gjem hodet i sanden

La ho få lov til å riste av seg frustrasjon og spenning gjennom ball lek el

Jeg var litt redd jeg skulle bli starstruck  når jeg møtte Kristin første gangen- men så var hun så hyggelig at jeg glemte det helt vekk:)

Oppsummering av helga:

Veldig bra opplegg

Utrolig takknemlig for å ha blitt invitert

Blitt sett

Fått veldig god hjelp

Veldig koselig gjeng å være på kurs med

Masse latter, koselige lunsjer og prat

Fikk klare konsise tilbakemelding

Veldig bra teori, og en merker at det er mye erfaring

har flere løsninger på samme problem

Spennede nye tanker

Veldig positiv stemning

Altså en virkelig herlig helg

Tusen takk alle sammen for at dette ble så utrolig bra

 

Kurs med Kristin Gudem

For en liten stund siden ble jeg invitert med på kurs med Kristin Gudem. Jeg visst ikke så mye om henne, men hun hadde vært på landslaget med oppdretteren min, og de som inviterte meg var noen hundefolk jeg ser veldig opp til- så jeg sa ja. Og jeg var både spent og gruet meg litt.

Prøvde dagene før å gå igjennom hva hunden min kunne sånn ca: fvf, ruta, apport, innkallig med dekk osv- og de tingen vi ikke kunne. Apportdirigering, neseprøve osv…

Denne uka har jeg ligget sykemeldt, for noen klarte å tråkke godt over på beinet på tur med hunden i mørket.

Da har jeg fantastiske venner som stiller opp å hjelper meg med å lufte- TUSEN TAKK TIL DERE!!

Så jeg var jo litt spent kan du si, med en understimulert hund, og skada eier- og mye vi ikke kunne…

Vi begynte med teori, og siden Kristin også jobber som lærer var det fin teori og ny læring. Dette tegnet til å bli en spennende helg.

Dag 1 var teorien mest om unghund og valp.

Det var viktig å lære valpen at det var kult å lære noe

Det var lurt å bygge teamfølelsen

Venter litt med øvelser, mye viktige å lære attitude

Lære å feile sammen, feiling er ikke farlig!

Være rolig, lære seg å vente,roe seg ned

hvordan motta belønning

smil kan være bekreftelse

Finn styrke og svakheter i valpen, bristene er det noe som må jobbes med eller kan det gå over- ha litt is i magen.

Finne styrken i bristene, ikke skyfle ting unna. Gjør hundene sterke.

Hennes mål for valp er: En sterk, god og trygg konkurransehund- JOBB MED DET.

Bygg valpen sterkere

Finn balanse på alt, men den jobben forsetter hele livet.

Vær glad i hunden, hvis du ikke har kjemi, kan du ofte være urettferdig mot hunden.

Prøver å trene mye ute bånd på valpen- det fordrer mer av eier

Starte for å starte er ikke vits( DENNE LIKTE JEG)

Gå inn i ringen med en hund som ikke kan, hva lærer man hunden da??

At det ikke er så farlig med øvelsen, man trenger ikke gi full gass og alt- hunden kan bli litt nonsjalant. Hopp heller over øvelser du ikke kan.

Trener ikke uten belønning.. K.G mener at hunden går rett og slett fordi det er så innarbeidet. Gå kjeder men belønn. Tren mye konkurranse likt.

Viktig å lære å hunden å feile med god attitude(dette er finnene gode på)

Gjør jeg en god jobb vil jeg ha godt betalt- det vil hunden også.

Dette er bare stikkord fra teorien- men ho hadde veldig mye bra.

Særlig fikk vi mer innsikt i hvordan finnene trener hund, og de trener veldig annerledes enn oss.

Vi lærte vel alle at vi er veldig flinke til å overhjelpe hundene våre- og de slipper å tenke selv.

Som valp og unghund var det fint å trene øvelser, men attityde og villighet til å jobbe er mye viktigere enn at det er perfekt.

Ofte er de vi tobente som gjør mye også. Krever du 100% av hunden, så du gi 100% til hunden. Vær der for hunden

 

På Prima første dagen så fikk jeg flere aha opplevelser.

ikke tolerer at ho fiser rundt og har party for seg selv, ho skal ha fokus på deg( dette hjalp seg veldig etter første økt, når ho hadde fått ut litt steam). Jeg må jobbe mye mer med kontakt og fokus på meg. Også kontakt med forstyrrelser. Det er jobben til Prima- ha fokus på meg!! Jeg må lære meg å gå å se rett frem- få hjelp av andre til å se Prima. Feiler ho og skrur seg opp, jobb igjennom det. Ho tåler å feile, ho tåler å skru seg opp. Hjelp ho igjennom det.

Fikk masse gode tips som jeg skal jobbe videre med. Og Prima måtte virkelig bruke hodet.

Jeg sliter jo veldig med avstanden, og Prima har jo tendens til å flytte på både det ene og det andre- her prøver vi med litt tafsing for å se om det hjelper

Her må jeg nok bare roe helt ned, være seig og rolig i bevegelser og begynne helt fra scratch igjen… ja ja..

Jeg kan også be henne rygge, og så midt i rygging be om sitt eller dekk- bruk speil. PS: Jeg må finne et nytt kommandoord for denne øvelsen.

Fikk kyd for at jeg hadde en fin hund- det gjør godt i mammahjerte:)

 

Det var knall lunsj, kjempestemning hele dagen, flinke folk og knallflinke hunder- kjempegøy å se- og en lærte en masse.

er spennende å se andre raser enn sin egen. Og det er gøy å følge utviklingen til andre

Kristin gav virkelig alt når hun underviste:)

En utrolig sjarmerende valp, med intensitet til tusen, derfor er dette nesten det eneste bildet jeg klarte å ta

Litt løpetrening

Ble litt mer fokus på gullmynten etterhvert:)

Men et fantastisk kursdag 1. Kjempesliten i hode og kropp- og Prima var utslitt hun også. Men vi gledet oss til masse til neste dag.

Takk til Siv Svendsen for fotohjelp av Prima, kjempegod lunsj og mye latter.

Takk til de andre på kurset for en flott gjeng dere er:)

Takk til Kristin som så oss, og hjalp oss.

Takk til Prima- for du er virkelig Prima.

Trening

Hadde en fin trening i dag. Men først hadde vi kurs,og det er like spennende hver gang. Og veldig gøy å se fremgang hos deltagerene:)

Imorres hadde vi en fantastisk tur i mørket. Deilig med en stille og rolig morgentur før hverdagen begynner igjen.

Jeg fikk noen fine økter med fvf, vi har jobbet hardt med den, og nå begynner den å se bedre ut.

Apportering over hinder har jo vært en nøtt. At hun ikke klarer de to tingene samtidig har vært en irriterende sak. Men i dag så gjorde jeg noe lurt. Jeg fjernet plankene i hinderet, belønnet for hver gang hun gjorde rett. Så la jeg på en planke, og fikk så gjort hele øvelsen med full høyde- det funket. Så blir det spennende å se om hun husker det til neste gang..

Så fikk jeg hjelp av L til noe jeg har slitt veldig med. Neseprøven. Det er noe jeg aldri har gjort før, og vært veldig usikker på hvordan jeg skal lære inn.  Men til nå så prøver jeg:

En pinne med min lukt, få frysmarkering på den. Når hun har skjønt det, så prøv å få belønnet at hun “hoover” rett over pinnen. Men det er ikke rett å time dette riktig, og få nok og gode repitisjoner. Heldigvis har jeg en hund som har masse motor, og tåler å feile. Så det ble en  lang økt med mindre og noen gode repitisjoner. Det virket dog som vi sakte går riktig vei.

Fikk også hjelp av Lotte for å skjønne litt mer av avstandstrøbbelet jeg har hatt. Og pr nå så har jeg gått for strutsementaliteten- hvis jeg ikke ser den- så trenger jeg ikke tenke på den. Men det fungerer jo ikke så veldig godt i lengda.

Jeg prøvde å forstå hva hun mente, og gjøre som hun foreslo- men jeg aner at jeg er en elendig elev… Her må jeg få mer hjelp. Men her står det på meg ,og ikke vofsen. Det er jeg som trenger mest læring her.

Vi fikk også trent ruta, og lærte at jeg må ikke slurve med kriterier eller musematta.

Og Prima klarte å jobbe, selv når det kom en løs hund rett i ruta- flinkeste bisken.

Det er gøy når en føler en får igjen for treninga en legger i .

Vi har hatt en fantastisk helg på hytta, den skal jeg snart fortelle mer om.

Herlig treningsøkt

I går var dagen for første gang vi hadde innetrening i den fine hundehallen vår. Veldig greit med hundehall for  oss som vil trene selv om det er kaldt og guffent ute. Gamle damer liker litt komfor:)

Først holdt jeg kurs med en fin gruppe. Det er alltid spennende og litt nervepirrende å holde kurs- særlig når det er første gangen. Men det var en trivelig gjeng som virket som de synes det var stas- da er det lettere:)

Jeg har sittet og lest litt på min egen blogg om valpetida og unghundtida med Prima- og gud hvor langt vi er kommet.

Hun er utrolig flink i bil, enkel å ha med, synes det er kjempestas

(når hun var valp, spydde hun eller sutret)

Hun ligger så utrolig bra og stille i buret

( fra en som ikke ville ligge i bur, som pratet høylytt og ikke likte andre hunder i nærheten av buret sitt)

Hund som vil jobbe, er så på- og vil vil vil

( fra unghunden som satte potemerker på veggen, suste rundt og potte tette ører)

Hund som ligger på fellesdekk/sitt selv om jeg forsvinner, går til andre hunder, går og henter noe, forsvinner ute av synet, om hunder flyr forbi, andre leker osv

( fra hund som hadde langline, stakk fra fellesdekk, begynte å leke med de andre, reagerte på andre hunder i lek, sutret hvis jeg gikk for langt vekk)

Hund som selv om hun er høy klarer å kontrollere seg bedre

( fra valp/unghund som igjen satte potemerker, ikke klarte å roe seg, og generelt var en irritasjon til tider)

 

Det er så deilig når en plutslig innser at all jobben en har lagt ned i hunden faktisk betaler seg, en ser  resultater.

i dag hadde jeg med godbiter jeg sjelden bruker. Pølser er så enkelt. Men det var tilbud på lever, så selv om lukta er litt eh heftig så blir det skikkelig gode godbiter. Som fungerte knall i går.

Jeg begynte med oppvarming, jeg må være flinkere med det.

Så siden vi jobber med en skikkelig god lineføring/fri ved fot på kurset, så kan jo ikke jeg være dårligere. FVF min er blitt skikkelig dårlig, og grunnen er rally- for der er ikke en perfekt fvf særlig viktig. Det har straffet seg, så jeg må begynne på nytt igjen. Men selv om FVF kanskje er noe kjedelig å jobbe med, er den så viktig at jeg må legge en god jobb i det. Så da ble det noen fine korte økter med høy intensitet og fullt fokus. Vi var faktisk så fokuserte at vi ikke EN, men TO ganger gikk på en annen ekvipasje…obs.

Vi trente også full fart- som er min kommando på rundt kjegla- det var kult sa Prima- kjempegøy faktisk.

Sitt under marsj hadde vi desverre helt glemt, så der mått vi pugge litt- og pugge mer fremover.

Men jeg hadde en bestevenn som var helt på, storkoste seg og ville mer mer mer.

En herlig god økt med en fin vofs.

Hva er det viktigste for at du skal få en god økt?

Tvil, sinne, sjalusi, sårhet,skam,glede,kompisglede,skuffelse alle de følelsene en kan ha av og til

OBS: INGEN AV BILDENE ER I TILKNYTNING TIL HVA DETTE INNLEGGET HANLDER OM. DET ER KUN FOR Å DELE OPP TEKSTEN!!!!!!

Jeg er nok et følelsemennesket, hvertfall når det kommer til hundetrening. og jeg har masse følelser, også disse vanskelige følelse som vi helst ikke vil innrømme at vi har,eller som ikke er pent å ha. Men vi har de uansett, så jeg vil heller være ærlig om det

Jeg har hatt masse tvil, tvil om jeg er god nok, om Prima er god nok, om jeg er god nok for Prima, om det er noe vits. Jeg har tvilt på oss, teamet som er Prima og jeg.Tviler på om det vi gjør faktisk har noe for oss. Frykt og tvil henger sammen, og med tvilen kommer også frykten snikende

 

Heldigvis har vi intelligens nok til å forstå hvorfor vi føler som vi gjør, og hvordan vi kan håndtere det. Det er nok en fin ting, men tanken og følelsene kan komme som korte blaff. Hunder har det lettere der, de føler mer i nåtid og tenker ikke så mye over ting. Dog har de fryktelig lett for å plukke opp våre følelser og humør- det er noe å være obs på.

Jeg kjenner ofte på skam. Skam fordi jeg føler jeg feiler i treningen, jeg gjør det ikke riktig, fordi jeg misunner treningskamerater som klarer det de setter som mål, fordi jeg blir frustert over Prima,  over at jeg ikke klarer å være et bedre mennesket.

Misunnelse den kjenner jeg på, og det er ikke noe som er lett å innrømme. Misunnelse når noen gjør det bra( som også gleder deg), men litt sånn sort blaff dukker opp, når noen gjør noe på en konkurranse som du(man kan jo mye lettere dømme fra utsiden av ringen) mener er helt feil, eller disk- og dommeren ikke merker det- og ekvipasjen gjør det bra. Særlig hvis det går utover deg.

Misunnelse over at andre klarer å takle skuffelser o.l mye bedre enn deg selv. At andre er mye flinkere til å lære av sine feil, og gjør det derfor mye bedre.

Skuffelse over å klare det jeg ikke vil er  ikke en skuffelse jeg er ukjent med. Siden jeg er opptatt av å gjøre mitt beste, så er det ikke til å unngå. Jeg er også skuffet over at jeg er så dårlig til å håndtere skuffelse.

Jeg har blitt flinkere til å håndtere følelsene mine, men absolutt ikke godt nok. Men jeg må være bevisst på at følelsene mine faktisk kan bli et hinder, et stengsel.

Kompisglede- den lykkefølelsen når treningskamerater gjør det bra. Når du får tårer i øyene hvor glade de blir, genuin glede over at alt arbeidet de legger ned lønner seg. Gleden over å se andre lykkes, se samarbeide og alt flyter. Den gleden er fantastisk!!

Sårhet når du føler at du er fullstendig naken, og du klarer ikke skjule hva du føler- og skammer deg over det- men klarer ikke å putte på deg maska. Det er da jeg stikker til skaus.

Glede over at du faktisk har klart måla dine, at alt har klaffet, du og vennene dine har hatt et bra stevne. Glede over at det har fungert.

Så har jeg noe jeg har kalt skamgleden: det er de gangen jeg har stått på pallen, og ser utover på de utøverene som ikke står der, og så føler jeg på skam og tristhet over at pga meg har de ikke oppnådd målene mine. Derfor er jeg nok ikke den personen som smiler mest eller brøler høyest når jeg står der- jeg føler så veldig med de som ikke står sammen med meg. unntaket er når jeg klarte champis- da brast det fullstendig for meg.

Noen av oss har nok mange følelser, andre har ikke så mye eller tar lettere på ting. Sånn er vi ulike. Dette innlegget ble preget av mye negative følelser, men jeg har mange gode også under trening- men de er jeg ikke så skamfull over.

Som feks

Smilet som lurer i munnvikene når du føler at du og hunden er i bobla, gleden over en fin runde i ringen, latteren som sitter løst i godt lag, når en klarer å le av hunden som gjør noe helt på jordet, sitte i godt lag og prate hundetrening, kjærligheten til bestevennen din som er med på all denne galskapen, herlige opplevelser og teamfølelsen.

Hvilke følelser er viktige for deg?

og hvordan håndterer du de “dårlige” følelsene?

 

Så var dagen kommet!

Dagen jeg har jobbet så hardt for, og Prima har vært med hele veien. Drømmen jeg begynte å drømme om for ca 2 år siden, som jeg har vernet og passset på- og nesten ikke turt å innrømme for meg selv engang- og ikke til andre.

For to år siden begynte jeg å satse på rally, og begynte å gjøre noe seriøst utav det- fant ut at skulle jeg satse, skulle det gjøres ordenlig.

For et år siden fikk vi nye regler, og nye skilt… da roet jeg ned og tenkte: her vil jeg heller bruke tida, og gjøre det skikkelig.

vi har begget jobbet hardt for å nå målet vårt- og på søndag 26 august 2018 klarte vi å oppnå målene våre:

Vi klarte championatet

Vi klarte championatet på under 20 starter, og vi har stilt sparsomt de årene vi har hatt konkurranser.

Jeg er så utrolig fornøyd med lille bisken, og for en rå og fantastisk hund jeg har som bare gir og gir.

Dommer var Ghita Fossum, og jeg håpet  få tatt championatet for henne. Jeg har hatt henne som kursholder, og dommer og synes hun er et fantastisk hundemennesket. Det var også på hjemmebane på Hove, og i klubben har vi noen fantastisk lekre sløyfer som jeg også har drømt og sigla på.)

Banene til Ghita er trange og ofte tekniske, det passer oss godt. Det var spennende og herlig  å følge de andre klassene. Se hvordan de koste seg sammen på banen, og noen som kanskje ikke koste seg like mye. Det var hyggelig stemmning ved ringen, alle var flinke til å applaudere og heie når noen gikk. Vi var et helt greit medium stevne med 41 startende.

Vi hadde også dommerelev, og det viste seg å være årets NM sølvvinner- kjente litt på nervene da ja.

Jeg hadde syklet langt med Prima på morran, og jeg synes hun virket litt for mye futt. Så jeg tok to feltsøk økt med henne,  og trente henne mellom hver klasse- det hjalp. Så når vi skulle briefe banen tenkte jeg- ohoi.. hur skal detta gå???

Jeg briefet så lenge jeg kunne, og følte fremdeles at jeg ikke var helt i mål.

Prima ble varmet opp fra første hund i ringen til jeg skulle inn- jeg var inn som nr syv.

Vi kom inn, hun føltes bra, jeg følte vi hadde kontakt- og vi gikk.

Banen var teknisk, og jeg følte vi hadde det greit rundt, og følte at vi var et team. Var fornøyd når jeg var ferdig, følte jeg hadde gjort et ganske godt løp.

Prima fikk masse ros, vi fikk ros- og så var det:

“så uheldig at du diska på det skiltet da, med tjuvstart”

Bom sa det, så forsvant den lykkefølelsen….

Jeg ble flat som en ballong,og ville bare gå en tur å prøve å få orden på meg selv.

Det var ikke så lett, for det var mange som ville prate- koselig( men ikke helt når en er så tappet for …luft/glede/masse skuffelse..) Men jeg tenkte ok, det ble disk- greit nok. Vi gjorde vårt beste.

Kom jo også på at siden jeg var i stevne komiteen hadde jeg jo jobb etter stevne så jeg kunne jo ikke bare stikke av…..

Tusla ned mot hytta, der var det premieutdeling- og jeg sto i mengden og jobbet med: DISKFJESET MITT- for hvordan bør en se ut når en skal hente kritikken med disk på??????????????

Så kom det til elite, og desverre var det mange disk… ja ja tenkte jeg- så er jeg ikke alene… Disken kom, noen jublet, andre var lange i fjeset, noen bare ja ja, andre så helt uberørt ut. Jeg jobbet fremdeles med hvordan diskfjeset mitt skulle se ut.

Så sier dommeren nå er det pallplass. Og jeg bare: eh hallo- du har glemt meg… jeg diska(inni hodet mitt).

Dommeren sier: ja på pallen er det kun golden: og min tanke var: hvem faen har golden, jeg har ikke sett noen andre golden på startlista, og ikke på stevneområde heller( jeg visste om en annen)…. så når de ropte opp navnet mitt så bare sto jeg der og tenke på diskfjeset mitt, og hvor den mystiske goldenen var hen….

Jeg var totalt overrasket og fullstendig forfjamset…

og ja det ble en del klemming, snørr og tårer- jeg var fullstendig overveldet. Prima som dere ser tok det mye bedre enn meg…

Vi klarte målet vårt- for en fantastisk følelse

Takk for alle som har støttet meg, heiet meg fram og har trodd på meg. Som har utholdt sutringa mi når det ikke har gått veien, og fått meg til å ha troa igjen. Takk til Prima for all treninga, at du alltid synes det er gøy å trene, at du gir alt på konkurranse og at du rett og slett finnes for meg.

Takk til dommere og stevneholdere som har gitt meg muligheten til å gjøre dette. Takk til AOH for et veldig fint stevne, takk til mine fantastiske treningsvenner som alltid er der for meg.

Tusen takk fra N RL champion Poecilias Pretty in Pink

Jeg legger ved filmen av løpet.

Benny Andersen sier det så godt…

Alle bildene er tatt av Evelina Fors- tusen takk:)

For det føltes så bra på oppvarming, jeg hadde troa. Ho føltes bra..

Fellesdekken gikk bra, litt høyt hode fordi hun hørte meg prate.. det må jeg trene på.

Prima hadde det fint i ringen hun..

 

 

Dette går jo bra, nå må det snart komme en nedtur. Slik kan en også føle det på andre følelser ofte lykke. Dette diktet av Benny Andersen er perfekt til å forklare hvordan det kan føles.

Lykken

Det er noget særlig ved lykken, man kan blive helt glad

når man møder den

men også litt beklemt

står stille lidt

lister seg varsomt frem

som i et minefelt

og hver gang man setter foden ned

uten at ryge i luften

glemmer man at

enten nyde lykken eller blir sur over at ikke vide

hvor længe den vil vare

så når modgangen endelig melder seg

er det en lettelse

som om man er kommet i sikkerhed

det er nu skammeligt

for der er noget særlig ved lykken

som man ellers ikke møder

måske liger feilen der

man kender for lidt til den

burde sette seg mer ind i den

Akkurat sånn føler jeg etter i går.

Jeg har hatt to treningssamlinger som har fått så utrolig bra… og har tenkt tanken. Vi er ikke så gode som dette- er bare flaks. Håper ikke folk tror vi er så gode, det stemmer jo ikke… Samtidig som jeg synes det var utrolig gøy at vi klarte det så bra.

Men igår følte jeg som i diktet ovenfor.. nesten litt lettelse- for her fikk vi mer vist hvordan vi var. Vi er ikke så gode…. samtidig ble jeg forundret over at alt gikk i knas…

Jeg beholdt maska- og skyldte på løpetid. Jeg er veldig god på unnskyldninger- og jeg har flere på lager om det trengs.

Men det var mye bra også, men men men….

FVF var jo eh ja litt sånn tjohei. Og vi kan fremdeles ikke venstresvinger i løpemarsj- men ho var god på holdter da:)

Fikk visstnok også kommentarer på at ho paradere som dere ser her… og jeg kjenner at det er en kamp jeg ikke gidder å ta. Det er Prima i humør- så får heller dommerene gi oss dårlige karakterer for glede og engasjement.

Husker dere at jeg har vært så fantastisk fornøyd med at hunden kan apportdirigeringer- vel  ho kan ikke det. Som dere ser av bildene så henter ho det som passer ho.. tullefjolle. Fikk etter mye om og men henta den riktige.

Ruta var først ikke bra, så kjempebra.. helt til hun fant ut at hun satt seg. Det har jeg jo også slitt med på trening.

Ho løper som en vind på innkalling med dekk, men hun kan ikke dekk lenger- men en fin stå har hun:)

og jeg har vært så fornøyd med denne øvelsen- men her fikk vi problemet som jeg har hatt i det siste.. hun klarer ikke begge deler. Tilslutt fikk vi det til. .

Men full fart kommando skjønte ho mer av- tjohei. Fart var det hvertfall.

Avstanden var okei.

Så alt i alt var jeg litt forfjamset, litt frustrert(for jeg visste ikke hvordan jeg skulle løse det, og synes jeg brukte veldig mye av tida til dommeren)

og som sagt litt letta- vi er ikke så flinke. Vi har fremdeles masse å lære inne, og generalisere.

Men er pittelitt stolt over at jeg ikke ble sur eller gikk i kjelleren.

Uansett hva som lå til grunn for hva som skjedde i går, løpetid, for kaldt i været, litt mer nervøs eier pga ny dommer, for lite/mye oppvarming, ikke sykkeltur først osv. Nå tar jeg en pause til august. Jeg trenger å omkalibere:)

Kos dere videre i varmen og klem hundene deres.