Kurs med Ghita

Skriver bare opp noen punkter om hva jeg må jobbe med, og hva jeg har etter kurset.

Vi var i grupper på tre personer, som skulle se på hverandre- og hjelpe hverandre. Det fungerte veldig greit, og veldig greit at vi byttet gruppe neste dag.

Det førte også til at hundene fikk hvile, men ikke så lenge og vi tobente var i aktivitet hele tiden. Veldig positivt.

Vi skulle igjennom alle kl 3 og E skiltene, og noen av de skilte seg ut som områder jeg må jobbe med.

Berøring: Jeg har sett for meg at jeg fikk en hund som ikke kunne så stille, ormet seg, og logret seg vekk. Overraskelse: jeg fikk en hund med halen rett ned, ørene ned, masse slikking og værhårene fremover og korte munnviker. Dette likte virkelig ikke Prima.

her må jeg ta grep, og trene det inn som target. Hun visste tydelig ubehag, og kanskje en dommer hadde slått hardt ned på det. Jeg vil ha det kontrollert men med glede.

Bak og foran byttet- her må matmor tørrtrene, og så må det mengdetrening til. Og jeg må finne gode kommandoer- er bak og foran gode nok?

Hva gjør jeg også med at jeg ofte belønner bak på høyre side under fvf i lydighet- kan det bli kræsj?

IMG_4864

fra og mot hverandre skilt- her må jeg tørrtrene selv. Prima må ha snurr i begge retninger- tror kommandoene blir: INN og UT. Og jeg tror jeg skal bruke targetstick for å få fin flyt i det.

Sikk- sakk: mengdetrening og tydliggjør hvor hun skal: har kommando ZIG- fikk vite at det kan ligne på SITT. Hva skal jeg da bruke? Zag?

Rygg i front: her fikk jeg noen veldig gode repetisjoner. Mengdetrening. Kommando: Bakbak- som trolig kommer til å bli tatt som d.kommando.

Rygging ved siden:  mengdetrening, og være veldig obs på skeivhet. Kommando????

Hadde oioio- men det kan bli tatt som streng kommando- og er litt skummelt.

Tunnel var jo i mine øyne den store bøygen: for Prima vil jo helst danse cha cha oppå. Hun er ikke redd for den. Så hun klarte det med glans, det er en tremanns jobb. Her må det jobbes mye, og jeg må også jobbe selvkontroll og fokus rundt selve tunnelen. Kommando: tunell/gjennom

Hinder i vinkel:

her er det kun min handling det står på- hun drar mot meg.

Snurr under marsj, mengdetrening som gjelder. Kommando v.side: snurr utover: SNURR. Kommando h.side TWIST- men jeg har ikke helt funnet ut av det.

sitt/dekk/stå skiltene: mengdetrening og skeivhet.

under marsj skilt: pass på albuer i dekk,og kontant stå- mengdetrening.

1_november-106-action

Må jobbe masse med høyreføring, som lydighetshund var ikke det lett. Men for en herlig utfordring.

Noe av det beste med helga var at alt ble lært inn med morro og gøy. Så jeg storkoste meg med Prima,og klarte tilogmed å le av at hun gjorde feil. Storkoste meg med å trene ho. Ho gikk løs hele tiden, holdt seg hos meg, fokus på meg. Belønte nesten bare med godbiter for ho er høy, og særlig hinderene trigget henne- her er det viktig at jeg jobber fokus og selvkontroll.  Og det var gøy å se så mye Prima hadde i seg av grunnforståelse av ting.

img_8884

Vi fikk også brynt oss på evighetsbaner- og det er jo kjempe for å trene utholdenhet, og å ha nøyaktighet. Genialt.

HUSK: Når hun blir høy, husk legg på kommando selv om du til vanlig ikke kommanderer i den øvelsen- feks sitt.

cropped-img_6912.jpg

Slalom med pinner. Det kunne Prima, matmor derimot………… Mengdetrening av tørrtrening tenker jeg.

Jobb veldig med god inngang, og inngang fra flere vinkler.

Lengdehopp- her ble det litt tull- for Prima synes man kunne like gjerne spasere, her må jeg ha god fart, og sende fra langt hold.

Sitt ved hinder innkalling: her må jeg passe på tjuvstart, det må jeg også på sitt- løp ifra kall inn foran. JOBB!!

Fremadsending, bruk target.

Avstandskommando- her må jeg jobbe, og er vel den øvelsen jeg er mest redd kan smitte over å ødelegge i lydigheten. Men jeg må jobbe med nøyaktighet og låste ben.

Mye å jobbe med, mye får jeg gratis.

Og det er deilig å gå hjem fra kurs og tenke:

Fy faen for en herlig hund jeg har:)

IMG_7154

PRIMA Prima

Nå er løpetiden endelig over. Så utrolig deilig. Vi har fått trent utrolig lite disse nesten fire ukene det har pågått- og enda mindre i juli. Så nå har vi hatt trenings fri veldig lenge, og det som er dumt med det er at det er så vanskelig å starte opp igjen.

Vi har blitt slappe og late begge to, Prima er endog blitt tjukk.Matmor har alltid vært litt rund, så nå er det slanking på begge to:=)

Men i helga var vi på stevne. Hadde egentlig tenkt å ikke starte, da løpetida drøyde lenger enn forventa. Men jeg skulle være med som heiagjeng. På vei dit ble jeg utfordra på hvorfor jeg ikke starta- så da begynte tankeprosessen………

Og tenkte: hvorfor ikke gjør det du er redd for? Å starte uten kontroll, lite trening, lite forberedelse, og helt plutselig.

Jeg kjente på nervene, styggen på ryggen, kontrollfriken…… og starta okke som.

Hadde gitt streng beskjed til meg selv: jeg skulle være fornøyd med alt over 5.

For de som kjenner meg så vet dere at dette var rått photo IMG_9262_zpsth8mxicj.jpg

Så jeg dro til fjellet, klatret det og kom ned. Vi gjennomførte! Og det endte med at vi gjennomførte til en 2.plass med 179 poeng:)

Det var utrolig morro, og uventa. Og jeg vet nå at grunntreningen sitter- Prima vet hva jeg forventer av henne i øvelsene. Det som var litt minus var at jeg satt meg foran Prima.

Prima gjorde øvelsene fordi jeg ba henne om det, ikke fordi hun hadde lyst. Men allikavel så jobber hun, for et fantastisk vesen:) Utrolig bra gjort av en sliten hund. TAKK!

I buret lå hun som en drøm, kjempedeilig å vite at der fungere hun så utrolig bra.

Det var en veldig koselig dag med fine folk rundt ringen- sola brant i nakken og alt var kos.

Neste dag var det Rallystevne, og da var jeg litt mer: siden jeg starta i går så kan jeg vel gjør det i dag også?

Den natta slet jeg med tunge tanker, nerver og styggen på ryggen- det endte med at jeg gav styggen på ryggen en på tygga- og bestemte meg for å starte. Men høy i hatten var jeg ikke.

Vi ankom, og pga litt av hvert var det ikke full kontroll på ting og tang, litt kaos. Det likte ikke kontrollfriken i meg, og dommeren visste jeg hadde kjempevanskelige baner, det var agility på samme område- så styggen på ryggen var kommet tilbake selv med knekt kjeve, og utslåtte tenner:)

Men det var varmt, brifingen gikk sånn tålig. Banen var teknisk- det passer meg bedre enn sånn hu og hei baner- perfeksjonist som jeg er. Måtte be om hjelp av en venn for plutselig kunne jeg ikke regler eller skilt eller noen ting…..

Var ekstremt obs på at dommeren var på banen før jeg entret. Kom inn, kjente nervene strammet kroppen min- og gikk. Jeg kjente på nervene og at jeg ikke likte meg- men jeg var samtidig i bobla for jeg enset hverken publikum, eller dommer. Vi kom igjennom, Prima var kjempebra, noget ufokusert- men prøvde alt hun kunne. Glemte å belønne godt, og var helt pest etter opplevelsen. Men treningskameratene på utsida sa at jeg ikke hadde disket- da var alt greit. Disk er blitt min store greie nå. Livredd for disk, kjenner jeg er kvalm bare jeg skriver det.

Igjen var jeg fornøyd med å ha gjennomført, håpet og trodde på napp- og endte på 2.plass med 197 poeng. Utrolig fornøyd, og ikke så lite sjokket over både meg og Prima.

 photo IMG_9346_zpsc7qetqay.jpg

Igjen stekende sol, kjempefint med kjente å skravle med på utsida. Men det ble fryktelig mange lange timer- var veldig deilig å komme hjem. Totalt utslitte begge to.

Men for noen fjell vi klarte å overvinne:)

Feltsøk

Det er veldig lenge siden vi har trent felt også. Bruks går lissom litt bort i alt det andre som skal trenes på. Så vi trener spor og felt litt mer bare for gøy. Men at det skal være gøy, og en adspredelse fra det vi vanligvis holder på med.

Men selv om det er gøy, så kan vi ikke ta helt av. Jeg forventer fremdeles at hun klarer å gå i slak lenke frem til der vi skal gå felt. Pga to ting:

Det kan være glatt, våt, leirete underlag, og jeg får ofte vondt i kroppen når ho drar sånn.

Det stresser henne opp, og hun blir ikke rolig til vi skal gjøre jobben.

Jeg vil ha en rolig hund som ser på feltet før jeg sender

Jeg vil ikke ha lyd

Når hun kommer inn med gjenstand, skal hun gå rett i lek- men leken skal være fin. Hun skal etter belønning holdes seg rundt meg, og ikke stikke ut i feltet uten lov.

Så i dag dro vi til et sted jeg faktisk har vært for mange år siden, var gøy å se det igjen. Det kan jo bli et gøyalt turterreng, og et fint sporterreng:)

Hun fikk fire felt. Av to puljer.

Hun hadde lek og påvisning på alle siden det var så lenge siden.

Hun gjør det hun ofte gjør, løper mye, og sjekker ut terrenget, men finner så gjenstanden og kommer rett inn. Rett i fin lek.

Så veldig fornøyd med de fire slagene. Veldig gøy å gjøre noe helt annet iblant. Deilig å se en hund som bruker nesa og kroppen. Veldig fin dag, og gøy med noen å trene med.

Men det finnes så mange måter å ta å lære inn ting på. En må nesten bare plukke det som fungerer for din hund, og hvertfall  for oss som bare har det for gøy.

Men det er jo en korridor, tråkk korridoren, så er det noen som er veldig på å tråkke godt i utkanten av feltet, andre synes ikke det er viktig.

Noen synes det er viktig å ha samme plassering på gjenstand for alle hunder, andre legger det litt i hytt og pine etter hver hund.

Noen er veldig på påvirkning, andre vil helst ha et minimun.

Det er forskjellige måter å sende på, ta imot. Rett og slett en mengde måter å gjøre ting på. Og nå har jeg prøvd litt forskjellig, og Prima tar det meste- tar bare lengre tid med søket.

Men som sagt det er veldig stas, og Prima elsker det. Er så deilig å gjøre noe som hunden synes er så utrolig gøy.  Og er det noe vi kan dra fra oss til dette til  feks lydigheten?

Da har jeg noe å gruble på i sommer:)

 

 

 

Dalmatiner versus golden retriever(jaktvarianten)

Jeg har blitt bedt om å skrive denne bloggen i flere år. Men følte jeg måtte ha mer erfaring under beltet før jeg bega meg ut på dette. Først og fremst- dette er subjektivt skrevet, mine erfaringer!!

Pels:

Dalmatineren har kort pels, som røyter konstant. Hvite og svarte/brune hår overalt, som setter seg overalt, og setter seg fast overalt.

Golden røyter ikke hele tiden, men når du røyter jisses så mye pels som kommer av. Og det er pelsstell involvert, en må passe på kladder bak ører og ben. Og de blir ofte våte, sølete og drar meg seg mye møkk og sand inn.

IMG_6339

Her er min Tequila brun og hvit dalmatiner.

Kropp:

Dalmatineren er høyere og lengere enn de fleste goldentisper. Personlig synes jeg dalmatinren er blitt for grov og stor de siste årene, synes også ryggen er blitt for lang.

Golden: Mindre og smalere, dog må ikke ryggen bli for lang her heller.

IMG_4881

Jeg merker veldig godt forskjell på måten å bevege seg, og hvordan det virker inn.

Dalmatiner: klossete som valper, brukte lang tid på gode effektive bevegelser, men var utrolig utholdene særlig i trav.

Golden: var utrolig god på kroppsbeherskelse tidlig, har en utrolig kroppsbeherskelse, og beveger seg utrolig godt i terrenget.

DSC_0379

Valpetiden:

Dalmatiner: tålig enkle hunder, trenger å blir aktivisert, og grundig sosialisert og miljøtrent. Trenger fysisk mosjon gjerne med litt utfordringer.

Golden: aktiv, enkel hund med gåpåvilje og stor nysgjerrighet. Måtte få fysisk og psykisk utfordringer tidlig.

226824_104587599632729_973880_n

Supra og hennes bror, bildet lånt fra Renate Lund sin side.

Trening:

Mental trening:

Dalmatiner: trenger noe, men er viktigst med hverdagslydighet. Litt triks og korte økter synes de er gøye. Klikkertrening og shaping fungerer som ofte god på disse rasene. De blir lett leie, eller har for lavt intensitetsnivå til at det er lett å trene opp til høyere klasser. De kan ofte bikke over i stress hvis de blir for frustrerte. Treninger de ofte fungere godt i er: spor, sykling, ski og jogging.  De kan fungere i de fleste sporter i de lavere nivå, men en trenger mye tålmodighet og oppfinnsomhet. Utfordrende er det også:) Disse hundene trenger ikke så mye mental trening, men de trives med noe å gjøre. Dog synes jeg på et vis at dalmatineren er smartere, de fundere litt mer, og elsker problemløsninger.

Golden: Her kreves det at en mentaltrener hunden, lar den bruke hodet. Det er også viktig å med en gang en får de som valp lærer de forskjell på hvile og arbeid. Ro ned  tegn til stress- det får du igjen for. Hverdagslydighet er viktig her også, men det er svært viktig at denne rasen får mer enn det. De fungerer i de fleste hundesporter, og kan også hevde seg på høyere nivå. De er kjappe, lettlærte, men kan kan av og til bli litt for heftige , litt mye armer og bein. Disse hundene trenger og behøver å få brukt hodet.De er litt enklere, er de innafor gitter ja da er vel verden slik, en dalmis hadde ikke gitt seg så lett.

Vardehyttasept12050

Fysisk mosjon:

Dalmatiner: jeg synes at de minimum trenger 1 time god kraftig times mosjon hver dag, og småturer i tillegg. De elsker å bevege seg, og har med rett trening en god fysikk som kan brukes til både trekking og kløving. Det er vakkert med en godt muskulert dalmatiner

Golden:

Dette er jo jaktvarianten og de krever mosjon. De elsker å bevege seg, å liker å bruke seg. De kan fint brukes til både kløv og trekk. De har kanskje ikke den laaange utholdenheten som har i prikkedyra, men det er de heller ikke avlet for. Men de trenger mye og kraftig mosjon.

mc3b8rlc3b8smontasje.jpg

Psyken:

Dalmatineren synes jeg er grei nok. Ville gjerne hatt de litt mer runde i hode, de trenger mye og god miljøtrening. De er utrolig lojale, borrelåshunder. Følger deg som en skygge, og elsker kroppskontakt. Veldig kjælne. Det kan varierere hvor følsomme de er, og de fungerer dårlig med fysisk avstraffelse. De elsker unger, og er flinke med barn. De er gode vakthunder, og passer godt på. De kan lett gå opp i stress og frustrasjon.  Tåler godt dager med roligere tempo.

Golden: Føler de er rundere og tåler mer av alt. De er mer nysgjerrige og på. Jeg trodde jo at jeg ikke fikk en borrelåshund da min lille valp som 8 uker la seg ut i hagen alene og sov imørket. Hun er per nå borrelåshund, men dette varierer. De er menneskekjære, og liker å være sosiale,være sammen med familien. De er flinke med barn, men kan bli litt vel entusiastiske:) Fungerer ikke som vakthunder, elsker alle. Viktig å jobbe med at en ikke trenger å hilse på alt en ser. De tåler dårligere å ligge til pynt over lengere tid.


Personlighet:
Det er uten tvil noe helt eget med et prikkedyr, de har en spesiell personlighet, som du enten liker eller ikke. Og jeg elsker smilet deres, det er vel det jeg savner mest, smilet.

Golden:
De er skjønne, smarte og sjarmerende, og noe enkle. De er enkle og greie hunder. Litt mer av alt på jaktvarianten:)
Tur:

Dalmatiner: elsker å gå turer, enkel å grei å ha med, har kort radius( noen kan ha jaktinstinkt) veldig glad i ha noe å gjøre på tur. Tåler ikke kulde, eller å bli våt særlig godt.

Golden: elsker å gå tur, enkel å ha med på tur.Elsker å ha noe å gjøre.Har stor radius på tur, mye jaktinstinkt, viktig å ha kontroll. Blir som alltid våt og sølete på tur, tåler det meste av vær.

Sykdom:

Dalmatiner: ikke uvanlig med hudproblemer og allergi. Leddproblemer tror jeg er økende. Mye linjeavl og tette linjer. Vær veldig obs på linjer og oppdrettere.

Golden: kan være hudproblemer og allergi. Kan være mye stress på linjene, eller litt veike individer. Er blitt en populær rase vær obs på linjer og oppdrettere.

 

 

Kort oppsummert :

Dalmatiner: en fin selskapshund og familiehund. Liker og trives med mye mosjon, trenger ikke så mye mentalttrening, liker å være med i flokken.

Golden: Fungerer ikke som familiehund, den trenger så mye mer. Trenger mye mosjon og mentalt trening. Må være med i flokken.

To fine raser til hvert sitt bruk. Men begge raser som trenger mye på hver sin måte.

Er glad for å ha møtte så mange av begge rasene- om det blir en av rasene igjen får tiden vise.

 

 

SNØ

IMG_3242

Prima i fint driv. Hun elsker snøen, base og kose seg.

IMG_3296IMG_3299IMG_3301

Dette skulle bli så kult bilde, noe gikk galt..

IMG_3305IMG_3314IMG_3318IMG_3325

Det var utrolig vakkert ute. Sol, snø og kaldt. Men det var bare deilig. Stille, rent og vakkert.

IMG_3330IMG_3332IMG_3347IMG_3351IMG_3357

Vadå, jeg har noe i tryne?

IMG_3368IMG_3370IMG_3373

Lykkelig liten løpemus:)

IMG_3374

Denne dagen gjorde godt. Flere slike dager vil vi gjerne ha. Selv om -10 var ganske friskt. Men ikke verre enn at tre timer gikk svisj før vi fikk somla oss hjem, kalde og slitne.

Ingen andre ute enn oss i skogen, bare stillhet og natur. Jeg og Prima. Det er sånn det er å ha hund, og disse stundene jeg nyter ekstra, disse dagene vi bare er til.

Gyldne golden i høstfarger

IMG_1162

Ble med Lotus og K på tur til Vardehytta og omegn. Jeg elsker disse turene, frihet, natur og en pustepause fra livet. Sjelsro og frihet er de største og sterkeste tingene på disse turene. Og selvsagt gode venner.

IMG_1186

Prøvde ut noe, og ikke med særlig hell. Jeg tenkte at kløv er fint for Prima, da får hun brukt kroppen, blir mer sliten  og drar kanskje ikke så langt ut. Vel, jeg hadde undervurdert den bikkja.

IMG_1192

Ho brydde seg ikke noe særlig hun. På begynnelsen av turen falt hun ned i en bratt bekkefar, og slet med å komme opp. Tenkte hun ble litt redd, nope. Var like vill og gærn.

IMG_1196

Denne kløven er fra Dogman, og jeg har fått den, så jeg tenkte den skulle prøves ut- hardt. Den besto alle testene. Den satt godt, den var etter litt plundring ganske enkel å få på, greie lommer, fin farge. Og den holdt ut alt Prima utsatte den for. Ikke en skramme.

IMG_1199

Lotus koser seg på tur. Og blir nok kanskje den som får kløve neste gang, for host det gikk vel ikke like greit med Prima som kløvhest.

IMG_1215 IMG_1224

Hun bar den stolt!! Men tok ingenting for å vasse, gå i gjørme med den, rulle med den, hopp og sprett over stokk og stein.

Kløven som begynte med 1kg i hver kløvveske, endte opp pga veldig mye bading( jepp den var ikke vanntett) veide når jeg kom hjem 6.1kg( det var ikke med i beregningen)

IMG_1240 IMG_1244

De er så vakre sammen. Og de er så herlige sammen. Frekke freidige Prima, og goslige og snille Lotus.

IMG_1252

Og de kler terrenget så godt.

IMG_1257

Prima har jo enda energi igjen, og vil leke. Lotus synes kanskje det ble litt mye..hehehe

IMG_1277 IMG_1286 IMG_1307 IMG_1311 IMG_1333 IMG_1335 IMG_1347 IMG_1367

Det var en fantastisk tur!!!!

Nytt år og nye muligheter

Det er et nytt år, og masse blanke ark.

Vi er kommet helskinnet over julen og nyttårsfeiring.

Lille ville imponerte. Hun var kjempegrei å ha med på julefest, hun veltet ingen unger, hun skadet ingen unger, ho herpa ikke juletreet og jeg har visst en utrolig vakker hund 🙂

På nyttårsaften ble vi igjen sittende alene, jeg drar ikke fra henne, og få folk synes det er greit med hund- så sånn ble det bare. Vi så på Sherlock, og så på fyrverkeriet. Hun var rolig og fornøyd.

Ellers har det blitt veldig lite trening, jeg har vært mye syk og det har holdt med å gi ho det fysiske. Og det er tydelig at å omgås unger( som en ikke får leke bowling med) er slitsomme greier.

Men jeg har gitt litt smeller øvelser, og vi har trent på trick and treat maskinen.

På hunderommet har jeg fått ryddet, og fått nye hyller til alle min hundebøker, som er en stor samling.

Snart begynner bruks treningen igjen, og jeg gleder meg til å trene og komme igang igjen. Jeg har fått nye motivasjon og ivrer etter å begynne.

Men hvor er ståa sånn ca.

Vi kan litt

blodspor, vi er ikke helt ferske, men vi er ikke klar til prøve ennå- men jeg har lyst til å prøve. Dog er jeg litt skeptisk til å trene både vanlig spor og blodspor samtidig.

Vi kan litt

lydighet, jeg har  inne kl 1, men de er ikke finpusset nok til å gå konkurranse, men det er vel et mål for 2015.

Vi kan litt

Bruks- her skal det trenes masse mer, og alt er nytt så hva som skjer videre tar vi på strak arm. Gøy visst vi hadde fått til en MH.

Vi kan nesten ingenting:

Smeller og Rally, men det er veldig gøy, og kanskje jeg bare bruker det til hobby, men er litt sugen på en rallykonkurranse.

Ellers skal vi kose oss, og ha det gøy. Det er det viktigste.

Vi gleder oss til et nytt år.

Og så et lite hjertesukk helt til slutt. Jeg regner med at de fleste som leser denne bloggen er hundemennesker, og for dere så er det sikkert logisk.

Jeg har i det siste møtte veldig mange mennesker som spør om Prima, det er kjempekoselig, men det er også alvorlig Prima er så mye mer enn bare en vakker pels og et pent fjes.

De fleste blir helt over seg over fargen hennes, og hvor vakker hun er. De glemmer helt at hun er mye mer enn det.

Folk spør hvor de kan kjøpe en slik rase, og jeg henvender til raserådet- her er det tre mulige problem:

Raserådet vil jo helst fremme sin «egen» golden, og er jo ikke videre hjelpsomme med disse «jaktgolden»

De fleste oppdretter av jaktgolden er ikke oppført på raseklubben sin hjemmeside, ei heller kanskje medlem.

Du møter ikke jaktgolden oppdrettere på utstilling, hvert fall ikke mange.

Du møter de på stevner, jakt, agiltity eller lydighet. Men her kommer ikke de fleste som vil kjøpe seg en vakker familiehund, de sitter på nett. De ser ikke hva denne hunderasen trenger.

Dette er ikke en vakker farget vanlig golden, dette er ikke en hund som har en vakker farge som er fornøyd med en halvtime rundt kvartalet. Detter er ikke et pent fjes som synes det er best å ligge i armkroken og bare kose. Dette er ikke en søt hund som vil være fornøyd med å være hjemme 9 timer om dagen, og  så ikke brukes til noe. Dette er ikke en pen farge, nydelig pels og et søtt fjes som gjør seg godt på bildet sammen med barna.

Dette er en hund som KREVER, og krever MYE!!!!

Nei frue på 77 år med krykke, detter er  nok ikke rasen for Dem, selv om den har en vakker farge

Nei, kjære mann på 40 i dress og fancy bil, en er mer enn magnet for damer.

Nei, kjære søte jente på 10 år, du kan ikke ha en slik hund, det er ikke et leketøy

Nei, kjære lille storbystede tenåring, den vil ikke passe i designveskene dine, og nei fargen er permanent.

Nei søskenflokk på fire, detter er ikke rasen for dere, tror deres mor har mer enn nok med dere.

Jeg håper og ber om at denne «rasen» ikke blir populær, jeg ber om at oppdrettere er svært kresne til hvem de selger til, jeg ønsker at folk kunne slutte å se seg blind på et utseende. Detter er min bønn for året som kommer.

Prima er vakker, herlig, sjarmerende og masse mer. Men hun er ikke en golden retriever som den lubne, kremfargede varianten vi er så vant med.

Så nå har jeg begynt å si at Prima er blanding….. For hun er helt unik:)

Kos dere videre med deres beste venn!!! Og takk til dere som har fulgt meg i året som var.

Hilsen evy og PrimaIMG_1773

En god innetrening

I går begynte som ofte før med at jeg føler meg pjusk før innetrening. Men det er den dagen jeg i uken vet at vi får trent med andre, så jeg hiver meg på. Prima var i form.

Vi hadde vært på en fin tur før på dagen, dog møtte vi på en chi i regndress som eh Prima ble litt overivrig på. Men det gikk fint, og den ville leke videre- det ville ikke eieren. Det skjønner jeg godt, men saken er at disse småhundene er blitt poppis, og de dukker ofte opp. Gjerne med eiere som ikke kan hverken hundespråk eller at de faktisk har en hund- det er bare trist.

Prima er veldig pøbelPrima for tiden. Potte tett i ørene, lang radius og litt gullfiskhukommelse.

Det prøver jeg å løse med bedre godbiter, lek ved frivillig innkomst, og tar på band når jeg føler ørene ikke følger med. Men nå er tiden inne for å bite tennene sammen, og puste dypt og rolig.

Inne er hun en drøm- ute vel et pøbelfrø.

Men tilbake til innetreningen.

Vi var 8 stk: puddel, jaktgolden, malle,flat,dobermann,breton,border collie, blandingshund, shiba, staff og rigdeback. Skikkelig godt og blandet. Vi er tre og tre ute av gangen, og det fungerer utmerket.

Jeg har langline på, for jeg vil ikke at vi skal ha unødvendig belønninger i form av hilse på andre hunder, mennesker.

Men når vi vel trener, synes jeg hun er ganske så fokusert.

Første økt:

Vi trente lineføring, kontakt med forstyrrelser vi trente rett foran flere mennesker. Apport, som bare ble hui og hei, hele Prima er litt hu og hei, og jeg blir litt overveldet og svett.

Inni i buret går det så greit, ho ligger fint, maser ikke, lite lyd- MEN hun slapper ikke av. Hva kan jeg gjøre for at det skal skje?

Økt to:

Her trente vi hinder, det har vi trent lite. Men vi har jo hoppet litt rundt i naturen. Ho kan fint hoppe, ordet skjønner ho- men ho er lat og toucher- det må jeg få vekk. Men fin økt. Gode hopp, god konsentrasjon, fulgte meg hele veien og var på.

Tredje økt:

Da var matmor sliten, og var usikker på hva ho skulle trene på. Prima derimot var ikke sliten. Så jeg fikk litt hjelp til forstyrrelser. Og hun er flink til å huske det hun skal(lineføring/kontakt) Men hun faller fort ut, og synes andre ting er supergøy- som mann med gøyal leke. Men vi fikk noen gode gode muligheter til god belønning. Hun er flink, og hun vil. Så må matmor bare henge på:)

Tok også litt kontakttrening på slutten. Det er det også ymse meninger om.

Noen vil ha mye øyenkontakt med fvf og lineføring osv, andre vil at de skal kun fokusere utover på oppgaven. Som sagt før, jeg er usikker på hva jeg vil.

Etterpå kom jeg i prat med to personer, som kjente seg igjen i mye av det jeg fortalte om Prima, men var veldig begeistret for henne. ( hun ble tilogmed sammenlignet med en malle) Det er utrolig mye driv  og vilje i den lille kroppen. Så er det opp til matmor å gjøre det hele  litt kontrollert og sanset.

Så da fikk vi litt hjelpe til sanset og rolig- for det er veldig vanskelig hilsen Prima.

Fikk også spørsmål og jeg kunne tenke meg å trene mer bruks- da ble jeg tatt litt på senga. Men kanskje jeg skal prøve?

Da tror jeg at jeg satser på spor, og felt. Min største redsel er at det skal gå utover blodsporet…

Og hva med jakt treninga?

Jeg skal hvert fall prøve bruks. Er det godt miljø, og vi får til det vi skal så er jo bruks gøy.

Men jeg har hvert fall fått mye kyd av min lille gærne lykkepille- det er godt å høre:)

IMG_2202