Kørs..

Som mi sier på Sørlandet…

Det begynt med teori, og det var helt greit. Jeg hadde tjuvtrent litt allerede… og kjente at dette kurset kunne jeg trenge… for Prima kunne ingenting…

Vi starta med fellestrening, og det er alltid kjekt, og jeg har alltid litt sommerfugler i magen pga Prima, for tenk om ho bøller eller løper bort til noen… men i dag som alle gangene før så satt hun eller lå hele tiden. Så greit da!

Så hadde vi samlet fvf/lineføring, og da er det om å huske å være i bobla, og følge med på bikkjeskinnet. Jeg var sånn tålig fornøyd.. som en ganske krevende matmor kan være. Så da jeg fikk høre at ikke Prima hadde det greit på fvf pga at jeg gikk å daska ho i ansiktet, så ble jeg litt sånn………..

For hvem andre enn meg er det som har fått kjeft av flere fordi jeg var så statisk i bevegelsene mine…. se der ja… noe nytt å trene på… og jommen var det matmor som fikk noe å trene på… og det skulle igrunnen være en rød tråd gjennom resten av dagen for denne ekvipasjen…

For matmor ble helt utslitt av alle disse utfordringene, særlig fordi frøken gullmynt fant ut at dagen i dag viser vi akkurat hva vi gjør i ringen….. som forsåvidt er det vi sliter med så hmmm host takkprimatakkhost…

Men det sliter så på den gamle matmora di… ho blir reint tummelumsk av slike avsindigheter og rampefakter( eller hostjaktgoldenlykkehost) Så var det det med å finne indre styrke og se det en har foran seg, eller mer korrekt sagt ved siden av seg i transportene.

Vi skulle kjede vi, kjede øvelser, ikke fordi vi kjedet oss så fælt, men jeg tenkte at helt i det blå kan vi ikke komme tassende til stevne om en uke. Her må det settes i organiserte former, og sort på hvitt…. så blir det mer slikt et fri fantasi bilde med fri form og farge føles det mer som når en står midt i det… men mi kjeda mi.

Mi kjeda så mye at jeg tilslutt fikk en instruktør som lurte på om jeg noen gang skulle belønne…. da så matmor på instruktøren med tomt blikk og repliserte…. jeg er på stevne jeg…da kan en ikke belønne. Se der ja. Godt at matmor hadde gått i stevnebobla, for å si det slik Prima var ikke helt der… hun var mer slik hun pleier å være på stevner..hostlittsånnheltikkeheltpånettmedmatmorhost.  For at det var matmors skyld nei se var ikke det å dra det litt langt…..?????????

Heldigvis ble det litt skikk og bruk og belønning etterhvert… godt at noen tok over for matmor, for hjernen der var ikke påslått… hvertfall ikke særlig ikke godt nok plugga inn. Men med fast hånd, kyndig artikulasjon, øvelser og belønninger som perler på en snor,  kom det for dagen at det var nok matmor det sto på. For Prima visste hva hun skulle hun, hvis det bare kunne bli litt mer orden på dette tobeinte galskapen.

Etterpå hadde vi lunsj- det var jeg glad for kjente matmor..

Det var en veldig fin og varm sommerdag, jeg tuslet barbeint rundt- det kan skyldes at matmor trodde det skulle bli kaldt og gikk med ullsokker i nye sko… E svetta både i topplokk og nedlokk..

Etter lunsjen ble det mer fellestrening, og atter en gang ble lille gullmynt liggende og sittende… selv om instruktøren ble så sliten at hun både la seg, og krabbet rundt. ( Prima skyldte på varmen, og så ut som hun godt kunne tatt en munn til munn på instruktøren- Prima har nemlig sett nesten alle Baywatch episodene så vi føler oss oppdatert på førstehjelp).

Så skulle vi ha fvf/lineføring i tog, og Prima skulle være førstemann, og lokomotiv, den jobben tok hun rasende fint. Matmor ble veldig opptatt av ikke flaksende hender, at man svinger men ikke akkurat der, at man holdtet rett osv.. Men vi kom fint igjennom alle mann/kvinne/tispe/hannhund.

Så kom en siste enkelt økt… og jommen ble matmor litt sånn svett i topplokket… og gullmynten testa ut hoppeferdighetene sine, og transportene ble nesten sjebelige… så var det å huske å belønne da. Men alt i alt så har vi lært mye.. så er det å se om matmor husker det.

Og imorra skulle vi trene på å ikke klare ting.. det synes matmor er ganske ræva. Så da må en lage en plan for det da… men akkurat nå er topplokket til matmor bunnskrapt, oppskrapt og rensket.. Prima ser uforskammet frisk ut, en en må ta betrakning at en har med en gullmynt å gjøre- og de er noe helt for seg selv.

 

PRIMA Prima

Nå er løpetiden endelig over. Så utrolig deilig. Vi har fått trent utrolig lite disse nesten fire ukene det har pågått- og enda mindre i juli. Så nå har vi hatt trenings fri veldig lenge, og det som er dumt med det er at det er så vanskelig å starte opp igjen.

Vi har blitt slappe og late begge to, Prima er endog blitt tjukk.Matmor har alltid vært litt rund, så nå er det slanking på begge to:=)

Men i helga var vi på stevne. Hadde egentlig tenkt å ikke starte, da løpetida drøyde lenger enn forventa. Men jeg skulle være med som heiagjeng. På vei dit ble jeg utfordra på hvorfor jeg ikke starta- så da begynte tankeprosessen………

Og tenkte: hvorfor ikke gjør det du er redd for? Å starte uten kontroll, lite trening, lite forberedelse, og helt plutselig.

Jeg kjente på nervene, styggen på ryggen, kontrollfriken…… og starta okke som.

Hadde gitt streng beskjed til meg selv: jeg skulle være fornøyd med alt over 5.

For de som kjenner meg så vet dere at dette var rått photo IMG_9262_zpsth8mxicj.jpg

Så jeg dro til fjellet, klatret det og kom ned. Vi gjennomførte! Og det endte med at vi gjennomførte til en 2.plass med 179 poeng:)

Det var utrolig morro, og uventa. Og jeg vet nå at grunntreningen sitter- Prima vet hva jeg forventer av henne i øvelsene. Det som var litt minus var at jeg satt meg foran Prima.

Prima gjorde øvelsene fordi jeg ba henne om det, ikke fordi hun hadde lyst. Men allikavel så jobber hun, for et fantastisk vesen:) Utrolig bra gjort av en sliten hund. TAKK!

I buret lå hun som en drøm, kjempedeilig å vite at der fungere hun så utrolig bra.

Det var en veldig koselig dag med fine folk rundt ringen- sola brant i nakken og alt var kos.

Neste dag var det Rallystevne, og da var jeg litt mer: siden jeg starta i går så kan jeg vel gjør det i dag også?

Den natta slet jeg med tunge tanker, nerver og styggen på ryggen- det endte med at jeg gav styggen på ryggen en på tygga- og bestemte meg for å starte. Men høy i hatten var jeg ikke.

Vi ankom, og pga litt av hvert var det ikke full kontroll på ting og tang, litt kaos. Det likte ikke kontrollfriken i meg, og dommeren visste jeg hadde kjempevanskelige baner, det var agility på samme område- så styggen på ryggen var kommet tilbake selv med knekt kjeve, og utslåtte tenner:)

Men det var varmt, brifingen gikk sånn tålig. Banen var teknisk- det passer meg bedre enn sånn hu og hei baner- perfeksjonist som jeg er. Måtte be om hjelp av en venn for plutselig kunne jeg ikke regler eller skilt eller noen ting…..

Var ekstremt obs på at dommeren var på banen før jeg entret. Kom inn, kjente nervene strammet kroppen min- og gikk. Jeg kjente på nervene og at jeg ikke likte meg- men jeg var samtidig i bobla for jeg enset hverken publikum, eller dommer. Vi kom igjennom, Prima var kjempebra, noget ufokusert- men prøvde alt hun kunne. Glemte å belønne godt, og var helt pest etter opplevelsen. Men treningskameratene på utsida sa at jeg ikke hadde disket- da var alt greit. Disk er blitt min store greie nå. Livredd for disk, kjenner jeg er kvalm bare jeg skriver det.

Igjen var jeg fornøyd med å ha gjennomført, håpet og trodde på napp- og endte på 2.plass med 197 poeng. Utrolig fornøyd, og ikke så lite sjokket over både meg og Prima.

 photo IMG_9346_zpsc7qetqay.jpg

Igjen stekende sol, kjempefint med kjente å skravle med på utsida. Men det ble fryktelig mange lange timer- var veldig deilig å komme hjem. Totalt utslitte begge to.

Men for noen fjell vi klarte å overvinne:)

De nye reglene, og øvelser i klasse 1

 photo IMG_1573_zps26ff498c.jpg

Husker jo når vi fikk nyss om hva vi kanskje kunne vente oss, så ble jeg veldig negativ- og vurderte hele sporten. For i mine øyne så skøyt de seg i foten.

Men nå er det nye utkastet ferdig, og vi har nye regler fra 1.1.2017. Og det ble ingen rekrutt klasse- jippi. Det føltes så nedverdigende å måtte gå fra kl 1 til rekrutt. Heldigvis blir ikke det et problem.

Og det var ikke så galt dette her, var mye bra- og jeg ser jo at det en gjør i kl 1 bygger en videre på oppover i klassene. Det er lurt. Da er det ekstra viktig at grunntreningen sitter godt.

Tar en kjapp gjennomgang av de nye reglene

Tilgjenglighet: her skal en kun berøre snutepartiet, ikke se på tennene.

Bra, for mange dommere kan bli litt omstendelige i sin søk etter tenner.

Jeg tror det blir lettere for hunder med litt ymse gemytt å komme igjennom denne. Er det heldig for sporten?

Fellesdekk i 2 min med synlig fører. Akkurat sånn som det har vært før.

Lineføring. Akkurat lik som den var

Dekk fra holdt. Akkurat som før

Innkalling fra sitt. Akkurat som før

Fremadsending til ruta. Ny øvelse. Ruta skal være 3×3 meter, det er 10 meter avstand til ruta og hunden skal løpe ut stå i ruta.

Denne blir spennende og ny, lurer på hvor mye koff.? Her må jeg personlig lære inn helt nye øvelse fra bunnen av. Ser jo at denne øvelsen blir grunnsteinen videre opp i klassene. 

Er en helt ny øvelse for mange, og  er den første øvelsen som er fra oss. 

Hopp over hinder. Nesten som før, nå SKAL hunden settes 5 meter fra hinderet, ikke 3-5 som før. 

Avstandskontroll. Akkurat som før

Helhet: akkurat som før.

Vi mister faktisk stå under marsj, som blir byttet ut med ruta. Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det. Men alt i alt, mye bra her.

Så i sommer blir det mye trening på å få en god stå, avstand ut, fra meg i forskjellige retninger, løpe fort ut til ruta. Ruteforståelse.

Samtidig skal jeg ta vare på de øvelsene vi faktisk har inne i kl 1. Så her har vi ikke tid til å hvile:) Men tror det blir gøy.

Og grunnen til at jeg må trene på de nye tingene er at pga løpetid er det ikke sikkert vi klarer å få inn to lp konkurranser til. Men vi får bare se.

Hva synes dere om de nye reglene?

 

 

 

Stevne Hove

Så var dagen over, og selv om det gikk utrolig bra- gikk det veldig dårlig.

Hva gjorde jeg feil, og hva gjorde jeg riktig?

IMG_8044

Første og største feil- jeg klarte ikke å Shake it off. Jeg bare med meg følelser og tanker fra det ene momentet til de andre. Det førte til at opplevelsen i ringen ikke ble en koselig opplevelse. Prima gjorde det hun skulle- det gjorde ikke jeg. Jeg var ikke der jeg skulle være, jeg var ikke der for Prima. Og det var det som gjorde at opplevelsen ikke var så koselig som den burde være. For det burde være en kjempedag, vi kom på delt førsteplass, vi fikk tre 10. Vi fikk to 9, og en 9,5. Fikk en 8 for lineføringen, og en 6 på dekk fra holdt. Der falt hun helt ut, vet ikke hva som skjedde.

IMG_4883

Det var flere gode,og de som jeg kom på førsteplass med hadde en kjempedag. Og de koste seg i ringen- det er mitt mål neste gang. At vi skal kose oss i ringen- for det er tydelig at hun kan øvelsene.

Så nå skal jeg shake it off- og jobbe mot neste stevne.

Det var en blaut affære, det pøsregnet og var ganske kaldt. Det var mange flinke ekvipasjer der, og det er utrolig deilig og herlig å se de mer uvanlige rasene i konkurranseringen.

Talenttruppen og rekruttroppen på landslaget var også der, mye gøy å se på. Dog reagerte jeg på at det var diskre, men ganske stygge korreksjoner- det liker jeg ikke å se. Noen var tilogmed fremprovosert situasjoner så de kunne ta hundene. Sånt blir jeg frustret og lei av å se.

Prima var kjempeflink, så i buret sitt som var dyvått etterhvert, jobbet bra på oppvarmingen, og var generelt herlig. Flinke primusen.

Er ikke så lenge til neste stevne, så da blir det fokus på skjerpings på matmor. Hun skal skjerpe seg i ringen, og definitivt skjerpe seg etter vi er ute av ringen. Jeg er så lettet at jeg er ferdig at jeg bare putter ho i buret og går. Hver gang- det er jo ikke positivt. Det må det blir en skjerpings på.

Jeg har vært så galen at jeg og noen venner har bestilt utstillingstelt. Hjelpes!!!!!!!!!

IMG_3971

 

 

 

Våg å tap

IMG_4250

Vi skulle på SA( sørlandsappellen) på søndag, og jeg følte meg litt som bilde ovenfor;)

Det var en helt ny plass å konkurrere,nye hunder å konkurrere mot, det var meldt regn og snø med vin( og vi er bortskjemt med hundehall), vi skulle opp mot de aller beste i klubben, dommere er skumle, tenk på alt som kunne skje: ho kunne bli maula på fellesdekken, stikke ut av ringen, snuse hele lineføringa, jeg kunne spy, svime av. Åh som jeg gledet meg..NOT!!! Hadde så lyst til å skylde på været, sykdom, være sliten, Prima var dum osv. Men så bestemte jeg meg:

Jeg skal VÅGE å TAPE

Kjenner jeg blir litt kvalm når jeg leser den setningen, jeg vil jo ikke tape…

Men vi hadde så mye mot oss at jeg tenkte at dette skulle vi våge, ta det som trening, og kjenne på de følelsene.

Jeg gjorde de vanlige forberedelsene, jeg pakket fornuftig, jeg la plan A, B, C og D som var å ta bussen hjem når jeg stakk av fra stevne..

Vi var på trening kvelden før, Prima gjorde super innsats, visse ting var litt sånn derr- men ingenting å gjøre noe med.

Neste dag etter en fin prat i bilen hadde jeg noen kjørekommandoer for dagen.

Det viste seg jo at forholdene ble faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd…

IMG_2648

Vi kom innendørs i et himla kaldt parkeringshus, med utrolig mye støy og bråk, ny dommer- og ny ring. Mange som ikke kom, så rekkefølgeplanen min gikk opp i røyk. Her skulle jeg virkelig få kjenne på våg å tap gitt!

Prima kjentes grei ut på oppvarming, litt trykket men det var ikke rart. Jeg fikk meg med de som gikk før, og det hjalp igrunnen ikke. Så skulle vi inn til tannvis og fellesdekk.

Ringbåndet var satt høyt, jeg hadde planer om å gå under med stil og verdighet- Prima hoppet over!!. Vi fikk ukjent hund ved siden av.

Tannvis gikk greit- phu.

Fellesdekken gikk greit- hun la seg på skinka, og ble snusete da nabohunden satt blikket i henne. Ellers mye bra her. Jeg sto 15 meter unna og jobbet med pusten min.

Like før jeg skulle inn i ringen, fikk blæra mi nok, Prima føltes tung- måtte tilogmed tigge godbiter av en klubbvenn for å få det siste trøkket.

Jeg kjente murringa som er vanlig når jeg er nervøs- men her var det så mye som var imot oss- at jeg regnet aldri med at det kom til å gå greit. Jeg var innstilt på å prøve selv om vi tapte.

Og selv om jeg følte meg som tidevis klovn inni der, da jeg jobbet hardt med transportene- og vanskeligheter med å oppfatte dommeren- så hadde jeg etterhvert en god følelse der inne. En følelse av at vi jobbet sammen igjennom problemene, og kom utav det.

Jeg var utrolig fornøyd med Prima når vi kom utav ringen- ho gav alt og vi klarte det.

IMG_2471

Vi svaiet med i vinden ikke i mot.

Så ble det masse kjadding, prøve å følge med på de andre, se flere hunder og førere som bukket under for stresset- spennende å se hvordan de håndterte det.

Fikk noen kommentarer på at det så bra ut i ringen, at de trodde jeg kom høyt opp. Jeg tenkte: jøss som de surrer!!  Jeg var fornøyd med å ha kommet igjennom med god følelse.

Så var det premieutdeling, og lista krøyp oppover- og jeg begynte å lure på om klubbvennene mine hadde fått med seg noe som jeg ikke hadde fått.

IMG_0313

We touched the sky!

Vi vant med 184 poeng.

Hva skjedde? Jeg var jo innstilt på at jeg skulle våge å tape.

Helt ærlig så er jeg forvirret selv.

Men jeg tror at planlegginga, innstillinga, bra grunntrening og fine klubbvenner veiet tungt på vektskåla. Og at jeg har jobbet med dette mentalt, særlig etter foredraget med Wergård.

Og jeg har masse jobb igjen. Med å godta ting som de er. Godta at jeg vant- at jeg vant fordi jeg akkurat denne dagen var best. Å ikke ta til meg hviskingen som lurer i krokene, ikke tenke negative tanker om at hvis at osv.

Vi klarte det her og nå, det betyr ikke at du klarer det neste gang. Men det betyr at du har en sjans til å gjenta det. Jeg kjenner oppskriften.

Så retter jeg en takk til Prima, for du lever så inderlig opp til navnet ditt!!

IMG_1540

 

 

Kurs i lydighet

Vi dro på på kurs ved hundehallen med Trond Morten Teigen. Det var et opplysende kurs for å si det mildt.

Vi begynte med litt teori, og så skulle vi ha fellesøvelser- og der kom problemer. For det har vi aldri trent på. Lineføring på rekke og rad….Prima hadde øynene på stilk. Fellesdekken gikk greit, men jeg gikk ikke langt fra henne. Stolte ikke på henne, hun var høy  og det var masse ukjente bikkjer.

Fellesstå det synes ikke Prima noe om, og tuslende etter.

Så det er tydelig at vi er nødt til å trene på ukjente hunder, ukjente plasser og med ukjente ting som skjer. Og jeg har feilet grovt på akkurat det. Så det må vi trene på.

Så hadde vi  hver og en der vi  gikk igjennom klassen vi var i.

Jeg var først ute, så greit her kommer jeg og Prima- og nervene!!!

Og nervene slo inn, noe så inni helvete- for en gjennomkjøring med kommandering. Det er flaut, men jeg klarer ikke å kontrollere det. Hjalp ikke at Prima var høy som et hus( ja ho kan godt ta litt skyld ho au)

Lineføringen gikk tålig, men mye dårlige enn vi kan ufokusert er vel ordet.

Tannvisen måtte vi ha to forsøk på- men så satt den.

Dekk fra holdt var greit men ho la seg på skinka, det er noe hun har begynt med i det siste.

Innkalling bra, knall fart men litt bumping- og jeg som brukte det nye ordet jeg har trent inn og alt….(sukk)

Stå under marsj var en katastrofe og endte med bånd på bikkja- ho skulle nemlig ut til ruta okke som hva jeg sa. Dommeren var imponert over dekken på innkallinga mi da:) ( jeg slenger ho i dekk når ho blir for høy)

Hopp over hinder: veldig bra, men bumping….

Avstandskommandering: knallbra, endelig noe som funket- dog tullet jeg det litt til da jeg ikke skjønte dommerens tegn. Men ellers veldig bra.

Helhet: rotete  og tydelig nervøs eier.

Phu, følte meg litt flat og irritert etter det ja.

Sommerkos15 051

Prima var veldig flink, og sov tilogmed i buret- deilig:)

Det var noen andre deltakere med knall bikkjer, gøy å se på( og litt deilig å se andre også har sitt å slite med) men veldig inspirerende. Jeg traff også søstra til jaktgolden Lotus- ho lignet ikke i det hele tatt. Men veldig gøy å se andre golden:) Fikk prata litt med eier, alltid gøy å snakke med andre hunde eiere.

IMG_4441

I pausen trente jeg litt med Prima for å komme på godfoten med oss igjen- og jeg fikk masse bra. Fordi jeg ikke var nervøs…blæh.

Så etter lunsjen var det tid for liksomkonkurranse: Og jeg var like nervøs, og kjente enda mer på presset. Phu.

Tannvis: 10 helt perfekt- deilig.

Fellesdekken: hoppet vi over

Lineføringen: 7,5 den er generelt ujevn. Tidevis veldig bra, og så faller man helt ut. Må jobbes med.

Dekk fra holdt: første forsøk der stakk ho for å sjekke ut noe(knrr). Andre forsøk: 7,5 da ho ble lav og treig. Grei oppsitt.

Innkalling: 9, bra fart, mindre bomping

Stå under marsj: 8 elendig fvf bra stå og bra avslutning. Brukte generelt lang tid på å få god kontakt.

Hopp over hinder: første forsøk: 0 ho reiste seg. Andre forsøk: 8 ho bomper.

Avstand: 8 ho er treig fra dekk til sitt, eller ok

Helhet 8. Han synes jeg er ujevn i kommandoene, høy stemme, mørk stemme osv. Transportene var ikke veldig bra.

Men han synes Prima var ei herlig bikkje med potensiale. han likte lineføringen når den funket.

Jeg har MYE Å JOBBE MED. Og jeg som begynte å tro jeg hadde noe på plass….hovmod står for fall:=)

Så jeg dropper noen konkurranser i nærmeste framtid, og så ser jeg. Kanskje jeg satser mer på rally for å få jobbet med mine nerver. Vi får se.

Lp Cupen

Nå er den over tre mandager med stress, nervøsitet, engstelse, glede, kos, morro og uventede opplevelser.

Så hvordan gikk det?

Jeg var jo på felgen etter første mandagen etter 0, og synes alt var jævlig.Jeg slet mentalt, og synes alt var fryktelig vanskelig. Men jeg ville ikke gi meg. Dette kunne bli en kjempeerfaring, og før eller senere så får jeg flere nuller- selv om perfeksjonisten i meg hater tanken.

De to siste mandagene gikk det bedre, hvertfall den mellomste- den gikk kjempe. Jeg koste meg hele tiden, jeg tror jeg smilte en gang i ringen. Og jeg var tålig fornøyd selv om jeg plukket med deg en 7. Det må jo kalles fremgang??!!!!!!

Så etter andre mandagen som jeg da på tross av min null så lå jeg blant de fem beste, og dermed ble perfeksjonisten hovmodig, og tydeligere frem. Det straffet seg på siste og tredje kurskveld. Så da raste jeg nedover( ja perfeksjonisten var tydelig fremme) og ble blant de 6 beste. Perfeksjonisten i meg gav meg huden full, og synes jeg skal trekke meg fra hele lydigheten, for det er flaut det  jeg klarer å prestere i ringen.

Men skal jeg se litt mer fornuftig på det, og putte perfeksjonisten vekk litt så er dette noen av høydepunktene:

Jeg turde, jeg kunne safet og gått i rekrutt( noe jeg trolig hadde klart meg langt bedre i), men jeg hoppet, falt litt og gikk i kl 1

Vi har aldri trent konkurransefellesdekk med heste, og hunder som bjeffer.

Prima har aldri trent med en mamma som har vært så skuffa og utafor som etter den nullet, men jeg skjerpet meg.

Vi har aldri trent med høyttaler anlegg som plutselig kommer ljommende midt under øvelser

Vi hadde før disse tre mandagene aldri trent på fire av de øvelsene som vi fikk, og som jeg klarte uten å nulle!

Vi har aldri vært i en slik konkurranse, med så mye forstyrrelser, masse folk, andre hunder og en tålig forstyrret mor.

Hatt publikum og dommer under slike forhold

Jeg har aldri gått en konkurranse før hvor jeg har fått null eller 7, og ikke forlot banen.

Og siste mandag så klarte jeg endelig transportetappene:)

Så alt i alt har det kommet mye bra utav det her. Vi har masse å trene på, men jeg tror også det et potensiale der. Jeg kommer til å gå tilbake i treningen,og bygge mer verdier og trygghet i grunnarbeidet.

Så jeg sier som Astrid Lindgren sier:

I blant måsta man gøra sakar man inta vågar, annars er man inta et manniska utan bara en liten lort!

Eksamen!!

Nå var dagen her, nervene kom tjohei.

Folk snakker om at de er i boble når de er veldig konsentrert, det stemmer på en prikk for nervøsitet også 🙂 Jeg følte meg så utafor, og så tilstede. Prima sov i bilen utover til stevneplassen, og jeg ble nesten litt bekymret for at jeg kom til å ha slapp hund på banen…. det var en bekymring jeg kunne spart meg 🙂

Jeg trakk egentlig nr 7, men fikk bytta meg til en nr 2- phu. Like greit å få det unnagjort. Jeg hadde henne i bur, jeg hadde varmet opp, trent litt. Så jeg gikk mer eller mindre rett på banen.

Ny bane, ny dommer og svært nervøs matmor. TJOHEI sa Prima.

Målene mine idag var:

1: jeg skal ikke bli så nervøs at jeg ødelegger for Prima, Nuvel..

2: jeg skal overdrive kroppspråket, og dobbeltsjekke så jeg ikke får 0. Jeg skal ikke bli sur for at jeg blir trukket for det. ( klarte de to første…….)

3: jeg skal belønne knall på utsida ringen……….nei glemte det helt bort…. det må jobbes med!!!!

Vi fikk en nydelig innkomst til banen, følte vi var skikkelig sammen.

Tannvis: 10 ho satt, men mer vrikking enn jeg er fornøyd med. Første gang med mann.

Transportetappen: helt grei

Lineføring: 8,5 Dommeren har sagt: er du klar, jeg har vinket til svar. Prima kikker meg inn i øyene, og slenger seg ned i en dekk. Det ble en noe skjelven Foooot, og jeg gikk. Jeg var så opptatt av den dumme klumpen i magen fordi jeg hadde fått null at jeg gikk litt i min egen verden. Fikk helt sjokk når jeg oppdaga at jeg ikke nulla……..

Transportetappe: grei, prata med dommeren om “0”

Dekk fra holdt: 9 Hun begynner fvf bra, men så detter hun ut, kommer inn igjen, og legger seg kjapt. Pen oppsitt

Transportetappe: tragisk

Innkalling fra sitt: 9, veldig fornøyd ho bumper selvfølgelig.

Transportetappe: mer enn tragisk- dette må jeg ta tak i. Jeg stoler ikke på henne, og hun er høy og prøver å klatre på meg. Blir bare kladd

Stå under marsj: 8 jeg var fornøyd, dog var hun litt sen med stopp.

transportetappe: ikke bra, her må jeg faktisk prøve å roe ned. Hun stresser seg opp og er forvirret.

Enkeltdekk i 1 min: 9,5   Synes den var grei, kjapt ned, litt tregere opp. Her var matmor også svimeferdig…

Men vi fikk ingen null, vi klarte bronsemerket. Og så klart hadde jeg ønsket meg høyere poengsum, man er da perfeksjonist. Jeg ble oppriktig sjokkert og overrasket da det viste seg at jeg vant:)

Veldig stas. Og jeg er allerede klar med nye mål og utfordringer.  Og jeg tror Prima følger med!

IMG_5408

Tentamen

I dag var siste kursdag før bronsemerke på mandag. Og jeg hadde tenkt å kjøre alle øvelsene, men ha full belønningspott etter hver. Det ble ikke helt slik, vi skulle alle ha en gjennomgang. Og vi skulle ut sist, god tid til å få nerver her altså. Og det var bikkjekaldt!!! Bikkja måtte sitte i en bil, vi lånte litt plass- og synes nok det ble mye venting, så ho var høy når ho endelig kom ut.

Kjente at siden jeg var nervøs så var jeg litt krassere enn normalt. Det tok jeg hardt tak i. Og fikk til en fin attitude etterhvert.

Så var det min tur. På gress(jippi- not).

Tannvis: 10 veldig fornøyd.

Lineføring: 9 ho begynte bra, datt så litt ut på rett strekning, og så kom ho seg godt igjen. At jeg mister all av retningssans- så den lineføringen så litt tjo hei ut.

Dekk fra holdt: Begynte bra, så fikk jeg kommando om å legge ho ned, gav så kommando og merket at noe var helt galt. Hun la seg fra stående. Min ALLER FØRSTE NULL!!!! Resten av øvelsen gikk knallbra.    Jeg tenkte ikke engang at det var noe som kunne skje en gang. Falt meg ikke inn. Jeg fikk så sjokk at jeg ikke engang ble sur eller frustrert.

Stå under marsj: Vi fikk 9 tror jeg. Hun sto greit, stoppet greit( kunne kanskje vært noe kjappere) Sto greit når jeg gikk tilbake, og hadde en fin fvf.

Enkeltdekk i ett min: 9,5? eller 9. Kjapp neddekk, la greit. Pen oppsitt.

Samlet fikk jeg tror jeg: 9.

Så da har jeg fått min første null. Jeg hadde faktisk ikke klart bronsemerket med dette…. det kjenner jeg litt på.  Men det er ikke noe krise. Men jeg kjenner veldig på at klarer jeg ikke bronsemerket til mandag, så tar jeg nok det litt hardt. Jeg føler vi er mer enn gode nok til å klare dette.

Men Prima er ingen maskin, jeg er ei heller. Og nerver spiller inn.

Nå er tanken at jeg ikke trener noe før mandag. Ikke en ting, bare ferie.

For den nullen, er bare nerver eller noe rart- for dette kan vi.

Jeg skal bruke helga til pusteøvelser og mindfulness:)

IMG_5327

Lydighets konkurranse på Hove, og masse trening.

Vi var forrige helg, og det var spennende og motiverende å se de mange flinke ekvipasjene.  Det var fint vær, masse fine folk å prate med, og hunder å fotografere. Her er et knippe bilder fra dagen:

IMG_5700

Og denne sjarmerte meg i senk. Navnet er Snap, og han imponerte:) Og jeg er valpesjuk. IMG_5731

Fra fellesdekken i kl 1.Synes det er gøy med så mye forskjellige raser

Det var en fin dag, og Prima oppførte seg bra i buret, og ellers. Veldig gøy at vi traff både moren og søstra til Prima- det måtte jo foreviges med bildet:

IMG_5816

Poecilias Pretty in Pink(Prima), Poecilias Orange Clockwork Orange(Bonus) og Vassruggens Ålgå Mildir (Supra)

Er det ikke fine?

Ellers har vi vært svært aktive i det siste, og det er så gøy. Jeg storkoser meg, men er nesten bekymret for at ikke Prima får nok hvile, men ho er like med.

På søndagen var vi på lang tur med innlagt sykkeltur. På mandag ble det først lydighetstrening med en gruppe, knallgøy og hun fungerte så bra.

Jeg hadde lineføring. Og fikk tips om å belønne korte strekninger, gi godbit og mens hun tygger gi kommando- så en slipper at snuten flyr ned. Og hun fikk noen skikkelige fine strekke.

Fikk også vite at hånden kan ikke holdes i en posisjon- sukk. Jeg har jo jobbet med det, for jeg har jo en hund som ikke liker den hånda i fjeset. Sukk. Men jeg gjør ingenting med det før merketaking- det blir bare dumt. Men greit å vite det.

Ellers hadde jeg innkalling, og det ble bumping over en lav sko- juhu lissom. Da fikk jeg tips om å gå helt tilbake og vise henne inn på plass. Og det fungerte, så her må det bare hjernevaskes over en lav sko. MEN dette er heller ikke noe jeg gjør før merketaking.

Og bare for gøy, så prøvde jeg for første gang hopp over hinder. Og det kunne bare Prima lissom. Ja ha, så greit:)

Og hun lå i fremmed bur i fremmed bil, helt greit.

På kvelden ble det jommen ny trening. Ligge bak i ny bil, jada sier Prima. Ligge i bur gikk fint. Og her fikk jeg kommandering- og jeg kjente på nervene med en gang. Men vi fikk gode ord for lineføringen. Vi fikk også samme beskjed på innkalling, men som sagt det jobber med med senere. Stå under marsj var veldig bra- JIPPI. Kjempefornøyd. Fikk også en fellessitt i 2 min(aldri gjort før) Gikk strålende. Fellesdekk i 2 min- helt supert:)

Var en sliiiiten valpis på kvelden.

Neste dag var vi på lang tur, og så dro vi på rallytrening:)

Og det var en hel kl2 bane, aldri gått slik en bane før. Første gang gikk mor feil, og disket på min et skilt. Andre gangen gikk hun løs, og vi disket på samme skilt- men er ikke noe jeg lærer inn like før merketaking. Og hun gikk så utrolig bra. Knallfornøyd. Og lå knall i buret.

imorres traff vi også to hunder som kanskje kan bli nye turkamerater. En RR og en blandingshund. Prima tok helt av og tok sjarmørbad i råttent grass….uhu.

Idag har hun hatt sjarmøretappe på Assev i dachsundklubben:) Bare kos og klapp.