Primas andre år

Vi begynte det nye livet som ettåring med masse turer med Lotus i utrolig vakre farger og herlig natur.

Vi trente både rally og Lp, og det var ikke den enkleste tiden å trene en pubertetslus…

Men vi klarte bronsemerket:)

Vi prøvde oss også på felt og blodspor med diverse uhell og hell….

Treninga bar preg av mye tenåring og frustrasjon for den tobente- og vi klarte endelig tannvis med rolig rumpe.

Jeg begynte å kløve med henne- men akkurat denne kløven var en ekstrem skuffelse.. elendig. Men hun likte å kløve, og vi koste oss mest på tur i perioder.

Vi traff også søster og mor igjen, gøy å se familien. Likheter og ulikheter.

en fin toåring

 

Vi dro på kurshelg, og fant utav noen ting.

Hun ble også røntget, og var fri både foran, bak og midt på.)

 

Den tobente fylte rundt år, og det ble behørig feiret  på biblioteket med overnatting- for en herlig fest.

Vi var på sporkurs med Geir.B Larsen og jeg lærte mye om både meg selv og hunden min. En veldig lærerik helg.

Hytteaug152

Mi feiret bøstan på hytta, og det er deilig med toåring i hus.

IMG_8275

Vi hadde noen fantastiske turer

Vi badet mye

IMG_6984

 

Primas første år

her er  litt bilder fra Prima sitt første år hos meg, det er utrolig at hun har vært her i snart fem år.

Jeg studerte stamtavler, hunder bakover på linjene og drømte om alt vi skulle gjøre sammen. Selv om jeg også var livredd for å ødelegge en så utrolig fin valp.

Fra bilturen hjem. Første steg hjemmefra. Jeg var både overlykkelig og redd.

Første gang jeg møtte valpene. Jeg var overveldet og utrolig lykkelig.

Her er vi alle tre. Supra, meg og Prima som jeg ikke ante kom til å ende opp som Prima da:)

Dette var noe helt nytt, og veldig spennende. Å gå fra en rase jeg kunne ut og inn, til en helt ny rase og type- skrekkblandet fryd:)

Det ble sosialisering for alle penga, jeg var livredd for å ødelegge denne valpen. Men dette var noe helt annet enn det jeg var vant til. Alt ble tatt på strak arm, lykkelig utforskende og med en livslyst jeg sjelden har sett maken til.

 

Det endret seg utrolig kjapt, fra søt liten fleecebamse til langbeint slyngel med rampeblikk og livslyst:)

Ho var av og til en skikkelig gærning….

 

Valpen og matmor måtte gå kurs, og det var ikke udelt juhu opplevelse- det var mye valp, med mye motor og hurramegrundt- sånt var ikke jeg vant til. Vi måtte bli vant til hverandre, og jeg måtte tenke nytt. Men det gikk seg til. hun elsket å trene- hadde bare litt problem med fokus(hvertfall på alt annet enn meg..) Men det gikk seg fint til. Glad jeg tok det rolig og pent. Hverdagslydighet var viktigst.

å ligge helt stille er ganske sjedelig sier Prima….

Her er hun ca 7 mnd, og har mistet mye av valpepreget, på utsida….

10 måneder og fått et mer voksent blikk

1 års dagen ble feiret over flere dager som seg hør og bør…..

under ser dere bestevennen Lotus, og forskjellen på Prima fra slyngel 6mnd til ettåring:)

 

Filmsnutt

Bare en liten filmsnutt for å teste ut litt.

Nå er august kommet, og vi må sett oss mål, lage en god plan og sette igang med treninga. Det er litt seigt, jeg er fremdeles i sommermodus- Prima har løpetid.. og det så avslappende akkurat nå.

Men snart er det cup, stevne og mer treninger- så her må jeg bare ta meg selv i nakken. Jeg må trene, for vi har hatt alt for lang sommerferie.

Høsten blir travel, dog ikke så travel som jeg håpet på.

Jeg nevnte jo at jeg håpet på å bli med på noe jeg hadde søkt på, nemlig en Elitesatsingsgruppe- men jeg ble ikke valgt ut. Føler på både lettelse og skuffelse. Men jeg trøsteshoppet så det så.. hjelper på alt. Særlig når det inneholder den nye boka til Siv Svendsen og Maria Brandel. Litt mer hundeleker, og bursdagspresang til Prima:)

Men jeg håper jeg kan komme med på flere treningssamlinger i høst, og jeg skal jo på kurs med verdens beste Siv Svendsen- GLEDER MEG!!

Jeg skal også gå kurs i høst i stedet for å være instruktør, det blir spennende. Så blir det hvertfall en dag med innetrening med fine damer hver fredag, og kanskje noe mer- får se om jeg får plass. Det er begrenset plasser på innetreningen.

Jeg skal jo være med på både LP og RL cuper, og stevner- så høsten blir ikke rolig for å si det sånn.

Prima har jo bøsta snart, og det skal feires tre dager til ende- man blir jo voksen må vite(tror ikke Prima har fått det med seg) Så gode forslag til ville bursdagsleker, og fest blir godt mottatt.

Nei, jeg får løsrive meg fra Lars Monsen over fjellet og ta en klikkerøkt med treningskameraten min.

 

Litt mer bilder fra Hove

Prima er nå høyløpsk, og å gå tur nå er som å gå tur med hannhund. Hadde hun gått spor like godt som hun går etter hannhundpiss så hadde bikkja mi vært noe å satse på i bruks:)

Men her kommer litt bilder, mesteparten er tatt av Evelina Fors- TUSEN TAKK!!

Milo er så søt så her er flere bilder av han:)

Så kommer verdens skjønneste Laika- herlig kosejente som har verdens mykeste pels.

herlig utrykk på vei inn i ruta:)

Så kommer en kjekk herremann med en sjarmerende lugg. Selveste Bagheera en fuglehund og lp hund av typen gordon setter

Se på den sjarmerende herremannen da:)

Verdens herligste labrador. Herlige fine og skjønne Emil.

Prima igjen… bare fordi jeg kan..:)

En labrador til dette er Echo

Fine Hera som dere har møtt før:)

Eh Prima hva gjør du her igjen????

okei du kan få avslutte bloggen for denne gangen:)

Kos dere i sommervarmen:)

Benny Andersen sier det så godt…

Alle bildene er tatt av Evelina Fors- tusen takk:)

For det føltes så bra på oppvarming, jeg hadde troa. Ho føltes bra..

Fellesdekken gikk bra, litt høyt hode fordi hun hørte meg prate.. det må jeg trene på.

Prima hadde det fint i ringen hun..

 

 

Dette går jo bra, nå må det snart komme en nedtur. Slik kan en også føle det på andre følelser ofte lykke. Dette diktet av Benny Andersen er perfekt til å forklare hvordan det kan føles.

Lykken

Det er noget særlig ved lykken, man kan blive helt glad

når man møder den

men også litt beklemt

står stille lidt

lister seg varsomt frem

som i et minefelt

og hver gang man setter foden ned

uten at ryge i luften

glemmer man at

enten nyde lykken eller blir sur over at ikke vide

hvor længe den vil vare

så når modgangen endelig melder seg

er det en lettelse

som om man er kommet i sikkerhed

det er nu skammeligt

for der er noget særlig ved lykken

som man ellers ikke møder

måske liger feilen der

man kender for lidt til den

burde sette seg mer ind i den

Akkurat sånn føler jeg etter i går.

Jeg har hatt to treningssamlinger som har fått så utrolig bra… og har tenkt tanken. Vi er ikke så gode som dette- er bare flaks. Håper ikke folk tror vi er så gode, det stemmer jo ikke… Samtidig som jeg synes det var utrolig gøy at vi klarte det så bra.

Men igår følte jeg som i diktet ovenfor.. nesten litt lettelse- for her fikk vi mer vist hvordan vi var. Vi er ikke så gode…. samtidig ble jeg forundret over at alt gikk i knas…

Jeg beholdt maska- og skyldte på løpetid. Jeg er veldig god på unnskyldninger- og jeg har flere på lager om det trengs.

Men det var mye bra også, men men men….

FVF var jo eh ja litt sånn tjohei. Og vi kan fremdeles ikke venstresvinger i løpemarsj- men ho var god på holdter da:)

Fikk visstnok også kommentarer på at ho paradere som dere ser her… og jeg kjenner at det er en kamp jeg ikke gidder å ta. Det er Prima i humør- så får heller dommerene gi oss dårlige karakterer for glede og engasjement.

Husker dere at jeg har vært så fantastisk fornøyd med at hunden kan apportdirigeringer- vel  ho kan ikke det. Som dere ser av bildene så henter ho det som passer ho.. tullefjolle. Fikk etter mye om og men henta den riktige.

Ruta var først ikke bra, så kjempebra.. helt til hun fant ut at hun satt seg. Det har jeg jo også slitt med på trening.

Ho løper som en vind på innkalling med dekk, men hun kan ikke dekk lenger- men en fin stå har hun:)

og jeg har vært så fornøyd med denne øvelsen- men her fikk vi problemet som jeg har hatt i det siste.. hun klarer ikke begge deler. Tilslutt fikk vi det til. .

Men full fart kommando skjønte ho mer av- tjohei. Fart var det hvertfall.

Avstanden var okei.

Så alt i alt var jeg litt forfjamset, litt frustrert(for jeg visste ikke hvordan jeg skulle løse det, og synes jeg brukte veldig mye av tida til dommeren)

og som sagt litt letta- vi er ikke så flinke. Vi har fremdeles masse å lære inne, og generalisere.

Men er pittelitt stolt over at jeg ikke ble sur eller gikk i kjelleren.

Uansett hva som lå til grunn for hva som skjedde i går, løpetid, for kaldt i været, litt mer nervøs eier pga ny dommer, for lite/mye oppvarming, ikke sykkeltur først osv. Nå tar jeg en pause til august. Jeg trenger å omkalibere:)

Kos dere videre i varmen og klem hundene deres.

Treningsamling i Lillesand

Her kommer det masse bilder, så heng på. De fleste bildene er tatt av Lotte Nordli- tusen takk for det.

Jeg dømte klasse to, og det var så mye bra. Veldig gøy å følge disse videre. Og kjempegøy å se fremgangen de har hatt.

Så møtte vi kjentfolk og slekt, alltid gøy å se disse igjen:) Dette er Pulz og Lyti

Og det er ekstra rørende og herlig å se treningskamerater virkelig kose seg i ringen. Herlige Emil.

Alltid gøy å se andre golden i ringen. Lyti gjorde mye bra selv om hun var midt i løpetida…

Kjempegøy å se andre og nye fjes i aksjon.

og igjen blir jeg glad og rørt når folk jeg vet sliter viser fremgang, selv om de kanskje ikke føler det helt sånn selv. Imponerende!!

De unge håpefulle følger godt med:)

En kjempevarm, koselig, inspirerende,varm(nevner det nok en gang) og gøyal dag.

Kommer mer bilder snart!!

Heit fører og rå bikkje

I dag var det jommen treningssamling igjen, og dæven det var varmt… Mye varmere enn sist gang.

Dagen begynte med en god svømmeøkt, jeg ville gjøre som jeg gjør før stevner- og da må jeg gi henne veldig mye og god mosjon. Få ut litt krutt. Så det ble svømming og tur. Vel hjemme ble det å pakke, og komme oss i bilen. Fremme i Grimstad møtte vi turfølge, og reiste videre til Lillesand. Veldig spennende at det skulle komme både nye folk, hunder og ny plass. Det er jo kjempekjekt.

Jeg gikk en kort tur med henne når vi kom bort til stedet, og før jeg skulle dømme klasse 2- så trente jeg kjapt med henne.  Hun virket veldig på, og fokusert. La henne i buret, og dømte klasse 2. Spennende og litt skummelt. Men var mye fint i ringen, og mye fint å dømme/kommandere.

Så var det kl 3 som begynte med fellesdekk.

Den gikk greit, men jeg var litt spent siden jeg har tispe med løpetid på dag 9. Men det gikk helt fint, ho la seg på skinka- det kan jeg pirke på senere.

Så hadde vi fvf, og det begynte kjempeartig med rygging bakover:) Det var roligere og mer behersket i dag, men fører går fryktelig skeivt- kossen lærer en inn det…

Transportene var mye bedre, og det var fryktelig gøy å gå med ho. Vi koste oss igjennom programmet. Veldig stas.

Vi hadde kjent dommere, men det gjorde ingenting. Jeg belønnet også etter hver øvelse, og etter noen transporter. Hun var fin og fokusert, og jobbet knallbra selv om hun var fryktelig varm.

Klarte også ruta på første forsøk-YES

Vi hadde også apportdirigering, og jeg var spent- for vi har  jo ikke øvelsen inne. Men dæven døtte bikkja gjorde alt rett- ho imponerer!!!

Masse takk til Lotte  Nordli som tok masse bilder, er gøy å se etterpå.

Apportering over hinder gikk også kjempebra. Veldig gøy at ting plutslig  fungerer.

Avstanden var også bra idag, og jeg tror ikke hun flyttet så mye på seg.

 

Innkalling med dekk fungerte også tålig, vil gjerne ha en kjappere dekk, men igjen mer trening og generalisering.

Kl 3 ble delt opp i to deler, perfekt  få trent på.

Prima lå litt i buret, og så fikk ho litt avkjøling med vann- og lå og vente ute i teltet.

Heldigvis hadde vi telt med, det hjalp godt- men vi måtte også ha silvershade- og masse vann.

Vurderer også å kjøpe et slikt kjøledekken til Prima- ho blir merkbart sløvere i varmen.

Men ho er perfekt å trene med når ho har løpetid- for hun er så fokusert og lydhør:)

og slike kule fargerike leker har vi også lyst på….

Men alt i alt en kjempefin dag. Det kommer masse bilder av andre i neste innlegg.

Måtte bare få ned på papiret hvor fornøyd jeg var med Prima idag- det er gøy å være sammen når det fungerer så bra- HURRA!!!!

 

 

Treningssamling på jordet:)

Vi sto tidlig opp så frøken badedyr kunne få seg et bad før vi skulle trene litt.  Det satte gullmynten pris på. Vel hjemme var det bare å pakke, så kom skyssen og vi fikk stappet alt i bilen. Og det ble mye, med bur, silvershade, stoler, mat og div. Så var det å rigge oss til. Heldigvis så hadde eieren til denne hunden en veldig fin ide. Så av den ene silvershaden laget vi soltak- fungerte kjempebra(helt til sola tok oss igjen)

Det var heldigvis vannslange i nærheten så vi fikk spylt vofsene, og oss selv. For det var utrolig varmt, og hadde det ikke vært en liten bris- tror jeg vi hadde kovna alle som en.

Dette var rekrutten, og den vesle rekrutten var jo flinkere enn Prima- tjohei:)

Vi fikk beskjed om å være et livlig publikum- og noen var veldig flinke til det, jeg ble mest opptatt av å ta bilder- det affiserte ikke denne noe særlig.

Væmt, og så med floss på tunga….

Spennende og inspirerende å se andre i aksjon.

Så kom galematias. For jeg skulle visstnok dømme kl 1.

Blondine med heteslag here we come:)

Jeg fikk to fine ekvipasjer, som hadde masse godt med seg inn i ringen- spennende å se utviklingen deres fremover.

Publikum

Dommer suser rundt på banen, het i toppen, og rød på øra- og full forvirring for bane oppsett.

Det var gøy, slitsomt og vanskelig å dømme… det er så mye som skjer på kort tid. Og så var det med å huske da…. JEG SKYLDER PÅ VARMEN:)

Men jeg skremte ikke livet av de…( de var hvertfall i livet rett etter dømming),  og jeg døde ikke av heteslag- selv om jeg følte det slik en stund.

Jeg fikk ikke tatt bilder av alle. Kl 2 var det denne ekvipasjen som var med

publikum følger med… sånn nogenlunde:)

Så var det jeg og Prima sin tur. Og Prima synes det var utrolig morsomt at vi skulle trene igjen- det var kult det. Tjohei så kult det var. Hun kunne plutslig masse hun- som jeg ikke visste om.

Først ute var fellesdekken, og i det jeg gikk over ringbåndet fikk jeg gult kort. Jeg ble så forfjamset at jeg gadd ikke reagere- eller kanskje jeg var for varm. Pyttsann tenkte jeg- og det er det ikke ofte litt perfeksjonistiske blondiner tenker…… E SKYLDER PÅ VARMEN

Fellesdekken gikk helt utmerket, hun lå, jeg sto i en container og peste- og lurte på når hun kom løpende….

Nå skal det sies at vi har trent svært lite på dette, og Prima synes nok det var litt i overkant rart, så jeg fikk en : Heiaheiaheia mammamammma, der er du endelig igjen hund…  fikk lov til å roe ned litt på utsida av ringen…. og lurte på når jeg skulle inne igjen…. og sto og ventet på feil sted…. jada.

Fvf gikk etter forholdene bra, ho velger meg litt vekk. Og hun klarer ikke å holde full fokus i så lange fvf. Men ho kunne rygging, ho kunne stegforflytning( der fikk mi igjen for dansinga mi tar under Allsang på grensen hver torsdag kveld..) Så alt i alt synes jeg det var bra innsats.

Transportene var litt bob bob- de kan definitivt bli bedre. Det som hjalp meg i dag, tror jeg var varmen. But work in progress there altså.

Sitt og dekk under marsj gikk bra for Prima sin del, eieren visste jo ikke hvordan øvelsen skulle utføres så jeg skeina forvirra rundt- alt i alt kom vi bra igjennom det.

Innkalling med dekk var jeg fornøyd med under dagens forhold og med lite trening.

Ruta, her hang hun seg opp i forrige kon, og glemte å se seg for… bare løp. Fikk en påvisning, og tok en bra rute

Transportene begynte å bli bedre, men når jeg står og peser etter pusten(glemmer å puste, er jo blond) så finner Prima ut at da kan ho sjekke ut forholda…. ja vel ja…. det må jeg ta tak i. Tror det er både nysgjerrighet og overslagshandling på samme tid.

Apport med dirigering har jo nesten aldri øvd på, så jeg bare sa vi prøver- og regna ikke med at det skulle gå- og kjenner på den følelsen. Men gullmynten kunne visst sånn helt selv hun- så greit da????

Vi har jo også slitt veldig med apport over hinder, men det fikk hun plutslig til- rare lille dyret. Jeg ble så paff at jeg glemte å puste av det også- så generelt lite oksygen etterhvert på eieren.

Fremadsending rundt kjegle -der gikk Prima rett i rallymodus- og det var helt greit.

Avstanden, var veldig mye bedre- men det er hverken låste bakbein, låste forbein eller kontrollerte forhold- men ho ligger omtrent der ho starta(host)

Dommeren var ganske fornøyd- og synes det var mye bra. Det var fryktelig gøy å høre når vi tok en slik råsjans.

Prima fikk spylt seg, jeg måtte kose litt med denne vofsen i skyggen å ete jåbæh.  Tenk ho gikk et helt program uten opphold, og det gikk veldig bra. Rare lille gullmynten- flinkeste lille snusk. Ble lissom bare mer og mer fornøyd jo lenger jeg satt i skyggen:)

Men så måtte vi ut å heie litt på de andre også

Denne publikummeren hadde definitivt dagens søteste ører

Så var det FCI sin tur- og det er alltid spennende å se på- alltid mye fart.

ikke verdens beste bilder de to ovenfor, men jeg ler så hjertelig av utrykket på de..

Herlig å se flinke bikkjer og fører i aksjon.

Neseprøve

Belønning med rosa ball er viktig

Hva då????

og sola stekte hele tiden. Så når klokka dro seg over 16 var folk gjennomkokt og nesten fritert- så de fleste dro hjem.

Det hadde vært en FIN, FLOTT, VARM, SOLETE dag, og jeg håper å gjenta det:)

Takk for fotohjelp, takk for dømming, råd og tips.

Kjempegøy at noen trommet det sammen, og kjempegøy at folk kom og bidro.

Prima var fullstendig utslitt på kvelden- og det var den hummerrøde tobente også!!

 

PS: når vi kom hjem oppdaget vi blod på gulvet- løpetida er begynt!!

Klubbmesterskap i RL

Det begynte desverre ganske vått,  og det var noen som slet mer enn andre i været. Denne kjekkasen synes det ikke var greit å få visse ting vått:)

Banen var fin, men med mye sitt noe som gjorde det ekstra vanskelig i dette været.

Noen hadde lest værmeldinga, andre ikke. Heldigvis dabbet regnet av etter en stund.

Vått var det. Men ikke så kaldt, selv om gradene hadde sunket betraktlig.

Noen trengte å piffe seg litt opp til frokost, andre spiste pizza.

Noen blir litt pjuskete i regnet

Tidtakerene

Dommer Trude Aas var vel minst påvirket av været i sine tøffe regnbukser:)

Alltid gøy å se mangfoldet i raser, her en briard:)

Her en ca de bou

Noen ble litt avskrekket av været, andre ble litt fulle av futt:)

Det var noen som synes det faktisk ble alt for vått

Men tøffe deltakere holdt ut:)

Verdens fineste gullmynt var megaflink denne dagen.

 

Her er løpet vårt i Elite

Har aldri fått så fin kritikk før, og aldri så god poengsum på flere år. Veldig stas.

 

Her sitter klubbmesterene i Elite nr 1 og 2:)

 

Tusen takk til R. Som filmet, alle som heiet meg frem, alle som fjaset med meg før start. Takk til dommer, takk til alle som sa gratulerer- beklager at jeg ikke svarte så godt for meg når jeg kom utav ringen- men jeg var nær ved å besvime:)

Prima gjorde mer eller mindre alt jeg ba henne om-dette var gøy. Veldig gøy å få igjen for alt arbeide vi har lagt ned. Denne skal jeg leve lenge på.

 

Trening i sol og regn

I går dro vi utover til Hove. Var min og Primas første rallytrening ute. Jeg gledet meg, skulle  bli deilig å få trent litt.

Det ble mildt sagt varierende vær utover i treningsøkta. Grusbana som var fin og tørr når vi begynte med økta, ligna litt på et veldig sølete svømmebasseng. Så mens andre sto under en markise tok vi en runde i pøsende regn. Prima bryr seg ikke om regn, og fungerer mye bedre i regn enn i værmt vær- som vi sier her på Sørlandet.

 

Det var en Elite bane, og den største utfordringen var som forventet snurringen i øst og vest, og det jeg ikke så komme- hinder. For etter ag kurset hadde jo Prima lært seg at det var jo bare å gønne på- så ho forsvant lissom bare hun. Særs fornøyd med seg selv…

Vi pratet litt om det, og da fant Prima ut at det funket å høre på mor…. på et vis…

Det var mye bra, og mye som har gått i glemmeboken. Og de små tingene var litt rustne. Hun var høy alle gangen vi trente, og jazzet seg fort opp- så her er det bare å ta tak i det.

For det er kjedelig og unødvendig å miste poeng for at hunden hopper og fjoller ved din side, og ooooops der har du minuspoeng for kontakt..

Men det var utrolig deilig å trene igjen, og være litt sosial- det er deilig å få være litt med andre. Det kan bli litt stusslig å trene helt alene som vi som regel gjør.

Nå gleder vi oss til neste trening