Hyttetur

Endelig ble det hyttetur, og det var fantastisk. Akkurat det vi trengte nå. Prima nyter hyttelivet, og den vanlige hurramegrundt Prima, blir til- nytelivetdager Prima. Ho elsker å ligge foran ovnen på hytta, det skjer aldri her hjemme.

Det ble noen turer også, og selv om været ikke var på sitt beste, ble det litt bilder- så her kommer et bilderas.

Høsten har fantastiske farger, og med fantastiske venner- ble dette en fantastisk tur:O)

For en idyllisk  plass:)

Solnedgang med høstfarger

Prima og myr er alltid en god kombinasjon

Livet smaker godt synes Prima

Vi fant en grusvei med fine bildemotiv på vei hjem, da ble det stopp- et av mange på vei hjem.

Gyldenlykke i høstfarger

at noe så farlig, skal være så vakkert. Sopp hører høsten til.

Dog har det trolig pga tørken vært lite både, bær og sopp i høst.

M

Prima går i ett med myra, kamuflasje.

Det var en deilig tur, godt for både kropp og sjel.

Det er så deilig på hytta for vi har det så enkelt. Vi blir ikke forstyrret av moderne livets mas, vi kan ha den gode samtalen, stearinlys, håndarbeid, fyr i peisen, og roen!!

Disse to bladhjertene kan symbolisere oss tobente på hyttetur:)

Fargene er så ubeskrivelig vakre- høsten er vakker- nyt den mens du kan.

GOD høst til dere alle.

Tur med gode venner

Vi gledet oss til en god tur i fargesprakende høstvær. Først måtte vi innom å kjøpe refleksdekken, så de var godt synlige. De jaktes jo over alt nå.

Hvilken retriever kan motstå dette?

Turkameraten vår Emil

Naturen er vakker på denne tiden av året.

Prima var strålende fornøyd

Så deilig  med slike turer, og deilige med stier vi aldri har gått før- eventyret venter

Vofsene koste seg

 

og det viste seg at retrievere ikke klarer å motstå et gjørmebad

fargene var fantastiske, turfølge helt herlige- og etter en bratt klatring- så var jommen utsikten ganske bra den også. Turen hjem var i et roligere tempo, og vi var fire stykk godslitne turvenner:)

Gleder meg allerede til neste tur

Herlig treningsøkt

I går var dagen for første gang vi hadde innetrening i den fine hundehallen vår. Veldig greit med hundehall for  oss som vil trene selv om det er kaldt og guffent ute. Gamle damer liker litt komfor:)

Først holdt jeg kurs med en fin gruppe. Det er alltid spennende og litt nervepirrende å holde kurs- særlig når det er første gangen. Men det var en trivelig gjeng som virket som de synes det var stas- da er det lettere:)

Jeg har sittet og lest litt på min egen blogg om valpetida og unghundtida med Prima- og gud hvor langt vi er kommet.

Hun er utrolig flink i bil, enkel å ha med, synes det er kjempestas

(når hun var valp, spydde hun eller sutret)

Hun ligger så utrolig bra og stille i buret

( fra en som ikke ville ligge i bur, som pratet høylytt og ikke likte andre hunder i nærheten av buret sitt)

Hund som vil jobbe, er så på- og vil vil vil

( fra unghunden som satte potemerker på veggen, suste rundt og potte tette ører)

Hund som ligger på fellesdekk/sitt selv om jeg forsvinner, går til andre hunder, går og henter noe, forsvinner ute av synet, om hunder flyr forbi, andre leker osv

( fra hund som hadde langline, stakk fra fellesdekk, begynte å leke med de andre, reagerte på andre hunder i lek, sutret hvis jeg gikk for langt vekk)

Hund som selv om hun er høy klarer å kontrollere seg bedre

( fra valp/unghund som igjen satte potemerker, ikke klarte å roe seg, og generelt var en irritasjon til tider)

 

Det er så deilig når en plutslig innser at all jobben en har lagt ned i hunden faktisk betaler seg, en ser  resultater.

i dag hadde jeg med godbiter jeg sjelden bruker. Pølser er så enkelt. Men det var tilbud på lever, så selv om lukta er litt eh heftig så blir det skikkelig gode godbiter. Som fungerte knall i går.

Jeg begynte med oppvarming, jeg må være flinkere med det.

Så siden vi jobber med en skikkelig god lineføring/fri ved fot på kurset, så kan jo ikke jeg være dårligere. FVF min er blitt skikkelig dårlig, og grunnen er rally- for der er ikke en perfekt fvf særlig viktig. Det har straffet seg, så jeg må begynne på nytt igjen. Men selv om FVF kanskje er noe kjedelig å jobbe med, er den så viktig at jeg må legge en god jobb i det. Så da ble det noen fine korte økter med høy intensitet og fullt fokus. Vi var faktisk så fokuserte at vi ikke EN, men TO ganger gikk på en annen ekvipasje…obs.

Vi trente også full fart- som er min kommando på rundt kjegla- det var kult sa Prima- kjempegøy faktisk.

Sitt under marsj hadde vi desverre helt glemt, så der mått vi pugge litt- og pugge mer fremover.

Men jeg hadde en bestevenn som var helt på, storkoste seg og ville mer mer mer.

En herlig god økt med en fin vofs.

Hva er det viktigste for at du skal få en god økt?

Primas andre år

Vi begynte det nye livet som ettåring med masse turer med Lotus i utrolig vakre farger og herlig natur.

Vi trente både rally og Lp, og det var ikke den enkleste tiden å trene en pubertetslus…

Men vi klarte bronsemerket:)

Vi prøvde oss også på felt og blodspor med diverse uhell og hell….

Treninga bar preg av mye tenåring og frustrasjon for den tobente- og vi klarte endelig tannvis med rolig rumpe.

Jeg begynte å kløve med henne- men akkurat denne kløven var en ekstrem skuffelse.. elendig. Men hun likte å kløve, og vi koste oss mest på tur i perioder.

Vi traff også søster og mor igjen, gøy å se familien. Likheter og ulikheter.

en fin toåring

 

Vi dro på kurshelg, og fant utav noen ting.

Hun ble også røntget, og var fri både foran, bak og midt på.)

 

Den tobente fylte rundt år, og det ble behørig feiret  på biblioteket med overnatting- for en herlig fest.

Vi var på sporkurs med Geir.B Larsen og jeg lærte mye om både meg selv og hunden min. En veldig lærerik helg.

Hytteaug152

Mi feiret bøstan på hytta, og det er deilig med toåring i hus.

IMG_8275

Vi hadde noen fantastiske turer

Vi badet mye

IMG_6984

 

Primas første år

her er  litt bilder fra Prima sitt første år hos meg, det er utrolig at hun har vært her i snart fem år.

Jeg studerte stamtavler, hunder bakover på linjene og drømte om alt vi skulle gjøre sammen. Selv om jeg også var livredd for å ødelegge en så utrolig fin valp.

Fra bilturen hjem. Første steg hjemmefra. Jeg var både overlykkelig og redd.

Første gang jeg møtte valpene. Jeg var overveldet og utrolig lykkelig.

Her er vi alle tre. Supra, meg og Prima som jeg ikke ante kom til å ende opp som Prima da:)

Dette var noe helt nytt, og veldig spennende. Å gå fra en rase jeg kunne ut og inn, til en helt ny rase og type- skrekkblandet fryd:)

Det ble sosialisering for alle penga, jeg var livredd for å ødelegge denne valpen. Men dette var noe helt annet enn det jeg var vant til. Alt ble tatt på strak arm, lykkelig utforskende og med en livslyst jeg sjelden har sett maken til.

 

Det endret seg utrolig kjapt, fra søt liten fleecebamse til langbeint slyngel med rampeblikk og livslyst:)

Ho var av og til en skikkelig gærning….

 

Valpen og matmor måtte gå kurs, og det var ikke udelt juhu opplevelse- det var mye valp, med mye motor og hurramegrundt- sånt var ikke jeg vant til. Vi måtte bli vant til hverandre, og jeg måtte tenke nytt. Men det gikk seg til. hun elsket å trene- hadde bare litt problem med fokus(hvertfall på alt annet enn meg..) Men det gikk seg fint til. Glad jeg tok det rolig og pent. Hverdagslydighet var viktigst.

å ligge helt stille er ganske sjedelig sier Prima….

Her er hun ca 7 mnd, og har mistet mye av valpepreget, på utsida….

10 måneder og fått et mer voksent blikk

1 års dagen ble feiret over flere dager som seg hør og bør…..

under ser dere bestevennen Lotus, og forskjellen på Prima fra slyngel 6mnd til ettåring:)

 

Filmsnutt

Bare en liten filmsnutt for å teste ut litt.

Nå er august kommet, og vi må sett oss mål, lage en god plan og sette igang med treninga. Det er litt seigt, jeg er fremdeles i sommermodus- Prima har løpetid.. og det så avslappende akkurat nå.

Men snart er det cup, stevne og mer treninger- så her må jeg bare ta meg selv i nakken. Jeg må trene, for vi har hatt alt for lang sommerferie.

Høsten blir travel, dog ikke så travel som jeg håpet på.

Jeg nevnte jo at jeg håpet på å bli med på noe jeg hadde søkt på, nemlig en Elitesatsingsgruppe- men jeg ble ikke valgt ut. Føler på både lettelse og skuffelse. Men jeg trøsteshoppet så det så.. hjelper på alt. Særlig når det inneholder den nye boka til Siv Svendsen og Maria Brandel. Litt mer hundeleker, og bursdagspresang til Prima:)

Men jeg håper jeg kan komme med på flere treningssamlinger i høst, og jeg skal jo på kurs med verdens beste Siv Svendsen- GLEDER MEG!!

Jeg skal også gå kurs i høst i stedet for å være instruktør, det blir spennende. Så blir det hvertfall en dag med innetrening med fine damer hver fredag, og kanskje noe mer- får se om jeg får plass. Det er begrenset plasser på innetreningen.

Jeg skal jo være med på både LP og RL cuper, og stevner- så høsten blir ikke rolig for å si det sånn.

Prima har jo bøsta snart, og det skal feires tre dager til ende- man blir jo voksen må vite(tror ikke Prima har fått det med seg) Så gode forslag til ville bursdagsleker, og fest blir godt mottatt.

Nei, jeg får løsrive meg fra Lars Monsen over fjellet og ta en klikkerøkt med treningskameraten min.

 

Litt mer bilder fra Hove

Prima er nå høyløpsk, og å gå tur nå er som å gå tur med hannhund. Hadde hun gått spor like godt som hun går etter hannhundpiss så hadde bikkja mi vært noe å satse på i bruks:)

Men her kommer litt bilder, mesteparten er tatt av Evelina Fors- TUSEN TAKK!!

Milo er så søt så her er flere bilder av han:)

Så kommer verdens skjønneste Laika- herlig kosejente som har verdens mykeste pels.

herlig utrykk på vei inn i ruta:)

Så kommer en kjekk herremann med en sjarmerende lugg. Selveste Bagheera en fuglehund og lp hund av typen gordon setter

Se på den sjarmerende herremannen da:)

Verdens herligste labrador. Herlige fine og skjønne Emil.

Prima igjen… bare fordi jeg kan..:)

En labrador til dette er Echo

Fine Hera som dere har møtt før:)

Eh Prima hva gjør du her igjen????

okei du kan få avslutte bloggen for denne gangen:)

Kos dere i sommervarmen:)

Benny Andersen sier det så godt…

Alle bildene er tatt av Evelina Fors- tusen takk:)

For det føltes så bra på oppvarming, jeg hadde troa. Ho føltes bra..

Fellesdekken gikk bra, litt høyt hode fordi hun hørte meg prate.. det må jeg trene på.

Prima hadde det fint i ringen hun..

 

 

Dette går jo bra, nå må det snart komme en nedtur. Slik kan en også føle det på andre følelser ofte lykke. Dette diktet av Benny Andersen er perfekt til å forklare hvordan det kan føles.

Lykken

Det er noget særlig ved lykken, man kan blive helt glad

når man møder den

men også litt beklemt

står stille lidt

lister seg varsomt frem

som i et minefelt

og hver gang man setter foden ned

uten at ryge i luften

glemmer man at

enten nyde lykken eller blir sur over at ikke vide

hvor længe den vil vare

så når modgangen endelig melder seg

er det en lettelse

som om man er kommet i sikkerhed

det er nu skammeligt

for der er noget særlig ved lykken

som man ellers ikke møder

måske liger feilen der

man kender for lidt til den

burde sette seg mer ind i den

Akkurat sånn føler jeg etter i går.

Jeg har hatt to treningssamlinger som har fått så utrolig bra… og har tenkt tanken. Vi er ikke så gode som dette- er bare flaks. Håper ikke folk tror vi er så gode, det stemmer jo ikke… Samtidig som jeg synes det var utrolig gøy at vi klarte det så bra.

Men igår følte jeg som i diktet ovenfor.. nesten litt lettelse- for her fikk vi mer vist hvordan vi var. Vi er ikke så gode…. samtidig ble jeg forundret over at alt gikk i knas…

Jeg beholdt maska- og skyldte på løpetid. Jeg er veldig god på unnskyldninger- og jeg har flere på lager om det trengs.

Men det var mye bra også, men men men….

FVF var jo eh ja litt sånn tjohei. Og vi kan fremdeles ikke venstresvinger i løpemarsj- men ho var god på holdter da:)

Fikk visstnok også kommentarer på at ho paradere som dere ser her… og jeg kjenner at det er en kamp jeg ikke gidder å ta. Det er Prima i humør- så får heller dommerene gi oss dårlige karakterer for glede og engasjement.

Husker dere at jeg har vært så fantastisk fornøyd med at hunden kan apportdirigeringer- vel  ho kan ikke det. Som dere ser av bildene så henter ho det som passer ho.. tullefjolle. Fikk etter mye om og men henta den riktige.

Ruta var først ikke bra, så kjempebra.. helt til hun fant ut at hun satt seg. Det har jeg jo også slitt med på trening.

Ho løper som en vind på innkalling med dekk, men hun kan ikke dekk lenger- men en fin stå har hun:)

og jeg har vært så fornøyd med denne øvelsen- men her fikk vi problemet som jeg har hatt i det siste.. hun klarer ikke begge deler. Tilslutt fikk vi det til. .

Men full fart kommando skjønte ho mer av- tjohei. Fart var det hvertfall.

Avstanden var okei.

Så alt i alt var jeg litt forfjamset, litt frustrert(for jeg visste ikke hvordan jeg skulle løse det, og synes jeg brukte veldig mye av tida til dommeren)

og som sagt litt letta- vi er ikke så flinke. Vi har fremdeles masse å lære inne, og generalisere.

Men er pittelitt stolt over at jeg ikke ble sur eller gikk i kjelleren.

Uansett hva som lå til grunn for hva som skjedde i går, løpetid, for kaldt i været, litt mer nervøs eier pga ny dommer, for lite/mye oppvarming, ikke sykkeltur først osv. Nå tar jeg en pause til august. Jeg trenger å omkalibere:)

Kos dere videre i varmen og klem hundene deres.