Nybegynnerkurs i Agility Hove leir

Så i all vår galskap hadde vi meldt oss på agilitykurs. Mest for å utfordre Prima, og dernest for å trene på føring av krapylet:)

Det var en fin dag, fint vær, masse fine vofser 32 tilsammen:) Fordelt på fem grupper. Vi var i en gruppe med store hunder, og var utrolig gøy å se fremskritt på bare en dag på hundene. Tok masse bilder, så her er lite knippe:

Emil var klar som et egg, og koste seg idag.

Nikita i fint driv gjennom slalomen

Agility skal være gøy, og tror hundene storkoste seg:)

Litt festrulling må en jo ha etter vel gjennomført jobb

En vakker samojed som smilte hele dagen igjennom

Maxin(e) som koste seg, og vi hadde vel de to “livsglade” hundene på gruppa. Hun er blanding av jaktlabrador og labradoodle.

De fleste hundene elsket tunellen, og de suste igjennom:)

Vi lærte forskjellige type hopp, vanlig hopp, mur, hjul og lengdehopp.

Beauceron Indy

Pausesjarmøren Joy

Belger Ginny

Forstyrrer fotomodellen

Rigdebacken Leo

Nikita og Emil strekker ut

Flinke instruktører som ble veldig populære hos hundene(og eierene) her er det Emil som får belønning

Indys kule tær

Jaktgolden Prima på møne

Lego på bommen

Hundene fikk virkelig utfordra seg både mentalt og fysisk.

Var gøy å følge hundene gjennom en hel dag, og få se hvordan de utviklet seg. Noen var litt blyge og forsiktig- og på slutten av dagen struttet de av glede. Mens andre var litt tjohei, og kunne sanse seg seg så de klarte  tenke og dandere poter på fornuftig måte(Prima).

En fin dag, og vi har enda en dag igjen…

et av årets høydepunkt

Jeg gleder meg hvert år til Crufts.

Ikke fordi det alltid er de beste hundene som vinner, eller de beste utøverene som gjør sitt beste, men rett og slett fordi man en gang i året har 4 dager med hundemorro. Og høydepunktet mitt hvert år er denne dama her, med hundenen sine. Jeg har alltid lyst på labrador etter hvert show:

Så er det mye annet å se på også, både godt og dårlig. Det er mye dårlig handling av utstillere, det er feite utrente hunder, og stressa bikkjer med lite kontroll. Men det er også utrolig mange vakre hunder, hunder med utrolig kordinasjon og smidighet i agility, og show hvor de viser frem forskjellige typer hunder og deres bruksområde.

Crufts er gøy- et høydepunkt hvert år.

Travel helg

I dag har jeg gjort noe jeg ikke har gjort før. Jeg har vært skriver på en utstilling, det var gøy og krevende. Og jeg kan ikke bli dommer, jeg er visst alt for streng 🙂

Prima måtte jo være med, og lå mesteparten av tiden i ro i buret, der fikk jeg bruk for burtreningen. Ellers var hun som vanlig en lykkepille, og prøvde å sjarmere det meste hun så. Dog klarte hun ikke å sjarmere dommeren- for han hadde Chessie retriever, og  synes vel at jaktvariantene innen retrievere bare var prøvehunder og funket ikke på reell jakt. Ja ja, godt jeg ikke satser på ren jakt da:) Men drømmen om en jaktlabrador har ikke forsvunnet….

Først fikk lille lykkepille en god tur i skogen, og det er deilig å gå tur tidelig om morgenen. Stille, og sola som kommer opp over åsen. Bare jeg og Prima- deilig.

Må bare fortelle at i går, møtte vi Zafira en jaktgolden på 11 år- og det viste seg å være mamman til Lotus, som har vært med i bloggen flere ganger. Her er et bilde

11037884_10155316872650174_3153730927236749226_nPrimaogZafira

Og du vet du har møtt andre jaktgolden eiere,når de sier: Jeg liker henne, herlig energi:)

Fikk også fin fin rotrening, og dette er noe vi må trene på:

jobber med rotreningkrsand

Men da har vi noe å strekke oss mot:)

Men jeg er utrolig fornøyd med Prima, og jeg har storkost meg i helga med verdens beste gullmynt.

Og jeg fikk dommeren til å kikke raskt over henne og komme med noen synspunkt, og det stemte med det jeg har hatt i bakhodet.:
Godt vinklet bak, noe steil i skulder, god overlinje, bra underlinje- ellers for lite av alt masse og størrelse i følge standard.

Tanker og drømmer om neste hund

Ja det blir til at en av og til drømmer om noe annet, noe bedre?

Jeg skulle jo etter dalmisen min ha labrador, og da skulle jeg ikke ha show typen, men lettere, mer mot jaktlabrador. Jeg leste masse om rasen, søkte opp oppdrettere, mailet med mange: og alle svarte negativt til at jeg kunne få valp. Jeg var ærlig på at jeg trolig ikke kom til å jakte med den.

Så når jeg fikk tips om Supra og Dream sitt kull, sendt jeg mail, og fikk fin kontakt. Og sånn gikk det vips til at jeg gikk fra jaktlabrador til jaktgolden- og jeg har ikke angret.

Men drømmen om en jaktlabrador lever ennå, og den ble ikke mindre av å ha sett Phillippa Williams på Crufts, med sine hunder.

Hun har kennelen:

http://www.dogsforlife.co.uk/index.aspx

Og nå som jeg trolig skal ut å snuse på jakt trening, så er jeg mer tent enn noengang på en jaktlabrador. Så jeg skal lære mer, og snuse mer på rasen. Kanskje det blir mer enn en hund her…..

Og så er jeg jo utrolig glad i dalmisen, det er noe eget med den rasen.

Pittelitt forelsket i whippeten også, men det blir bare maskothund, for i mine øyne er det lite brukandes til mitt bruk, men sjarmerende.

Hva med en amerikansk collie- vokste jo opp med drømmen om min egen Lassiehund.

Engelsk setter er også en rase jeg er veldig glad i.

Min hemmelige besettelse er rasen Porcelaine- VERDENS VAKRESTE RASE.

Men er veldig fornøyd med min fine lille brune som ligger å sover, så kan en drømme om at ho kanskje skal få en følgesvenn med tid og stunder.

Men vil jeg virkelig  ha en rase som krever like mye som hund gjør- takler jeg det? Eller burde jeg heller ha en maskothund. Trolig det siste, men som sagt det er lov å dagdrømme.

Jeg skal forsette å kose meg med Crufts,  og verdens beste voff.