Hva er den kjipe jobben?

Så en film på en blogg, om en idrettsutøver som sa at en må tørr å ta den kjipe jobben. Da begynte jeg å tenke, for hva er den kjipe jobben jeg må gjøre for å nå måla mine.

Det første er jo Prima, og Prima er særdeles lite kjip, selve Prima er det motsatte av kjip.

Trening synes jeg er gøy, jeg liker å teste ut ting, se hva jeg som fungerer, hva som må pirkes på, gjøres bedre. Kan dette fungere, hvorfor fungerte ikke dette?

Jeg liker teorien, jeg liker å lese om hund og hundetrening. Vil gjerne lære mer, lære forskjellige måter å trene på, og bakgrunnen for hva som fungerer.

Jeg liker å lage treningsplaner, sette opp mål, lage meg et slags kart over hva vi kan og burde trene på.

Jeg liker å trene med andre, det sosiale, det å få ideer og teorier prøvd ut med andre. Få hjelpe og hjelpe.  Jeg elsker å se andre knekke koden,og plutslig bare kan de ting.

Jeg digger å være på konkurranser og se treningsvennene mine gjør det bra, og kose meg rundt ringen.

Jeg liker det vanlige arbeide som ligger bak, mosjon, mating, opptrening, mentaltrening osv.

Jeg elsker å se Prima utvikle seg, deilig å se at all jobben jeg har lagt ned i henne fungerer.

Så hva er den kjipe jobben for meg?

Å trene i dårlig vær er ikke så gøy, men det er mer en utfordring enn en plage.

Å trene med andre som ikke trener som jeg gjør, eller gjør ting jeg ikke synes noe om- irriterende men ikke mer. Meg og Prima er det som teller.

Å ha treninger hvor du blir irritert på bikkja og deg selv, for ingenting fungerer- det er kjipt. Men det varer ikke lenge.

Å bruke masse energi, tanker og ha fysisk ubehag før konkkurranse- det er derimot kjipt det.

At jeg må jobbe så jævla mye med meg selv før hver konkurranse, og jeg føler at det er et sjansespill- det er kjipt det.

At jeg aldri er fornøyd med meg selv- det er kjipt det.

At jeg ikke klarer å fokuserer på de gode tingene vi gjør, men bare husker nuller, andrepremieringer og disker- det er kjipt det.

At jeg føler at jeg bruker så mye tid og energi på dette, at jeg føler meg helt utslitt etterpå, og lurer på om det er verdt det- det er kjipt det.

Men det er som idrettsutøveren sa- en må tørr å ta den kjipe jobben.

Det er det dette året handler om- om å tørre å ta den kjipe jobben- og gjennomføre

 

 

 

Kørs..

Som mi sier på Sørlandet…

Det begynt med teori, og det var helt greit. Jeg hadde tjuvtrent litt allerede… og kjente at dette kurset kunne jeg trenge… for Prima kunne ingenting…

Vi starta med fellestrening, og det er alltid kjekt, og jeg har alltid litt sommerfugler i magen pga Prima, for tenk om ho bøller eller løper bort til noen… men i dag som alle gangene før så satt hun eller lå hele tiden. Så greit da!

Så hadde vi samlet fvf/lineføring, og da er det om å huske å være i bobla, og følge med på bikkjeskinnet. Jeg var sånn tålig fornøyd.. som en ganske krevende matmor kan være. Så da jeg fikk høre at ikke Prima hadde det greit på fvf pga at jeg gikk å daska ho i ansiktet, så ble jeg litt sånn………..

For hvem andre enn meg er det som har fått kjeft av flere fordi jeg var så statisk i bevegelsene mine…. se der ja… noe nytt å trene på… og jommen var det matmor som fikk noe å trene på… og det skulle igrunnen være en rød tråd gjennom resten av dagen for denne ekvipasjen…

For matmor ble helt utslitt av alle disse utfordringene, særlig fordi frøken gullmynt fant ut at dagen i dag viser vi akkurat hva vi gjør i ringen….. som forsåvidt er det vi sliter med så hmmm host takkprimatakkhost…

Men det sliter så på den gamle matmora di… ho blir reint tummelumsk av slike avsindigheter og rampefakter( eller hostjaktgoldenlykkehost) Så var det det med å finne indre styrke og se det en har foran seg, eller mer korrekt sagt ved siden av seg i transportene.

Vi skulle kjede vi, kjede øvelser, ikke fordi vi kjedet oss så fælt, men jeg tenkte at helt i det blå kan vi ikke komme tassende til stevne om en uke. Her må det settes i organiserte former, og sort på hvitt…. så blir det mer slikt et fri fantasi bilde med fri form og farge føles det mer som når en står midt i det… men mi kjeda mi.

Mi kjeda så mye at jeg tilslutt fikk en instruktør som lurte på om jeg noen gang skulle belønne…. da så matmor på instruktøren med tomt blikk og repliserte…. jeg er på stevne jeg…da kan en ikke belønne. Se der ja. Godt at matmor hadde gått i stevnebobla, for å si det slik Prima var ikke helt der… hun var mer slik hun pleier å være på stevner..hostlittsånnheltikkeheltpånettmedmatmorhost.  For at det var matmors skyld nei se var ikke det å dra det litt langt…..?????????

Heldigvis ble det litt skikk og bruk og belønning etterhvert… godt at noen tok over for matmor, for hjernen der var ikke påslått… hvertfall ikke særlig ikke godt nok plugga inn. Men med fast hånd, kyndig artikulasjon, øvelser og belønninger som perler på en snor,  kom det for dagen at det var nok matmor det sto på. For Prima visste hva hun skulle hun, hvis det bare kunne bli litt mer orden på dette tobeinte galskapen.

Etterpå hadde vi lunsj- det var jeg glad for kjente matmor..

Det var en veldig fin og varm sommerdag, jeg tuslet barbeint rundt- det kan skyldes at matmor trodde det skulle bli kaldt og gikk med ullsokker i nye sko… E svetta både i topplokk og nedlokk..

Etter lunsjen ble det mer fellestrening, og atter en gang ble lille gullmynt liggende og sittende… selv om instruktøren ble så sliten at hun både la seg, og krabbet rundt. ( Prima skyldte på varmen, og så ut som hun godt kunne tatt en munn til munn på instruktøren- Prima har nemlig sett nesten alle Baywatch episodene så vi føler oss oppdatert på førstehjelp).

Så skulle vi ha fvf/lineføring i tog, og Prima skulle være førstemann, og lokomotiv, den jobben tok hun rasende fint. Matmor ble veldig opptatt av ikke flaksende hender, at man svinger men ikke akkurat der, at man holdtet rett osv.. Men vi kom fint igjennom alle mann/kvinne/tispe/hannhund.

Så kom en siste enkelt økt… og jommen ble matmor litt sånn svett i topplokket… og gullmynten testa ut hoppeferdighetene sine, og transportene ble nesten sjebelige… så var det å huske å belønne da. Men alt i alt så har vi lært mye.. så er det å se om matmor husker det.

Og imorra skulle vi trene på å ikke klare ting.. det synes matmor er ganske ræva. Så da må en lage en plan for det da… men akkurat nå er topplokket til matmor bunnskrapt, oppskrapt og rensket.. Prima ser uforskammet frisk ut, en en må ta betrakning at en har med en gullmynt å gjøre- og de er noe helt for seg selv.

 

Sånne dager finnes også

Og i dag er en sånn dag, hvor alt er dritt, og bikkja er dum som et brød. Eller det føles hvertfall sånn…

På turen så kunne hun plutslig ikke gå fint, bare virret… det øste ned og jeg var vel egentlig sånn passe pøddesur….. kunne godt hatt en bikkjefri dag.. Ut i sånt vær da gitt….

Og siden jeg er så utrolig smart som jeg(ironi) så tenkte jeg at jeg skulle trene litt med bikkjedyret….smart(ironi)

Det viste seg jo ganske kjapt at hunden var helt på bærtur,  hvertall på jordet der ho løp rundt som en tulling… og hadde lite lyst til å være sammen med en pøddesur blaut matmor.. kanke skjønne det….

Men etterhvert fikk vi samlet troppene(les hjernecellene) og gjorde et halvhjerta forsøk. Og det fungerte vel veldig dårlig skal vi være helt ærlige…For å gjøre ting lettere når bikkja ikke forstår se det nei det hadde visst matmor helt glemt… jeg skylder på at jeg har fått for mye regn, og hjernen var oversvømt….eller noe…..

Kort historie… det ble en sørgelig trening… og det var kanskje ikke så mye bikkjas skyld som jeg har lyst til…

Så vi har sånne dag også…. godt de ikke er i flertall.

Så vi gjorde det lureste vi kunne… vi dro inn.. og så netflix og lagde en bedre treningsplan for neste gang….

Tror kanskje vi trenger det kurset til helgen gitt…

KM helg

I helga har det vært klubbmesterskap  i klubben, både i rally og lp. Jeg var med begge dagene.

På lørdag var det rally, jeg startet i kl 3, og jeg kjente på nervene, men hadde bestemt meg for å ta det som trening- og bare se om jeg hørte hjemme i kl 3.

Det var en strålende dag, ble ganske varmt etterhvert. Var glad vi hadde med silvershade, og hundene er vant til å ligge i bur. Det var godt oppmøte, og mange som så på.

Vi ble kalt inn til briefing, og fikk spørsmål om hva vi syntes om bæsj i løypa- det ble bestemt å flytte litt på skilten og hindre. Det var mange foran oss i klassene som hadde slitt med snusing og at det luktet veldig godt.

Det var også triathlon rett ved klubben den dagen,så det var godt med forstyrrelser.

Jeg følte hun var god på oppvarmingen, litt varm- det er jo bare bra da er hun mer med og roligere. Briefingen gikk bra, banen var grei, tekniske feller og lengdehinder med tunnel like etterpå….

Kom inn på banen, og etter andre hinder mistet jeg henne litt pga overvær, måtte ta en repitisjon, vi fikk en FK da hun rev et skilt og litt småting. Vi kom igjennom, men hun var tung å gå med. Nå var det bare å krysse fingrene for at vi ikke hadde disket.

Det var veldig koselig og sosialt, fikk kjadda litt, så på de andre og heiet.

Det gikk bra, det ble pallplass:) Det var jo gøy.

Etter å ha stått opp veldig tidlig for å sykle med henne først, hadde jeg håpet på en høneblund før jeg skulle på fest- men nei. Det ble en koselig kveld, stupte i seng på natta- og like tidlig opp i dag. Jeg må sykle en god tur med henne ca 7 km før et stevne, både for mine og hennes nerver:)

I dag var ikke været helt på vår side. Det regnet mesteparten av stevne, og pga mye regn skulle vi gå på grus fremfor gress som i går. Tenkte det skulle hjelpe…(nei).

Men vi endte på pallen idag også, og selv om det var feil inne på banen, mindre gode ting og skummel dommer( det var mest jeg som skulle trenes der i dag, Prima måtte værsegod bare være med).

Jeg kom ut av ringen, kjempesliten mentalt- og var tålig fornøyd. Og jeg fikk en null- og flere karaktere under 8( det svei litt, men sånn går det når en er så tullete at en starter før en ikke kan ting og tang) Slapp av, jeg skal ikke gå helt bananas og gjøre det offisielt i konkurranse:)

Er kjempesliten, men har vunnet noen kamper denne helga- nå skal jeg slappe av. Vi skal trene inn masse nytt, og finpusse på det vi kan. Trenger ikke oppleve dagen idag igjen med det første:)

Men jeg har ny giv til å jobbe videre med Prima og de utfordringene vi har:)

Takk til alle for gode ord, og heiarop- det er viktig for oss:)

Rallystevne Bø

Etter å ha pakket bilen til randen( utrolig hvor mye en skal, bør og burde ha med på en slik tur) satte vi avsted mot Bø. God stemning, og knallvær. På vei oppover pratet vi om taktikken min i helga. Og det er så lett å sitte å si: jeg skal være glad i ringen, jeg skal kose meg i ringen, jeg skal ta det som trening, jeg skal gi Prima en god følelse i ringen osv. Og selv om jeg trodde jeg disket, skulle jeg prøve å gå hele banen. Og jeg er så enig i det jeg sier det, mener det av hele mitt hjerte, men så var det når ord skal omsettes til handling:)

Vi fikk en fin luftetur, hvor Prima viste sin mest uhøflige side( hoppet overraskende på et vilt fremmed menneske…….) og vi tobente fikk oss litt mad. Kjøttkaker er godt på tur:)

Vi dro rett til stevne plassen for å sette opp teltet vi hadde med. Vi kom så ringene- og kilinga i magan begynte. Når vi kom var det kanskje 3-4 telt, innen vi var ferdig med å sette opp teltet var det tjåka fullt…

Deretter dro vi på hytta, fikk innstallert oss. Vi fikk eget soverom, Prima synes det var helt okei. Ble ikke så mye sosialt den kvelden, var stuptrøtt.

Neste morgen, etter en heller søndelig natt gikk jeg og Prima en tur til Bø Sentrum- koselig tur, men siden det bare var asfalt var det vel ikke rasende spennende. Men jeg fikk gått av meg litt nerver, pratet til meg selv og Prima fikk lufta seg litt. Vel tilbake ble det koselig frokost, og litt stress før vi kom avgårde. Dagen var varm, men utrygt for regn så var glad for teltet. Jeg skulle for første gang gå et stevne som var såpass stort at det var to ringer, og jeg skulle ut fra morgenen av. Og vi var over 20 i kl 3, så det ble to briefinger, og jeg skulle være i andre- det har jeg heller aldri gjort. Banen var grei, teknisk utfordrende og med hopp i vinkel- som aldri har vært vår sterke side. Men jeg visste at dommerene var kjent for å være strenge, ha høy diskprosent og jeg skulle jo bare ta det som trening- jeg var jo tross alt her okke som.

Jeg fløy på do som jeg pleier, og etterhvert gikk jeg runde på runde rundt stevneplassen, så sikkert ut som en idiot- men det funket på Prima. Ho roet seg litt, og ble lettere å få kontakt med. Merket meg at mange stresset seg opp, og jobbet med meg selv. Plutslig var det tid for å varme opp, og jeg varmet opp, følte ho var med. Fikk en god ryggeøkt og ut på banen.

En kort stund senere peste jeg meg under ringbåndet, gav Prima masse godbiter, skalv som et aspeløv og hadde munnen full av spy…..

Da er det ikke lett å ta innover seg folk som gratulerer enn eller prøver å si noe fint. Jeg breket noe uforståelig, mens jeg forsatte å gnu bikkja med godbiter…. Etter det skue, dro jeg bort på et jordet, belønnet med ballkasting til Prima, mens jeg spøy litt i blåbærlyngen:)

Jeg var bare så utrolig glad for å være igjennom, og jeg kunne ikke eller trodde ikke jeg hadde noen soleklare disker- så jeg var fornøyd. Prima var fornøyd, sliten og varm.  Ble sittende å prate, se på andre utrolig fine og rågode ekvipasjer, og heie på venner og kjente

Det som var best med den runden, var at jeg følte jeg hadde kontroll, Prima var med meg, og jeg tok hele runden. Tror jommen jeg smilte litt en gang i ringen også..

Jeg koste meg selv om jeg ikke visste utfallet, jeg pratet med folk, kikket og heiet på andre.

Det hele ble en god dag, jeg fikk kost meg med venner, jeg tror jeg koste meg i ringen med Prima, jeg var hvertfall flink til å belønne etter endt løp.

Jeg turde å gå et løp, med masse utfordringer fra min side: ny streng dommer, vanskelig bane, flere briefinger, ny plass, mange deltakere, sosialt, nerver, tanker osv.

Vel tilbake på hytta ble det grillings, kjadd og koselig prat. Vi kunne også se film fra oss selv fra dagen- takk til V som filmet. Er morsomt i ettertid å se en glad, fornøyd Prima med skikkelig hackney trav og i fullt fokus på meg.

Neste dag etter en søndelig natt atter en gang, dro jeg og Prima atter en gang på morratur mens andre sov. Denne gangen fant vi et skogsområde som endte i boligfelt. Fin tur,  godt å få ut litt grums fra natta.

Denne dagen var en smeigedag, det var strålende solskinn og varmt. Som dagen før skulle jeg tidlig ut, og det var flere deltagere i klassen min idag, og det var to briefinger. Ny dommer, også hun kjent for vanskelige baner. Ved første øyekast så banen lett ut, men det viste seg å være tekniske feller, og en måtte være i fokus hele tiden.  Atter en gang fant jeg noe å henge meg opp i angående banen. Men jeg var også veldig bestemt på at: jeg klarte meg igjennom banen i går, jeg gjorde masse jeg var redd for igår og klarte det. I dag tar vi det kun som trening, det var helt greit. Jeg fikk ikke med meg at det gikk mye fortere enn dagen før, og plutslig så jeg at hun jeg skulle gå etter var i ringen….Så alt ble litt i hurten og purten både med oppvarming og fokus. Men det siste jeg tenke før jeg gikk inn var: dette tar vi som trening! og jeg følte inni meg at det var helt greit!

På et av skiltene som var 1-2-4 bakover, hadde jeg pga mye folk på briefing gått på andre siden av skiltet. Og når jeg gikk det, på rette siden under løpet,  på siste skritt gikk jeg i en dump og måtte ta et ekstra skritt. Resten av banen var ok, ikke det beste vi har gjort men jeg var fornøyd. Jeg tror kanskje jeg smilte også… Vel ute av ringen, så kom tankene: jeg tror jeg diska

 

og vet dere hva?? Det var helt greit!!!!!!

Det er en følelse jeg aldri har hatt før. Det var ikke det verste som har skjedd, jeg hata ikke meg sjøl for å ha dritt på draget, jeg synes ikke Prima var teit, jeg ble ikke forbanna og skuffet. Det var helt greit!! For en underlig følelse! Jeg tok med meg Prima for å bade, det var hennes belønning… og hele tiden gikk jeg med denne undrende følelsen..det var greit.

Vel oppe i telte la jeg Prima i bur, og jeg satt meg ned for å puste… fremdeles litt fortumla over følelsen jeg hadde.

Når noen kom for å prate med meg, og da jeg nevnte det, så trodde ikke de jeg hadde disket. Men jeg kjente fremdeles at det var helt greit hvis jeg hadde disket…

Dette smilet fulgte oss hele helga.

Jeg skal innrømme at når premieutdelingen kom så måtte jeg prate litt med meg selv: husk nøytralt ansikt når du tar imot kritikken, når du har diska. Du er ikke alene osv. Men jeg følte fremdeles at det hele var greit.

For meg og Prima sin del ble det en vinnerhelg, vi vant over så utrolig mye- veldig gøy, lærerikt og jeg lærte meg det mest verdifulle. Jeg taklet en disk.

Etter en fin hjemtur med matstopp og is stopp, ble det en tidelig kveld for både Prima og meg. Slitne men fornøyde.

 

 

 

 

 

Bare sånn på tampen. Vi klarte oss veldig bra, vi vant klassen vår begge dagene, og jeg oppnådde målet mitt om å ta gullmerke i kl 3.:)

 

 

Failure and trying again

Fin overskrift ikke sant. Vel, det er den harde sannheten, skal du komme videre, må du faktisk prøve igjen. Jeg skal prøve igjen til helga, og det er ikke helt frivillig kjenner jeg…Jeg er sliten av hele opplegget. Sliten av å konkurrere, sliten av å prestere. Jeg savner mitt “gamle” liv, hvor den største utfordringen var å finne et nytt og spennende sted å gå tur.

Tittelen stemmer jo da:)

Men alle sier jo at en bare får prøve igjen, at den som ikke tør taper…

Er det ikke deilig med slike motivasjonsfilmer…Klarer ikke helt å ta det alvorlig, men det er jo et visst alvor i det, og en stor sannhet.

Så er det de som ikke tar det fullt så alvorlig:) Som klarer å feile og gjør det med et smil…

Det er det som er mitt problem, når jeg er på konkurranse, og er i banen og gjør feil, så svartner det. Det er nesten som et panikkanfall, det svartner helt, og jeg må bare stå stille å puste, til jeg sakte får synsfelt tilbake…. og så blir jeg så overgitt at jeg trolig går av banen

Sannheten er hard, jeg suger på å gjøre feil.

Det som er litt snålt er at jeg har ingen problemer med å gjøre feil i trening. Det er noen ganger jeg blir litt irritert hvis hun eller jeg,  gjør feil igjen og igjen… men da må jeg legge opp treningen annerledes. Men når jeg gjør det på konkurranse…

Det sies at bare en trener nok så blir en god på ting, men det er noen ting som er veldig vanskelig og vonde å trene på. Og jeg spør meg selv ofte: er det virkelig verdt det? Det er vel det jeg må finne utav..Er det verdt det?

Jeg vet ikke, jeg antar dette blir året jeg finner det ut. For som Lindgren sier: Den som gir seg er en lort. Så det så…

Avslutter med noen kosligere:

starka tilsammans 5

Gjennom stevne dagen er det mye som du selv kan bestemme over. Ved å besvare disse spørsmålen kan du komme et steg videre i å føle at du har kontrollen på et stevne:

  1. Det viktigste med stevne er? At vi klarer det vi kom for, og at Prima har det fint i ringen, og utafor ringen både før og etterpå.
  2. Målsetninger jeg kan ha under stevnedagen, parallellt med mine mål ang resultater? Vi gjør det beste vi kan under de forholdene vi er under. Skal være flink med briefing/forberedelser, oppvarming, ha en fin tone, heie på alle som er med, prøve å tenke positivt-og se på det hele som en nyttig opplevelse okke som det går.
  3. Dette er viktig for meg å vite om stevneplassen/område og opplegget? Jeg er veldig glad i å få masse info, pm og startlister så jeg kan se over det i fred og ro. Vite hva jeg kan forvente meg. En god briefing, rolig stemning. Jeg trenger toalett, mat og drikke, ekstra klær. Veldig bra hvis det ikke sitter publikum klint opp i ringen, eller utagerende hunder.
  4. Tiden på stevneplassen før det er min tur vil jeg bruke på?  Finne en grei sitteplass med de andre jeg kjenner, få satt opp buret osv. Få luftet Prima godt, se over hvem som er før meg. Ta litt bilder, prate med de andre, og heie på kjente. Like før: så må jeg se for meg hva jeg skal gjøre, varme opp Prima kjempegodt, få ho på nett. Vite hvilken vei jeg skal velge mot ringen,over eller under ringbåndet.
  5. Før det er min tur vil jeg prate med og om? De jeg sitter sammen med, kan diskuterer øvelser, prate om alt mulig. Jeg blir gjerne litt stille og flyr mye på do. Vil ikke ha peptalk el.
  6. Tanker som hjelper meg, rett før jeg skal i ringen? Jeg og Prima er et team, Prima er viktigst, dette kan vi, fokuser og kom deg igjennom.
  7. Oppvarming som får oss startklare?  Går igjennom banen i hodet, og går den som oppvarming, tar de vanskligste øvelsene en ekstra gang. Mye godbiter, mye fokus på kontakt. Bruk lang og god tid på oppvarming, få ho litt sliten. Vær sikker på at ho er klar.
  8. Dette bør jeg lese på reglene/huske?   Burde vite hva som disker oss, eller gir oss dårlige poeng, hva kan jeg gjøre for å redde øvelsen. Når og hvor skal båndet av, husk at dommeren skal invitere deg inn på banen.
  9. Tanker som hjelper meg etter et stevne?   Du gjør det frivillig. Dere prøvde, dere døde ikke, det går enda bedre neste gang, dette handler om deg og Prima- ikke alle andre. Dere to er et team, dere to gjør det som dere skal gjøre så bra som dere kan. Vi er et TEAM
  10. Til neste stevne vil jeg at min hund skal huske at: Dette er kjempegøy, nå skal jeg og mamma gjør noe gøy sammen. Vi er et TEAM
  11. Disse strategiene kan jeg bruke for å skjule de bristene vi har:)?  God oppvarming,så vi begge får roet oss ned. Fin attityde i ringen, rolig og sikker utstråling.
  12. Dette vil jeg utstråle når jeg er i ringen? Selvtillit, morro, selvkontroll, og at vi klarer ting.
  13. Jeg konkurrerer fordi?  Det er sosialt, vi kan vise hva vi kan, og fordi vi skal utfordre oss selv. Vi er et TEAM, dette skal vi klare!!

Imorra skal vi vise oss fram, og teste ut hva vi har lært:)

 

Starka tilsammans del 4

I boken  er det en side med masse forskjellige ord, ord som omhandler følelser eller tanker.

Disse er ord jeg kjenner igjen fra når jeg er i en konkurransesituasjon:

  • Angstfylt
  • Splittet
  • Tar plass
  • Pessimistisk
  • Konsentrert
  • Alvorlig
  • Dårlig
  • Spent
  • Negativ
  • Fokusert
  • Uforberedt
  • Amatør
  • Resultatinnstilt
  • Skamfull
  • Vinnerskalle
  • Risikotager

Her er ord jeg har lyst til å føle og utstråle når jeg er på et stevne:

  • Fokusert
  • Samspill
  • Proff
  • Vinnerskalle
  • Forberedt
  • strukturert
  • Sikker
  • Spent
  • FLOW
  • Aktiv
  • Fornøyd
  • Ærlig
  • Samlet
  • Avslappet
  • Forventningsfull

Det er ganske stort sprik på disse ordene, og følelsene de frembringer.

Og jeg ser jo så mange tanker, og følelser som jeg ikke har noen nytte, som rett og slett gjør ting mye vanskligere for meg. Som jeg burde kaste vekk, og ikke tenke igjen. De hjelper ikke meg, eller de rundt meg.

Og med den innstillingen man har på den dagen smitter også over på de andre som konkurrer, klarer jeg å holde mine tanker for meg selv, eller spyr jeg de utover alle i nærheten. Jeg vet jo hva jeg gjør selv, men jeg har glemt alle de andre. Jeg påvirker også andre, med mitt tenkesett, følelser og agering.

Og jeg må trene på hvilke følelser og tanker jeg lar meg selv føle og tenke på stevne dagen. Jeg kan selv med trening kontrollere hvordan jeg agerer på en stevnedag, hvordan jeg tar det- for  å si det kjapt.

Hun skriver også om at en må selv passe på hvordan en formulerer seg på stevnedagen. Hva svarer du når du er ferdig i ringen? Eller på vei inn?. Svarer du negativt- eller svarer du med positivt? Hvordan påvirker hva du sier til deg selv, hva du svarer andre, eller hvordan du snakker til andre?

 

Akkurat  i dag har jeg fått lest ferdig hele boken, og den er utrolig bra. Anbefales på det sterkeste:

Starka tilsammans av Jenny Wiback- kjøpte den hos: Kreativ hundetrening

 

Starka tilsammans del 3

Jeg forsetter å svare på spørsmålene i boken. Neste spørsmål er:

Ser du på din hund som en medspiller eller motspiller? Og hvilke tanker har du om din hund i situasjoner der vi skal prestere?

Er nesten vondt å innrømme dette, men ja ofte kom tanken opp: motspiller. At hun er vanskelig å gå med, at hun ikke gidder å gjøre sin del av avtalen, at hun nesten motarbeider meg, at hun skiller mellom stevne og trening, hun leser min nervøsitet og nekter å samarbeide.

Dette har jeg jobbet mye med, og vært obs på teamfølelsen. Så nå ser jeg på Prima som en del av teamet, hun går ikke inn for å ødelegge, eller ikke gidde…. men skal jeg være helt ærlig så stoler jeg ikke 100% på ho. Det er siste biten jeg må jobbe med.  Jeg er sikker på at hun ikke går inn for å være dum, sta, ikke gidde osv. Dette er menneskelige følelser. Men grunnen til at jeg ikke stoler på henne helt er: Hun er så supervar på mitt kroppspråk, og så kjapp at ofte gjør hun ting før hun får beskjed om det. Hun bare gjør det hun tror- der har vi noe å jobbe med.

Hvilke tanker har jeg om meg selv i situasjoner der jeg skal prestere:

Don’t fuck up!

Er vel den største tanken. Har du betalt for dette så får du faen meg klare det også. Det er du som er mennesket her, se til helvete å få kontroll  og gjøre ditt beste. Du må hvertfall klare alt, sånn at det ikke ødelegger. Fokuser, gjør ditt beste for at Prima skal klare dette.

Beskriv en situasjon der du var en riktig god medspiller/team med din hund?

Det tror jeg var en av de første gangene jeg konkurrerte i rally kl 1. Jeg var sindig og rolig, følte at vi hadde trent nok. Jeg trodde jeg hadde en reell sjanse, og følte at Prima var med. Vi fløyt gjennom banen, og vant.

En annen gang, også rally. Så hadde vi disket dagen før, kvelden ble brukt til bebreidelse av meg selv( førerfeil uten tvil) og grining utover natten. På morrakvisten tok jeg et realt oppgjør med meg selv, og bestemte meg for å  være et teammedlem. Vi kom på pallen.

Beskriv en gang hvor du var din hunds motspiller?

Sitter med flau følelse i magen ennå. Uoffisielt stevne. Prima kunne ikke avstand(plutslig), og jeg kjefta ho ut på vei utav banen, og gav ho til en jeg kjenner og bare stakk til skaus. Dritsint, dritflau,skamfull og redd. Jeg snakka ikke til bikkja resten av stevne.

Beskriv en situasjon der din hund har vært en riktig bra medspiller til deg?

Tror faktisk det også var den gangen i rally, når alt klaffet. Når vi var i flytsonen, vi bare var til.

 

Og utrolig nok, vi har konkurrert noen ganger nå, men den følelsen har vi faktisk bare hatt en gang. DET SKAL DET BLI EN FORANDRING PÅ!!!

Dette er virkelig en god bok, som får deg til å tenke igjennom saker og ting.

 

Starka tilsammans del 2

Jeg leser videre i boken til Wickman,og svarer på spørsmålene.

Hvorfor vil du konkurrere?

Godt spørsmål, for jeg liker det jo ikke. Det er et komplekst svar. Jeg liker å få se hva vi har jobbet mot, om det funker i en tevlingssituasjon, jeg liker å være sammen med Prima når jeg føler vi flyter sammen og fungerer optimalt, jeg liker å hevde meg, å se at det arbeide jeg har lagt i hunden faktisk belønner seg. Jeg liker å ha et mål å strekke meg mot, se om jeg klarer målene mine, se hva som kommer utav arbeidet jeg har lagt ned i dette. Jeg liker det sosiale rundt et stevne, jeg liker å heie fram venner og kjente se de lykkes. Jeg elsker å se andre ekvipasjer i ringen, se de jobbe sammen og bli inspirert.  Så er det gøy å vise frem Prima, vise fremgang, at hun kan:)

 

Hvordan vil du kjenne deg under stevne?

Det optimale er selvsikker, trygg, fokusert, smilende, aktiv og nervene er nesten ikke tilstede.

Hvordan vil du at hunden skal føle seg under stevne?

Fokusert, tilstede, lydhør, glede seg til å gjøre noe med meg, lagom med energi, og i godt humør.

Hva er det viktigste, sluttresultatet eller veien dit?

Denne er vanskelig å svare på. Egentlig innerst inne er jo håpet at etter alle de timene med trening, at det skal klaffe og at vi skal vinne( og da trenger det ikke være den faktiske pallen).  Men det er jo veien dit som  fører til det. Så ja takk begge deler???