Hva har skjedd?

Nå har det gått over 21 dager siden jeg fikk utfordringen fra Wegård- de tre hovedpunktene var:

  1. Hvordan kan jeg skape det beste klima/miljøet å trene og konkurrere i?
  2. Hva er rett affirmasjon for meg/forbredelser?
  3. Husk: Trene teknikk, fysik og psyke.

Jeg har blitt mye mer fokusert på denne delen av det å trene og konkurrere. Jeg synes jeg har tenkt uforholdsvis mye på dette i det siste, går og planlegger, tenker jevnt over hele dagen. Det har nesten blitt litt mye- men det har jo vært en treningssituasjon for meg også.

På punkt 1 har jeg funnet disse punktene som er viktig for at jeg og Prima skal være optimale:

  • Trygghet, jeg må være trygg på at vi kan det vi skal, at jeg har kontrollen, og vi er på samme team.
  • Prima må være godt mosjonert, bruke mye tid på oppvarming, og roe henne ned. Selv om du taper poeng bruk tid på transportene mellom øvelsene.
  • Si affirmasjonene dine jevnlig, tenk fine tanker, PUST!. Kom i bobla.
  • Ta deg tid til å hjelpe andre,og se andre som trener- du blir inspirert og får sett andre.( dette fungere kun etter jeg selv har gått på konkurranser- før klarer jeg ikke konse)
  • Jeg må jobbe med meg selv- hvis det drøyer før vi skal i ringen.

Punkt 2 der har jeg endelig funnet noen affirmasjoner som hjelper- men det kan være de forandres. Men her er det viktigste jeg har funnet ut:

  • PUST
  • Lukk ørene for hviskingen i krokene
  • Si affirmasjonene dine jevnlig utover dagen, gjerne dagen før også- si de høyt til Prima. Dere er på lag, hun må også vite de.
  • Tren deg selv gjerne godt før konkurransedagen, er kroppen sliten er den ikke så aktiv. Mosjon kan også hjelpe mot negative tanker.
  • Ikke tenk overpositivt, og sett for høye mål- det gjør vondt å falle. Men finn noen punkter du skal lykkes med akkurat den dagen.
  • Stol på Prima, og meg selv. Vi prøver så godt dere kan- akkurat denne dagen. Og det dagen i dag som gjelder- akkurat nå- vi to!!

Punkt 3 er det jeg har slitt mest med. Det er vanskelig å finne noe greit å si om seg selv, finne noen affirmasjoner som jeg føler fungerer( og som ikke er som Rambo på speed).

  • Jeg må jevnlig si affirmasjonene mine. Jeg må gjerne si de høyt.
  • Jeg har prøvd å sette opp små delmål jeg skal klare, og se det for meg.
  • Jeg prøvde å skrive ned hva jeg ville se som den perfekte lineføring- det ble 4 A4, ark så det fungerte dårlig.
  • Jeg har innsett at jeg er perfeksjonist, og hvordan jeg kan jobbe med det.
  • Jeg klarer å jobbe bedre mot de negative tankene, hvis jeg beveger meg.
  • Jeg jobber fremdeles med at jeg henger meg for mye opp i poengsummer.
  • Jeg føler at jeg og Prima har fått mye mer TEAM følelse.

Men jeg føler at jeg virkelig har fått masse utav dette foredraget, men jeg har masse igjen.

IMG_8678

Så har det fungert i praksis?

Jeg jukser litt og tar med en konkurranse før foredraget for jeg føler jeg allerede hadde påbegynt prosessen der.

Jeg vant klassen min begge dagene i Rally

Jeg kom som nr 4 i lydighetscupen

Jeg vant min klasse i SørlandsApellen.

Høres kanskje ikke så mye ut, men for meg var det store seiere alle sammen.

 

Og jeg føler vi jobber bedre sammen på treninger, har det mer morro, og er et TEAM!

Nå har jeg kanskje fått min største utfordring til nå- hvordan skal jeg komme videre.

For nå har tanken kommet snikende:

Tenk om jeg bare var heldig?

Da sa en klubbkamerat til meg: og hvorfor tror du det?!

Så enkelt så vanskelig!

Veien videre vet vi ikke noe om- men jeg vet at jeg og Prima er et TEAM!!

 

Våg å tap

IMG_4250

Vi skulle på SA( sørlandsappellen) på søndag, og jeg følte meg litt som bilde ovenfor;)

Det var en helt ny plass å konkurrere,nye hunder å konkurrere mot, det var meldt regn og snø med vin( og vi er bortskjemt med hundehall), vi skulle opp mot de aller beste i klubben, dommere er skumle, tenk på alt som kunne skje: ho kunne bli maula på fellesdekken, stikke ut av ringen, snuse hele lineføringa, jeg kunne spy, svime av. Åh som jeg gledet meg..NOT!!! Hadde så lyst til å skylde på været, sykdom, være sliten, Prima var dum osv. Men så bestemte jeg meg:

Jeg skal VÅGE å TAPE

Kjenner jeg blir litt kvalm når jeg leser den setningen, jeg vil jo ikke tape…

Men vi hadde så mye mot oss at jeg tenkte at dette skulle vi våge, ta det som trening, og kjenne på de følelsene.

Jeg gjorde de vanlige forberedelsene, jeg pakket fornuftig, jeg la plan A, B, C og D som var å ta bussen hjem når jeg stakk av fra stevne..

Vi var på trening kvelden før, Prima gjorde super innsats, visse ting var litt sånn derr- men ingenting å gjøre noe med.

Neste dag etter en fin prat i bilen hadde jeg noen kjørekommandoer for dagen.

Det viste seg jo at forholdene ble faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd…

IMG_2648

Vi kom innendørs i et himla kaldt parkeringshus, med utrolig mye støy og bråk, ny dommer- og ny ring. Mange som ikke kom, så rekkefølgeplanen min gikk opp i røyk. Her skulle jeg virkelig få kjenne på våg å tap gitt!

Prima kjentes grei ut på oppvarming, litt trykket men det var ikke rart. Jeg fikk meg med de som gikk før, og det hjalp igrunnen ikke. Så skulle vi inn til tannvis og fellesdekk.

Ringbåndet var satt høyt, jeg hadde planer om å gå under med stil og verdighet- Prima hoppet over!!. Vi fikk ukjent hund ved siden av.

Tannvis gikk greit- phu.

Fellesdekken gikk greit- hun la seg på skinka, og ble snusete da nabohunden satt blikket i henne. Ellers mye bra her. Jeg sto 15 meter unna og jobbet med pusten min.

Like før jeg skulle inn i ringen, fikk blæra mi nok, Prima føltes tung- måtte tilogmed tigge godbiter av en klubbvenn for å få det siste trøkket.

Jeg kjente murringa som er vanlig når jeg er nervøs- men her var det så mye som var imot oss- at jeg regnet aldri med at det kom til å gå greit. Jeg var innstilt på å prøve selv om vi tapte.

Og selv om jeg følte meg som tidevis klovn inni der, da jeg jobbet hardt med transportene- og vanskeligheter med å oppfatte dommeren- så hadde jeg etterhvert en god følelse der inne. En følelse av at vi jobbet sammen igjennom problemene, og kom utav det.

Jeg var utrolig fornøyd med Prima når vi kom utav ringen- ho gav alt og vi klarte det.

IMG_2471

Vi svaiet med i vinden ikke i mot.

Så ble det masse kjadding, prøve å følge med på de andre, se flere hunder og førere som bukket under for stresset- spennende å se hvordan de håndterte det.

Fikk noen kommentarer på at det så bra ut i ringen, at de trodde jeg kom høyt opp. Jeg tenkte: jøss som de surrer!!  Jeg var fornøyd med å ha kommet igjennom med god følelse.

Så var det premieutdeling, og lista krøyp oppover- og jeg begynte å lure på om klubbvennene mine hadde fått med seg noe som jeg ikke hadde fått.

IMG_0313

We touched the sky!

Vi vant med 184 poeng.

Hva skjedde? Jeg var jo innstilt på at jeg skulle våge å tape.

Helt ærlig så er jeg forvirret selv.

Men jeg tror at planlegginga, innstillinga, bra grunntrening og fine klubbvenner veiet tungt på vektskåla. Og at jeg har jobbet med dette mentalt, særlig etter foredraget med Wergård.

Og jeg har masse jobb igjen. Med å godta ting som de er. Godta at jeg vant- at jeg vant fordi jeg akkurat denne dagen var best. Å ikke ta til meg hviskingen som lurer i krokene, ikke tenke negative tanker om at hvis at osv.

Vi klarte det her og nå, det betyr ikke at du klarer det neste gang. Men det betyr at du har en sjans til å gjenta det. Jeg kjenner oppskriften.

Så retter jeg en takk til Prima, for du lever så inderlig opp til navnet ditt!!

IMG_1540

 

 

Thinking out loud

 

I helgen var jeg på konkurranse. En cup innad i klubben vår. Her skulle jeg teste ut hva jeg har tenkt og pratet om i det siste. En liten test for å se hva som fungerte/ hva som ikke fungerte.

Det skjedde mye den helga, med flere treninger- så på søndag hadde jeg en hund som var sliten.

  • Prima var sliten, eller  på vei til å bli sliten. Merket at hun faktisk manglet litt sprut i konkurransen.
  • Trygghet- det var en kjent plass, kjent dommer, masse kjente folk
  • Mat m.m- jeg fikk i meg mat og drikke. Jeg hadde nok klær, Prima hadde det hun trengte. Fløy på do, men det gjør jeg når jeg er nervøs.
  • Jeg visste at vi kunne øvelsene, hvertfall to av dem veldig godt.
  • Jeg så de som gikk før meg, forberedte meg på hvor vi skulle stå, gå osv- la en plan for hvordan jeg skulle transportere mellom øvelsene.
  • Prøvde å prate med de andre, og heie- jeg skulle senere inn.
  • Jeg hadde mentalt sett for meg hva jeg ønsket
  • Jeg sa affirmasjonene mine, sa de til Prima også:)

Så hvordan gikk det?

Det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg ble nr 4 av 11 i min klasse.

Det var fire øvelser, og den eneste under 8 var en 7,5 på Stå under marsj- der ble Prima usikker( merket at jeg var nervøs) og snudde seg  når jeg gikk inn til henne. Helt greit.

Transportene gikk greit, merket at hun var litt for sliten- men gjorde alt hun skulle.

Og øvelsene jeg var usikker på gikk veldig bra- har forandret innkallingen min for en uke siden.  Så alt i alt en veldig bra kveld.

Vi klarte, vi turte og vi gjennomførte til gode karakterer:)

IMG_2546

På mandag hadde vi en gjennomkjøring av alle øvelsene i kursgruppa- satt opp som en lissomkonkurranse- i mitt hode hvertfall!!

Så da måtte jeg gå igjennom lista mi igjen.

  • Prima virket sliten, så den dagen fikk hun hvile hele dagen. Lett trening før vi begynte. Merket at det var mer sprut i henne, men kontrollerbart.
  • Jeg hadde spist,drukket, var komfortabel osv.
  • Jeg var tidlig ute- jeg liker egentlig det. Fikk med meg de foran meg, hvor øvelsene skulle osv.
  • Hadde bestemt meg på forhånd å bruke tid på transportene- og jobbe med ho mellom øvelsene.
  • Sa tingene jeg skulle, og godpratet med Prima.

Entret ringen, kjente nervene som en liten murring. Prima var i godslaget, banen var kjent, dommeren var kjent og det var jo kursgruppa som var publikum. Etter første øvelse var de alle borte- vi var i bobla. Sånn kan det gå når vi er i FLOW, i bobla- bare jag og Prima.

Tannvis: 10

Fellesdekk: 9 ho faller på skinka- helt greit.

Lineføring: 9,5 herregud hun var perfekt å gå med:)

Dekk fra holdt: 9,5

Innkalling: 9 og med en slik ny øvelse:)

Stå under marsj: 8 helt greit:)

Hopp over hinder: 9,5 også den med ny innkalling:)

Avstandskommandering: 10 🙂

Helhet: 9 🙂

Dette var deilig!!

Transportene gikk bra, på slutten måtte jeg legge henne et par ganger for da ble hun litt høy. Men det fungerte bra med sitt, rolig klapping og fotfølgende mellom øvelsene.

Dette var deilig. Vi kan, vi får det til- vi må bare tørre og våge- ikke alltid like lett.

 

 

What goes around, comes around

Et kjent ordtak som jommen har sin sannhetsgestalt.

Dette er tanker og grublerier jeg går igjennom etter foredraget med Wergård.

Hvordan oppfører vi oss på treninger og stevner.

Siden jeg skal tenke gjennom aspektene ved trening, så var dette et av de punktene jeg ble sittende og gruble på.

Hvordan oppfører jeg meg på stevner og trening- hvordan blir jeg oppfattet av andre?

Er jeg villig til å hjelpe?

Ja, det er jeg. Men jeg er også redd for å ikke ha nok kunnskap til å egentlig gi hjelp.

Men hjelp kommer jo i mange fasonger. Jeg og Prima er nok ganske gode på forstyrrelser- altså forstyrre andre;)
Så kommer til det jeg synes er vanskelig.

Er jeg flink til å be om hjelp, og er man flink til å tilby hjelp.?

IMG_4356

Hvordan er jeg på stevner- ser jeg andre?

Hva hvis jeg gjør det bra, og andre gjør det svært dårlig- og det fører til at jeg vinner eller får en bedre plassering?

For det første jeg er svært uvant med å gjøre det bra på stevner.

Jeg føler med alle som sliter, for jeg kjenner følelsen så inderlig godt. Og det gir meg ingen glede å slå de. Jeg får bare vondt for de det går så dårlig for de.

Men dette er kanskje slik det er for alle. Man sitter på stevner, det er mange folk. Man sitter gjerne sammen med noen man kjenner, man følger med, klapper, kjadder osv.  Men man får ikke pratet med alle, får ikke gratulert de som gjorde det bra osv. Godt vi har fjeseboka så en kan gi LIKES i ettertid:) Og før jeg selv skal i ringen er jeg dårlig til å se andre, jeg er for opptatt med mitt.

Og det skal sies, jeg synes folk på stevner har vært utrolig flink til å støtte hverandre, masse klapping  og heiing. Det er gøy. Selv merker jeg lite til det når jeg er i bobla.

IMG_4291

Det som kan slå beina under meg er, hviskingen. Den som du hører, men det er ikke meningen at du skal høre den.( og dette er like mye erfaringer fra utstillingsringen og andre stevneformer oppigjennom årene- det skjer overalt)

Den som ormer seg inn, og setter en liten tvil.

Gjorde jeg det virkelig bare bra, fordi banen var lett, lysforholdene var gode, jeg hadde mer tid til å trene, dommeren kjente meg, jeg hadde hund fra kjent oppdretter, jeg hadde dyrere utstyr, mer penger, bedre handler osv. Lista er lang, og den kommer alltid til å være der. Dette kommer alltid til å skje.

Jeg må jobbe med å tro på at det jeg gjorde var bra, og bra nok. Jeg ble dømt sånn ble det!!!

IMG_4361

Wergård sa noe viktig:

Man blir bedre av å trene med de som er gode/best.

Så jeg må trene med folk som hjelper meg til å bli bedre, støtter meg til å bli bedre og gjør meg bedre- og sånn må jeg også være igjen.

Litt grublerier fra meg, og noe jeg kan gå tilbake til å lese på.

 

 

 

Hva er mitt ansvar?

IMG_6342

Hva er mitt ansvar ovenfor hunden på en konkurranse eller trening. Enda viktigere på konkurranse.

At hunden skal prestere sitt beste:

Da må den være luftet, matet(kanskje ikke matet, hva fungere best for din hund) den føler seg trygg enten i bilen, buret eller ved dine føtter.

At den vet hva som forventes av den, det øker trygghet både hos mennesker og dyr. At vi oppfører oss likt, og det er her jeg sliter. Jeg er så forandret på konkurranse at jeg ødelegger for Prima. Fordi jeg er nervøs.

Da har man to ting man kan gjøre:

  1. Man kan jobbe med seg selv, mentalt og fysisk. Utfordre seg selv i settingen, jobbe med hva som trigger nervøsiteten, hva som utløser det hele osv.
  2. Man kan vel for fader bare lære bikkja at du skal prestere okke som jeg oppfører meg. Jeg mener: de bikkjene klarer det utroligste, men IKKE DET lissom?

Jeg har vel innsett at størstedelen av ansvaret faller på meg, men at jeg kan også etter mer trening og konkurranse kanskje forvente at Prima tenker: åh ja nå stinker mamma, har skjelvende knær, peser som et bulldog og har høy skjærende stemme- da får jeg bare gjøre som det jeg får beskjed. For det skjer noe gøy til slutt.

Så hvis mitt ansvar er Prima å hennes behov-hvilke ansvar har jeg for meg selv?

  • Jeg kan være så godt forberedt som jeg kan, trent nok på de øvelsene vi skal igjennom, vite at det sitter i flere situasjoner og miljøer.
  • Jeg kan ha trent med folk som hjelper med, støtter meg, heier på meg og lager et miljø sammen med meg for å lykkes- omgi meg med rette folk
  • Jeg kan passe på å ha med de fysiske tingene jeg trenger, utstyr, klær, penger osv.Det hjelper ikke på nerver og lysten til å konkurrere hvis du sitter i sludd i altfor lite klær.
  • Jeg kan passe på at jeg har gitt meg selv det jeg trenger, mat,  kanskje det hjelper på nervene å trene? Lese? Prate?. Tenke gjennom hva jeg selv trenger for å prestere.
  • Tenke igjennom det hele mentalt. Hva skal du gjøre, hva skal du si når, hvor skal du gå fra den øvelsen til neste.
  • Ta en mentalprat med deg selv: Si et mantra, eller noen ord, se for deg den perfekte øvelsen, snakk snilt til deg selv. Tenk Pollyanna tanker( si tre gode, positive ting hver dag) her kan det være tre positive ting som gjør at dere lykkes, tre positive ting om deg selv, eller treningen eller bikkja.
  • Jobb deg inn i bobla, husk bestevennen din og gjør ditt beste utfra akkurat deres ståsted akkurat nå.

IMG_6143

Jeg har prøvd denne oppskriften, og skal prøve den litt videre for å se om det kan hjelpe.

Jeg har meldt meg på konkurranse til helgen, og jeg kjenner at jeg allerede nå må jobbe med det.

Jeg har noen punkt på lista som er krysset av, og når jeg ser på den-så ser jeg at det er bare mine ting som står igjen. Så det er jeg som må forberede meg.