Thinking out loud

 

I helgen var jeg på konkurranse. En cup innad i klubben vår. Her skulle jeg teste ut hva jeg har tenkt og pratet om i det siste. En liten test for å se hva som fungerte/ hva som ikke fungerte.

Det skjedde mye den helga, med flere treninger- så på søndag hadde jeg en hund som var sliten.

  • Prima var sliten, eller  på vei til å bli sliten. Merket at hun faktisk manglet litt sprut i konkurransen.
  • Trygghet- det var en kjent plass, kjent dommer, masse kjente folk
  • Mat m.m- jeg fikk i meg mat og drikke. Jeg hadde nok klær, Prima hadde det hun trengte. Fløy på do, men det gjør jeg når jeg er nervøs.
  • Jeg visste at vi kunne øvelsene, hvertfall to av dem veldig godt.
  • Jeg så de som gikk før meg, forberedte meg på hvor vi skulle stå, gå osv- la en plan for hvordan jeg skulle transportere mellom øvelsene.
  • Prøvde å prate med de andre, og heie- jeg skulle senere inn.
  • Jeg hadde mentalt sett for meg hva jeg ønsket
  • Jeg sa affirmasjonene mine, sa de til Prima også:)

Så hvordan gikk det?

Det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg ble nr 4 av 11 i min klasse.

Det var fire øvelser, og den eneste under 8 var en 7,5 på Stå under marsj- der ble Prima usikker( merket at jeg var nervøs) og snudde seg  når jeg gikk inn til henne. Helt greit.

Transportene gikk greit, merket at hun var litt for sliten- men gjorde alt hun skulle.

Og øvelsene jeg var usikker på gikk veldig bra- har forandret innkallingen min for en uke siden.  Så alt i alt en veldig bra kveld.

Vi klarte, vi turte og vi gjennomførte til gode karakterer:)

IMG_2546

På mandag hadde vi en gjennomkjøring av alle øvelsene i kursgruppa- satt opp som en lissomkonkurranse- i mitt hode hvertfall!!

Så da måtte jeg gå igjennom lista mi igjen.

  • Prima virket sliten, så den dagen fikk hun hvile hele dagen. Lett trening før vi begynte. Merket at det var mer sprut i henne, men kontrollerbart.
  • Jeg hadde spist,drukket, var komfortabel osv.
  • Jeg var tidlig ute- jeg liker egentlig det. Fikk med meg de foran meg, hvor øvelsene skulle osv.
  • Hadde bestemt meg på forhånd å bruke tid på transportene- og jobbe med ho mellom øvelsene.
  • Sa tingene jeg skulle, og godpratet med Prima.

Entret ringen, kjente nervene som en liten murring. Prima var i godslaget, banen var kjent, dommeren var kjent og det var jo kursgruppa som var publikum. Etter første øvelse var de alle borte- vi var i bobla. Sånn kan det gå når vi er i FLOW, i bobla- bare jag og Prima.

Tannvis: 10

Fellesdekk: 9 ho faller på skinka- helt greit.

Lineføring: 9,5 herregud hun var perfekt å gå med:)

Dekk fra holdt: 9,5

Innkalling: 9 og med en slik ny øvelse:)

Stå under marsj: 8 helt greit:)

Hopp over hinder: 9,5 også den med ny innkalling:)

Avstandskommandering: 10 🙂

Helhet: 9 🙂

Dette var deilig!!

Transportene gikk bra, på slutten måtte jeg legge henne et par ganger for da ble hun litt høy. Men det fungerte bra med sitt, rolig klapping og fotfølgende mellom øvelsene.

Dette var deilig. Vi kan, vi får det til- vi må bare tørre og våge- ikke alltid like lett.

 

 

What goes around, comes around

Et kjent ordtak som jommen har sin sannhetsgestalt.

Dette er tanker og grublerier jeg går igjennom etter foredraget med Wergård.

Hvordan oppfører vi oss på treninger og stevner.

Siden jeg skal tenke gjennom aspektene ved trening, så var dette et av de punktene jeg ble sittende og gruble på.

Hvordan oppfører jeg meg på stevner og trening- hvordan blir jeg oppfattet av andre?

Er jeg villig til å hjelpe?

Ja, det er jeg. Men jeg er også redd for å ikke ha nok kunnskap til å egentlig gi hjelp.

Men hjelp kommer jo i mange fasonger. Jeg og Prima er nok ganske gode på forstyrrelser- altså forstyrre andre;)
Så kommer til det jeg synes er vanskelig.

Er jeg flink til å be om hjelp, og er man flink til å tilby hjelp.?

IMG_4356

Hvordan er jeg på stevner- ser jeg andre?

Hva hvis jeg gjør det bra, og andre gjør det svært dårlig- og det fører til at jeg vinner eller får en bedre plassering?

For det første jeg er svært uvant med å gjøre det bra på stevner.

Jeg føler med alle som sliter, for jeg kjenner følelsen så inderlig godt. Og det gir meg ingen glede å slå de. Jeg får bare vondt for de det går så dårlig for de.

Men dette er kanskje slik det er for alle. Man sitter på stevner, det er mange folk. Man sitter gjerne sammen med noen man kjenner, man følger med, klapper, kjadder osv.  Men man får ikke pratet med alle, får ikke gratulert de som gjorde det bra osv. Godt vi har fjeseboka så en kan gi LIKES i ettertid:) Og før jeg selv skal i ringen er jeg dårlig til å se andre, jeg er for opptatt med mitt.

Og det skal sies, jeg synes folk på stevner har vært utrolig flink til å støtte hverandre, masse klapping  og heiing. Det er gøy. Selv merker jeg lite til det når jeg er i bobla.

IMG_4291

Det som kan slå beina under meg er, hviskingen. Den som du hører, men det er ikke meningen at du skal høre den.( og dette er like mye erfaringer fra utstillingsringen og andre stevneformer oppigjennom årene- det skjer overalt)

Den som ormer seg inn, og setter en liten tvil.

Gjorde jeg det virkelig bare bra, fordi banen var lett, lysforholdene var gode, jeg hadde mer tid til å trene, dommeren kjente meg, jeg hadde hund fra kjent oppdretter, jeg hadde dyrere utstyr, mer penger, bedre handler osv. Lista er lang, og den kommer alltid til å være der. Dette kommer alltid til å skje.

Jeg må jobbe med å tro på at det jeg gjorde var bra, og bra nok. Jeg ble dømt sånn ble det!!!

IMG_4361

Wergård sa noe viktig:

Man blir bedre av å trene med de som er gode/best.

Så jeg må trene med folk som hjelper meg til å bli bedre, støtter meg til å bli bedre og gjør meg bedre- og sånn må jeg også være igjen.

Litt grublerier fra meg, og noe jeg kan gå tilbake til å lese på.

 

 

 

Hva er mitt ansvar?

IMG_6342

Hva er mitt ansvar ovenfor hunden på en konkurranse eller trening. Enda viktigere på konkurranse.

At hunden skal prestere sitt beste:

Da må den være luftet, matet(kanskje ikke matet, hva fungere best for din hund) den føler seg trygg enten i bilen, buret eller ved dine føtter.

At den vet hva som forventes av den, det øker trygghet både hos mennesker og dyr. At vi oppfører oss likt, og det er her jeg sliter. Jeg er så forandret på konkurranse at jeg ødelegger for Prima. Fordi jeg er nervøs.

Da har man to ting man kan gjøre:

  1. Man kan jobbe med seg selv, mentalt og fysisk. Utfordre seg selv i settingen, jobbe med hva som trigger nervøsiteten, hva som utløser det hele osv.
  2. Man kan vel for fader bare lære bikkja at du skal prestere okke som jeg oppfører meg. Jeg mener: de bikkjene klarer det utroligste, men IKKE DET lissom?

Jeg har vel innsett at størstedelen av ansvaret faller på meg, men at jeg kan også etter mer trening og konkurranse kanskje forvente at Prima tenker: åh ja nå stinker mamma, har skjelvende knær, peser som et bulldog og har høy skjærende stemme- da får jeg bare gjøre som det jeg får beskjed. For det skjer noe gøy til slutt.

Så hvis mitt ansvar er Prima å hennes behov-hvilke ansvar har jeg for meg selv?

  • Jeg kan være så godt forberedt som jeg kan, trent nok på de øvelsene vi skal igjennom, vite at det sitter i flere situasjoner og miljøer.
  • Jeg kan ha trent med folk som hjelper med, støtter meg, heier på meg og lager et miljø sammen med meg for å lykkes- omgi meg med rette folk
  • Jeg kan passe på å ha med de fysiske tingene jeg trenger, utstyr, klær, penger osv.Det hjelper ikke på nerver og lysten til å konkurrere hvis du sitter i sludd i altfor lite klær.
  • Jeg kan passe på at jeg har gitt meg selv det jeg trenger, mat,  kanskje det hjelper på nervene å trene? Lese? Prate?. Tenke gjennom hva jeg selv trenger for å prestere.
  • Tenke igjennom det hele mentalt. Hva skal du gjøre, hva skal du si når, hvor skal du gå fra den øvelsen til neste.
  • Ta en mentalprat med deg selv: Si et mantra, eller noen ord, se for deg den perfekte øvelsen, snakk snilt til deg selv. Tenk Pollyanna tanker( si tre gode, positive ting hver dag) her kan det være tre positive ting som gjør at dere lykkes, tre positive ting om deg selv, eller treningen eller bikkja.
  • Jobb deg inn i bobla, husk bestevennen din og gjør ditt beste utfra akkurat deres ståsted akkurat nå.

IMG_6143

Jeg har prøvd denne oppskriften, og skal prøve den litt videre for å se om det kan hjelpe.

Jeg har meldt meg på konkurranse til helgen, og jeg kjenner at jeg allerede nå må jobbe med det.

Jeg har noen punkt på lista som er krysset av, og når jeg ser på den-så ser jeg at det er bare mine ting som står igjen. Så det er jeg som må forberede meg.