Høstens store utfordring

Jeg har tatt litt av i det siste, og blitt tøff i nesa. Jeg skal hive meg ut i ting, og gjøre ting jeg egentlig ikke tørr:)

Jeg skal konkurrere i både rally og lydighet i nye klasser i begge disiplinene.

Jeg skal bruke sommeren til å trene, og jeg må trene mye… veldig mye. Jeg prøver, så ser vi hvordan det går. Jeg skal utfordre meg selv, og konkurrere. Jeg har skrevet opp 11 stevner, jeg har ikke råd til alle- men jeg satser på å prøve noe av de. Dette blir konkurransehøsten for alle penga. Så får jeg virkelig kjørt meg på det mentale.

Jeg innser også at dette er et virkelig stort steg, og at jeg kanskje ikke klarer å bli så klar som jeg vil på den korte tiden- det er vanskelig for meg- men det er en del av utfordringen.

Og siden vi vet nå at det kommer nye regler til nyttår i Rally, hadde det kanskje vært gøy å prøve på et napp i løpet av høsten, om det blir gjeldene etter nye regler vet jeg ikke noe om..

Men hvordan ligger vi ann:

  • slalom- hun har en slags forståelse for den, men det blir fort feil og hun er usikker. Hun løper rolig i den,og det skal hun forsette med- vil ikke ha fart i den.
  • sidebytte foran – er den mest krøkkete av de to. Kommando blir: foran høyre- må trenes så den flyter godt, nå stopper vi helt opp.
  • sidebytte bak- den faller oss lettere, kommando: bak(høyre)
  • høyreføring er elendig, den skal læres inn godt og grundig, er fremdeles usikker på kommando- hva bruker dere? Kanskje right.
  • fremadsending- denne må læres inn. Lære inn god fart til kjegla, så stopp og så en kommando. Husk låste ben. Kommando: kon
  • avstandskommanderingen- den skal nok gå- men her er jeg redd jeg skal begynne å la ting skure. I lydighet må hun ikke røre seg i avstand, i rally kan de røre seg litt. Her må jeg være streng og konsekvent. Kommando- sitt opp, ligg
  • dekk under marsj, kall inn i fart- denne tror jeg ikke blir noe problem, bare pass på albuene.
  • helt om fra hverandre, helt om mot hverandre, palme, hjerte osv- her kommer vi til å slite- her blir det ofte tjo og hei og hurramegrundt. Og det er like mye matmor som har hjernestans her….mye trening her.
  • Sitt- gå ifra og kall inn over hinder- ærlig jeg skjønner ikke helt hvorfor dette er en Elite øvelse… denne tror jeg går helt greit.
  • Sitt ved matskål- innkalling- litt av det samme som den over.
  • Her må det jobbes ekstremt mye, og øves inn mye på veldig kort tid!!!

I lydigheten er de store bøygene Ruta og innkalling med stå. Men jevnt over må alt bli mye bedre, VELDIG Mye bedre. Den andrepremieringen sist svei.

Og jeg må huske å prøve å nyte sommeren også:) Vi har nesten ikke tid til sånt.

Siste gang i vårcupen

Jeg har stått over noen cup omganger, for jeg har rett og slett ikke hatt noe der å gjøre. Vi har ikke kunnet øvelsene, og jeg takler ikke så godt å få nuller.

Men i våres bestemte jeg meg for å ta cupen som trening,  og øve på å få nuller. Og det har fungert bra, eller jeg har ikke fått noen nuller da.

Men jeg har gått i ringen, jeg har rost bikkja etter vi er ferdige, og jeg har vært greit fornøyd med hva vi har klart. Det er et stort steg for meg:)

I dag var det fellessitt, og etter to omganger hvor første omgang endte i lek for noen av hundene, og i andre omgang hvor den ene hunden la seg, og en annen kom- Prima satt. For en kjempetrening med forstyrrelser:) Genialt.

Jeg vet at fvf ikke er særlig god, og det var den ikke denne gangen heller, men vi karret til oss en 8. Stå under innkalling var som forventa ganske dårlig, en 6 fikk vi. Det er fortjent. Jeg klarer ikke å stoppe ho på riktig sted, ho stopper dårlig, og jeg har dobbeltkommando. Avstanden var grei nok, jeg har gitt opp å slåss med den. Ho gjør som jeg sier, og det holder til en 8, greit nok.

Kjenner at jeg synes det er litt deilig at jeg har gitt opp håpet om 10, at jeg håper å bare komme igjennom kl 2.

Men allikavel, så lite som vi har fått trent, er det bra resultat.

Og forrige cup- har gått glipp av 1- det er tre tilsammen.

Så var det stå under marsj, der fikk vi 8. Det er slurvefeil. Hun tar et skritt etter jeg stopper, og tjuvstarter.

Apportering, der fikk jeg 9. Veldig gøy.

Avstand fikk jeg faktisk bedre karakter på enn i dag, den fikk jeg:9,5 på.

Hopp over hinder fikk jeg også 9,5.

Så alt i alt veldig mye bra i forhold til hvor mye vi har trent. Allikavel så gruer jeg meg til søndagen og klubbmesterskapet. En ny utfordring.

Merket i dag, at jeg må varme opp bedre, og at hun gjerne kunne vært mer sliten.

Da får vi trene litt mer imorra:)

Utfordringer er til for å løses, og det er utenfor komforsonen men det er visst da man kjenner man lever..:)

Ønsk oss lykke til

Rallystevne Bø

Etter å ha pakket bilen til randen( utrolig hvor mye en skal, bør og burde ha med på en slik tur) satte vi avsted mot Bø. God stemning, og knallvær. På vei oppover pratet vi om taktikken min i helga. Og det er så lett å sitte å si: jeg skal være glad i ringen, jeg skal kose meg i ringen, jeg skal ta det som trening, jeg skal gi Prima en god følelse i ringen osv. Og selv om jeg trodde jeg disket, skulle jeg prøve å gå hele banen. Og jeg er så enig i det jeg sier det, mener det av hele mitt hjerte, men så var det når ord skal omsettes til handling:)

Vi fikk en fin luftetur, hvor Prima viste sin mest uhøflige side( hoppet overraskende på et vilt fremmed menneske…….) og vi tobente fikk oss litt mad. Kjøttkaker er godt på tur:)

Vi dro rett til stevne plassen for å sette opp teltet vi hadde med. Vi kom så ringene- og kilinga i magan begynte. Når vi kom var det kanskje 3-4 telt, innen vi var ferdig med å sette opp teltet var det tjåka fullt…

Deretter dro vi på hytta, fikk innstallert oss. Vi fikk eget soverom, Prima synes det var helt okei. Ble ikke så mye sosialt den kvelden, var stuptrøtt.

Neste morgen, etter en heller søndelig natt gikk jeg og Prima en tur til Bø Sentrum- koselig tur, men siden det bare var asfalt var det vel ikke rasende spennende. Men jeg fikk gått av meg litt nerver, pratet til meg selv og Prima fikk lufta seg litt. Vel tilbake ble det koselig frokost, og litt stress før vi kom avgårde. Dagen var varm, men utrygt for regn så var glad for teltet. Jeg skulle for første gang gå et stevne som var såpass stort at det var to ringer, og jeg skulle ut fra morgenen av. Og vi var over 20 i kl 3, så det ble to briefinger, og jeg skulle være i andre- det har jeg heller aldri gjort. Banen var grei, teknisk utfordrende og med hopp i vinkel- som aldri har vært vår sterke side. Men jeg visste at dommerene var kjent for å være strenge, ha høy diskprosent og jeg skulle jo bare ta det som trening- jeg var jo tross alt her okke som.

Jeg fløy på do som jeg pleier, og etterhvert gikk jeg runde på runde rundt stevneplassen, så sikkert ut som en idiot- men det funket på Prima. Ho roet seg litt, og ble lettere å få kontakt med. Merket meg at mange stresset seg opp, og jobbet med meg selv. Plutslig var det tid for å varme opp, og jeg varmet opp, følte ho var med. Fikk en god ryggeøkt og ut på banen.

En kort stund senere peste jeg meg under ringbåndet, gav Prima masse godbiter, skalv som et aspeløv og hadde munnen full av spy…..

Da er det ikke lett å ta innover seg folk som gratulerer enn eller prøver å si noe fint. Jeg breket noe uforståelig, mens jeg forsatte å gnu bikkja med godbiter…. Etter det skue, dro jeg bort på et jordet, belønnet med ballkasting til Prima, mens jeg spøy litt i blåbærlyngen:)

Jeg var bare så utrolig glad for å være igjennom, og jeg kunne ikke eller trodde ikke jeg hadde noen soleklare disker- så jeg var fornøyd. Prima var fornøyd, sliten og varm.  Ble sittende å prate, se på andre utrolig fine og rågode ekvipasjer, og heie på venner og kjente

Det som var best med den runden, var at jeg følte jeg hadde kontroll, Prima var med meg, og jeg tok hele runden. Tror jommen jeg smilte litt en gang i ringen også..

Jeg koste meg selv om jeg ikke visste utfallet, jeg pratet med folk, kikket og heiet på andre.

Det hele ble en god dag, jeg fikk kost meg med venner, jeg tror jeg koste meg i ringen med Prima, jeg var hvertfall flink til å belønne etter endt løp.

Jeg turde å gå et løp, med masse utfordringer fra min side: ny streng dommer, vanskelig bane, flere briefinger, ny plass, mange deltakere, sosialt, nerver, tanker osv.

Vel tilbake på hytta ble det grillings, kjadd og koselig prat. Vi kunne også se film fra oss selv fra dagen- takk til V som filmet. Er morsomt i ettertid å se en glad, fornøyd Prima med skikkelig hackney trav og i fullt fokus på meg.

Neste dag etter en søndelig natt atter en gang, dro jeg og Prima atter en gang på morratur mens andre sov. Denne gangen fant vi et skogsområde som endte i boligfelt. Fin tur,  godt å få ut litt grums fra natta.

Denne dagen var en smeigedag, det var strålende solskinn og varmt. Som dagen før skulle jeg tidlig ut, og det var flere deltagere i klassen min idag, og det var to briefinger. Ny dommer, også hun kjent for vanskelige baner. Ved første øyekast så banen lett ut, men det viste seg å være tekniske feller, og en måtte være i fokus hele tiden.  Atter en gang fant jeg noe å henge meg opp i angående banen. Men jeg var også veldig bestemt på at: jeg klarte meg igjennom banen i går, jeg gjorde masse jeg var redd for igår og klarte det. I dag tar vi det kun som trening, det var helt greit. Jeg fikk ikke med meg at det gikk mye fortere enn dagen før, og plutslig så jeg at hun jeg skulle gå etter var i ringen….Så alt ble litt i hurten og purten både med oppvarming og fokus. Men det siste jeg tenke før jeg gikk inn var: dette tar vi som trening! og jeg følte inni meg at det var helt greit!

På et av skiltene som var 1-2-4 bakover, hadde jeg pga mye folk på briefing gått på andre siden av skiltet. Og når jeg gikk det, på rette siden under løpet,  på siste skritt gikk jeg i en dump og måtte ta et ekstra skritt. Resten av banen var ok, ikke det beste vi har gjort men jeg var fornøyd. Jeg tror kanskje jeg smilte også… Vel ute av ringen, så kom tankene: jeg tror jeg diska

 

og vet dere hva?? Det var helt greit!!!!!!

Det er en følelse jeg aldri har hatt før. Det var ikke det verste som har skjedd, jeg hata ikke meg sjøl for å ha dritt på draget, jeg synes ikke Prima var teit, jeg ble ikke forbanna og skuffet. Det var helt greit!! For en underlig følelse! Jeg tok med meg Prima for å bade, det var hennes belønning… og hele tiden gikk jeg med denne undrende følelsen..det var greit.

Vel oppe i telte la jeg Prima i bur, og jeg satt meg ned for å puste… fremdeles litt fortumla over følelsen jeg hadde.

Når noen kom for å prate med meg, og da jeg nevnte det, så trodde ikke de jeg hadde disket. Men jeg kjente fremdeles at det var helt greit hvis jeg hadde disket…

Dette smilet fulgte oss hele helga.

Jeg skal innrømme at når premieutdelingen kom så måtte jeg prate litt med meg selv: husk nøytralt ansikt når du tar imot kritikken, når du har diska. Du er ikke alene osv. Men jeg følte fremdeles at det hele var greit.

For meg og Prima sin del ble det en vinnerhelg, vi vant over så utrolig mye- veldig gøy, lærerikt og jeg lærte meg det mest verdifulle. Jeg taklet en disk.

Etter en fin hjemtur med matstopp og is stopp, ble det en tidelig kveld for både Prima og meg. Slitne men fornøyde.

 

 

 

 

 

Bare sånn på tampen. Vi klarte oss veldig bra, vi vant klassen vår begge dagene, og jeg oppnådde målet mitt om å ta gullmerke i kl 3.:)

 

 

starka tilsammans 5

Gjennom stevne dagen er det mye som du selv kan bestemme over. Ved å besvare disse spørsmålen kan du komme et steg videre i å føle at du har kontrollen på et stevne:

  1. Det viktigste med stevne er? At vi klarer det vi kom for, og at Prima har det fint i ringen, og utafor ringen både før og etterpå.
  2. Målsetninger jeg kan ha under stevnedagen, parallellt med mine mål ang resultater? Vi gjør det beste vi kan under de forholdene vi er under. Skal være flink med briefing/forberedelser, oppvarming, ha en fin tone, heie på alle som er med, prøve å tenke positivt-og se på det hele som en nyttig opplevelse okke som det går.
  3. Dette er viktig for meg å vite om stevneplassen/område og opplegget? Jeg er veldig glad i å få masse info, pm og startlister så jeg kan se over det i fred og ro. Vite hva jeg kan forvente meg. En god briefing, rolig stemning. Jeg trenger toalett, mat og drikke, ekstra klær. Veldig bra hvis det ikke sitter publikum klint opp i ringen, eller utagerende hunder.
  4. Tiden på stevneplassen før det er min tur vil jeg bruke på?  Finne en grei sitteplass med de andre jeg kjenner, få satt opp buret osv. Få luftet Prima godt, se over hvem som er før meg. Ta litt bilder, prate med de andre, og heie på kjente. Like før: så må jeg se for meg hva jeg skal gjøre, varme opp Prima kjempegodt, få ho på nett. Vite hvilken vei jeg skal velge mot ringen,over eller under ringbåndet.
  5. Før det er min tur vil jeg prate med og om? De jeg sitter sammen med, kan diskuterer øvelser, prate om alt mulig. Jeg blir gjerne litt stille og flyr mye på do. Vil ikke ha peptalk el.
  6. Tanker som hjelper meg, rett før jeg skal i ringen? Jeg og Prima er et team, Prima er viktigst, dette kan vi, fokuser og kom deg igjennom.
  7. Oppvarming som får oss startklare?  Går igjennom banen i hodet, og går den som oppvarming, tar de vanskligste øvelsene en ekstra gang. Mye godbiter, mye fokus på kontakt. Bruk lang og god tid på oppvarming, få ho litt sliten. Vær sikker på at ho er klar.
  8. Dette bør jeg lese på reglene/huske?   Burde vite hva som disker oss, eller gir oss dårlige poeng, hva kan jeg gjøre for å redde øvelsen. Når og hvor skal båndet av, husk at dommeren skal invitere deg inn på banen.
  9. Tanker som hjelper meg etter et stevne?   Du gjør det frivillig. Dere prøvde, dere døde ikke, det går enda bedre neste gang, dette handler om deg og Prima- ikke alle andre. Dere to er et team, dere to gjør det som dere skal gjøre så bra som dere kan. Vi er et TEAM
  10. Til neste stevne vil jeg at min hund skal huske at: Dette er kjempegøy, nå skal jeg og mamma gjør noe gøy sammen. Vi er et TEAM
  11. Disse strategiene kan jeg bruke for å skjule de bristene vi har:)?  God oppvarming,så vi begge får roet oss ned. Fin attityde i ringen, rolig og sikker utstråling.
  12. Dette vil jeg utstråle når jeg er i ringen? Selvtillit, morro, selvkontroll, og at vi klarer ting.
  13. Jeg konkurrerer fordi?  Det er sosialt, vi kan vise hva vi kan, og fordi vi skal utfordre oss selv. Vi er et TEAM, dette skal vi klare!!

Imorra skal vi vise oss fram, og teste ut hva vi har lært:)

 

Starka tilsammans del 4

I boken  er det en side med masse forskjellige ord, ord som omhandler følelser eller tanker.

Disse er ord jeg kjenner igjen fra når jeg er i en konkurransesituasjon:

  • Angstfylt
  • Splittet
  • Tar plass
  • Pessimistisk
  • Konsentrert
  • Alvorlig
  • Dårlig
  • Spent
  • Negativ
  • Fokusert
  • Uforberedt
  • Amatør
  • Resultatinnstilt
  • Skamfull
  • Vinnerskalle
  • Risikotager

Her er ord jeg har lyst til å føle og utstråle når jeg er på et stevne:

  • Fokusert
  • Samspill
  • Proff
  • Vinnerskalle
  • Forberedt
  • strukturert
  • Sikker
  • Spent
  • FLOW
  • Aktiv
  • Fornøyd
  • Ærlig
  • Samlet
  • Avslappet
  • Forventningsfull

Det er ganske stort sprik på disse ordene, og følelsene de frembringer.

Og jeg ser jo så mange tanker, og følelser som jeg ikke har noen nytte, som rett og slett gjør ting mye vanskligere for meg. Som jeg burde kaste vekk, og ikke tenke igjen. De hjelper ikke meg, eller de rundt meg.

Og med den innstillingen man har på den dagen smitter også over på de andre som konkurrer, klarer jeg å holde mine tanker for meg selv, eller spyr jeg de utover alle i nærheten. Jeg vet jo hva jeg gjør selv, men jeg har glemt alle de andre. Jeg påvirker også andre, med mitt tenkesett, følelser og agering.

Og jeg må trene på hvilke følelser og tanker jeg lar meg selv føle og tenke på stevne dagen. Jeg kan selv med trening kontrollere hvordan jeg agerer på en stevnedag, hvordan jeg tar det- for  å si det kjapt.

Hun skriver også om at en må selv passe på hvordan en formulerer seg på stevnedagen. Hva svarer du når du er ferdig i ringen? Eller på vei inn?. Svarer du negativt- eller svarer du med positivt? Hvordan påvirker hva du sier til deg selv, hva du svarer andre, eller hvordan du snakker til andre?

 

Akkurat  i dag har jeg fått lest ferdig hele boken, og den er utrolig bra. Anbefales på det sterkeste:

Starka tilsammans av Jenny Wiback- kjøpte den hos: Kreativ hundetrening

 

Starka tilsammans del 2

Jeg leser videre i boken til Wickman,og svarer på spørsmålene.

Hvorfor vil du konkurrere?

Godt spørsmål, for jeg liker det jo ikke. Det er et komplekst svar. Jeg liker å få se hva vi har jobbet mot, om det funker i en tevlingssituasjon, jeg liker å være sammen med Prima når jeg føler vi flyter sammen og fungerer optimalt, jeg liker å hevde meg, å se at det arbeide jeg har lagt i hunden faktisk belønner seg. Jeg liker å ha et mål å strekke meg mot, se om jeg klarer målene mine, se hva som kommer utav arbeidet jeg har lagt ned i dette. Jeg liker det sosiale rundt et stevne, jeg liker å heie fram venner og kjente se de lykkes. Jeg elsker å se andre ekvipasjer i ringen, se de jobbe sammen og bli inspirert.  Så er det gøy å vise frem Prima, vise fremgang, at hun kan:)

 

Hvordan vil du kjenne deg under stevne?

Det optimale er selvsikker, trygg, fokusert, smilende, aktiv og nervene er nesten ikke tilstede.

Hvordan vil du at hunden skal føle seg under stevne?

Fokusert, tilstede, lydhør, glede seg til å gjøre noe med meg, lagom med energi, og i godt humør.

Hva er det viktigste, sluttresultatet eller veien dit?

Denne er vanskelig å svare på. Egentlig innerst inne er jo håpet at etter alle de timene med trening, at det skal klaffe og at vi skal vinne( og da trenger det ikke være den faktiske pallen).  Men det er jo veien dit som  fører til det. Så ja takk begge deler???

Bestemt og sterk

Jeg har etter nøye og tankefull prosess, og hvor jeg også har lyttet til magefølelsen bestemt at: jeg ikke stiller i SA i vår.

Det har vært planen min hele veien, og jeg  har bare overveid det pga at flere har sagt at jeg må bare satse og bruke det som trening. Jo tanken er god, men da må også den tobente( som er med) få med seg mentalt, at det er ok å gå inn i ringen med null, og få null. Og der er jeg ikke enda. Det er noe jeg jobber med, men jeg vet også at hvis jeg presser for hardt så blir hele opplevelsen negativ- og da tviler jeg på at lysten til å konkurerre blir større.

Bare at jeg har nesten godtatt at 8 er greit er jo et stort fremskritt for meg. Vi snakker om en person som for et år siden, kasta opp ved tanken på å konkurrere, og ble kvalm hvis en fikk mindre enn 10. Jeg har forandret meg, men jeg er blond og gammel- da går ikke ting så fort:)

Jeg skal også konkurrere i rally om ikke lenge, og har en del igjen der. Så jeg kjenner også at jeg ikke orker mer. La oss ta en oppsummering av hvordan det ser ut sålangt.

Rally:

  • Rygg med fører- går men Prima rygger mye før jeg begynner, og er langt bak meg.
  • Rygg foran- ryggestepping tror jeg vi klarer det. Og hun setter seg foran i stedet for stå 1 av 8 ganger.
  • Tunnelen- er blitt mye bedre, men det blir veldig mange dobbeltkommandoer for å holde ho i sjakk.
  • Lengdehinderen- her synes Prima ofte, for ofte, at det er helt greit å gå over. Jeg må øke farten, men allikavel ikke helt bra.
  • Berøring- Prima liker det ikke, fører til mange dobbeltkommandoer
  • Generelt er det mye dobbeltkommandoer jeg har latt slippe igjennom.
  • Og jeg har ikke engang tatt med alt rundt som kan skje…

Her kommer jeg på et stevne jeg ikke er godt nok forberedt på, og har faktisk i tankene at vi godt kan gå på en disk. Og at jeg ikke har lov til å bli sur, motløs eller sint.Jeg vet hva jeg går inn i.

Her kjenner jeg på angsten for å ikke være god nok, for å få disk, for å gjøre feil, og vissheten om at vi ikke er forberedt men at vi prøver okke som. Dette er noe av det tøffeste jeg har gjort på lenge.

På lydigheten ligger vi lysår unna… så vi konkluderer med at mi må begge i team Prima øve mer, på både det ene og andre.

Tenketank

Av og til får man så mange tanker i hodet, at man bare må tenke og rable litt.

Jeg var på konkurranse i går, og det var veldig gøy å se på alle de flinke utøverene. Selv var jeg og Prima heiagjeng, for vi var ikke flinke nok til å være der. Men jeg innser mer og mer at begrensningene sitter mellom ørene mine. Det er jeg som er proppen i karet.

Prima kan fint klare øvelsene i klasse to, men ikke til mine forventninger og krav.

Vi kan fint stille i klasse to, men vi kommer ikke til å innfri mine forventninger og krav- hvertfall ikke nå.

Så her kommer litt av det jeg må jobbe med, tenke på og fundere på hva jeg kan tolerer, leve med, takle mentalt og hva jeg må gjøre for å komme dit.

  • Prima er ingen bordercollie/malle/schæfer/labbis osv. Hun er en hoppende, glad, litt lettfrustert jaktgolden. Det betyr mer armer og bein, mer fart og tjuhoi, mer sprett og hopping.
  • Prima blir derfor aldri en 10 poengs bikkje, det er for mye uroligheter og unøyaktigheter, for mye leven.
  • Hva er hennes styrke? Hun elsker å jobbe, hun prøver så hardt hun kan alltid, hun gir seg ikke, hun er lettlært, hun er var på kroppspråk, var på reaksjon/korreksjon, hun kan gå lenge fordi hun liker det, hun er lett å belønne, blidfis. Hun liker å holde seg rundt meg.
  • Hva er hennes svakheter: hun blir litt fort frustrert over manglende kommunikasjon, hun blir høy når det blir mye fart/intensitet over lang tid, hun tenker fort, og av og til uten å egentlig høre etter.Når hun blir usikker så blir hun passiv.
  • Hva er mine styrker: Jeg vet hvordan jeg vil at øvelsen skal se ut( noe som ikke alltid fungerer med en hund som Prima- da vi er forskjellige i krava). jeg liker å trene og pirke, liker å lage planer for å komme dit, jeg har en grei måte å trene på, jeg synes selv jeg er god på sort/hvit trening(deri mener nok Prima noe helt annet).

Mine svakheter: Jeg vil og krever for mye i forhold til hva jeg kan trene vekk, og hva vi faktisk kan.Jeg blir ofte frustrert over dårlig kommunikasjon mellom oss( som igjen relaterer til hva vi har av forventninger og krav).Jeg vil ha perfeksjon, eller hvertfall det beste hele tiden, jeg tåler dårlig å være dårlig, eller at vi som team driter på draget. Jeg tåler dårlig å føle meg sviktet, jeg bruker mye tid på hvisomattedersomtanker, jeg takler ikke nuller og disk, jeg klarer ikke å trene på konkurranser.

Det er ganske tydelig hvem som er proppen her:)

Så nå må jeg tenke igjen, og lage en plan for å utfordre meg selv, og gå ut av komforsonen min( faen som jeg hater det).

Blame it on the boogie

Et nytt år er begynt, med nye planer og nye hårete mål. Og en av de tingene jeg må ta tak i er en fallgrube som jeg tror mange flere enn meg faller i.

Vi som hundeførere er utrolig flinke til å legge skylden på kanskje alle andre enn oss selv, og tro meg jeg har gjort det selv.

  • Faen ta den bikkja som bjeffet akkurat i min fremadsending
  • pokker så voldsomt de folka måtte snakke når jeg var i ringen
  • er det da for pokker nødvendig å stå så nærme ringen med den drittbikkja
  • Kan ikke folk ta hensyn til meg
  • er det nødvendig med den renninga  akkurat når jeg skal ta stå under marsj
  • kan ikke folk la være å spise pølse rett ved ringen, herregud så utrolig lite hensynsfullt
  • hvis bikkja di utagerer på andre så trenger du vel ikke ta den så nærme min
  • helvete det er fullt der jeg tenkte å parkere, nå må jeg bruke tid på det, og blir stresset.
  • Fanden er det mulig- er det alt vi får til oppvarming?
  • Når jeg skal varme opp så får vel andre hunder holde seg vekk, utrolig vanskelig å få kontakt
  • Må de sitte inni teltet og spise vafler, kjempeteit bikkja mi elsker vafler
  • er det nødvendig å leke så voldsomt på oppvarming, bikkja mi blir forstyrret
  • OSV……noen som kjenner seg igjen????

Men hvem har egentlig skylden?

Kjenner du deg selv godt nok? Vet du hva triggerpunktene dine er? Har du trent på det? Hva med hundens triggerpunkter? Har du trent på det?

Klarer du å fokusere på dine oppgaver?

Klarer du å kanalisere din energi til dine oppgaver, eller bruker du tid, krefter og humør på å irritere deg over ting du ikke kan gjøre noe med?

Hva må du trene på mentalt  i en konkurransesituasjon?

  • Hva hvis det er forsinkelser på stevne? Eller de bytter rekkefølge når du skal inn? Dette er kjempetriggere for meg- jeg mister oversikt og kontroll.
  • Andre ekvipasjer som er irriterende, tar mye plass, er tøffe i trynet, tar ikke hensyn( din mening) eller er din største konkurrent. Her må jeg selv ta tak.
  • Andre hunder som du oppfatter som potensielt truende mot ditt gullenusk, enten fordi de slår dere, eller fordi dere synes de har ufin oppførsel osv..
  • Hva hvis du får en sur kommentar? Eller noen maser på deg?
  • Hva hvis noen filmer deg? eller tar foto av deg
  • Hvis dommeren vil prate mye inne i ringen? Kjempevanskelig synes jeg
  • Hva hvis du står i pølsekø, og noen foran deg prater dritt om noen du kjenner? Blir du distrahert?
  • Hva hvis du taper, eller gjør et dårlig løp- klarer du å fokusere etterpå?
  • Hva hvis du ikke får varmet opp godt nok…. klarer du å improvisere eller takle det?

Det er utrolig mange ting å tenke på som kan vippe deg av pinnen. Og det jeg som oftest ser at det er hundeføreren som blir vippet av pinnen, ikke hunden. Dog kan førers holdning smitte til hunden.

Det er så lett å skylde på andre, enn å kanskje se sannheten i hvitøyet- dere er faktisk ikke godt nok forberedt- og den sannheten svir godt.

Mange sier at de tar det ikke så alvorlig, at de får ta det som trening hvis det går dårlig- men allikavel etter endt løp- så er det allikavel skuffet?

Er det greit?

Kanskje du har fått mye å tenke på nå. Bare en siste ting:

Hva med din egen fremtreden? Tenker du over hvordan du blir oppfattet? Tar du hensyn? Gjør du som kronprins Haakon og fremsnakker, eller hiver du deg over baksnakkingen?

Jeg har mye å jobbe med selv her, og hvis alle tar et tak så kanskje det blir koseligere på stevner også.

Rally trening

Vi har etter nyttår, vært så heldig at vi har kommet inn på innetreningene på rallytrening. Og det er deilig, selv om vi har hatt en utrolig mild vinter uten snø, så kjenner gamle damer at det er godt med litt sånn komfor.

Prima er i slaget igjen, etter en hard sjau med ……magesjau. Gikk ned ca 3kg, og er nå litt tynnere, og mer sliten. Så jeg får bruke litt tid på å bygge ho opp igjen.

Hundeklubben vår skal nå til helgen ha stevne, og det blir passe stort. Og flere har spurt om hvorfor jeg ikke skal starte, og her er svarene- som jeg stort sett fikk svar på igår. Gikk igjennom en grei og lett kl3 bane, og diska 5 av 6 ganger!!! Feilene var:

  • Sug mot tunnel, selv om det blitt mye mye bedre, utrolig mye bedre. Og hun hopper ikke oppå den lenger.
  • Hun kan ikke godt nok øvelsene feks: sitt, stå, dekk osv
  • Hun gjør hva hun tror hun hører, ikke hva hun faktisk skal
  • hun tenderer til å nesten sette seg i trange bytter.
  • Hun har ikke fullt fokus på meg, men er fort distrahert
  • Vi flyter ikke enda, men er på vei.

Sånn mange fine grunner til å ikke starte denne helga:)

Og jeg kjenner at jeg synes det er litt deilig at jeg ikke skal konkurrere, og bare ha litt fri:)