Primas andre år

Vi begynte det nye livet som ettåring med masse turer med Lotus i utrolig vakre farger og herlig natur.

Vi trente både rally og Lp, og det var ikke den enkleste tiden å trene en pubertetslus…

Men vi klarte bronsemerket:)

Vi prøvde oss også på felt og blodspor med diverse uhell og hell….

Treninga bar preg av mye tenåring og frustrasjon for den tobente- og vi klarte endelig tannvis med rolig rumpe.

Jeg begynte å kløve med henne- men akkurat denne kløven var en ekstrem skuffelse.. elendig. Men hun likte å kløve, og vi koste oss mest på tur i perioder.

Vi traff også søster og mor igjen, gøy å se familien. Likheter og ulikheter.

en fin toåring

 

Vi dro på kurshelg, og fant utav noen ting.

Hun ble også røntget, og var fri både foran, bak og midt på.)

 

Den tobente fylte rundt år, og det ble behørig feiret  på biblioteket med overnatting- for en herlig fest.

Vi var på sporkurs med Geir.B Larsen og jeg lærte mye om både meg selv og hunden min. En veldig lærerik helg.

Hytteaug152

Mi feiret bøstan på hytta, og det er deilig med toåring i hus.

IMG_8275

Vi hadde noen fantastiske turer

Vi badet mye

IMG_6984

 

Filmsnutt

Bare en liten filmsnutt for å teste ut litt.

Nå er august kommet, og vi må sett oss mål, lage en god plan og sette igang med treninga. Det er litt seigt, jeg er fremdeles i sommermodus- Prima har løpetid.. og det så avslappende akkurat nå.

Men snart er det cup, stevne og mer treninger- så her må jeg bare ta meg selv i nakken. Jeg må trene, for vi har hatt alt for lang sommerferie.

Høsten blir travel, dog ikke så travel som jeg håpet på.

Jeg nevnte jo at jeg håpet på å bli med på noe jeg hadde søkt på, nemlig en Elitesatsingsgruppe- men jeg ble ikke valgt ut. Føler på både lettelse og skuffelse. Men jeg trøsteshoppet så det så.. hjelper på alt. Særlig når det inneholder den nye boka til Siv Svendsen og Maria Brandel. Litt mer hundeleker, og bursdagspresang til Prima:)

Men jeg håper jeg kan komme med på flere treningssamlinger i høst, og jeg skal jo på kurs med verdens beste Siv Svendsen- GLEDER MEG!!

Jeg skal også gå kurs i høst i stedet for å være instruktør, det blir spennende. Så blir det hvertfall en dag med innetrening med fine damer hver fredag, og kanskje noe mer- får se om jeg får plass. Det er begrenset plasser på innetreningen.

Jeg skal jo være med på både LP og RL cuper, og stevner- så høsten blir ikke rolig for å si det sånn.

Prima har jo bøsta snart, og det skal feires tre dager til ende- man blir jo voksen må vite(tror ikke Prima har fått det med seg) Så gode forslag til ville bursdagsleker, og fest blir godt mottatt.

Nei, jeg får løsrive meg fra Lars Monsen over fjellet og ta en klikkerøkt med treningskameraten min.

 

Heit fører og rå bikkje

I dag var det jommen treningssamling igjen, og dæven det var varmt… Mye varmere enn sist gang.

Dagen begynte med en god svømmeøkt, jeg ville gjøre som jeg gjør før stevner- og da må jeg gi henne veldig mye og god mosjon. Få ut litt krutt. Så det ble svømming og tur. Vel hjemme ble det å pakke, og komme oss i bilen. Fremme i Grimstad møtte vi turfølge, og reiste videre til Lillesand. Veldig spennende at det skulle komme både nye folk, hunder og ny plass. Det er jo kjempekjekt.

Jeg gikk en kort tur med henne når vi kom bort til stedet, og før jeg skulle dømme klasse 2- så trente jeg kjapt med henne.  Hun virket veldig på, og fokusert. La henne i buret, og dømte klasse 2. Spennende og litt skummelt. Men var mye fint i ringen, og mye fint å dømme/kommandere.

Så var det kl 3 som begynte med fellesdekk.

Den gikk greit, men jeg var litt spent siden jeg har tispe med løpetid på dag 9. Men det gikk helt fint, ho la seg på skinka- det kan jeg pirke på senere.

Så hadde vi fvf, og det begynte kjempeartig med rygging bakover:) Det var roligere og mer behersket i dag, men fører går fryktelig skeivt- kossen lærer en inn det…

Transportene var mye bedre, og det var fryktelig gøy å gå med ho. Vi koste oss igjennom programmet. Veldig stas.

Vi hadde kjent dommere, men det gjorde ingenting. Jeg belønnet også etter hver øvelse, og etter noen transporter. Hun var fin og fokusert, og jobbet knallbra selv om hun var fryktelig varm.

Klarte også ruta på første forsøk-YES

Vi hadde også apportdirigering, og jeg var spent- for vi har  jo ikke øvelsen inne. Men dæven døtte bikkja gjorde alt rett- ho imponerer!!!

Masse takk til Lotte  Nordli som tok masse bilder, er gøy å se etterpå.

Apportering over hinder gikk også kjempebra. Veldig gøy at ting plutslig  fungerer.

Avstanden var også bra idag, og jeg tror ikke hun flyttet så mye på seg.

 

Innkalling med dekk fungerte også tålig, vil gjerne ha en kjappere dekk, men igjen mer trening og generalisering.

Kl 3 ble delt opp i to deler, perfekt  få trent på.

Prima lå litt i buret, og så fikk ho litt avkjøling med vann- og lå og vente ute i teltet.

Heldigvis hadde vi telt med, det hjalp godt- men vi måtte også ha silvershade- og masse vann.

Vurderer også å kjøpe et slikt kjøledekken til Prima- ho blir merkbart sløvere i varmen.

Men ho er perfekt å trene med når ho har løpetid- for hun er så fokusert og lydhør:)

og slike kule fargerike leker har vi også lyst på….

Men alt i alt en kjempefin dag. Det kommer masse bilder av andre i neste innlegg.

Måtte bare få ned på papiret hvor fornøyd jeg var med Prima idag- det er gøy å være sammen når det fungerer så bra- HURRA!!!!

 

 

Treningssamling på jordet:)

Vi sto tidlig opp så frøken badedyr kunne få seg et bad før vi skulle trene litt.  Det satte gullmynten pris på. Vel hjemme var det bare å pakke, så kom skyssen og vi fikk stappet alt i bilen. Og det ble mye, med bur, silvershade, stoler, mat og div. Så var det å rigge oss til. Heldigvis så hadde eieren til denne hunden en veldig fin ide. Så av den ene silvershaden laget vi soltak- fungerte kjempebra(helt til sola tok oss igjen)

Det var heldigvis vannslange i nærheten så vi fikk spylt vofsene, og oss selv. For det var utrolig varmt, og hadde det ikke vært en liten bris- tror jeg vi hadde kovna alle som en.

Dette var rekrutten, og den vesle rekrutten var jo flinkere enn Prima- tjohei:)

Vi fikk beskjed om å være et livlig publikum- og noen var veldig flinke til det, jeg ble mest opptatt av å ta bilder- det affiserte ikke denne noe særlig.

Væmt, og så med floss på tunga….

Spennende og inspirerende å se andre i aksjon.

Så kom galematias. For jeg skulle visstnok dømme kl 1.

Blondine med heteslag here we come:)

Jeg fikk to fine ekvipasjer, som hadde masse godt med seg inn i ringen- spennende å se utviklingen deres fremover.

Publikum

Dommer suser rundt på banen, het i toppen, og rød på øra- og full forvirring for bane oppsett.

Det var gøy, slitsomt og vanskelig å dømme… det er så mye som skjer på kort tid. Og så var det med å huske da…. JEG SKYLDER PÅ VARMEN:)

Men jeg skremte ikke livet av de…( de var hvertfall i livet rett etter dømming),  og jeg døde ikke av heteslag- selv om jeg følte det slik en stund.

Jeg fikk ikke tatt bilder av alle. Kl 2 var det denne ekvipasjen som var med

publikum følger med… sånn nogenlunde:)

Så var det jeg og Prima sin tur. Og Prima synes det var utrolig morsomt at vi skulle trene igjen- det var kult det. Tjohei så kult det var. Hun kunne plutslig masse hun- som jeg ikke visste om.

Først ute var fellesdekken, og i det jeg gikk over ringbåndet fikk jeg gult kort. Jeg ble så forfjamset at jeg gadd ikke reagere- eller kanskje jeg var for varm. Pyttsann tenkte jeg- og det er det ikke ofte litt perfeksjonistiske blondiner tenker…… E SKYLDER PÅ VARMEN

Fellesdekken gikk helt utmerket, hun lå, jeg sto i en container og peste- og lurte på når hun kom løpende….

Nå skal det sies at vi har trent svært lite på dette, og Prima synes nok det var litt i overkant rart, så jeg fikk en : Heiaheiaheia mammamammma, der er du endelig igjen hund…  fikk lov til å roe ned litt på utsida av ringen…. og lurte på når jeg skulle inne igjen…. og sto og ventet på feil sted…. jada.

Fvf gikk etter forholdene bra, ho velger meg litt vekk. Og hun klarer ikke å holde full fokus i så lange fvf. Men ho kunne rygging, ho kunne stegforflytning( der fikk mi igjen for dansinga mi tar under Allsang på grensen hver torsdag kveld..) Så alt i alt synes jeg det var bra innsats.

Transportene var litt bob bob- de kan definitivt bli bedre. Det som hjalp meg i dag, tror jeg var varmen. But work in progress there altså.

Sitt og dekk under marsj gikk bra for Prima sin del, eieren visste jo ikke hvordan øvelsen skulle utføres så jeg skeina forvirra rundt- alt i alt kom vi bra igjennom det.

Innkalling med dekk var jeg fornøyd med under dagens forhold og med lite trening.

Ruta, her hang hun seg opp i forrige kon, og glemte å se seg for… bare løp. Fikk en påvisning, og tok en bra rute

Transportene begynte å bli bedre, men når jeg står og peser etter pusten(glemmer å puste, er jo blond) så finner Prima ut at da kan ho sjekke ut forholda…. ja vel ja…. det må jeg ta tak i. Tror det er både nysgjerrighet og overslagshandling på samme tid.

Apport med dirigering har jo nesten aldri øvd på, så jeg bare sa vi prøver- og regna ikke med at det skulle gå- og kjenner på den følelsen. Men gullmynten kunne visst sånn helt selv hun- så greit da????

Vi har jo også slitt veldig med apport over hinder, men det fikk hun plutslig til- rare lille dyret. Jeg ble så paff at jeg glemte å puste av det også- så generelt lite oksygen etterhvert på eieren.

Fremadsending rundt kjegle -der gikk Prima rett i rallymodus- og det var helt greit.

Avstanden, var veldig mye bedre- men det er hverken låste bakbein, låste forbein eller kontrollerte forhold- men ho ligger omtrent der ho starta(host)

Dommeren var ganske fornøyd- og synes det var mye bra. Det var fryktelig gøy å høre når vi tok en slik råsjans.

Prima fikk spylt seg, jeg måtte kose litt med denne vofsen i skyggen å ete jåbæh.  Tenk ho gikk et helt program uten opphold, og det gikk veldig bra. Rare lille gullmynten- flinkeste lille snusk. Ble lissom bare mer og mer fornøyd jo lenger jeg satt i skyggen:)

Men så måtte vi ut å heie litt på de andre også

Denne publikummeren hadde definitivt dagens søteste ører

Så var det FCI sin tur- og det er alltid spennende å se på- alltid mye fart.

ikke verdens beste bilder de to ovenfor, men jeg ler så hjertelig av utrykket på de..

Herlig å se flinke bikkjer og fører i aksjon.

Neseprøve

Belønning med rosa ball er viktig

Hva då????

og sola stekte hele tiden. Så når klokka dro seg over 16 var folk gjennomkokt og nesten fritert- så de fleste dro hjem.

Det hadde vært en FIN, FLOTT, VARM, SOLETE dag, og jeg håper å gjenta det:)

Takk for fotohjelp, takk for dømming, råd og tips.

Kjempegøy at noen trommet det sammen, og kjempegøy at folk kom og bidro.

Prima var fullstendig utslitt på kvelden- og det var den hummerrøde tobente også!!

 

PS: når vi kom hjem oppdaget vi blod på gulvet- løpetida er begynt!!

Finværet forsetter

Vi har nå hatt kjempefint vær i flere uker i strekk, det er deilig og uvant:)

Siden vi ikke skal noen stevner i nærmeste fremtid, har vi også trent litt mindre. Men vi trener dann og vann.

Nå har jeg kjøpt slalom, og hopp som jeg har satt opp i hagen, for på den måten få trent litt mer hver dag(håper jeg). Det er en billig og enkel slalom fra høøks, men den fungerer. Vi sliter med å få flyten i slalomen, og at hun faktisk går den perfekt fra alle kanter, sider og føringer.

Vi har også vært på noen rallytreninger, og der går det bra. Merker at det vi sliter med er gjennomgående- hun hører ikke etter. Dette må jeg ta tak i. Det fører til dobbeltkommandoer, irritasjon og at hun gjør som hun vil. Eller det blir feil å si- hun gjørd et HUN tror hun skal gjøre. Hun har nemlig ikke tida til å høre etter hva jeg prøver å si. Sånt blir det kluss av. Merker også at å trene ute er vanskligere, bra utfordring.

I lydigheten er vi så grønne begge to at der klusser vi like godt begge to. Ikke er vi sikre på utførelser, ikke er vi sikre på hvordan vi skal legge det opp- og komme oss videre. Her har vi lang vei å gå. Jeg må også legge en plan for kjeding, og styre stress/begeistring utover i programmet. Vi sliter også med at hun hører på dommeren- og ikke like mye på meg…….

Men vi begynner å komme i hakk med apport over hinder, her må det masse mengdetrening til. Ellers er alt veldig løst, og veldig usikkert. FVF er helt ødelagt( av rally) og må jobbes inn fra bunnen av.

Basta som er pysekatten i huset er her titt og ofte, og de går nå fint sammen.. tok bare fem år lissom…

Ellers så har vi hatt noen fine turer. Alt eksploderer jo nå, alt er så grønt, fuglene synger alt lever. Det er en fin tid.

Vi har hatt fine turer med venner, da går det mye i strikk og sele. Men å gå tur med noen som får gå løs i langline, og Prima ikke løs er et mareritt- ho har sikkert godt av det…. men det er bare slitsomt.

Vi har enda ikke kommet oss til hytta, det har skjedd så mye. Fremover håper jeg å få tatt en hyttetur.

Vi har også begynt syklinga igjen, og Prima synes det er stor stas. Jeg veksler mellom å ha henne fremme og ved siden av.

Vi er oppi ca en mil nå. Problemet nå er at det er så utrolig varmt. Prima takler varmen dårlig…

Men det er deilig å stå tidlig opp, sykle til havet, spise en frokost mens vofsen tar morrabad- og så tusle en rolig tur før vi sykler hjem. Fin start på dagen.

Som sagt vi har blitt litt late i varmen, men vi koser oss:)

2017

Januar:

Hadde innetrening både i LP og rally

I lp var fokus på fvf, ruta og avstandskommando og å kjede ting sammen.

Rally var bare vanskelig og demotiverende.

Jeg jobbet mye mentalt,og var glad for å droppe noen konkurranser.

Februar:

Forsatte å jobbe mye mentalt med meg selv, og kjente allerede nå på presset.

Deilig å ikke være med på konkurranse. Å være stevneleder var greit, men ikke høydare.

Mars:

Var på rallystevne i skien, og Prima taklet alt med glans,og klarte pallplass. Matmor taklet det ikke så bra… men koselig å være på stevnetur.

Fikk plutslig en LP økt hvor vi storkoste oss, og alt klaffet. For  en lykkefølelse.

Var også på en treningssamling som jeg fikk bra utbytte av.

April:

Hytteturen er mitt beste minne fra denne måneden.

Løpetid

Fine sykkelturer

Mai:

Rallystevne i Bø, hvorav jeg fikk et skikkelig gjennombrudd for egen maskin. Og klarte å omstille hjernen. Fikk to pallplasser, og enda viktiger en fin stevnehelg.

Jobbet enormt mye med mentale, og leste en av årets beste bøker om hundtrening.

Juni:

LP syken slo til for fullt, og det ble mye fokus på fysisk helse

Mange fine sykkelturer

Nye reglementet til rally kom

Klubbmesterskapet jeg debuterte i kl 2, med mindre gode resultater men menalt så klarte jeg å fullføre. Rallyen gikk heller ikke særlig bra,mye slurv og nervøsitet tror det ble pallplass.

En veldig bra treningssamling

Juli:

Tour de France

Ferie

Fysisk fostring

Treningssamling igjen:)

En veldig fin fjelltur som jeg har fryktelig gode minner fra

August:

Prima ble fire år, og jeg er utrolig stolt av vofsen min

Jobbet masse mentalt, og var nær ved å være utslitt

Jeg valgte å starte i kl 2 LP offisielt

Var på ferie, og tok Telemarkskanalen, for en opplevelse:)

Treningssamling igjen og atter en gang bra

Mye fine sykkelturer, og en fantastisk tur til Himmelsyna

September:

Det ble stevner, og vi klarte målene våre- dog er jeg ikke fornøyd. Jeg hadde håpet på bedre uttelling.

Det mentale fikk seg en skikkelig knekk

Oktober:

Var ekstremt treningslei

Hadde en kursgruppe, det gav seg utrykk i hva jeg skrev om på bloggen. Det viktigste av alt er en utrolig god grunnmur i all hundetrening.

November:

Øyelysning, var ingenting alvorlig.

Fått fire henvendelser om parring eller valper… fikk meg i tenkeboksen

fremdeles veldig treninglei

Fine turer, merker at må vekta ned og kondis opp på oss begge

Ble fremdels jobbet mentalt, men er skikkelig sliten og unner meg en lang ferie.

Desember:

Bare fest og morro……

Mye turer

Mye gøy

Lite alvor

Masse fine gaver

Masse god mat

og en lykkelig gyldenlykke

Året som kommer vet jeg ikke hva bringer, eller hva som skjer. Akkurat nå har vi ferie fra alt.

Takk for all støtte og hjelp for å klare målene våre, dere vet hvem dere er:)

RL I,II,III, LP I,II Poecilia’s Pretty in Pink

Det aller viktigste: min bestevenn:)

 

Syting og klaging

Blir litt forundret over hvor mye syting det er i mange miljøer.

I utstillingsmiljøet er det jo kjent at det er mye syting, og mye rare unnskyldninger for at de ikke oppnår resultatene sine.Som feks:

  • Den og den vinner alltid, ligger sikkert med dommern.
  • De kjenner dommeren, derfor de alltid får cert
  • Dommeren er utenlandsk, kjenner ikke standarden
  • Dommeren er bare vant til hunder fra sitt land, vi i Norden har større og tyngre hunder.
  • Hallo… jeg har hannhund, og de borti kroken der har med seg høyløpsk tispe bare for å ødelegge for meg
  • veldig dårlig underlag
  • Han trakk opp ballene for det var så kaldt
  • Den halter ikke, det var skittent teppe
  • Den hunden så stygt på min hund
  • OSV OSV OSV

Det er mye sjalusi og drama rundt utstillingsringen… og har vært borti ganske heftige episoder hvor en bare må riste på hode over folk. For folk som konkurrerer med hunder, har ofte veldig dårlig antenner på vanlig normal høflighet. Det er forbløffende hvor frekke, sinte og meggete folk kan være.

Det er mye rart i de andre hundesportene også, det mest vanlige er at:

  • hunden får skylden
  • dommeren får skylda
  • andre hunder får skylda
  • miljøet rundt får skylda
  • ringbåndet får skylda
  • fugler får skylda
  • biler som starter opp får skylda
  • dører som slamrer får skylda
  • folk som prater får skylda
  • folk som ikke prater får skylda
  • utstyret får skylda
  • sola får skylda
  • været får skylda
  • godbitene får skylda
  • underlaget får skylda
  • stevneleder får skylda

som sagt alle ting brukes. Og det er uhorvlige mange unnskyldninger der ute. Og mange  av de er rett og slett i mine øyene uhorvlig dumme.

Hvis du har en hund som er redd for andre mennesker, og ikke tåler fremmede som tar på den. Da får du faktisk la vær å konkurrere, eller bryte konkurransen hvis du ser at et slik skilt dukker opp. Man kan ikke ta hensyn til at nevrotiske hunder skal få det slik de vil.

Hvis hunden din stikker og angriper andre hunder når den er løs, så får du la vær å konkurrere da. Du kan ikke forvente at andre på stevne skal synes det er greit å få en dårlig opplevelse fordi du VIL konkurrere

Du kan ikke forvente på et stevne at du får det som du vil, fordi du vil det. Det er derfor vi har regler. Da blir det likt for alle.

Hvis du vet at hunden din reiser seg på fellesdekk, trenger du å stille på stevner å ødelegge for andre?

Hvis du er så opptatt av å konkurrere, og har en syk hund som må medisineres eller dopes for å konkurrere,hvorfor setter du ditt ønske om å konkurrere foran velferden til din hund, og respekt for andre utøvere?

Ville du likt å konkurrert mot andre som var dopet?

Klag gjerne på dommeren men bruk de rette instanser

 

Kanskje vi bare burde bli bedre til å være ærlige mot oss selv, og innrømme at vi ikke er gode nok, eller at dette ikke passer oss.

Tør du?

 

 

 

Høstens store utfordring

Jeg har tatt litt av i det siste, og blitt tøff i nesa. Jeg skal hive meg ut i ting, og gjøre ting jeg egentlig ikke tørr:)

Jeg skal konkurrere i både rally og lydighet i nye klasser i begge disiplinene.

Jeg skal bruke sommeren til å trene, og jeg må trene mye… veldig mye. Jeg prøver, så ser vi hvordan det går. Jeg skal utfordre meg selv, og konkurrere. Jeg har skrevet opp 11 stevner, jeg har ikke råd til alle- men jeg satser på å prøve noe av de. Dette blir konkurransehøsten for alle penga. Så får jeg virkelig kjørt meg på det mentale.

Jeg innser også at dette er et virkelig stort steg, og at jeg kanskje ikke klarer å bli så klar som jeg vil på den korte tiden- det er vanskelig for meg- men det er en del av utfordringen.

Og siden vi vet nå at det kommer nye regler til nyttår i Rally, hadde det kanskje vært gøy å prøve på et napp i løpet av høsten, om det blir gjeldene etter nye regler vet jeg ikke noe om..

Men hvordan ligger vi ann:

  • slalom- hun har en slags forståelse for den, men det blir fort feil og hun er usikker. Hun løper rolig i den,og det skal hun forsette med- vil ikke ha fart i den.
  • sidebytte foran – er den mest krøkkete av de to. Kommando blir: foran høyre- må trenes så den flyter godt, nå stopper vi helt opp.
  • sidebytte bak- den faller oss lettere, kommando: bak(høyre)
  • høyreføring er elendig, den skal læres inn godt og grundig, er fremdeles usikker på kommando- hva bruker dere? Kanskje right.
  • fremadsending- denne må læres inn. Lære inn god fart til kjegla, så stopp og så en kommando. Husk låste ben. Kommando: kon
  • avstandskommanderingen- den skal nok gå- men her er jeg redd jeg skal begynne å la ting skure. I lydighet må hun ikke røre seg i avstand, i rally kan de røre seg litt. Her må jeg være streng og konsekvent. Kommando- sitt opp, ligg
  • dekk under marsj, kall inn i fart- denne tror jeg ikke blir noe problem, bare pass på albuene.
  • helt om fra hverandre, helt om mot hverandre, palme, hjerte osv- her kommer vi til å slite- her blir det ofte tjo og hei og hurramegrundt. Og det er like mye matmor som har hjernestans her….mye trening her.
  • Sitt- gå ifra og kall inn over hinder- ærlig jeg skjønner ikke helt hvorfor dette er en Elite øvelse… denne tror jeg går helt greit.
  • Sitt ved matskål- innkalling- litt av det samme som den over.
  • Her må det jobbes ekstremt mye, og øves inn mye på veldig kort tid!!!

I lydigheten er de store bøygene Ruta og innkalling med stå. Men jevnt over må alt bli mye bedre, VELDIG Mye bedre. Den andrepremieringen sist svei.

Og jeg må huske å prøve å nyte sommeren også:) Vi har nesten ikke tid til sånt.

Siste gang i vårcupen

Jeg har stått over noen cup omganger, for jeg har rett og slett ikke hatt noe der å gjøre. Vi har ikke kunnet øvelsene, og jeg takler ikke så godt å få nuller.

Men i våres bestemte jeg meg for å ta cupen som trening,  og øve på å få nuller. Og det har fungert bra, eller jeg har ikke fått noen nuller da.

Men jeg har gått i ringen, jeg har rost bikkja etter vi er ferdige, og jeg har vært greit fornøyd med hva vi har klart. Det er et stort steg for meg:)

I dag var det fellessitt, og etter to omganger hvor første omgang endte i lek for noen av hundene, og i andre omgang hvor den ene hunden la seg, og en annen kom- Prima satt. For en kjempetrening med forstyrrelser:) Genialt.

Jeg vet at fvf ikke er særlig god, og det var den ikke denne gangen heller, men vi karret til oss en 8. Stå under innkalling var som forventa ganske dårlig, en 6 fikk vi. Det er fortjent. Jeg klarer ikke å stoppe ho på riktig sted, ho stopper dårlig, og jeg har dobbeltkommando. Avstanden var grei nok, jeg har gitt opp å slåss med den. Ho gjør som jeg sier, og det holder til en 8, greit nok.

Kjenner at jeg synes det er litt deilig at jeg har gitt opp håpet om 10, at jeg håper å bare komme igjennom kl 2.

Men allikavel, så lite som vi har fått trent, er det bra resultat.

Og forrige cup- har gått glipp av 1- det er tre tilsammen.

Så var det stå under marsj, der fikk vi 8. Det er slurvefeil. Hun tar et skritt etter jeg stopper, og tjuvstarter.

Apportering, der fikk jeg 9. Veldig gøy.

Avstand fikk jeg faktisk bedre karakter på enn i dag, den fikk jeg:9,5 på.

Hopp over hinder fikk jeg også 9,5.

Så alt i alt veldig mye bra i forhold til hvor mye vi har trent. Allikavel så gruer jeg meg til søndagen og klubbmesterskapet. En ny utfordring.

Merket i dag, at jeg må varme opp bedre, og at hun gjerne kunne vært mer sliten.

Da får vi trene litt mer imorra:)

Utfordringer er til for å løses, og det er utenfor komforsonen men det er visst da man kjenner man lever..:)

Ønsk oss lykke til

Rallystevne Bø

Etter å ha pakket bilen til randen( utrolig hvor mye en skal, bør og burde ha med på en slik tur) satte vi avsted mot Bø. God stemning, og knallvær. På vei oppover pratet vi om taktikken min i helga. Og det er så lett å sitte å si: jeg skal være glad i ringen, jeg skal kose meg i ringen, jeg skal ta det som trening, jeg skal gi Prima en god følelse i ringen osv. Og selv om jeg trodde jeg disket, skulle jeg prøve å gå hele banen. Og jeg er så enig i det jeg sier det, mener det av hele mitt hjerte, men så var det når ord skal omsettes til handling:)

Vi fikk en fin luftetur, hvor Prima viste sin mest uhøflige side( hoppet overraskende på et vilt fremmed menneske…….) og vi tobente fikk oss litt mad. Kjøttkaker er godt på tur:)

Vi dro rett til stevne plassen for å sette opp teltet vi hadde med. Vi kom så ringene- og kilinga i magan begynte. Når vi kom var det kanskje 3-4 telt, innen vi var ferdig med å sette opp teltet var det tjåka fullt…

Deretter dro vi på hytta, fikk innstallert oss. Vi fikk eget soverom, Prima synes det var helt okei. Ble ikke så mye sosialt den kvelden, var stuptrøtt.

Neste morgen, etter en heller søndelig natt gikk jeg og Prima en tur til Bø Sentrum- koselig tur, men siden det bare var asfalt var det vel ikke rasende spennende. Men jeg fikk gått av meg litt nerver, pratet til meg selv og Prima fikk lufta seg litt. Vel tilbake ble det koselig frokost, og litt stress før vi kom avgårde. Dagen var varm, men utrygt for regn så var glad for teltet. Jeg skulle for første gang gå et stevne som var såpass stort at det var to ringer, og jeg skulle ut fra morgenen av. Og vi var over 20 i kl 3, så det ble to briefinger, og jeg skulle være i andre- det har jeg heller aldri gjort. Banen var grei, teknisk utfordrende og med hopp i vinkel- som aldri har vært vår sterke side. Men jeg visste at dommerene var kjent for å være strenge, ha høy diskprosent og jeg skulle jo bare ta det som trening- jeg var jo tross alt her okke som.

Jeg fløy på do som jeg pleier, og etterhvert gikk jeg runde på runde rundt stevneplassen, så sikkert ut som en idiot- men det funket på Prima. Ho roet seg litt, og ble lettere å få kontakt med. Merket meg at mange stresset seg opp, og jobbet med meg selv. Plutslig var det tid for å varme opp, og jeg varmet opp, følte ho var med. Fikk en god ryggeøkt og ut på banen.

En kort stund senere peste jeg meg under ringbåndet, gav Prima masse godbiter, skalv som et aspeløv og hadde munnen full av spy…..

Da er det ikke lett å ta innover seg folk som gratulerer enn eller prøver å si noe fint. Jeg breket noe uforståelig, mens jeg forsatte å gnu bikkja med godbiter…. Etter det skue, dro jeg bort på et jordet, belønnet med ballkasting til Prima, mens jeg spøy litt i blåbærlyngen:)

Jeg var bare så utrolig glad for å være igjennom, og jeg kunne ikke eller trodde ikke jeg hadde noen soleklare disker- så jeg var fornøyd. Prima var fornøyd, sliten og varm.  Ble sittende å prate, se på andre utrolig fine og rågode ekvipasjer, og heie på venner og kjente

Det som var best med den runden, var at jeg følte jeg hadde kontroll, Prima var med meg, og jeg tok hele runden. Tror jommen jeg smilte litt en gang i ringen også..

Jeg koste meg selv om jeg ikke visste utfallet, jeg pratet med folk, kikket og heiet på andre.

Det hele ble en god dag, jeg fikk kost meg med venner, jeg tror jeg koste meg i ringen med Prima, jeg var hvertfall flink til å belønne etter endt løp.

Jeg turde å gå et løp, med masse utfordringer fra min side: ny streng dommer, vanskelig bane, flere briefinger, ny plass, mange deltakere, sosialt, nerver, tanker osv.

Vel tilbake på hytta ble det grillings, kjadd og koselig prat. Vi kunne også se film fra oss selv fra dagen- takk til V som filmet. Er morsomt i ettertid å se en glad, fornøyd Prima med skikkelig hackney trav og i fullt fokus på meg.

Neste dag etter en søndelig natt atter en gang, dro jeg og Prima atter en gang på morratur mens andre sov. Denne gangen fant vi et skogsområde som endte i boligfelt. Fin tur,  godt å få ut litt grums fra natta.

Denne dagen var en smeigedag, det var strålende solskinn og varmt. Som dagen før skulle jeg tidlig ut, og det var flere deltagere i klassen min idag, og det var to briefinger. Ny dommer, også hun kjent for vanskelige baner. Ved første øyekast så banen lett ut, men det viste seg å være tekniske feller, og en måtte være i fokus hele tiden.  Atter en gang fant jeg noe å henge meg opp i angående banen. Men jeg var også veldig bestemt på at: jeg klarte meg igjennom banen i går, jeg gjorde masse jeg var redd for igår og klarte det. I dag tar vi det kun som trening, det var helt greit. Jeg fikk ikke med meg at det gikk mye fortere enn dagen før, og plutslig så jeg at hun jeg skulle gå etter var i ringen….Så alt ble litt i hurten og purten både med oppvarming og fokus. Men det siste jeg tenke før jeg gikk inn var: dette tar vi som trening! og jeg følte inni meg at det var helt greit!

På et av skiltene som var 1-2-4 bakover, hadde jeg pga mye folk på briefing gått på andre siden av skiltet. Og når jeg gikk det, på rette siden under løpet,  på siste skritt gikk jeg i en dump og måtte ta et ekstra skritt. Resten av banen var ok, ikke det beste vi har gjort men jeg var fornøyd. Jeg tror kanskje jeg smilte også… Vel ute av ringen, så kom tankene: jeg tror jeg diska

 

og vet dere hva?? Det var helt greit!!!!!!

Det er en følelse jeg aldri har hatt før. Det var ikke det verste som har skjedd, jeg hata ikke meg sjøl for å ha dritt på draget, jeg synes ikke Prima var teit, jeg ble ikke forbanna og skuffet. Det var helt greit!! For en underlig følelse! Jeg tok med meg Prima for å bade, det var hennes belønning… og hele tiden gikk jeg med denne undrende følelsen..det var greit.

Vel oppe i telte la jeg Prima i bur, og jeg satt meg ned for å puste… fremdeles litt fortumla over følelsen jeg hadde.

Når noen kom for å prate med meg, og da jeg nevnte det, så trodde ikke de jeg hadde disket. Men jeg kjente fremdeles at det var helt greit hvis jeg hadde disket…

Dette smilet fulgte oss hele helga.

Jeg skal innrømme at når premieutdelingen kom så måtte jeg prate litt med meg selv: husk nøytralt ansikt når du tar imot kritikken, når du har diska. Du er ikke alene osv. Men jeg følte fremdeles at det hele var greit.

For meg og Prima sin del ble det en vinnerhelg, vi vant over så utrolig mye- veldig gøy, lærerikt og jeg lærte meg det mest verdifulle. Jeg taklet en disk.

Etter en fin hjemtur med matstopp og is stopp, ble det en tidelig kveld for både Prima og meg. Slitne men fornøyde.

 

 

 

 

 

Bare sånn på tampen. Vi klarte oss veldig bra, vi vant klassen vår begge dagene, og jeg oppnådde målet mitt om å ta gullmerke i kl 3.:)