Korte stikkord Fra FUNdamentals med Branigan

Jeg ser seminaret FUNdamentals and Beyond med H. Brannigan, fikk den til jul. Og skal nå prøve å se den, og skrive stikkord fra hver leksjon.

Denne gangen er det tre hovedbulker:

Focus and motivation

Stimulus Control

Maintaining Criteria

Før hun begynner en økt med hunden har hun tre kriterier som hun vil ha på plass før hun begynner, de er:

  • Emotional state
  • Engagement
  • Train behaviours

Emotional state

Hvilket humør er hunden, og hva må du gjøre for å få den i det treningsmoduset du vil ha den? Hun vil ha den lykkelig, trygg og fokusert. Så se ann hunden før du trener hunden.

Engagement

Har  du plan klar for hvordan få hunden. Jobbe med å få den med deg,

Train behaviours

Dette kan ikke  skje, før de andre tingene er på plass for å få en god treningsøkt.

Engagement

Tre punkter som er viktige her:

Wants what you have:

Hva trigger hunden din, hva er belønning for din hund. Hunden bestemmer.Men du bestemmer over belønningen.  Det er viktig med fokus for å få en god engasjement, her er noe spesifiserte fokusting: omvendt lokking, target osv.Fokus er ikke kun øyenkontakt.Også viktig å trene fokus over lengere tid, utholdenhet i fokus rett og slett. Hun mener at ofte er det fokuset som svikter i feks lp.

Hun hopper veldig i det hun snakker om, men hun nevner at : Motivation+Impuls Control=Focus

Hun snakker om lineføring, og fokus. Hun begynner gjerne med å gå bakover, lettere med øyenkontakt. Husk hva som funker som belønning for din hund. Belønn øyenkontakt.

Belønn med stemme og godbit når hunden har fokus, frys og bli stille når hunden mister fokus. Gjør det vanskligere, gå fremover, gå feil side osv

Husk noen hunder trenger å scanne omgivelsene sine for å føle seg tryggere, la de få lov til det. Her er det viktig å se ann hunden.

Hun har en merkelig måte å trene inn heeling/fvf… og i USA har de hånd i fast posisjon på magen. Det er jo ikke lov i Norge. Så akkurat dette hopppet jeg over.

Det var DVD 1.

Og jeg innser jo at dette virkelig Basic lydighet, men var noen tips her som er lurer å ta med seg.

To ting som irriterte meg:

Hun hoppet veldig i det hun snakket om

Ikke bruk klikkeren rett ved mikrofonen- jisses.

Men det var mye bra her, så skal se videre:)

2017

Januar:

Hadde innetrening både i LP og rally

I lp var fokus på fvf, ruta og avstandskommando og å kjede ting sammen.

Rally var bare vanskelig og demotiverende.

Jeg jobbet mye mentalt,og var glad for å droppe noen konkurranser.

Februar:

Forsatte å jobbe mye mentalt med meg selv, og kjente allerede nå på presset.

Deilig å ikke være med på konkurranse. Å være stevneleder var greit, men ikke høydare.

Mars:

Var på rallystevne i skien, og Prima taklet alt med glans,og klarte pallplass. Matmor taklet det ikke så bra… men koselig å være på stevnetur.

Fikk plutslig en LP økt hvor vi storkoste oss, og alt klaffet. For  en lykkefølelse.

Var også på en treningssamling som jeg fikk bra utbytte av.

April:

Hytteturen er mitt beste minne fra denne måneden.

Løpetid

Fine sykkelturer

Mai:

Rallystevne i Bø, hvorav jeg fikk et skikkelig gjennombrudd for egen maskin. Og klarte å omstille hjernen. Fikk to pallplasser, og enda viktiger en fin stevnehelg.

Jobbet enormt mye med mentale, og leste en av årets beste bøker om hundtrening.

Juni:

LP syken slo til for fullt, og det ble mye fokus på fysisk helse

Mange fine sykkelturer

Nye reglementet til rally kom

Klubbmesterskapet jeg debuterte i kl 2, med mindre gode resultater men menalt så klarte jeg å fullføre. Rallyen gikk heller ikke særlig bra,mye slurv og nervøsitet tror det ble pallplass.

En veldig bra treningssamling

Juli:

Tour de France

Ferie

Fysisk fostring

Treningssamling igjen:)

En veldig fin fjelltur som jeg har fryktelig gode minner fra

August:

Prima ble fire år, og jeg er utrolig stolt av vofsen min

Jobbet masse mentalt, og var nær ved å være utslitt

Jeg valgte å starte i kl 2 LP offisielt

Var på ferie, og tok Telemarkskanalen, for en opplevelse:)

Treningssamling igjen og atter en gang bra

Mye fine sykkelturer, og en fantastisk tur til Himmelsyna

September:

Det ble stevner, og vi klarte målene våre- dog er jeg ikke fornøyd. Jeg hadde håpet på bedre uttelling.

Det mentale fikk seg en skikkelig knekk

Oktober:

Var ekstremt treningslei

Hadde en kursgruppe, det gav seg utrykk i hva jeg skrev om på bloggen. Det viktigste av alt er en utrolig god grunnmur i all hundetrening.

November:

Øyelysning, var ingenting alvorlig.

Fått fire henvendelser om parring eller valper… fikk meg i tenkeboksen

fremdeles veldig treninglei

Fine turer, merker at må vekta ned og kondis opp på oss begge

Ble fremdels jobbet mentalt, men er skikkelig sliten og unner meg en lang ferie.

Desember:

Bare fest og morro……

Mye turer

Mye gøy

Lite alvor

Masse fine gaver

Masse god mat

og en lykkelig gyldenlykke

Året som kommer vet jeg ikke hva bringer, eller hva som skjer. Akkurat nå har vi ferie fra alt.

Takk for all støtte og hjelp for å klare målene våre, dere vet hvem dere er:)

RL I,II,III, LP I,II Poecilia’s Pretty in Pink

Det aller viktigste: min bestevenn:)

 

Syting og klaging

Blir litt forundret over hvor mye syting det er i mange miljøer.

I utstillingsmiljøet er det jo kjent at det er mye syting, og mye rare unnskyldninger for at de ikke oppnår resultatene sine.Som feks:

  • Den og den vinner alltid, ligger sikkert med dommern.
  • De kjenner dommeren, derfor de alltid får cert
  • Dommeren er utenlandsk, kjenner ikke standarden
  • Dommeren er bare vant til hunder fra sitt land, vi i Norden har større og tyngre hunder.
  • Hallo… jeg har hannhund, og de borti kroken der har med seg høyløpsk tispe bare for å ødelegge for meg
  • veldig dårlig underlag
  • Han trakk opp ballene for det var så kaldt
  • Den halter ikke, det var skittent teppe
  • Den hunden så stygt på min hund
  • OSV OSV OSV

Det er mye sjalusi og drama rundt utstillingsringen… og har vært borti ganske heftige episoder hvor en bare må riste på hode over folk. For folk som konkurrerer med hunder, har ofte veldig dårlig antenner på vanlig normal høflighet. Det er forbløffende hvor frekke, sinte og meggete folk kan være.

Det er mye rart i de andre hundesportene også, det mest vanlige er at:

  • hunden får skylden
  • dommeren får skylda
  • andre hunder får skylda
  • miljøet rundt får skylda
  • ringbåndet får skylda
  • fugler får skylda
  • biler som starter opp får skylda
  • dører som slamrer får skylda
  • folk som prater får skylda
  • folk som ikke prater får skylda
  • utstyret får skylda
  • sola får skylda
  • været får skylda
  • godbitene får skylda
  • underlaget får skylda
  • stevneleder får skylda

som sagt alle ting brukes. Og det er uhorvlige mange unnskyldninger der ute. Og mange  av de er rett og slett i mine øyene uhorvlig dumme.

Hvis du har en hund som er redd for andre mennesker, og ikke tåler fremmede som tar på den. Da får du faktisk la vær å konkurrere, eller bryte konkurransen hvis du ser at et slik skilt dukker opp. Man kan ikke ta hensyn til at nevrotiske hunder skal få det slik de vil.

Hvis hunden din stikker og angriper andre hunder når den er løs, så får du la vær å konkurrere da. Du kan ikke forvente at andre på stevne skal synes det er greit å få en dårlig opplevelse fordi du VIL konkurrere

Du kan ikke forvente på et stevne at du får det som du vil, fordi du vil det. Det er derfor vi har regler. Da blir det likt for alle.

Hvis du vet at hunden din reiser seg på fellesdekk, trenger du å stille på stevner å ødelegge for andre?

Hvis du er så opptatt av å konkurrere, og har en syk hund som må medisineres eller dopes for å konkurrere,hvorfor setter du ditt ønske om å konkurrere foran velferden til din hund, og respekt for andre utøvere?

Ville du likt å konkurrert mot andre som var dopet?

Klag gjerne på dommeren men bruk de rette instanser

 

Kanskje vi bare burde bli bedre til å være ærlige mot oss selv, og innrømme at vi ikke er gode nok, eller at dette ikke passer oss.

Tør du?

 

 

 

Frustrasjon og tilbakeblikk

Det er flere som lager seg treningsplaner, og fører treningsdagbok.

Jeg fører treningsdagbok, og selv om jeg av og til føler at det er lite fremgang, og at jeg gnauler om det samme hver gang… så er det gøy å se bare et år tilbake- og nesten le av at en slet med det og det… for det er jo så enkelt nå.

Jeg har lest treningsdagboka fra det første halvannet året jeg hadde Prima, og der var det mye frustrasjon. Det var mye som ikke stemte mellom oss, og jeg følte jeg kom ingen vei i treningen, at alt var bare kaos. Jeg hadde unghund med potemerker på veggene under trening, og null fokus. Å gå tur med flyvende løv var jo nok til å få meg på grineren…

Og jeg er så glad jeg førte treningsdagbok, så jeg faktisk kan gå tilbake å se hvor mye vi har oppnådd. Husker jeg har skrevet etter å ha gått rally en stund

jeg er så fortvilet, jeg kommer aldri til å klare dette. Vi klarer aldri spiralen, jeg kommer utav telling, Prima velter kjeglene, jeg hater denne øvelsen, alt er bare dritt. At rally skal være så vanskelig, kommer aldri til å få til noen ting… drittrally

og når kan jeg med hånda på hjerte si at jeg gleder meg litt når jeg ser vi får spiralen på stevner.. vi klarte det til slutt.

Ellers var jeg også ganske fortvilet over Prima’s evne til å bare glemme meg helt… at det var noen i andre enden av båndet var utrolig nok bort vekk fra hjernemassen til frøken gullmynt…. og det skjedde ofte….

En av innleggene mine fra 2015 er sånn:

AAAARGHHHHHHHHHH, drittbikkje.

Det var vel et av de mindre innsiktsfulle innleggene mine, men viser tydelig frustrasjonen som bygget seg opp.

Jeg hadde valp med makk i fua, tenna i tapeten, kattungen måtte finne et anna sted å bo, osv… det var mye valp gitt. Og enda mer unghund.

Og det er vanskelig å se fremover når en står midt oppi det, og jeg kan med hånda på hjerte si at det først nå det siste halvannet året jeg føler jeg og Prima har jobbet som lag. At det ikke bare er tilfeldigheter at vi var på samme planet på akkurat samme tidspunkt.

I dag gikk vi tur, møtte masse andre mennesker og hunder. Fikk sitt og kontakt hver gang, DEILIG!!

Vet at jeg kyder mye av det, kanskje for mye. Men ho sitter fremdeles på tannvis, og har gjort det hver gang de siste gangene- å herregud så deilig

Ja, vi klarte å kjede flere øvelser med transport uten at ho gikk i taket- hurra

Det hjalp nok på at jeg har en hund som bare er glad og gærn, litt mye stress og hjerne som slo seg av og på sånn dann og vann… Det var ikke så mye en kunne gjøre med det anten enn å stå i stormen.

For min del så hjalp det den verste tida å bare legge alt vekk. Jeg hadde mer fokus på tur, hverdagslydighet, og bare pusta litt. Vi ble rett og slett uvenner under treningene- for vi var ikke på samme bølgelengde. Jeg tror også det hjalp at krapylet sent men sakte ble litt mer moden i hodet sitt. At man kunne høre og gjøre samtidig- og at jeg begynte å puste litt mer, satte ting mer i system. Men vi brøt sammen sånn dann og vann- alt gikk ikke på skinner:

stakk til skogs mens tårene rant, smelte til noen trær og var bare fortvilet og lei- faen altså.

drittlei den stressklumpen, kan ho ikke bare fokusere da…skjerpings- mer fokustrening fremover

plutslig kunne ho ingenting, hallo, hva skjer????

jeg tror tid hva det var vi trengte. Vi la også om litt på treningene våre, gikk tilbake til klikkertrening i større grad, mer fokus på selvkontroll, mer rolige øvelser, og at hun skulle klare øvelsene- la de opp så ho alltid klarte de. For det stresset Prima, å ikke klare øvelser…. jeg strakk strikket for fort og langt.

Jeg innrømmer også glatt at jeg slet med at andre var så mye flinkere, at søstra til Prima var i Elite, og vi klarte nesten ikke kl 1…

stakkars Prima som har meg som eier,,,,søstra er i Elite lissom… og ho her har en matmor som ikke klarer kl 1 engang… herregud jeg har ødelagt bikkja…

Men når jeg klarte å fokusere på oss, legge en god treningsplan, og være konsekvent, ærlig mot meg selv og bikkja, og rettferdig- og at vi tok tida til hjelp. Så krabbet vi oss fremover. Og nå går vi:)

Og det er hjelp i å lese de gamle treningsdagbøkene, en får sett ting i mer perspektiv, og en ser hvor mye en faktisk har oppnådd.

Jeg kjenner jeg er litt valpesyk, men når jeg leser gamle treningsdagbøker så forsvinner den ganske kjapt…. det var ganske slitsomt:)

Men for dere som står midt i det, stå i det og fatt mot- dere kommer styrket ut av det. Jeg lover!

 

 

 

LP øvelser og koffisient

KLASSE 1

Tilgjenglighet:  (1)

Fellesdekk: 2 min synlig fører(4)

Lineføring: (3)

Dekk fra holdt: (2)

Innkalling fra sitt:(2)

Frem.send. m. stå: (2)

Hopp o.hinder: (2)

Kontr.hund.avstand:(2)

Helhet:(2)

KLASSE 2

Fellesitt.syn.f: (2)

Fri.v.fot: (3)

Stå.u.marsj: (2)

Innk.m.stå: (3)

Frem.m.dekk: (3)

Apportering: (2)

Hopp.åpent: (2)

Kon.avstand: (3)

Helhet: (1)

KLASSE 3

F.dekk.m.skjult:(3)

Fri.v.fot: (4)

Sitt.dekk.u.marsj:(3)

Innk.m.dekk:(3)

Frem.dekk.utg:(3)

App.dirigering:(3)

App.o.hinder:(3)

Neseprøve:(3)

Frem.kjegle:(2)

Kon.avstand:(4)

Helhet: (1)

FCI 3

Felless.skjult:(2)

F.dekk.innk:(2)

Fri.v.fot: (3)

Sitt,dekk,stå: (3)

Innk.stå.dekk: (4)

Frem.dirigering:(4)

App.dirigering:(3)

Kjegle.app.hopp:(4)

Neseprøve: (3)

Avstand: (4)

 

Bare en liten huskeliste for meg selv.

 

 

Kørs..

Som mi sier på Sørlandet…

Det begynt med teori, og det var helt greit. Jeg hadde tjuvtrent litt allerede… og kjente at dette kurset kunne jeg trenge… for Prima kunne ingenting…

Vi starta med fellestrening, og det er alltid kjekt, og jeg har alltid litt sommerfugler i magen pga Prima, for tenk om ho bøller eller løper bort til noen… men i dag som alle gangene før så satt hun eller lå hele tiden. Så greit da!

Så hadde vi samlet fvf/lineføring, og da er det om å huske å være i bobla, og følge med på bikkjeskinnet. Jeg var sånn tålig fornøyd.. som en ganske krevende matmor kan være. Så da jeg fikk høre at ikke Prima hadde det greit på fvf pga at jeg gikk å daska ho i ansiktet, så ble jeg litt sånn………..

For hvem andre enn meg er det som har fått kjeft av flere fordi jeg var så statisk i bevegelsene mine…. se der ja… noe nytt å trene på… og jommen var det matmor som fikk noe å trene på… og det skulle igrunnen være en rød tråd gjennom resten av dagen for denne ekvipasjen…

For matmor ble helt utslitt av alle disse utfordringene, særlig fordi frøken gullmynt fant ut at dagen i dag viser vi akkurat hva vi gjør i ringen….. som forsåvidt er det vi sliter med så hmmm host takkprimatakkhost…

Men det sliter så på den gamle matmora di… ho blir reint tummelumsk av slike avsindigheter og rampefakter( eller hostjaktgoldenlykkehost) Så var det det med å finne indre styrke og se det en har foran seg, eller mer korrekt sagt ved siden av seg i transportene.

Vi skulle kjede vi, kjede øvelser, ikke fordi vi kjedet oss så fælt, men jeg tenkte at helt i det blå kan vi ikke komme tassende til stevne om en uke. Her må det settes i organiserte former, og sort på hvitt…. så blir det mer slikt et fri fantasi bilde med fri form og farge føles det mer som når en står midt i det… men mi kjeda mi.

Mi kjeda så mye at jeg tilslutt fikk en instruktør som lurte på om jeg noen gang skulle belønne…. da så matmor på instruktøren med tomt blikk og repliserte…. jeg er på stevne jeg…da kan en ikke belønne. Se der ja. Godt at matmor hadde gått i stevnebobla, for å si det slik Prima var ikke helt der… hun var mer slik hun pleier å være på stevner..hostlittsånnheltikkeheltpånettmedmatmorhost.  For at det var matmors skyld nei se var ikke det å dra det litt langt…..?????????

Heldigvis ble det litt skikk og bruk og belønning etterhvert… godt at noen tok over for matmor, for hjernen der var ikke påslått… hvertfall ikke særlig ikke godt nok plugga inn. Men med fast hånd, kyndig artikulasjon, øvelser og belønninger som perler på en snor,  kom det for dagen at det var nok matmor det sto på. For Prima visste hva hun skulle hun, hvis det bare kunne bli litt mer orden på dette tobeinte galskapen.

Etterpå hadde vi lunsj- det var jeg glad for kjente matmor..

Det var en veldig fin og varm sommerdag, jeg tuslet barbeint rundt- det kan skyldes at matmor trodde det skulle bli kaldt og gikk med ullsokker i nye sko… E svetta både i topplokk og nedlokk..

Etter lunsjen ble det mer fellestrening, og atter en gang ble lille gullmynt liggende og sittende… selv om instruktøren ble så sliten at hun både la seg, og krabbet rundt. ( Prima skyldte på varmen, og så ut som hun godt kunne tatt en munn til munn på instruktøren- Prima har nemlig sett nesten alle Baywatch episodene så vi føler oss oppdatert på førstehjelp).

Så skulle vi ha fvf/lineføring i tog, og Prima skulle være førstemann, og lokomotiv, den jobben tok hun rasende fint. Matmor ble veldig opptatt av ikke flaksende hender, at man svinger men ikke akkurat der, at man holdtet rett osv.. Men vi kom fint igjennom alle mann/kvinne/tispe/hannhund.

Så kom en siste enkelt økt… og jommen ble matmor litt sånn svett i topplokket… og gullmynten testa ut hoppeferdighetene sine, og transportene ble nesten sjebelige… så var det å huske å belønne da. Men alt i alt så har vi lært mye.. så er det å se om matmor husker det.

Og imorra skulle vi trene på å ikke klare ting.. det synes matmor er ganske ræva. Så da må en lage en plan for det da… men akkurat nå er topplokket til matmor bunnskrapt, oppskrapt og rensket.. Prima ser uforskammet frisk ut, en en må ta betrakning at en har med en gullmynt å gjøre- og de er noe helt for seg selv.

 

Ferie

Vi har ferie nå, og det er deilig. Jeg har masse tid til Prima, og masse tid til å bare være sammen og kose oss. Vi har hatt masse fine turer, vi har trent litt- egentlig ganske lite- for vi har ferie:)

Vi har også vært hos fysioteraputen igjen, og Prima er friskemeldt, men under opptrening, kommer tilbake med en fyldigere blogg om det senere.

Vi har også tatt både rabiesvaksinen og vanlig vaksinen, så nå er hun fulldekket. Hun hadde også gått ned i vekt, nå veier hun 22,5 kg, mer vekt skal vekk- og mer muskler skal på:) Det er gøy å trene hund og se forskjellen etterhvert som treningen funker.

Vi skal også snart ha et helgkurs i Lp, det trenger vi… er ikke lenge til konkurranse.

Jeg har også en drøm om å dra på Beast Mode Camp til neste år, jeg synes det virker så utrolig bra og en boost for selvtilliten for både hund og eier. Jeg har også lyst på et kurs med Siv Svendsen igjen, det var virkelig et knallbra og lærerikt kurs. Kunne også trengt et kurs i positiv tenking og konkurransesetting. Jeg har også lyst til å trene agility, og bruks. Og jeg skulle jo trene jakt i høst… hvor skal jeg finne tid til alt??

Prima er som en potet hun kan virkelig brukes til alt, det er meg det står på. Men så lenge vi gjør noe sammen det er viktigst.

Men først en deilig, fin god ferie med gode turer 🙂

Jeg har også kjøpt noe nytt til hundetreningen, som jeg skal lage et innlegg om snart- må bare teste det ut litt mer.

Håper dere også har en fin sommer, og koser dere sammen med bestevennen deres:)

 

plan for treningssamlinga

Jeg skal på treningssamling til helga, og gleder meg.

Merker at Prima også savner det å trene, ho synes pause er oppskrytte greier:)

Så hva er planen min:

Hovedmålet mitt er:

En kl 2 uten å få rødt eller gult kort

Gå en kl 2 uten null, altså få en 1.premiering

Men de viktigste målene er:

Ha en grei tur i ringen,med blid Prima, blid matmor og en veldig bra belønning på utsiden.

At matmor skal takle nuller, at Prima er så gjennomtrent at det å ha en stressa fører er det eneste problemet. Altså trene på alt før en konkurranse.

Så her er planen for helga:

VARM OPP!!!!!!!!

Transporter- husk å sette navn på det, og ros på transporter mellom øvelser- husk varier hvor du belønner.

Ruta- jeg må øve mer på den. Generalisere den, lage en rutine for hva jeg gjør før jeg sender- husk kroppskontakt er ikke bra. Lyd mens vi titter mot ruta er: RRRRRR ut. Kommando er: rUTa.

Jeg må også overtrene- flere klosser/markører i nærheten som kan forvirre.

Ruta på flere avstander. Igjennom ruta for fart. Hva med ståen- hvor lang skal den være før jeg legger ho i dekk. Husk- hun skal dekke på min kommando!

Innkalling med stå:

øye/hånd kordinasjon hos matmor.

Bevegelse som stopper

Hvordan får jeg en kontant stå, og en kjapp stå!

Overtrene øvelsen??

Stå under marsj- skal IKKE bevege seg etter jeg har sagt stå og går ifra.

Avstanden- pirke og overtrening på den også.

Men tror jeg har masse jeg må trene på:)

Jeg kan også godt trene på kjeding, og utholdenhet!

Gleder meg:)

 

LP syken

I dag har Prima og jeg vært hos en fysioteraput. Prima har vært stutt i steget, har ikke vært like livlig som vanlig, og har ikke vært like fysisk. Sånne røde flagg gjør at jeg vil ha henne undersøkt.

Vi fikk time ganske kjapt, og det viste seg at Prima var ikke bare stutt i steget, hun var halt. I skritt, var vanskligere å se i trav.

Inne på undersøkelserommet, var Prima klar for alt. Og var helt greit å stå på bordet å få bli klådd på, særlig når matmor foret med smøreost- Prima er ikke verdens beste på å stille over lang tid.

Det viste seg kjapt hva diagnosen var- LP syken.

Det er at hunden har gått så mye fvf, lineføring el at den faktisk blir stiv på den ene siden, og blir feilbelastning på kroppen.

Hun var veldig stiv i kroppen, særlig høyre side av ryggen, og bak i lenden. Nakken var også stiv. Så det er nok fvf som er styggen på ryggen her.

Jeg trodde jeg hadde vært flink til være obs på det, men nei.

Så her er det jeg skal huske fremover:

  • varm godt opp og ned
  • tren gjerne mer fvf på h.side- godt jeg skal jobbe mer med h.føringen til rally
  • gå rolige turer i ujevnt terreng
  • gjerne mer bading, men gjerne i rolig tempo
  • ikke lange sykkelturer, gjerne med hunden løs
  • rolige slalom og vendinger
  • vær med obs på hva jeg gjøre på trening.

Men var godt å få ho gjennomsjekket. Så er det bare å holde planen.