Stikkordarkiv: mentaltrening

Høstens planer

Jeg elsker høsten, fargene, roen som kommer sigende etter en hektisk sommer, at det blir litt kaldere, og at det er koselig å trekke innomhus.

Pga corona har jo alle planer blitt omkalfaltret, og snudd opptil flere ganger.

Vi startet med at NM i rally gikk adundas, og det ble en skikkelig knekk. Et mega motivasjonsfall kom, og jeg gadd ikke trene, jeg hadde jo ingen mål lenger- alt var usikkert og litt farlig. Kjente jeg fikk en total mental knekk, og sleit. Så sleit jeg meg opp igjen, og tenkte: jeg snur helt om- jeg går for et cert i lp.

Så da kom iveren, det ble kurs, vi trente med flere, jeg koste meg- så fremgang…….. og så sa kroppen til Prima- NOPE.. dette funker ikke. Så da fikk jeg en ny mental knekk. Ingenting funka lissom, ingenting skulle gå vår vei..( og ja det skjedde med mange, jeg var ikke alene) Så da mista jeg motivasjonen igjen… NM kom og gikk- jeg så det på stream etter jobb….jippi lissom.

Men så tenkte jeg at jeg måtte ta haue opp av sanden( struts putter aldri hodet i sanden- lurer på hvor utrykket kommer fra).

Så jeg tenkte at jeg får vel satse på RL da, er visst der vi har sjangs. Så jeg trente litt, ble litt trening, og så droppet jeg KM og CUP, jeg har ikke motivasjon i det hele tatt. Føler det ikke er noe utfordring- men jeg vet jo at vi ikke gjør alt bra, at ting virkelig kan forbedres….

Så de gangen vi har trent er det pga Prima, ikke meg. Nå er jeg litt i limbo, jeg har ikke lyst til noe. Da har det at pga coronaen så ble TdF(tour de france) ble flyttet til nå en sovepute- for da var det tre uker jeg ikke trengte å ta noen avgjørelser eller trene særlig. Ja jeg er en av de som sitter i 8 timer pr dag og ser på- og NYTER DET. Prima er dritlei av tdf- og det er ho ærlig på. Det har blitt turer, og hun har jobbet for maten- men enn det har det ikke blitt.

Jeg har vært i denne situasjonen før, men aldri så lenge. Jeg føler jeg flyter rundt uten mål og mening. Jeg har meldt meg på kurs, men gleder meg ikke, har meldt meg på innetrening- gleder meg ikke. Men et sted må jeg begynne. Kanskje jeg bare må trene meg til å bli glad i det igjen???

Vi har trent nosework, og jeg synes det er litt gøy. Men føler det er lite progresjon, og lite fremgang- har dog meldt meg på en slags konkurranse…. lenge leve galskapen.

jeg drømmer egentlig bare om å surre rundt i skogen, henge opp ei hengekøye, tenne bål og bare være til.

Men får jeg tusta meg til det- nei…. det er den berømte dørstokkmila som er blitt reine muren.

og nå øker Covid trusselen igjen, livet mer usikkert…. og jeg kjenner jeg er sliten av hele 2020.

Nosework

Nosework er noe vi har holdt på med i det siste, lite og sporadisk. Det var noe jeg hadde tenkt at Prima kunne gjøre som eldre dame. Prima mener ho er eldre dame, og elsker det:)

Det er ikke likt smeller, som kanskje er mer kjent- men begge bygger på nesearbeid for hund.

I nosework er det tre forskjellige klasser med tre forskjellige lukter. Første klasse er BJØRK, der er vi nå. Vi trener kun på bjørk, og må ta noe som heter luktgjenngjenningstest LGT før vi får starte konkurranser.

Det er også forskjellige lukter i de forskjellige klassene, de andre luktene er Anis og nellik.

Det er også forskjellige typer søk, som : banesøk, kjøretøysøk, utesøk, emballasje søk osv. Så her er det mye å trene på, bare fantasien setter grenser.

Det finnes mer info på Nosework Norge, og andre sider på nett.

Det er deilig med en aktivitet som gjør at hunden er i hovedsete, og en må stole på hunden. Det er heller ikke så mye å trene inn, det er mer erfaring over tid som lærer.

Fotograf: Linda Tølkkø

Vi er helt nybegynnere, og gjør det mest som kos. Driver med det når det passer, og vi er en fin gjeng som trener sammen. Vi er på ulike steder, og vi hjelper hverandre, så veldig bra.

Det er mange som har hevdet at nå kommer neseprøven til å bli helt ødelagt i lp. Igjen så har jeg tro på hunden min, at den klarer å skille mellom disse to helt forskjellige øvelser.

Men jeg hjelper ho på vei, med at ho alltid har vest når vi trener NW. Jeg tror ikke dette blir et problem i det hele tatt- virker ikke slik i det vi har trent på til nå. Kanskje jeg bare har en fantastisk hund:)

Men jeg har nok bare en hund som er glad i bruke nesen, har masse erfaringer, mye grunntrening og elsker å jobbe- da kommer man langt.

Det som er gøy med NW, er at du kan bruke fantasien, og virkelig utfordre hunden, og deg selv.

Jeg synes det er en gøy aktivitet, og det er noe for alle hunder:)

Det er en veldig ny sport i Norge, men det finnes mange fine filmer på IG, og youtube.

Uansett så elsker de fleste hunder å bruke luktesansen sin, og det er kjempegod mental utfordring.

KOS DERE VIDERE I SOMMER

Bøker om mental trening

Ble spurt om å lage en liste over bøker som jeg har synes fungert på tema omkring hundesport, mental trening og takle nerver/press:

Denne boken er ikke ren bok om mentalitet, men den har så mange gode poeng, så jeg tar den med meg for det.

ANIMAILS in translation av Temple GRANDIN

Denne boka er lettlest og holdt i en humoristisk tone, enkel bok om hundesport lydighet, og litt mental trening:

Remembering to breathe- W. Bailey

It’s a dog not a toaster- Kerew-Shaw:

En bok om finne trivsel og glede i lydighet.

Denne boken synes jeg er veldig fin.

Denne boken synes jeg er en av de bedre som er skrevet om emne, den er enkelt forklart, godt lagt opp og har mange gode poeng:

Lyckas på tavling av Niina Svartberg

Train the dog in front of you- Fenzi

En god bok om å faktisk være ærlig med hva du har i din treningspartner, er du ærlig- eller går du for det du vil ha i din hund uten å ta hensyn. Hvordan kan du gjøre det beste utav DIN hund.

How to be a concept trainer- av Tom Mitchell

en bok jeg fikk noen gode poeng utav, og den gir et enkelt og godt perspektiv på hvordan du kan hjelpe og forme din hund. Og legge et godt grunnlag for konkurranser.

Fotograf: G.Houge

Er nok den beste boken om emne jeg har lest, og er veldig to the point når det gjelder hundesport. Hvis du vil ha kun en bok, er nok denne jeg vil anbefale først.

Starka tilsammans- Wiback.

Hva er hjelp?

Jeg pratet lenge med en jeg trente med for flere år siden, og hun har siden da fått seg ny hund- og blitt aktiv i konkurransemiljøet. Hun fortalte at hun det smarteste hun har gjort noen gang var å bytte hundeklubb, og treningsgjeng. Hun var blitt bedre, hun synes det var gøyere og hun har fått gleden igjen.

Så hva var feil med den forrige?

Vel det var et ekstremt konkurransemiljø, det var lite rom for bare trening og kos. Hvis en ikke presterte så var det ikke verdt å bruke tiden på en. Det var også en tone dere som var ufin. Det var mye drittslenging, og flere som aktivt gikk inn for å prate dritt og prate ned andre før en skulle i ringen.

Kjenningen min sa at hun trivdes ikke med det. Hun likte seg bedre der hun var nå, med teamfølelse og støtte hele veien.

Jeg har selv vært på flere kurs, og hvor det gang på gang blir dratt frem hvor viktig det er er å støtte hverandre, hjelpe hverandre, se hverandre.

Fikk en aha opplevelse nettopp. Jeg liker at hvis jeg ber om hjelp, så kan en gjerne komme med konstruktiv kritikk, og tips til hvordan jeg kan bli bedre. Ros er jeg ikke så opptatt av- ros gjør meg ikke bedre.

Men noen jeg trener med, synes det var demotiverende med kritikken, helt omvendt av meg. Spennende, og viktig at vi vet slikt om treningsvennene våre.

Når vi var på kurs, så ble vi spurt om hvor vi ville rangere det å konkurrere fra 5-10. Jeg svarte 6. Jeg hater det enkelt og greit. Men det er en nødvendighet for å måle om jeg blir bedre, og om jeg kan oppnå målene mine. Flere av de andre var oppå 9 tallet, dit kommer aldri jeg. Klarer heller ikke se hva som er så gildt med det at det er verdt en 9èr. Men hver sin lyst.

Men vi er forskjellige, og fungerer ulikt i ulike settinger- sånn vil det alltid være.

Vi er like ulike som hundene vi trener er ulike, og slik vil det alltid være.

Det er vanskelig, og tidevis tøft å se andre som er så mye bedre enn seg selv, og som alltid klarer målene sine- det synes jeg er demotiverende. Men de trener: bedre, mer , konkurrerer mer og vil mer. Da må jo jeg bare jobbe enda hardere for å slå de- ikke sant?

Vi er også ulike i hvordan vi pepper oss opp, og forbereder oss mentalt. Jeg er nok den stille typen som går inn i meg selv, og bruker mye tid og krefter. Andre er mer utadvendt og er rappe i kjeften. Selv får jeg litt følelse når jeg ser slike folk at de ligner litt på en litt barnslig Trump, med rufsete tupe og bleie på- like teit.

Jeg merker meg også at jo flinkere enn er, jo mindre viktig er det å brøle høyt om det, og brøle høyt til andre eller prate andre ned. Dette gjelder i flere grener, og idretter. Men vi er alle forskjellige, og det må en ta høyde for. Men skal en tåle å bli pratet dritt til fordi andre trenger det? Skal en gi kritikk til andre fordi en selv tåler å høre det? Skal en gjøre sine treningsvenner bedre?-eller demotivere dem?

Vi er alle forskjellige, vi trenger vel alle å bli sett, hjulpet og pushet. Så får en heller si ifra hvis noen går over grensene..Det er lov å si NEI. Like mye som det er lov å si JA TAKK.

Gleder meg til å følge min gamle treningskompis videre på ferden,og bra at hun nå trives.

Året 2018

Januar:

Denne måneden ble preget av mye mental trening før stevne, og litt turer. Fikk også lest en bok som fikk meg til å tenke ang mitt eget hundehold.

Februar:

Vi fikk vårt første cert i Elite, det smakte godt.

Her er vi fra stevne i Porsgrunn, hvor vi klarte vårt andre cert- det smakte også godt. Februar ble preget av mye rallystevner

Mars:

Ble preget av en mnd hvor i prøvde mye nytt:)

Prima i utstillingsklipp for første og siste gang i sitt liv. 

Personlig synes jeg hun er vakrest slik


Vi dro på utstilling, og vi klarte å få to gulsløyfer, med meget gode kritikker. Faktisk en koselig og gøyal opplevelse.

April:

Denne måneden ble preget av et helgekurs i agility, Prima storkoste seg:)

Ellers var det mye sykdom på Prima, men vi kom oss igjennom det også.

Ellers ble det mer utetrening, våren var kommet.

Mai:

Jeg leste en god rallybok, og jeg fikk kjøpt meg en god rallyfilm med gode tips og råd.

Vi hadde utrolig mye fint og varmt vær, noe som gjorde det vi likte best å sykle en  liten utfordring- ble mye tidlige morgener.

Juni:

Finværet og varmen forsetter. Vi har også begynt å trene mer alvorlig mot klasse tre

Båtturer og bading ble det en del av. Vi kom sakte men sikkert mer i sommermodus.

Vi var på flere rallycuper, og jeg debuterte som dommer(på cup) og synes det var nerverpirrende , og pittelitt gøy. Synes vel det mest gøye var å lage banene.

Prima er i god form, vekta ned mot 21 kg, og selv om varmen preger henne klarte hun å vinne årets RL klubbmesterskap i Elite- juhu.

JULI:

Denne mnd kom løpetida, men vi var også veldig aktive på treningsfronten. Vi var med på noen knallfine treningsgrupper, og hadde et kjempefint opplegg. Veldig lærerikt og gøy. Varmen var fremdeles her, så vi måtte finne alternative måter å trene muskler på- kjettingtrekk var gøy.

August:

Prima var med på agilitycup med annen fører, og det førte til brist i ribbena til handler- toppers så gøy med folk som legger seg ned i banen sa Prima.

Hun ble også fem år, og ble behørig feiret med kake, lek, trening, hyttetur, tur i fjellet, feiring og gaver.

Vi klarte championatet i RL, for en dag, for en hund for et team vi er.

September:

Jeg jobbet med meg selv mentalt, og laget meg nye mål.

vi hadde noen kjempefine treninger, jeg var med å heiet på venner på stevne, og de gjorde det knallbra.

Vi hadde et av bloggens mest besøkte innlegg av en gjesteblogger, et veldig bra innlegg.

Oktober:

Fine turer, fine treninger og mye lesing kan vel oppsummere denne mnd

Vi hadde også et knallkurs med Kristin Gudem.

November:

Knallkurs med Siv Svendsen. Jeg ødela foten,(slutten av oktober) det ble mye mindre turer på Prima, hadde heldigvis fine venner som stilte opp:)

Det var mye LP, og hvordan jeg skal legge opp trening osv.

Desember:

ET ord REHAB. Som vi er dritt lei.

Men Prima har vært utrolig flink og tålmodig. Matmor har nok hatt det verre. Nå håper vi at neste år blir et bedre år både fysisk for oss begge to og treningsmessig. Jeg holder på å snekre sammen en plan nå.

Mine hårete mål for året som var ble oppfylt,hvertfall noen av de:)


Siv Svendsen kurs

Dette var noe jeg har gledet meg til lenge. Har jo gått kurs for ho før, får alltid masse inspirasjon og treningslyst:)

Ho har en utrolig energi, utstråling og en utrolig full verktøykasse, du blir sett, du blir hørt og du får hjelp til de tingen du trenger- og ho har flere løsninger. Veldig deilig.

Vi begynte med teori, og Siv er opptatt av attityde og engasjement hos hunden. Hun hadde også med papirer med info om det hun pratet om.

Feil er informasjon- det er viktig å huske på.

Det er viktig å huske på hvilken av de to kontoen du fyller på( konto for bra valg, eller feil valg- repitisjoner.

Se på alt som trening. Hvis du står og prater og hunden snuser rundt, løper til andre- er det slik du vil ha det?

Belønning- hva kan jeg gjøre for å få mer av hva jeg vil ha

Har man intensitet og konsentrasjon nok vil fokus komme

Rød er grunntrening- hunden skal tigge etter å trene mer. Du skal ikke mase på den- den skal tigge.

Gul- alle øvelsene konkret, bygge de opp,-dele de opp.

Blå: konkurransetrening- alle øvelser vi ikke tror er  øvelser.

Husk at oppvarming er både trening og konkurranse

Finn riktig oppvarming for din hund- hva må til, skriv det gjerne ned- forandrer det seg?

Ting hunden kan gjør den sikkert, hvis hunden er usikker på oppgaven blir den fort ufokusert.

 

Vi jobbet litt med fokus på Prima.

Dere som følger bloggen fikk vel med dere at jeg skulle klare å gå fot med Prima med leke hengende på utsiden av hodet hennes med full kontakt. Vi har jobbet masse med det, og det går fremover- selv om jeg synes det går fryktelig sent. Men dette er noe Prima synes er utrolig vanskelig.

Jeg fikk også trent på avstand.

Siden jeg har kapitulert og velger nå låste fremben- så må jo alt gjøres om-ÆHHÆHÆHÆHÆH- sånn føler jeg om det. Men vi skal komme oss igjennom det.

Hun hadde mange gode tips som jeg ser fungerer- og Prima prøvde sitt beste og gjorde en bedre figur enn matmora. For matmora har nok en sperre mellom øra på akkurat dette. Prima har jo halveist valgt selv dette her.

Nyinnlæring av matmødre er ikke lett- hilsen Prima

Var veldig lærerikt å følge med på de andre, og en fikk med masse tips.

Prima feks:

Skal høre etter ikke bare gjøre ting(høres kjent ut)

Hvordan skiller jeg mellom fot og transport?

Hvordan skal jeg feilmelde henne- å stoppe opp fungerer dårlig.

 

Når man trener så teller hvert sekund

Nesten alt er trening, også de små tingene- snusing, osv- hva fyller du på med?

Tren for framtida- tren for hva du vil ha

Tren sånn at denne treningen gjør at neste økt blir enda bedre.

Så fikk jeg noen knalltips:

Jeg sliter med at jeg lager en plan før trening, og så midt i treninga så finner jeg ut at det er vanskelig, teit eller jeg mister motivasjonen- også bare surrer vi eller gjør øvelser vi kan for det er gøy.

Da gav Siv tips om:

Del treningen opp i tre bolker:

1- er det du elsker å trene på

2- er det som du synes er helt greit å trene på

3- det du hater/vanskelig å trene på.

Du skal trene alle bolkene. Tren alltid en øvelse av gangen.

og begynn gjerne med den vanskligste så nedover så blir favorittøvelsen en belønning( er ikke bare vofsene som trenger litt belønning på trening:)

Hun snakket også om årshjul det er noe jeg skal fundere og sjekke ut.

 

Hva jeg fikk ut av kurset:

Grunnmuren må repares!!

 

Ja, vi skal også trene på å avlære skeiv sitt. Hun sitter litt utfra meg med overkroppen- så vi har nok å trene på fremover:)

Men som vanlig et knallkurs med Siv.

Det er så deilig å ha litt mer i verktøykassen sin, og herlig med input av både lyst og vilje hos både firbente og tobente.

 

 

Kurs dag 2

Robin til Kristin

Han var litt demohund

Vel hjemme fra dag 1 var jeg så trøtt at jeg sløvet resten av dagen- det tar på å bruke hue for både tobente og firbente.  Men vi gledet oss til neste dag:)

På dag to pratet hun mer om konkurranse og hvordan gjøre seg klar til konkurranse. Hun ser på sin hund som en toppidrettsutøver og behandler den deretter.

Hver konkurranse er en måling på treninga

Sett deg personlige mål for hver konkurranse- gjerne attitude på hunden/deg selv. (personlig er jeg jo glad bare jeg overlever)

Dommerene som dømmer oss “styrer” vår trening, for de dømmer det de liker og ikke liker.

I de høyrer klassene må en vedlikeholde, utfordre og være kreative for å ikke gjøre det kjedelig. Pass på barnesykdommene, nyinnlæring hvis ting ikke fungerer.

2-3 uker før konkurranse trener hun kun mot den klassen hun skal gå i.( hun trener gjerne inn FCI før hunden er i den klassen)

2-3 øvelser, så full belønning. Trenger ikke være rekkefølgen i programmet,  ikke lære hunden et mønster.

 

OBS: hvis hunden blir ” dette fikser jeg selv” så går man inn og trener mye LYTTE øvelser( PRIMA)

Det er forskjell på om hunden TROR den kan øvelsen, og om den KAN øvelsen

Fart og intensitet er ikke det samme.

Internasjonalt så er det fokus på fart og presisjon- fart trumfer presisjon

Transport er VIKTIG

Karakter i helhet er ikke så viktig(der slo magen min kollbøtte)

Kjører mye positivt til vanskelige øvelser en uke før konkurranser, legg opp så hunden lykkes. Lek og ha det morro.

Fysisk god form er viktig, hundene blir utsatt for tøffe ting

Fysisk form lik bedre mental form

å ha langfri innimellom øker motivasjone og suget til hunden

I ringen:

Tilstedeværelse i ringen

Nøl ikke i ringen, man må være sikker og trygg

Gjør som DoMMEREN sier, uansett

Trenger å trene masse venting, transporter- hva en gjør mellom øvelsene.

OBS: dette er kun ting jeg har skrevet ned, og slik jeg har forstått det.

Utfordrende neseprøve

Han her minner meg om Nåsåen i The julekalender- en knakende god hund

Prima fikk denne dagen, trent veldig mye på lytte øvelser- for ho tenker sjøl ho lille gullmynten.

Sjarmøren

Jeg kunne feks kaste en apportbukk, og så kommandere helt om marsj….. Prima fikk sjokk..

Prøvde også i andre settinger med forskjellige øvelser- dette har Prima godt av.

Vi trente også på at hun skal ha FOKUS på MEG uansett- det synes Prima var enda vanskligere. Og her har jeg en megajobb å gjøre

Jeg synes det var kjempegøy trening, og Prima ble skikkelig sliten. Og selv om hun blir høy skal hun tenke

Kristin mente ikke at hun var så “mye” hund, men skjønte at jeg trolig følte litt slik fordi jeg hadde hatt dalmatiner. Hun mente heller at hun ikke har fokus på meg, og jeg derfor sliter med å stole på henne.

Vi fikk også et hårete mål:

Jeg har flere ganger prøvd å gå med hånda på utsida hodet hennes

Enten med godis eller leke- og jeg får det ikke til. Hodet til Prima prøver jo på en 360..;)

Så jeg har bare gitt opp, men det er akkurat det jeg skal jobbe med.

Og jeg skal KLARE DET INNEN JUL!!!!

Nå må vi fokuserer Prima

Så hovedfokus fremover:

Forstyrrelsetrening

Fokustrening på meg

Første steg i FVF skal være PÅ

Ho skal jobbe/LUYTTE selv om hun er høy

Jobb med avstanden, ikke gjem hodet i sanden

La ho få lov til å riste av seg frustrasjon og spenning gjennom ball lek el

Jeg var litt redd jeg skulle bli starstruck  når jeg møtte Kristin første gangen- men så var hun så hyggelig at jeg glemte det helt vekk:)

Oppsummering av helga:

Veldig bra opplegg

Utrolig takknemlig for å ha blitt invitert

Blitt sett

Fått veldig god hjelp

Veldig koselig gjeng å være på kurs med

Masse latter, koselige lunsjer og prat

Fikk klare konsise tilbakemelding

Veldig bra teori, og en merker at det er mye erfaring

har flere løsninger på samme problem

Spennede nye tanker

Veldig positiv stemning

Altså en virkelig herlig helg

Tusen takk alle sammen for at dette ble så utrolig bra

 

Kurs med Kristin Gudem

For en liten stund siden ble jeg invitert med på kurs med Kristin Gudem. Jeg visst ikke så mye om henne, men hun hadde vært på landslaget med oppdretteren min, og de som inviterte meg var noen hundefolk jeg ser veldig opp til- så jeg sa ja. Og jeg var både spent og gruet meg litt.

Prøvde dagene før å gå igjennom hva hunden min kunne sånn ca: fvf, ruta, apport, innkallig med dekk osv- og de tingen vi ikke kunne. Apportdirigering, neseprøve osv…

Denne uka har jeg ligget sykemeldt, for noen klarte å tråkke godt over på beinet på tur med hunden i mørket.

Da har jeg fantastiske venner som stiller opp å hjelper meg med å lufte- TUSEN TAKK TIL DERE!!

Så jeg var jo litt spent kan du si, med en understimulert hund, og skada eier- og mye vi ikke kunne…

Vi begynte med teori, og siden Kristin også jobber som lærer var det fin teori og ny læring. Dette tegnet til å bli en spennende helg.

Dag 1 var teorien mest om unghund og valp.

Det var viktig å lære valpen at det var kult å lære noe

Det var lurt å bygge teamfølelsen

Venter litt med øvelser, mye viktige å lære attitude

Lære å feile sammen, feiling er ikke farlig!

Være rolig, lære seg å vente,roe seg ned

hvordan motta belønning

smil kan være bekreftelse

Finn styrke og svakheter i valpen, bristene er det noe som må jobbes med eller kan det gå over- ha litt is i magen.

Finne styrken i bristene, ikke skyfle ting unna. Gjør hundene sterke.

Hennes mål for valp er: En sterk, god og trygg konkurransehund- JOBB MED DET.

Bygg valpen sterkere

Finn balanse på alt, men den jobben forsetter hele livet.

Vær glad i hunden, hvis du ikke har kjemi, kan du ofte være urettferdig mot hunden.

Prøver å trene mye ute bånd på valpen- det fordrer mer av eier

Starte for å starte er ikke vits( DENNE LIKTE JEG)

Gå inn i ringen med en hund som ikke kan, hva lærer man hunden da??

At det ikke er så farlig med øvelsen, man trenger ikke gi full gass og alt- hunden kan bli litt nonsjalant. Hopp heller over øvelser du ikke kan.

Trener ikke uten belønning.. K.G mener at hunden går rett og slett fordi det er så innarbeidet. Gå kjeder men belønn. Tren mye konkurranse likt.

Viktig å lære å hunden å feile med god attitude(dette er finnene gode på)

Gjør jeg en god jobb vil jeg ha godt betalt- det vil hunden også.

Dette er bare stikkord fra teorien- men ho hadde veldig mye bra.

Særlig fikk vi mer innsikt i hvordan finnene trener hund, og de trener veldig annerledes enn oss.

Vi lærte vel alle at vi er veldig flinke til å overhjelpe hundene våre- og de slipper å tenke selv.

Som valp og unghund var det fint å trene øvelser, men attityde og villighet til å jobbe er mye viktigere enn at det er perfekt.

Ofte er de vi tobente som gjør mye også. Krever du 100% av hunden, så du gi 100% til hunden. Vær der for hunden

 

På Prima første dagen så fikk jeg flere aha opplevelser.

ikke tolerer at ho fiser rundt og har party for seg selv, ho skal ha fokus på deg( dette hjalp seg veldig etter første økt, når ho hadde fått ut litt steam). Jeg må jobbe mye mer med kontakt og fokus på meg. Også kontakt med forstyrrelser. Det er jobben til Prima- ha fokus på meg!! Jeg må lære meg å gå å se rett frem- få hjelp av andre til å se Prima. Feiler ho og skrur seg opp, jobb igjennom det. Ho tåler å feile, ho tåler å skru seg opp. Hjelp ho igjennom det.

Fikk masse gode tips som jeg skal jobbe videre med. Og Prima måtte virkelig bruke hodet.

Jeg sliter jo veldig med avstanden, og Prima har jo tendens til å flytte på både det ene og det andre- her prøver vi med litt tafsing for å se om det hjelper

Her må jeg nok bare roe helt ned, være seig og rolig i bevegelser og begynne helt fra scratch igjen… ja ja..

Jeg kan også be henne rygge, og så midt i rygging be om sitt eller dekk- bruk speil. PS: Jeg må finne et nytt kommandoord for denne øvelsen.

Fikk kyd for at jeg hadde en fin hund- det gjør godt i mammahjerte:)

 

Det var knall lunsj, kjempestemning hele dagen, flinke folk og knallflinke hunder- kjempegøy å se- og en lærte en masse.

er spennende å se andre raser enn sin egen. Og det er gøy å følge utviklingen til andre

Kristin gav virkelig alt når hun underviste:)

En utrolig sjarmerende valp, med intensitet til tusen, derfor er dette nesten det eneste bildet jeg klarte å ta

Litt løpetrening

Ble litt mer fokus på gullmynten etterhvert:)

Men et fantastisk kursdag 1. Kjempesliten i hode og kropp- og Prima var utslitt hun også. Men vi gledet oss til masse til neste dag.

Takk til Siv Svendsen for fotohjelp av Prima, kjempegod lunsj og mye latter.

Takk til de andre på kurset for en flott gjeng dere er:)

Takk til Kristin som så oss, og hjalp oss.

Takk til Prima- for du er virkelig Prima.

La andre se deg

Why Everyone Needs a Coach

Want to get better at the work you do? Find a coach.Watch Atul Gawande's full TED Talk here: https://bit.ly/2QubTNd

Posted by TED on Thursday, 4 October 2018

 

Det er en god grunn til å la andre se deg trene, la andre få se deg- og gi de muligheten til å se deg selv på en annen måte.

 

Her er den fulle filmen for de som vil se. Den er veldig bra.

 

Er det nødvendig?

Dette er en blogg som jeg synes er trist og unødvendig å skrive. Den burde være unødvendig å skrive- men den er ikke det.

En annen overskrift kunne vært- dra folk ned i søla, rakke ned på andre, slenge seg på ryktekarusellen osv.. jeg antar dere vet hvor jeg vil.

 

For en stund siden klarte jeg championatet i rally- jeg var så stolt den dagen, tårene flommet, følelsene flommet, jeg var så utrolig fornøyd med team Prima. Vi hadde klart målene våre, vi hadde klart det vi hadde jobbet for så lenge.

Her forleden etter nok noen stikk og sårende ord, så var ikke bildet av championatsløyfen så stas lenger, den bare hang der, et glorete stoff med skrift på.

Hvordan kunne jeg gå fra det ene til det andre?

Hvordan gikk det fra strålende glede til nesten avsmak for noe jeg hadde klart å oppnå.

Små stikk fra andre personer, kommentarer med skjult agenda, skjult misunnelse..

Jeg har alltid sagt at jeg bryr meg ikke om hva andre mennesker sier, og gjør. Det er nok løgn- jeg bryr meg… særlig når det er negativt.

Det er vanskelig å ha tro på seg selv, når andre ikke har det. Når andres misunnelse kommer så godt til synes, når det grønne trollet freser i hjørnene. Det gjør bare vondt, og får en til å tvile på sine egne meritter.

Skal jeg være ærlig har jeg også mine grønne troll- jeg kan være kjempemisunnlig på andre som gjør det bra- men jeg vet at det er min skyld at jeg ikke er på deres nivå.

Sist helg gikk det ikke slik jeg ville, målene min ble ikke nådd. Hvorfor får jeg ikke være skuffet over det? Skal det være sånn at fordi en har gjort det godt en periode, eller klart et stort mål så kan en ikke strekke seg lenger?

Jeg måtte virkelig grave dypt, jobbe med meg selv mentalt- og har kommet frem til disse punktene som jeg vil jobbe etter uansett:

  • Jeg har lov til å føle det jeg føler, uansett hva jeg føler!
  • Jeg står selv til ansvar for mine følelser, og hvordan jeg håndterer de
  • Det er lov å  være god
  • hvis jeg ikke er god nok, jobb hardere
  • Dine mål trenger ikke å være i samme liga, katogori, eller av samme stoff som andres.
  • Dine drømmer er kun dine, ingen kan ta fra deg drømmene
  • Det du har gjort har du FAEN meg jobba for- husk det
  • Gjør du det dårlig, så har du ikke jobba godt nok. Dine krav og mål er dine krav og mål, ikke fir de, eller gjør de mindre for andre.
  • Vær ærlig når du vinner, og vær ærlig når du taper/driter på draget
  • Støtt andre du trener med, og vær med de. Tren hverandre gode, både mentalt og fysisk.
  • Tenk før du prater: er dette nødvendig å si, gjør dette godt for den jeg sier det til, og kan jeg si det på et annet vis.

 

God trening, god tur på vei til målene deres, husk målene deres, husk alt arbeide dere legger i, DETTE KLARER DERE!!