Glad igjen! av Kristian Hall

Helga som var, ble ikke sånn jeg håpet. Jeg fikk meg noen slag i trynet, og karret meg opp. Jeg skal innrømme at jeg kanskje med godviljen, har blitt litt bedre på å gjøre det dårlig- men det er langt frem. Og jeg sitter ikke like lenge fast i hengemyra av skuffelse- men jeg tråkker godt oppi. Så jeg har defintivt en jobb å gjøre med det mentale.

Jeg leser nå en bok av Kristian Hall som heter Glad igjen!

Den handler om hvordan blir kvitt depresjon steg for steg- nå er det lang vei fra skuffelse til depresjon- men mange av følelsene er like. Så jeg nerd som jeg er, har omgjort noen av tipsa til å gjelde stevnernerver ol. Her der noe av det jeg har merket meg:

  • Bestem deg for å bli bedre- jeg må altså aktivt bestemme meg for at jeg skal bli bedre til å håndtere skuffelse og nederlag. Jobbe med de følelsene som oppstår. Følelser som: nederlag, skuffelse, redsel,angst, uelsket, følelse av svik, hat og nedverdighet(er det et ord).
  • angst kan oppstå når man er usikker på om man klarer ting- kroppen går inn i flight og fight tilstand- der man kan ha kronisk høye nivåer av stresshormon- som over lengre tid kan ha negative effekter: dårlig imunforsvar(jeg blir ofte syk rett før stevner, fordøyelse-jepp det sliter jeg med,musklene blir stive og ømme, noe som kan føre til hodepine og stive ledd- JEPP!
  • Så er det gode tegn på at hva du tenker faktisk gjør noe med hvordan du føler deg- og håndterer ting. Se for deg et bilde av en skog: det går stier på kryss og tvers- det er hjernen din! En skogssti starter gjerne som et dyretråkk, og jo flere som bruker den jo større og videre blir den- tilslutt kan den bli en vei. Hvis derimot ingen bruker den, vil den trolig gro igjen og forsvinne- slik er våre tanker også.Tanker vi ofte bruker kodes inn i hjernen, og den blir til en større vei. Etterhvert så blir det en vane, og du kan gå veien i blinde. Hvilken vei velger du  å gå? Husk at du kan lage nye veier og stier i skogen din, det krever læring, repetisjoner så ikke stien skal gro igjen- men det kan også bli en stor fin vei.
  • Forfatteren nevner tre ting som han mener er viktig i en depresjon- og i mitt tilfelle- stevneerver:
  • Del opp arbeidet i små biter: i stedet for at jeg urealistisk skal tro at jeg skal gå på et stevne, ikke være nervøs, kose meg å være sosial, fjolle rundt i ringen og le av en disk- så kan jeg begynne med små steg- noen av de har jeg allerede påbegynt: 1: jeg prøver å snakke fint med meg selv, huske motto til meg og Prima 2: Jeg prøver å se for meg hvordan jeg skal ta imot en disk 3: jeg prøver å være rolig og litt sosial før jeg skal inn- er jo mange timer som regel.4: jeg gjør ting jeg vet hjelper feks: spise riktig, kle meg godt nok, være fysisk litt sliten osv. Når jeg kommer utav ringen etter en dårlig runde sliter jeg mer, men her er oppgavene mine: belønne Prima, ikke stikk av, puuuuust.
  • Ha veldig lave ambisjoner i begynnelsen- det er sånn som beskrevet ovenfor, små små steg som jeg håper å klare.
  • Kjeft aldri på deg selv- selvforakt hjelper ikke.Denne sliter jeg masse med, og den føles så feil. Det føles riktig at når jeg har dritt meg ut i ringen at jeg burde få kjeft-jeg har jo dritt på draget. Jeg var ikke god nok. …….
  • Jeg merker at- spiser jeg riktig og er litt fysisk sliten før et stevne- så hjelper det på nervene (inkl magen). Prøv å sov godt før stevner- noe som ikke er lett.
  • Vær takknemlig: egentlig det samme som: se det positive i det som skjedde. Selv om det kanskje ikke ble slik som du ønsket. Her har jeg en Lang Vei å gå.
  • Kognitiv terapi- hvordan man kan endre tankemønstre
  • Forfatteren nevner meditasjon, mindfulness og selvhypnose- her må en selv se hva en tror på, og hva som fungere for en selv.

Jeg får se hva jeg bruker fra denne boken, men det er noen gode poeng her. Det mentale må trenes.

Jeg savner en bok, som omhandler hvordan man takler skuffelser…. jeg har lånt noen bøker om psykologi får se om de gir noen svar.

 

Hjerne, stjerne, gjerne og nerve….. kan fort gå litt i surr

La oss begynne fra en kant:

Hjerne:

Prima sin: påslått, tålig i orden, den kviner litt av og til, og sliter med overopphetning og ulogiske responser. Men generelt mye bra hjernearbeid. Fungerer best hvis fysisk motor har fått sitt, og hjernen har fått kommet i rett modus og temperatur.

Eier sin:

Generelt mye dugg, tåke og tidevis korte blackouts- sliter med strømmen og jevn tankegang. Virker av og til, til å så bare fullstendig gå i fryst skjerm modus. Den kan også avlevere krasse, harde vokale lyder uten helt forstålig grunn. Fungerer best hvis den har jevn temperatur, rolig miljø rundt seg, og sånn passe midt på dagen. Altså en ganske stor risikofaktor.

Stjerne:

Prima: Hun er liksom stjerne hun, det ligger litt i navnet. Dog kan hun av og til få litt stjernenykker, og få syndromer som ligner mistenklig på stjernekikking.

Eier:

Her snakker man mer stjerneblind, eller sveiseblind, hvertfall trengs det briller- dog virker ikke alltid de heller i de verste kontekstene.

Gjerne:

Prima: prima vil gjerne, ja så gjerne. Hun vil av og til så gjerne at hun likegodt gjør det helt selv. Det kan gjerne bli litt feil.. men alt i alt mest positivt gjerne her..

Eier: Gjerne er vel ikke så fremtredene her, hvis vi da ikke snakker om negativ tankegang, snublerier, og tidevis tunnelsyn. Da er det gjerne mer enn nok av det. Så joda litt gjerne her også..

Nerve:

Prima:Prima har masse nerver, til hele kroppen, så hun virkelig får fyrt opp den lillle partykroppen sin.. som gjør at hele partykroppen, og hjernen gjerne blir ……. sånn som gjør at

eier: får veldig mye nerver. For hun har ikke nerver fra før. Hun kjenner de mest i magen og fua… og jeg som trodde fingertupper var følsomme ting… neida.

Så jada… snart er det stevne.. ja da…

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

2017

Januar:

Hadde innetrening både i LP og rally

I lp var fokus på fvf, ruta og avstandskommando og å kjede ting sammen.

Rally var bare vanskelig og demotiverende.

Jeg jobbet mye mentalt,og var glad for å droppe noen konkurranser.

Februar:

Forsatte å jobbe mye mentalt med meg selv, og kjente allerede nå på presset.

Deilig å ikke være med på konkurranse. Å være stevneleder var greit, men ikke høydare.

Mars:

Var på rallystevne i skien, og Prima taklet alt med glans,og klarte pallplass. Matmor taklet det ikke så bra… men koselig å være på stevnetur.

Fikk plutslig en LP økt hvor vi storkoste oss, og alt klaffet. For  en lykkefølelse.

Var også på en treningssamling som jeg fikk bra utbytte av.

April:

Hytteturen er mitt beste minne fra denne måneden.

Løpetid

Fine sykkelturer

Mai:

Rallystevne i Bø, hvorav jeg fikk et skikkelig gjennombrudd for egen maskin. Og klarte å omstille hjernen. Fikk to pallplasser, og enda viktiger en fin stevnehelg.

Jobbet enormt mye med mentale, og leste en av årets beste bøker om hundtrening.

Juni:

LP syken slo til for fullt, og det ble mye fokus på fysisk helse

Mange fine sykkelturer

Nye reglementet til rally kom

Klubbmesterskapet jeg debuterte i kl 2, med mindre gode resultater men menalt så klarte jeg å fullføre. Rallyen gikk heller ikke særlig bra,mye slurv og nervøsitet tror det ble pallplass.

En veldig bra treningssamling

Juli:

Tour de France

Ferie

Fysisk fostring

Treningssamling igjen:)

En veldig fin fjelltur som jeg har fryktelig gode minner fra

August:

Prima ble fire år, og jeg er utrolig stolt av vofsen min

Jobbet masse mentalt, og var nær ved å være utslitt

Jeg valgte å starte i kl 2 LP offisielt

Var på ferie, og tok Telemarkskanalen, for en opplevelse:)

Treningssamling igjen og atter en gang bra

Mye fine sykkelturer, og en fantastisk tur til Himmelsyna

September:

Det ble stevner, og vi klarte målene våre- dog er jeg ikke fornøyd. Jeg hadde håpet på bedre uttelling.

Det mentale fikk seg en skikkelig knekk

Oktober:

Var ekstremt treningslei

Hadde en kursgruppe, det gav seg utrykk i hva jeg skrev om på bloggen. Det viktigste av alt er en utrolig god grunnmur i all hundetrening.

November:

Øyelysning, var ingenting alvorlig.

Fått fire henvendelser om parring eller valper… fikk meg i tenkeboksen

fremdeles veldig treninglei

Fine turer, merker at må vekta ned og kondis opp på oss begge

Ble fremdels jobbet mentalt, men er skikkelig sliten og unner meg en lang ferie.

Desember:

Bare fest og morro……

Mye turer

Mye gøy

Lite alvor

Masse fine gaver

Masse god mat

og en lykkelig gyldenlykke

Året som kommer vet jeg ikke hva bringer, eller hva som skjer. Akkurat nå har vi ferie fra alt.

Takk for all støtte og hjelp for å klare målene våre, dere vet hvem dere er:)

RL I,II,III, LP I,II Poecilia’s Pretty in Pink

Det aller viktigste: min bestevenn:)

 

Hva er den kjipe jobben?

Så en film på en blogg, om en idrettsutøver som sa at en må tørr å ta den kjipe jobben. Da begynte jeg å tenke, for hva er den kjipe jobben jeg må gjøre for å nå måla mine.

Det første er jo Prima, og Prima er særdeles lite kjip, selve Prima er det motsatte av kjip.

Trening synes jeg er gøy, jeg liker å teste ut ting, se hva jeg som fungerer, hva som må pirkes på, gjøres bedre. Kan dette fungere, hvorfor fungerte ikke dette?

Jeg liker teorien, jeg liker å lese om hund og hundetrening. Vil gjerne lære mer, lære forskjellige måter å trene på, og bakgrunnen for hva som fungerer.

Jeg liker å lage treningsplaner, sette opp mål, lage meg et slags kart over hva vi kan og burde trene på.

Jeg liker å trene med andre, det sosiale, det å få ideer og teorier prøvd ut med andre. Få hjelpe og hjelpe.  Jeg elsker å se andre knekke koden,og plutslig bare kan de ting.

Jeg digger å være på konkurranser og se treningsvennene mine gjør det bra, og kose meg rundt ringen.

Jeg liker det vanlige arbeide som ligger bak, mosjon, mating, opptrening, mentaltrening osv.

Jeg elsker å se Prima utvikle seg, deilig å se at all jobben jeg har lagt ned i henne fungerer.

Så hva er den kjipe jobben for meg?

Å trene i dårlig vær er ikke så gøy, men det er mer en utfordring enn en plage.

Å trene med andre som ikke trener som jeg gjør, eller gjør ting jeg ikke synes noe om- irriterende men ikke mer. Meg og Prima er det som teller.

Å ha treninger hvor du blir irritert på bikkja og deg selv, for ingenting fungerer- det er kjipt. Men det varer ikke lenge.

Å bruke masse energi, tanker og ha fysisk ubehag før konkkurranse- det er derimot kjipt det.

At jeg må jobbe så jævla mye med meg selv før hver konkurranse, og jeg føler at det er et sjansespill- det er kjipt det.

At jeg aldri er fornøyd med meg selv- det er kjipt det.

At jeg ikke klarer å fokuserer på de gode tingene vi gjør, men bare husker nuller, andrepremieringer og disker- det er kjipt det.

At jeg føler at jeg bruker så mye tid og energi på dette, at jeg føler meg helt utslitt etterpå, og lurer på om det er verdt det- det er kjipt det.

Men det er som idrettsutøveren sa- en må tørr å ta den kjipe jobben.

Det er det dette året handler om- om å tørre å ta den kjipe jobben- og gjennomføre

 

 

 

Kørs..

Som mi sier på Sørlandet…

Det begynt med teori, og det var helt greit. Jeg hadde tjuvtrent litt allerede… og kjente at dette kurset kunne jeg trenge… for Prima kunne ingenting…

Vi starta med fellestrening, og det er alltid kjekt, og jeg har alltid litt sommerfugler i magen pga Prima, for tenk om ho bøller eller løper bort til noen… men i dag som alle gangene før så satt hun eller lå hele tiden. Så greit da!

Så hadde vi samlet fvf/lineføring, og da er det om å huske å være i bobla, og følge med på bikkjeskinnet. Jeg var sånn tålig fornøyd.. som en ganske krevende matmor kan være. Så da jeg fikk høre at ikke Prima hadde det greit på fvf pga at jeg gikk å daska ho i ansiktet, så ble jeg litt sånn………..

For hvem andre enn meg er det som har fått kjeft av flere fordi jeg var så statisk i bevegelsene mine…. se der ja… noe nytt å trene på… og jommen var det matmor som fikk noe å trene på… og det skulle igrunnen være en rød tråd gjennom resten av dagen for denne ekvipasjen…

For matmor ble helt utslitt av alle disse utfordringene, særlig fordi frøken gullmynt fant ut at dagen i dag viser vi akkurat hva vi gjør i ringen….. som forsåvidt er det vi sliter med så hmmm host takkprimatakkhost…

Men det sliter så på den gamle matmora di… ho blir reint tummelumsk av slike avsindigheter og rampefakter( eller hostjaktgoldenlykkehost) Så var det det med å finne indre styrke og se det en har foran seg, eller mer korrekt sagt ved siden av seg i transportene.

Vi skulle kjede vi, kjede øvelser, ikke fordi vi kjedet oss så fælt, men jeg tenkte at helt i det blå kan vi ikke komme tassende til stevne om en uke. Her må det settes i organiserte former, og sort på hvitt…. så blir det mer slikt et fri fantasi bilde med fri form og farge føles det mer som når en står midt i det… men mi kjeda mi.

Mi kjeda så mye at jeg tilslutt fikk en instruktør som lurte på om jeg noen gang skulle belønne…. da så matmor på instruktøren med tomt blikk og repliserte…. jeg er på stevne jeg…da kan en ikke belønne. Se der ja. Godt at matmor hadde gått i stevnebobla, for å si det slik Prima var ikke helt der… hun var mer slik hun pleier å være på stevner..hostlittsånnheltikkeheltpånettmedmatmorhost.  For at det var matmors skyld nei se var ikke det å dra det litt langt…..?????????

Heldigvis ble det litt skikk og bruk og belønning etterhvert… godt at noen tok over for matmor, for hjernen der var ikke påslått… hvertfall ikke særlig ikke godt nok plugga inn. Men med fast hånd, kyndig artikulasjon, øvelser og belønninger som perler på en snor,  kom det for dagen at det var nok matmor det sto på. For Prima visste hva hun skulle hun, hvis det bare kunne bli litt mer orden på dette tobeinte galskapen.

Etterpå hadde vi lunsj- det var jeg glad for kjente matmor..

Det var en veldig fin og varm sommerdag, jeg tuslet barbeint rundt- det kan skyldes at matmor trodde det skulle bli kaldt og gikk med ullsokker i nye sko… E svetta både i topplokk og nedlokk..

Etter lunsjen ble det mer fellestrening, og atter en gang ble lille gullmynt liggende og sittende… selv om instruktøren ble så sliten at hun både la seg, og krabbet rundt. ( Prima skyldte på varmen, og så ut som hun godt kunne tatt en munn til munn på instruktøren- Prima har nemlig sett nesten alle Baywatch episodene så vi føler oss oppdatert på førstehjelp).

Så skulle vi ha fvf/lineføring i tog, og Prima skulle være førstemann, og lokomotiv, den jobben tok hun rasende fint. Matmor ble veldig opptatt av ikke flaksende hender, at man svinger men ikke akkurat der, at man holdtet rett osv.. Men vi kom fint igjennom alle mann/kvinne/tispe/hannhund.

Så kom en siste enkelt økt… og jommen ble matmor litt sånn svett i topplokket… og gullmynten testa ut hoppeferdighetene sine, og transportene ble nesten sjebelige… så var det å huske å belønne da. Men alt i alt så har vi lært mye.. så er det å se om matmor husker det.

Og imorra skulle vi trene på å ikke klare ting.. det synes matmor er ganske ræva. Så da må en lage en plan for det da… men akkurat nå er topplokket til matmor bunnskrapt, oppskrapt og rensket.. Prima ser uforskammet frisk ut, en en må ta betrakning at en har med en gullmynt å gjøre- og de er noe helt for seg selv.

 

Sånne dager finnes også

Og i dag er en sånn dag, hvor alt er dritt, og bikkja er dum som et brød. Eller det føles hvertfall sånn…

På turen så kunne hun plutslig ikke gå fint, bare virret… det øste ned og jeg var vel egentlig sånn passe pøddesur….. kunne godt hatt en bikkjefri dag.. Ut i sånt vær da gitt….

Og siden jeg er så utrolig smart som jeg(ironi) så tenkte jeg at jeg skulle trene litt med bikkjedyret….smart(ironi)

Det viste seg jo ganske kjapt at hunden var helt på bærtur,  hvertall på jordet der ho løp rundt som en tulling… og hadde lite lyst til å være sammen med en pøddesur blaut matmor.. kanke skjønne det….

Men etterhvert fikk vi samlet troppene(les hjernecellene) og gjorde et halvhjerta forsøk. Og det fungerte vel veldig dårlig skal vi være helt ærlige…For å gjøre ting lettere når bikkja ikke forstår se det nei det hadde visst matmor helt glemt… jeg skylder på at jeg har fått for mye regn, og hjernen var oversvømt….eller noe…..

Kort historie… det ble en sørgelig trening… og det var kanskje ikke så mye bikkjas skyld som jeg har lyst til…

Så vi har sånne dag også…. godt de ikke er i flertall.

Så vi gjorde det lureste vi kunne… vi dro inn.. og så netflix og lagde en bedre treningsplan for neste gang….

Tror kanskje vi trenger det kurset til helgen gitt…

Ferie

Vi har ferie nå, og det er deilig. Jeg har masse tid til Prima, og masse tid til å bare være sammen og kose oss. Vi har hatt masse fine turer, vi har trent litt- egentlig ganske lite- for vi har ferie:)

Vi har også vært hos fysioteraputen igjen, og Prima er friskemeldt, men under opptrening, kommer tilbake med en fyldigere blogg om det senere.

Vi har også tatt både rabiesvaksinen og vanlig vaksinen, så nå er hun fulldekket. Hun hadde også gått ned i vekt, nå veier hun 22,5 kg, mer vekt skal vekk- og mer muskler skal på:) Det er gøy å trene hund og se forskjellen etterhvert som treningen funker.

Vi skal også snart ha et helgkurs i Lp, det trenger vi… er ikke lenge til konkurranse.

Jeg har også en drøm om å dra på Beast Mode Camp til neste år, jeg synes det virker så utrolig bra og en boost for selvtilliten for både hund og eier. Jeg har også lyst på et kurs med Siv Svendsen igjen, det var virkelig et knallbra og lærerikt kurs. Kunne også trengt et kurs i positiv tenking og konkurransesetting. Jeg har også lyst til å trene agility, og bruks. Og jeg skulle jo trene jakt i høst… hvor skal jeg finne tid til alt??

Prima er som en potet hun kan virkelig brukes til alt, det er meg det står på. Men så lenge vi gjør noe sammen det er viktigst.

Men først en deilig, fin god ferie med gode turer 🙂

Jeg har også kjøpt noe nytt til hundetreningen, som jeg skal lage et innlegg om snart- må bare teste det ut litt mer.

Håper dere også har en fin sommer, og koser dere sammen med bestevennen deres:)

 

KM helg

I helga har det vært klubbmesterskap  i klubben, både i rally og lp. Jeg var med begge dagene.

På lørdag var det rally, jeg startet i kl 3, og jeg kjente på nervene, men hadde bestemt meg for å ta det som trening- og bare se om jeg hørte hjemme i kl 3.

Det var en strålende dag, ble ganske varmt etterhvert. Var glad vi hadde med silvershade, og hundene er vant til å ligge i bur. Det var godt oppmøte, og mange som så på.

Vi ble kalt inn til briefing, og fikk spørsmål om hva vi syntes om bæsj i løypa- det ble bestemt å flytte litt på skilten og hindre. Det var mange foran oss i klassene som hadde slitt med snusing og at det luktet veldig godt.

Det var også triathlon rett ved klubben den dagen,så det var godt med forstyrrelser.

Jeg følte hun var god på oppvarmingen, litt varm- det er jo bare bra da er hun mer med og roligere. Briefingen gikk bra, banen var grei, tekniske feller og lengdehinder med tunnel like etterpå….

Kom inn på banen, og etter andre hinder mistet jeg henne litt pga overvær, måtte ta en repitisjon, vi fikk en FK da hun rev et skilt og litt småting. Vi kom igjennom, men hun var tung å gå med. Nå var det bare å krysse fingrene for at vi ikke hadde disket.

Det var veldig koselig og sosialt, fikk kjadda litt, så på de andre og heiet.

Det gikk bra, det ble pallplass:) Det var jo gøy.

Etter å ha stått opp veldig tidlig for å sykle med henne først, hadde jeg håpet på en høneblund før jeg skulle på fest- men nei. Det ble en koselig kveld, stupte i seng på natta- og like tidlig opp i dag. Jeg må sykle en god tur med henne ca 7 km før et stevne, både for mine og hennes nerver:)

I dag var ikke været helt på vår side. Det regnet mesteparten av stevne, og pga mye regn skulle vi gå på grus fremfor gress som i går. Tenkte det skulle hjelpe…(nei).

Men vi endte på pallen idag også, og selv om det var feil inne på banen, mindre gode ting og skummel dommer( det var mest jeg som skulle trenes der i dag, Prima måtte værsegod bare være med).

Jeg kom ut av ringen, kjempesliten mentalt- og var tålig fornøyd. Og jeg fikk en null- og flere karaktere under 8( det svei litt, men sånn går det når en er så tullete at en starter før en ikke kan ting og tang) Slapp av, jeg skal ikke gå helt bananas og gjøre det offisielt i konkurranse:)

Er kjempesliten, men har vunnet noen kamper denne helga- nå skal jeg slappe av. Vi skal trene inn masse nytt, og finpusse på det vi kan. Trenger ikke oppleve dagen idag igjen med det første:)

Men jeg har ny giv til å jobbe videre med Prima og de utfordringene vi har:)

Takk til alle for gode ord, og heiarop- det er viktig for oss:)

Rallystevne Bø

Etter å ha pakket bilen til randen( utrolig hvor mye en skal, bør og burde ha med på en slik tur) satte vi avsted mot Bø. God stemning, og knallvær. På vei oppover pratet vi om taktikken min i helga. Og det er så lett å sitte å si: jeg skal være glad i ringen, jeg skal kose meg i ringen, jeg skal ta det som trening, jeg skal gi Prima en god følelse i ringen osv. Og selv om jeg trodde jeg disket, skulle jeg prøve å gå hele banen. Og jeg er så enig i det jeg sier det, mener det av hele mitt hjerte, men så var det når ord skal omsettes til handling:)

Vi fikk en fin luftetur, hvor Prima viste sin mest uhøflige side( hoppet overraskende på et vilt fremmed menneske…….) og vi tobente fikk oss litt mad. Kjøttkaker er godt på tur:)

Vi dro rett til stevne plassen for å sette opp teltet vi hadde med. Vi kom så ringene- og kilinga i magan begynte. Når vi kom var det kanskje 3-4 telt, innen vi var ferdig med å sette opp teltet var det tjåka fullt…

Deretter dro vi på hytta, fikk innstallert oss. Vi fikk eget soverom, Prima synes det var helt okei. Ble ikke så mye sosialt den kvelden, var stuptrøtt.

Neste morgen, etter en heller søndelig natt gikk jeg og Prima en tur til Bø Sentrum- koselig tur, men siden det bare var asfalt var det vel ikke rasende spennende. Men jeg fikk gått av meg litt nerver, pratet til meg selv og Prima fikk lufta seg litt. Vel tilbake ble det koselig frokost, og litt stress før vi kom avgårde. Dagen var varm, men utrygt for regn så var glad for teltet. Jeg skulle for første gang gå et stevne som var såpass stort at det var to ringer, og jeg skulle ut fra morgenen av. Og vi var over 20 i kl 3, så det ble to briefinger, og jeg skulle være i andre- det har jeg heller aldri gjort. Banen var grei, teknisk utfordrende og med hopp i vinkel- som aldri har vært vår sterke side. Men jeg visste at dommerene var kjent for å være strenge, ha høy diskprosent og jeg skulle jo bare ta det som trening- jeg var jo tross alt her okke som.

Jeg fløy på do som jeg pleier, og etterhvert gikk jeg runde på runde rundt stevneplassen, så sikkert ut som en idiot- men det funket på Prima. Ho roet seg litt, og ble lettere å få kontakt med. Merket meg at mange stresset seg opp, og jobbet med meg selv. Plutslig var det tid for å varme opp, og jeg varmet opp, følte ho var med. Fikk en god ryggeøkt og ut på banen.

En kort stund senere peste jeg meg under ringbåndet, gav Prima masse godbiter, skalv som et aspeløv og hadde munnen full av spy…..

Da er det ikke lett å ta innover seg folk som gratulerer enn eller prøver å si noe fint. Jeg breket noe uforståelig, mens jeg forsatte å gnu bikkja med godbiter…. Etter det skue, dro jeg bort på et jordet, belønnet med ballkasting til Prima, mens jeg spøy litt i blåbærlyngen:)

Jeg var bare så utrolig glad for å være igjennom, og jeg kunne ikke eller trodde ikke jeg hadde noen soleklare disker- så jeg var fornøyd. Prima var fornøyd, sliten og varm.  Ble sittende å prate, se på andre utrolig fine og rågode ekvipasjer, og heie på venner og kjente

Det som var best med den runden, var at jeg følte jeg hadde kontroll, Prima var med meg, og jeg tok hele runden. Tror jommen jeg smilte litt en gang i ringen også..

Jeg koste meg selv om jeg ikke visste utfallet, jeg pratet med folk, kikket og heiet på andre.

Det hele ble en god dag, jeg fikk kost meg med venner, jeg tror jeg koste meg i ringen med Prima, jeg var hvertfall flink til å belønne etter endt løp.

Jeg turde å gå et løp, med masse utfordringer fra min side: ny streng dommer, vanskelig bane, flere briefinger, ny plass, mange deltakere, sosialt, nerver, tanker osv.

Vel tilbake på hytta ble det grillings, kjadd og koselig prat. Vi kunne også se film fra oss selv fra dagen- takk til V som filmet. Er morsomt i ettertid å se en glad, fornøyd Prima med skikkelig hackney trav og i fullt fokus på meg.

Neste dag etter en søndelig natt atter en gang, dro jeg og Prima atter en gang på morratur mens andre sov. Denne gangen fant vi et skogsområde som endte i boligfelt. Fin tur,  godt å få ut litt grums fra natta.

Denne dagen var en smeigedag, det var strålende solskinn og varmt. Som dagen før skulle jeg tidlig ut, og det var flere deltagere i klassen min idag, og det var to briefinger. Ny dommer, også hun kjent for vanskelige baner. Ved første øyekast så banen lett ut, men det viste seg å være tekniske feller, og en måtte være i fokus hele tiden.  Atter en gang fant jeg noe å henge meg opp i angående banen. Men jeg var også veldig bestemt på at: jeg klarte meg igjennom banen i går, jeg gjorde masse jeg var redd for igår og klarte det. I dag tar vi det kun som trening, det var helt greit. Jeg fikk ikke med meg at det gikk mye fortere enn dagen før, og plutslig så jeg at hun jeg skulle gå etter var i ringen….Så alt ble litt i hurten og purten både med oppvarming og fokus. Men det siste jeg tenke før jeg gikk inn var: dette tar vi som trening! og jeg følte inni meg at det var helt greit!

På et av skiltene som var 1-2-4 bakover, hadde jeg pga mye folk på briefing gått på andre siden av skiltet. Og når jeg gikk det, på rette siden under løpet,  på siste skritt gikk jeg i en dump og måtte ta et ekstra skritt. Resten av banen var ok, ikke det beste vi har gjort men jeg var fornøyd. Jeg tror kanskje jeg smilte også… Vel ute av ringen, så kom tankene: jeg tror jeg diska

 

og vet dere hva?? Det var helt greit!!!!!!

Det er en følelse jeg aldri har hatt før. Det var ikke det verste som har skjedd, jeg hata ikke meg sjøl for å ha dritt på draget, jeg synes ikke Prima var teit, jeg ble ikke forbanna og skuffet. Det var helt greit!! For en underlig følelse! Jeg tok med meg Prima for å bade, det var hennes belønning… og hele tiden gikk jeg med denne undrende følelsen..det var greit.

Vel oppe i telte la jeg Prima i bur, og jeg satt meg ned for å puste… fremdeles litt fortumla over følelsen jeg hadde.

Når noen kom for å prate med meg, og da jeg nevnte det, så trodde ikke de jeg hadde disket. Men jeg kjente fremdeles at det var helt greit hvis jeg hadde disket…

Dette smilet fulgte oss hele helga.

Jeg skal innrømme at når premieutdelingen kom så måtte jeg prate litt med meg selv: husk nøytralt ansikt når du tar imot kritikken, når du har diska. Du er ikke alene osv. Men jeg følte fremdeles at det hele var greit.

For meg og Prima sin del ble det en vinnerhelg, vi vant over så utrolig mye- veldig gøy, lærerikt og jeg lærte meg det mest verdifulle. Jeg taklet en disk.

Etter en fin hjemtur med matstopp og is stopp, ble det en tidelig kveld for både Prima og meg. Slitne men fornøyde.

 

 

 

 

 

Bare sånn på tampen. Vi klarte oss veldig bra, vi vant klassen vår begge dagene, og jeg oppnådde målet mitt om å ta gullmerke i kl 3.:)