Stikkordarkiv: miljøtrening

Nybegynnerkurs i Agility Hove leir

Så i all vår galskap hadde vi meldt oss på agilitykurs. Mest for å utfordre Prima, og dernest for å trene på føring av krapylet:)

Det var en fin dag, fint vær, masse fine vofser 32 tilsammen:) Fordelt på fem grupper. Vi var i en gruppe med store hunder, og var utrolig gøy å se fremskritt på bare en dag på hundene. Tok masse bilder, så her er lite knippe:

Emil var klar som et egg, og koste seg idag.

Nikita i fint driv gjennom slalomen

Agility skal være gøy, og tror hundene storkoste seg:)

Litt festrulling må en jo ha etter vel gjennomført jobb

En vakker samojed som smilte hele dagen igjennom

Maxin(e) som koste seg, og vi hadde vel de to “livsglade” hundene på gruppa. Hun er blanding av jaktlabrador og labradoodle.

De fleste hundene elsket tunellen, og de suste igjennom:)

Vi lærte forskjellige type hopp, vanlig hopp, mur, hjul og lengdehopp.

Beauceron Indy

Pausesjarmøren Joy

Belger Ginny

Forstyrrer fotomodellen

Rigdebacken Leo

Nikita og Emil strekker ut

Flinke instruktører som ble veldig populære hos hundene(og eierene) her er det Emil som får belønning

Indys kule tær

Jaktgolden Prima på møne

Lego på bommen

Hundene fikk virkelig utfordra seg både mentalt og fysisk.

Var gøy å følge hundene gjennom en hel dag, og få se hvordan de utviklet seg. Noen var litt blyge og forsiktig- og på slutten av dagen struttet de av glede. Mens andre var litt tjohei, og kunne sanse seg seg så de klarte  tenke og dandere poter på fornuftig måte(Prima).

En fin dag, og vi har enda en dag igjen…

Overtrening

 

https://tv.nrk.no/serie/helt-ramm-vinterlol/MSPO47257118/sesong-1/episode-1

Her er et klipp fra NRK. Og jeg tenkte når jeg det for en utrolig utfordring, for en overtrening. Venninna mi som så det med meg, ikke hundemennesket- synes det bare var morsomt og litt slemt.

Overtrening er veldig viktig i hundetrening, og egentlig i all trening. Det gjelder også det mentale.

Er dere flinke til å overtrene? Hva overtrener dere på?

 

Jeg vil bygge et hus…

Det er min tanke,og hvor må man begynne da?

Jeg må hvertfall finne meg en tomt. En tomt som ligger slik til som jeg ønsker. Kanskje med havutsikt, rett til skogs, eller ved et vann( i disse tider er jo det ikke særlig lurt..) Jeg vil sjekke hva slags naboer jeg får, hvor trafikk det er, om det er i nærheten av kollektivtrafikk, og  lett tilgang til matbutikk el.  Kanskje jeg trenger skole eller barnehage, parkeringsplass er kanskje greit å ha. Hva med plass ute? Stor hage… eller stor veranda?

 

Hvis vi sier at dette er en metafor for et valpekjøp.

Så vil jeg altså finne meg en tomt=oppdretter. Jeg vil sjekke om det er en slik  tomt=oppdretter jeg vil ha. Som i: hvorfor avler hun på akkurat disse hundene? Hva er helsesjekket? Har de vært aktive med hundene, kan de vise til resultater? har de vært på utstilling så de har fått en kritikk av hvordan hunden ser ut? Har de tatt mentaltester el for å vite litt mer om hva som er i hunden? Hva synes oppdretter er viktig i valpetiden, hva gjør oppdretter med valpen i de 8 ukene de er der? Hvor interessert er oppdretter i deg og dine planer- passer de til rasen du ser på. Er oppdretter åpen om alt om rasen- eller er alt rosa og glansbilder?

Hva er de viktige spørsmålene for deg?

Så er det jo hva man trenger og har: har man venner el som kan steppe inn å passe valpen hvis det trengs når den vel er kommet? Hvordan bor du? Er det mulig å slippe valpen ut, eller må du ta heis eller trapper for å lufte. Har du mulighet til å ta fri for å være sammen med valpen i begynnelsen?  Har du alt du trenger for å ta imot en valp?

Så er valpen endelig kommet i hus… da er det fint med naboer og venner som en kan la valpen hilse på. Kanskje den kan bli vant med barn hvis det er en skole i nærheten, eller barn i vennekrets el. Den skal vennes til å gå i bånd, den skal lære å bli renslig, ikke bite deg til blods, ikke rive hull i alle klærne. Den skal gjerne blir vant til lyder, se forskjellige miljøer, lære seg å kunne trene i alle disse miljøene, og vel så viktig kunne være i ro i slike miljø. Den skal treffe andre hunder, og utforske og lære språket den har, den skal kunne lære å overse andre hunder og fokusere på deg. Den skal lære masse viktige ting som gjøre livet letter og tryggere som: innkalling, bli øvelser og gå pent i bånd. Og alt dette skal gjerne skje på noen få viktige uker.

Å være valp er harde greier…. men med masse kjærlighet, og mye humor- er tomta klar for et hus…. det aller første vi må gjøre er????

 

Rallystevne i Skien

Så var dagen kommet. Jeg skulle på årets første stevne. Jeg hadde øvd, jeg hadde tenkt igjennom, sjekket og vedtatt. Jeg følte meg nogenlunde klar. Jeg hadde endog planer om å takle en disk…( mer om det senere).

Jeg tenkte søren også at vi skulle stille klokka en time frem, litt mindre søvn på en allerede kort natt. Jeg hadde planer om at jeg skulle visst det ikke var frost på bakken, ta Prima på årets første sykkeltur. Fint både fysisk og psykisk. Alt var pakket og klart. Det var hardt å stå opp, og sykkelturen jeg hadde planer om å ta ble utsatt for pga klokkestilling var det jo mørkt ute….. Men vi klarte å skvise inn 7 km.

Klokka 8 var vi klare for avreise, vi plukket opp en tredjemann- og da ble plutslig takboksen kjekk å ha- for den bilen ble full. Godt humør på vei innover, og plutslig var vi der.

Hallen var kjempestor, og det var flere haller inni. Vi var i  en grei hall, med klatrevegg- det affiserte Prima lite. Det var også teppe på gulvet i hallen, og en ganske liten ring. Vi kom oss inn, satt oss på plass- og skulle virkelig kose oss, slappe av og se på de andre deltakerene. Det er hvertfall sånn det er i hodet. Virkeligheten er at du flyr på do som en lekk sil, du sitter knapt ned, og mat glemmer du helt bort. Tok Prima ut noen ganger, og hun var på, og virket klar. Banene virket greie, og dommeren så blid ut.

Så var det snart kl 3, jeg beinfløy litt mer på do.. Prima var veldig varm-og virket litt slapp. Men en slapp Prima er jo nesten som en normal hund:)

Så fikk jeg se litt av banen, det var lengdehinder(fasiken) tunnel(atter fasiken) og vi skulle forsere tunnelen 3 ganer( fasikenihelvete, fanden). Kjente hjerte synke,og tenke at jeg skulle ta en disk med et smil.

Brifiengen var vanskelig, stressende og jeg følte jeg ikke husket banen.

På oppvarmingen er det første gang jeg ikke har gått banen på lissom…. vi bare dreiv rundt der…. Så var det vår tur.

Jeg kom ut fra banen, klarte ikke å puste, var helt tørr i kjeften og på gråten. Jeg var sikker på at jeg hadde disket…. og ikke lenge etterpå kom tårene. Se her ja. Her var det noen som tålte en disk.(ironi) Hadde jeg ikke fysisk blitt stoppet hadde jeg nok stukket av. Jeg tørket tårene og gruet meg til å gå premieutdeling med rød nese…. og føle meg som en dust…( sliter fremdeles med denne elegante diskhåndteringen min)

I mitt hode skulle det bli så fint, og greit med disk. Jeg skulle ta det med et smil. Jeg skulle holde maska like fint som runner up i Miss Univers- det skjedde ikke!

Men jeg ble ikke sur, jeg ble ikke sur, irritert, sint el på Prima. Det er fremskritt. Så Prima ble dilla med,og fikk litt vann. Så var det premieutdeling, i forkant var det noen som kanskje lurte på om det ikke ble disk allikavel- jeg trodde de IKKE!!!

Stor var overraskelsen da jeg IKKE disket, men kom på tredjeplass…. det er det sykeste. Helt snålt. Og siden det var retrieverklubben som arrangerte ble jeg også beste retriever i klassen. Det var en artig vri.

Hele opplevelsen var snål. Men det var gøy også:9

Jeg fikk prata med folk, kjadda litt. Sett en lekker jaktgolden hanne( Prima som snart har løpetid synes også han var rett snasen).

Og etterpå møttes noen av også og spiste etter stevne, det var koselig. Innen jeg kom hjem var jeg på besvimelsens rand.

PS:

Jeg må lære meg å gå banen normalt, og i normal gange selv om jeg gruer meg til skilta. Jeg må også  være obs på Prima, og håndtegn. Jeg må overtrene, og jeg må virkelig lære inn: hør på mora de okke som! Eller: ikke tenkt sjæl, hør etter!

En snål dag, med en koselig avslutning.

Kjekk herremann. Solsvingens Chablis. Det var flere flinke golden der. Er jo gøy å se forskjellige typer av sin egen rase.

Dette tror jeg er:Jacklains Bissy Buttercup

Dette er Liz Jada. Veldig morsomt at jeg kjenner broren Lotus veldig godt, masse bilder av han på bloggen.

Dette tror jeg er:Goldhøjdens Graziella

og siden Emil mener bestemt at Prima har løpetid, så regner jeg med at den kommer ganske snart. Da blir det nok en mnd med litt hvile. Jeg skal være hjelpeinstruktør, veldig gøy men en får ikke så mye tid til å trene egen hund.

 

 

Blame it on the boogie

Et nytt år er begynt, med nye planer og nye hårete mål. Og en av de tingene jeg må ta tak i er en fallgrube som jeg tror mange flere enn meg faller i.

Vi som hundeførere er utrolig flinke til å legge skylden på kanskje alle andre enn oss selv, og tro meg jeg har gjort det selv.

  • Faen ta den bikkja som bjeffet akkurat i min fremadsending
  • pokker så voldsomt de folka måtte snakke når jeg var i ringen
  • er det da for pokker nødvendig å stå så nærme ringen med den drittbikkja
  • Kan ikke folk ta hensyn til meg
  • er det nødvendig med den renninga  akkurat når jeg skal ta stå under marsj
  • kan ikke folk la være å spise pølse rett ved ringen, herregud så utrolig lite hensynsfullt
  • hvis bikkja di utagerer på andre så trenger du vel ikke ta den så nærme min
  • helvete det er fullt der jeg tenkte å parkere, nå må jeg bruke tid på det, og blir stresset.
  • Fanden er det mulig- er det alt vi får til oppvarming?
  • Når jeg skal varme opp så får vel andre hunder holde seg vekk, utrolig vanskelig å få kontakt
  • Må de sitte inni teltet og spise vafler, kjempeteit bikkja mi elsker vafler
  • er det nødvendig å leke så voldsomt på oppvarming, bikkja mi blir forstyrret
  • OSV……noen som kjenner seg igjen????

Men hvem har egentlig skylden?

Kjenner du deg selv godt nok? Vet du hva triggerpunktene dine er? Har du trent på det? Hva med hundens triggerpunkter? Har du trent på det?

Klarer du å fokusere på dine oppgaver?

Klarer du å kanalisere din energi til dine oppgaver, eller bruker du tid, krefter og humør på å irritere deg over ting du ikke kan gjøre noe med?

Hva må du trene på mentalt  i en konkurransesituasjon?

  • Hva hvis det er forsinkelser på stevne? Eller de bytter rekkefølge når du skal inn? Dette er kjempetriggere for meg- jeg mister oversikt og kontroll.
  • Andre ekvipasjer som er irriterende, tar mye plass, er tøffe i trynet, tar ikke hensyn( din mening) eller er din største konkurrent. Her må jeg selv ta tak.
  • Andre hunder som du oppfatter som potensielt truende mot ditt gullenusk, enten fordi de slår dere, eller fordi dere synes de har ufin oppførsel osv..
  • Hva hvis du får en sur kommentar? Eller noen maser på deg?
  • Hva hvis noen filmer deg? eller tar foto av deg
  • Hvis dommeren vil prate mye inne i ringen? Kjempevanskelig synes jeg
  • Hva hvis du står i pølsekø, og noen foran deg prater dritt om noen du kjenner? Blir du distrahert?
  • Hva hvis du taper, eller gjør et dårlig løp- klarer du å fokusere etterpå?
  • Hva hvis du ikke får varmet opp godt nok…. klarer du å improvisere eller takle det?

Det er utrolig mange ting å tenke på som kan vippe deg av pinnen. Og det jeg som oftest ser at det er hundeføreren som blir vippet av pinnen, ikke hunden. Dog kan førers holdning smitte til hunden.

Det er så lett å skylde på andre, enn å kanskje se sannheten i hvitøyet- dere er faktisk ikke godt nok forberedt- og den sannheten svir godt.

Mange sier at de tar det ikke så alvorlig, at de får ta det som trening hvis det går dårlig- men allikavel etter endt løp- så er det allikavel skuffet?

Er det greit?

Kanskje du har fått mye å tenke på nå. Bare en siste ting:

Hva med din egen fremtreden? Tenker du over hvordan du blir oppfattet? Tar du hensyn? Gjør du som kronprins Haakon og fremsnakker, eller hiver du deg over baksnakkingen?

Jeg har mye å jobbe med selv her, og hvis alle tar et tak så kanskje det blir koseligere på stevner også.

6 desember Siv Svendsen kurs

Her kommer min opplevelse og hukommelse fra kurset vi hadde med Siv Svendsen. Først hadde vi teori, veldig lærerikt og en fikk noe å tenke på.

Nerver har ikke så mye å si- det er faktisk flere ting som ligger til grunne.

Man opplever også at problemet flytter seg, og kommer flere stevner på rad.

Men hva er forskjell på trening/kurs og konkurranse:

  • Belønningen- det er jo mye mindre belønning.
  • Nye mennesker og hunder
  • dommeren
  • publikum
  • reisen til og fra stevnestedet
  • tidspunktet(feks: vi trener mest om kvelden, stevner starter om morran)
  • Oppvarmingen, hvordan man starter opp
  • ringbånd- ligger de på bakken, henger de og flagrer, uvante farger osv
  • mye venting, både før en skal i ringen, når en er i ringen(fellesdekk) og etter en har vært i ringen.
  • ny plass, ny lukt, helt nytt miljø
  • ulikt underlag som ikke bare føles, men også luktes
  • prestere der og da, no second chance
  • nytt utstyr som vi ikke er vant til( kjegler, ringbånd, koner osv)
  • mer nervøs, har et annerledes kroppspråk og stemme
  • vaffelukt, pølselukt, telt, ringpersonell
  • masete oppførsel-fordi en er nervøs så maser en på hunden, kortere lunte.
  • plassering- bli flyttet hit og dit etter anvisning
  • utholdenheten, man skal gå lange strekker i fullt fokus
  • applaus
  • været(hilsen ho som liker oppvarmet hundehall)
  • høytalere og musikk
  • bjeffete hunder( feks ved en ag ring)
  • annerledes markeringer, stripe på bakken i stedet for kon/kjegle
  • har ikke kontrollen selv, man må følge hva dommer sier
  • nye hunder i ringen på fellesdekk, eller på vei inn/ut av ringen
  • oppbevaring- hvor har du hunden. I bilen, bur osv
  • transportene mellom øvelsene

Dette er ting som en kan trene på, og det er ikke vansklige ting å trene på. Men det er vanskelig å komme på det, huske det og bruke det!

Tren for det du skal konkurrere i, det gjelder ikke bare øvelsene og momentene- men helheten. Ikke tren fotball, hvis du skal i en ishockeykamp. Vær foreberedt på hva du skal.

Hundens motivasjon- bensin for hunden

Hvordan få motivasjon.

Motivasjon=konsentrasjon. Øv på kun det du skal- ikke alle mellom momentene.

Lek som belønning, lek øker engasjement. Lek for å få frem forskjellige øvelser. feks- glede og iver.

Ro og konsentrasjon= omvendt lokking.

Viktig å få en hund som kan skru fort fra fart til ro- og holde konsentrasjonen.

High and low- hvordan trene inn det?

Hvordan sjekke at det funker? Hva er konsentrasjon? Hva er fokus?

Fokus: kikke på en ting veldig lenge. Konsentrasjon- klare å fokusere uten å bli distrahert.

Hvis du er veldig nervøs- kan du lære hunden at din nervøse adferd betyr- JUHU. Lær inn at din adferd fører til belønning.

Tilogmed de kjente hundeekvipasjene er nervøse. Men ting man har gjort ofte blir man mer komfortable med. Den største forskjellen utgjøres ofte av at en VET hva man skal gjøre- en er sikker på oppgaven sin.

Ha en PLAN for alt!!

IMG_4097

Hva vil du at hunden skal føle og forvente i det dere entrer over ringbåndet?

  • belønn at hunden tar frivillig kontakt. Den skal tigge om å få trene.
  • Tren på at hunden skal komme på plass frivillig, det minsker mas fra deg og det ser penere ut for en dommer.
  • Ditt kroppspråk skal fortelle hunden: JUHU snart kommer det belønning.

Du kan øve inn et spesielt kroppspråk som du bruker under konkurranser, og lærer hunden at akkurat dette kroppspråket betyr at snart kommer det belønning. Husk også i transportene.

Siv lærte oss et stivt og nøytralt kroppspråk, noe som passet meg utmerket for jeg føler meg som en sur tinnsoldat i ringen:)

Men hvordan trene inn at dette skal bety at hunden skal se på deg, fullt fokus og konsentrasjon- fordi det fører til belønning.

Begynn gjerne med hunden foran deg, og ta små skritt, belønn hvis hunden ser på deg. Øk lengden den skal holde fokus. Hunden skal tigge etter trene.

Hvordan belønner du etter momentet for å ikke miste fokus.

Hver gang man gir en belønning legger man til en stein, man vil ha en jevn grussti gjennom hele programmet, ikke topper etter hver øvelse. Belønn ujevnt. Vi er veldig flinke til å belønne i slutten av øvelsen, hva med å belønne i transporter, eller i begynnelsen av neste øvelse.

Altså belønn transportene- fordel steinene. Husk strekk utholdhetstreningen. Husk kroppspråket ditt.

På vei ut av ringen, la gjerne belønningen/ leke komme fra deg. Belønn godt- husk hunden bestemmer hva den anser som god belønning.

Strekke strikken:

  1. momentet eller en detalj + en transport- før en belønner. Belønn frivillig fvf el fra hunden. Ikke mas.
  2. Lag små kjeder med transporter innimellom. Feks: A+B, så B+C, deretter C+D. Transportene er det som  syr bokstavene sammen til en helhet.

Gå bakover i begynnelsen i transportene hvis du sliter med at hunden slipper fokus, belønn skritt, lengde, fart osv.

Husk også omvendt psykologi. Feiler hunden, ert hunden med belønningen: feks: oi se her, denne namnam får du ikke du gjorde feil… så prøv igjen.

Det var litt av teorien. Det var mye å fordøye, og kanskje har jeg glemt noe eller ikke skjønt det. Men mye spennende teori var det okke som.

Kommer mer om kurset senere.

 

 

Kurs med Ghita

Skriver bare opp noen punkter om hva jeg må jobbe med, og hva jeg har etter kurset.

Vi var i grupper på tre personer, som skulle se på hverandre- og hjelpe hverandre. Det fungerte veldig greit, og veldig greit at vi byttet gruppe neste dag.

Det førte også til at hundene fikk hvile, men ikke så lenge og vi tobente var i aktivitet hele tiden. Veldig positivt.

Vi skulle igjennom alle kl 3 og E skiltene, og noen av de skilte seg ut som områder jeg må jobbe med.

Berøring: Jeg har sett for meg at jeg fikk en hund som ikke kunne så stille, ormet seg, og logret seg vekk. Overraskelse: jeg fikk en hund med halen rett ned, ørene ned, masse slikking og værhårene fremover og korte munnviker. Dette likte virkelig ikke Prima.

her må jeg ta grep, og trene det inn som target. Hun visste tydelig ubehag, og kanskje en dommer hadde slått hardt ned på det. Jeg vil ha det kontrollert men med glede.

Bak og foran byttet- her må matmor tørrtrene, og så må det mengdetrening til. Og jeg må finne gode kommandoer- er bak og foran gode nok?

Hva gjør jeg også med at jeg ofte belønner bak på høyre side under fvf i lydighet- kan det bli kræsj?

IMG_4864

fra og mot hverandre skilt- her må jeg tørrtrene selv. Prima må ha snurr i begge retninger- tror kommandoene blir: INN og UT. Og jeg tror jeg skal bruke targetstick for å få fin flyt i det.

Sikk- sakk: mengdetrening og tydliggjør hvor hun skal: har kommando ZIG- fikk vite at det kan ligne på SITT. Hva skal jeg da bruke? Zag?

Rygg i front: her fikk jeg noen veldig gode repetisjoner. Mengdetrening. Kommando: Bakbak- som trolig kommer til å bli tatt som d.kommando.

Rygging ved siden:  mengdetrening, og være veldig obs på skeivhet. Kommando????

Hadde oioio- men det kan bli tatt som streng kommando- og er litt skummelt.

Tunnel var jo i mine øyne den store bøygen: for Prima vil jo helst danse cha cha oppå. Hun er ikke redd for den. Så hun klarte det med glans, det er en tremanns jobb. Her må det jobbes mye, og jeg må også jobbe selvkontroll og fokus rundt selve tunnelen. Kommando: tunell/gjennom

Hinder i vinkel:

her er det kun min handling det står på- hun drar mot meg.

Snurr under marsj, mengdetrening som gjelder. Kommando v.side: snurr utover: SNURR. Kommando h.side TWIST- men jeg har ikke helt funnet ut av det.

sitt/dekk/stå skiltene: mengdetrening og skeivhet.

under marsj skilt: pass på albuer i dekk,og kontant stå- mengdetrening.

1_november-106-action

Må jobbe masse med høyreføring, som lydighetshund var ikke det lett. Men for en herlig utfordring.

Noe av det beste med helga var at alt ble lært inn med morro og gøy. Så jeg storkoste meg med Prima,og klarte tilogmed å le av at hun gjorde feil. Storkoste meg med å trene ho. Ho gikk løs hele tiden, holdt seg hos meg, fokus på meg. Belønte nesten bare med godbiter for ho er høy, og særlig hinderene trigget henne- her er det viktig at jeg jobber fokus og selvkontroll.  Og det var gøy å se så mye Prima hadde i seg av grunnforståelse av ting.

img_8884

Vi fikk også brynt oss på evighetsbaner- og det er jo kjempe for å trene utholdenhet, og å ha nøyaktighet. Genialt.

HUSK: Når hun blir høy, husk legg på kommando selv om du til vanlig ikke kommanderer i den øvelsen- feks sitt.

cropped-img_6912.jpg

Slalom med pinner. Det kunne Prima, matmor derimot………… Mengdetrening av tørrtrening tenker jeg.

Jobb veldig med god inngang, og inngang fra flere vinkler.

Lengdehopp- her ble det litt tull- for Prima synes man kunne like gjerne spasere, her må jeg ha god fart, og sende fra langt hold.

Sitt ved hinder innkalling: her må jeg passe på tjuvstart, det må jeg også på sitt- løp ifra kall inn foran. JOBB!!

Fremadsending, bruk target.

Avstandskommando- her må jeg jobbe, og er vel den øvelsen jeg er mest redd kan smitte over å ødelegge i lydigheten. Men jeg må jobbe med nøyaktighet og låste ben.

Mye å jobbe med, mye får jeg gratis.

Og det er deilig å gå hjem fra kurs og tenke:

Fy faen for en herlig hund jeg har:)

IMG_7154

Våg å tap

IMG_4250

Vi skulle på SA( sørlandsappellen) på søndag, og jeg følte meg litt som bilde ovenfor;)

Det var en helt ny plass å konkurrere,nye hunder å konkurrere mot, det var meldt regn og snø med vin( og vi er bortskjemt med hundehall), vi skulle opp mot de aller beste i klubben, dommere er skumle, tenk på alt som kunne skje: ho kunne bli maula på fellesdekken, stikke ut av ringen, snuse hele lineføringa, jeg kunne spy, svime av. Åh som jeg gledet meg..NOT!!! Hadde så lyst til å skylde på været, sykdom, være sliten, Prima var dum osv. Men så bestemte jeg meg:

Jeg skal VÅGE å TAPE

Kjenner jeg blir litt kvalm når jeg leser den setningen, jeg vil jo ikke tape…

Men vi hadde så mye mot oss at jeg tenkte at dette skulle vi våge, ta det som trening, og kjenne på de følelsene.

Jeg gjorde de vanlige forberedelsene, jeg pakket fornuftig, jeg la plan A, B, C og D som var å ta bussen hjem når jeg stakk av fra stevne..

Vi var på trening kvelden før, Prima gjorde super innsats, visse ting var litt sånn derr- men ingenting å gjøre noe med.

Neste dag etter en fin prat i bilen hadde jeg noen kjørekommandoer for dagen.

Det viste seg jo at forholdene ble faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd…

IMG_2648

Vi kom innendørs i et himla kaldt parkeringshus, med utrolig mye støy og bråk, ny dommer- og ny ring. Mange som ikke kom, så rekkefølgeplanen min gikk opp i røyk. Her skulle jeg virkelig få kjenne på våg å tap gitt!

Prima kjentes grei ut på oppvarming, litt trykket men det var ikke rart. Jeg fikk meg med de som gikk før, og det hjalp igrunnen ikke. Så skulle vi inn til tannvis og fellesdekk.

Ringbåndet var satt høyt, jeg hadde planer om å gå under med stil og verdighet- Prima hoppet over!!. Vi fikk ukjent hund ved siden av.

Tannvis gikk greit- phu.

Fellesdekken gikk greit- hun la seg på skinka, og ble snusete da nabohunden satt blikket i henne. Ellers mye bra her. Jeg sto 15 meter unna og jobbet med pusten min.

Like før jeg skulle inn i ringen, fikk blæra mi nok, Prima føltes tung- måtte tilogmed tigge godbiter av en klubbvenn for å få det siste trøkket.

Jeg kjente murringa som er vanlig når jeg er nervøs- men her var det så mye som var imot oss- at jeg regnet aldri med at det kom til å gå greit. Jeg var innstilt på å prøve selv om vi tapte.

Og selv om jeg følte meg som tidevis klovn inni der, da jeg jobbet hardt med transportene- og vanskeligheter med å oppfatte dommeren- så hadde jeg etterhvert en god følelse der inne. En følelse av at vi jobbet sammen igjennom problemene, og kom utav det.

Jeg var utrolig fornøyd med Prima når vi kom utav ringen- ho gav alt og vi klarte det.

IMG_2471

Vi svaiet med i vinden ikke i mot.

Så ble det masse kjadding, prøve å følge med på de andre, se flere hunder og førere som bukket under for stresset- spennende å se hvordan de håndterte det.

Fikk noen kommentarer på at det så bra ut i ringen, at de trodde jeg kom høyt opp. Jeg tenkte: jøss som de surrer!!  Jeg var fornøyd med å ha kommet igjennom med god følelse.

Så var det premieutdeling, og lista krøyp oppover- og jeg begynte å lure på om klubbvennene mine hadde fått med seg noe som jeg ikke hadde fått.

IMG_0313

We touched the sky!

Vi vant med 184 poeng.

Hva skjedde? Jeg var jo innstilt på at jeg skulle våge å tape.

Helt ærlig så er jeg forvirret selv.

Men jeg tror at planlegginga, innstillinga, bra grunntrening og fine klubbvenner veiet tungt på vektskåla. Og at jeg har jobbet med dette mentalt, særlig etter foredraget med Wergård.

Og jeg har masse jobb igjen. Med å godta ting som de er. Godta at jeg vant- at jeg vant fordi jeg akkurat denne dagen var best. Å ikke ta til meg hviskingen som lurer i krokene, ikke tenke negative tanker om at hvis at osv.

Vi klarte det her og nå, det betyr ikke at du klarer det neste gang. Men det betyr at du har en sjans til å gjenta det. Jeg kjenner oppskriften.

Så retter jeg en takk til Prima, for du lever så inderlig opp til navnet ditt!!

IMG_1540

 

 

Så utrolig heldig jeg er

Jeg er så utrolig heldig, og utrolig takknemlig for at jeg  har det slik.

Det som startet tankeprosessen er at jeg har hatt besøk av en veldig kjekk og grei hund på besøk, men en som har vondt i ryggen sin. Så jeg må ta hensyn til glatta, kulda, oppvarming, smertestillende og lek.

Og alt dette får meg til  tenke på noen få år tilbake. Til da jeg levde med dette konstant:

Møt Zebra

nyttkameravr08056

Hun ble såvidt seks år før hun ble avlivet pga sterk spondylose. Og de siste fire årene av hennes liv var massasje, akupunktur, fysioterapi, back on track, og masse medisinering HVER DAG!

Jeg lot det kanskje gå for langt, men hun levde et godt liv de årene hun levde. En blir vant til et slikt liv, den slags liv- men det tærer.

Så jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har Prima nå, Prima som er frisk, rask og kan brukes.

1459191_10153610291130174_1576079088_n

Jeg har det hundelivet jeg savnet når jeg hadde Zebra, og jeg er så glad. Jeg har en frisk, fin hund, med ramp i blikket, herlig mentalitet og ingen voldsomme diller eller brister. Jeg har en superhund. OG TAKK FOR DET:)

Jeg vet at det ikke er noe en kan forvente eller forlange!

Har sett noen programmer i det siste, og jeg kjenner på at noen at det som vises er ting jeg føler jeg aldri kunne gått god for.

Feks:

Et hus med valper som har levd i dritt, møkk, underernært, har sår, mark, midd og er ikke sosialisert eller preget. Valpen er 18 uker.  I mine øyene er det tvilsomt om jeg synes de er verdt å redde- er det ikke bedre å la de sovne inn?

feks:

En staffevalp på 14 uker med deformerte ben, blir operert flere ganger, er på klinikk i tre mnd, før den blir sendt hjem. Den kommer alltid til å ha problemer med benet, og ingen vet om den har smerter. Er dette greit?

Feks:

En goldenvalp på fire uker har deformert spiserør, går igjennom flere operasjoner, sliter med vekt, hjertet stopper flere ganger, den  lever fremdeles når den er 12 uker- men har nesten kun vært på dyreklinikk og har hatt alvorlig sykdom hele veien- er dette greit?

Feks:

En hund må amputerer deler av et bakbein etter påkjørsel, den kan få protese- hadde du gjort det?

feks:

Hunden får kreft, skal den opereres, cellegift, stråling eller skal den slippe?

Lar vi ting gå litt for langt av og til? Eller fortjener vår beste venn alt vi kan gi den?

Jeg vet med mine erfaringer hva jeg hadde valgt- år med syk hund har forandret synet mitt. Til det bedre eller verre, vet ikke.