Det å nyte de gode dagene

Carpe Diem – som er å ta vare på øyeblikket, nyte her og nå. Fange de små øyeblikkene:)

Jeg kan bruke uhorvlig mye tid på å tenke og fundere, tenke på stevner jeg skal gå, hva jeg burde gå, hva jeg burde gjøre på neste stevne, se for meg mentalt hva jeg burde gjøre, tenke på hva jeg skal trene for å klare det og det på neste stevne… Og jeg innser at jeg bruker utrolig mye tid på dette- kanskje for mye tid??

Så av og til er det veldig deilig å bare være til, nyte og kjenne at akkurat nå er det bare godt å være til. Sånne dager har jeg hatt i det siste… tidevis stunder med ren lykke:)

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Det er kjempefin søkstrening å søke i store snøhauger- siden vi nå har all den snøen mener jeg..

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Snø, blå himmel og snø er en herlig kombo. Prima elsker snø,og vil nesten ikke inn igjen.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Vinteren kan også være utrolig vakker

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Man får ekstra lyst på farger, liv og lukt på vinteren.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Det er herlig å  ha med turkompiser. Her har vi slått oss til på en brygge med utsikt, og drikker kakao. Buster vil gjerne også ha noe varmt.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Gleder meg til våren, og sommeren når vi kan dra hit å bade.

Hver årstid har sin sjarm, og sine bakdeler. Men jeg er blitt mer og mer glad i en fin, snøvinter(den vanlige vinteren her jeg bor er slaps- det er jeg ikke glad i). I morgen tror jeg at jeg skal dra frem trugene å tusle en tur i skogen.

Det er deilig å la tanken fare litt, og ikke alltid tenke fremover- men bare være her.

Årets første rally økt

Noe som er litt løgn, for vi har småtrent litt på stuegulvet.

Jeg har droppet organisert trening i dette halvåret, for jeg er rett og slett lei og sliten, men en dag holdt jeg fast på. En liten fin gruppe som trener positivt og gøyalt. Sånn kan vi godt være med på.

Så vi troppet opp, og fikk satt ut en rallybane med noen av de nye skiltene- dog var det visst ikk en Elite bane….pytt pytt. Var mye å trene på okke som.

og noen må lese seg opp på regler, for her var det mye jeg var usikker på. Men vi har jo god tid..

Høyreføringen er jo ikke bra, men det er bedring. Den store bøygen nå er rygging rett bakover, det kokte i begges hauer. Og disse spinnene og snurringen i all verdens kanter og bauger.. en blir jo helt svett!

Men en koselig og utfordrende trening, og Prima var på- ho har savnet å trene.

Og så har jeg tatt denne testen, Prima fikk 43%- hva får din hund?

Can your dog help?

 

2017

Januar:

Hadde innetrening både i LP og rally

I lp var fokus på fvf, ruta og avstandskommando og å kjede ting sammen.

Rally var bare vanskelig og demotiverende.

Jeg jobbet mye mentalt,og var glad for å droppe noen konkurranser.

Februar:

Forsatte å jobbe mye mentalt med meg selv, og kjente allerede nå på presset.

Deilig å ikke være med på konkurranse. Å være stevneleder var greit, men ikke høydare.

Mars:

Var på rallystevne i skien, og Prima taklet alt med glans,og klarte pallplass. Matmor taklet det ikke så bra… men koselig å være på stevnetur.

Fikk plutslig en LP økt hvor vi storkoste oss, og alt klaffet. For  en lykkefølelse.

Var også på en treningssamling som jeg fikk bra utbytte av.

April:

Hytteturen er mitt beste minne fra denne måneden.

Løpetid

Fine sykkelturer

Mai:

Rallystevne i Bø, hvorav jeg fikk et skikkelig gjennombrudd for egen maskin. Og klarte å omstille hjernen. Fikk to pallplasser, og enda viktiger en fin stevnehelg.

Jobbet enormt mye med mentale, og leste en av årets beste bøker om hundtrening.

Juni:

LP syken slo til for fullt, og det ble mye fokus på fysisk helse

Mange fine sykkelturer

Nye reglementet til rally kom

Klubbmesterskapet jeg debuterte i kl 2, med mindre gode resultater men menalt så klarte jeg å fullføre. Rallyen gikk heller ikke særlig bra,mye slurv og nervøsitet tror det ble pallplass.

En veldig bra treningssamling

Juli:

Tour de France

Ferie

Fysisk fostring

Treningssamling igjen:)

En veldig fin fjelltur som jeg har fryktelig gode minner fra

August:

Prima ble fire år, og jeg er utrolig stolt av vofsen min

Jobbet masse mentalt, og var nær ved å være utslitt

Jeg valgte å starte i kl 2 LP offisielt

Var på ferie, og tok Telemarkskanalen, for en opplevelse:)

Treningssamling igjen og atter en gang bra

Mye fine sykkelturer, og en fantastisk tur til Himmelsyna

September:

Det ble stevner, og vi klarte målene våre- dog er jeg ikke fornøyd. Jeg hadde håpet på bedre uttelling.

Det mentale fikk seg en skikkelig knekk

Oktober:

Var ekstremt treningslei

Hadde en kursgruppe, det gav seg utrykk i hva jeg skrev om på bloggen. Det viktigste av alt er en utrolig god grunnmur i all hundetrening.

November:

Øyelysning, var ingenting alvorlig.

Fått fire henvendelser om parring eller valper… fikk meg i tenkeboksen

fremdeles veldig treninglei

Fine turer, merker at må vekta ned og kondis opp på oss begge

Ble fremdels jobbet mentalt, men er skikkelig sliten og unner meg en lang ferie.

Desember:

Bare fest og morro……

Mye turer

Mye gøy

Lite alvor

Masse fine gaver

Masse god mat

og en lykkelig gyldenlykke

Året som kommer vet jeg ikke hva bringer, eller hva som skjer. Akkurat nå har vi ferie fra alt.

Takk for all støtte og hjelp for å klare målene våre, dere vet hvem dere er:)

RL I,II,III, LP I,II Poecilia’s Pretty in Pink

Det aller viktigste: min bestevenn:)

 

Gyldenlykke og høstlykke

I helgen var vi på tur på fjellet, og det var rett og slett nydelig. Det var en mentalt og fysisk pustepause- helt fantastisk. Dette tror jeg vi trengte alle sammen.

Jeg tror ikke Prima er, men jeg er treningslei, og konkurranselei. Så jeg gleder meg ikke til neste stevne som er i 2018, og jeg har hvertfall ikke lyst til å trene mot det. Da er det like godt å ta en pause, og nyte veldig god natur og en veldig fin bisk.

Selv om ho er helt nedrøyta er ho i fin form, og bare nøyt å fly rundt på alle myrene i område.

Bildet er desverre litt uskarpt, men her viser jo Prima rent frem Jesus takter:)

Det var varmt, strålende sol…. og etter vår smak litt for mye mennesker…så vi droppet pausen, og gikk heller litt ekstra stykke for å ta bilder.

Det var nydelig å bare være ute, lufte hodet- og glemme alle tanker og burder for en stund.

Jeg vet jeg er partisk, og ikke objektiv- men fy flate for en vakker hund jeg har:)

Høsten er favoritt årstiden min, og det er så deilig å bare kunne nyte naturen, fargene, været og godt selskap.

På ettermiddagen etter en sliten Prima var tørket og foret, dro vi hobbyfotografer ut igjen for å jakte solen. Det ble noen bilder der også- dette var vel et av de beste.

Etter vi hadde tatt masse bilder, blitt gode og kalde- dro vi å spiste. For en herlig dag i godt selskap. Dette var en dag jeg trengte!!

 

 

Frustrasjon og tilbakeblikk

Det er flere som lager seg treningsplaner, og fører treningsdagbok.

Jeg fører treningsdagbok, og selv om jeg av og til føler at det er lite fremgang, og at jeg gnauler om det samme hver gang… så er det gøy å se bare et år tilbake- og nesten le av at en slet med det og det… for det er jo så enkelt nå.

Jeg har lest treningsdagboka fra det første halvannet året jeg hadde Prima, og der var det mye frustrasjon. Det var mye som ikke stemte mellom oss, og jeg følte jeg kom ingen vei i treningen, at alt var bare kaos. Jeg hadde unghund med potemerker på veggene under trening, og null fokus. Å gå tur med flyvende løv var jo nok til å få meg på grineren…

Og jeg er så glad jeg førte treningsdagbok, så jeg faktisk kan gå tilbake å se hvor mye vi har oppnådd. Husker jeg har skrevet etter å ha gått rally en stund

jeg er så fortvilet, jeg kommer aldri til å klare dette. Vi klarer aldri spiralen, jeg kommer utav telling, Prima velter kjeglene, jeg hater denne øvelsen, alt er bare dritt. At rally skal være så vanskelig, kommer aldri til å få til noen ting… drittrally

og når kan jeg med hånda på hjerte si at jeg gleder meg litt når jeg ser vi får spiralen på stevner.. vi klarte det til slutt.

Ellers var jeg også ganske fortvilet over Prima’s evne til å bare glemme meg helt… at det var noen i andre enden av båndet var utrolig nok bort vekk fra hjernemassen til frøken gullmynt…. og det skjedde ofte….

En av innleggene mine fra 2015 er sånn:

AAAARGHHHHHHHHHH, drittbikkje.

Det var vel et av de mindre innsiktsfulle innleggene mine, men viser tydelig frustrasjonen som bygget seg opp.

Jeg hadde valp med makk i fua, tenna i tapeten, kattungen måtte finne et anna sted å bo, osv… det var mye valp gitt. Og enda mer unghund.

Og det er vanskelig å se fremover når en står midt oppi det, og jeg kan med hånda på hjerte si at det først nå det siste halvannet året jeg føler jeg og Prima har jobbet som lag. At det ikke bare er tilfeldigheter at vi var på samme planet på akkurat samme tidspunkt.

I dag gikk vi tur, møtte masse andre mennesker og hunder. Fikk sitt og kontakt hver gang, DEILIG!!

Vet at jeg kyder mye av det, kanskje for mye. Men ho sitter fremdeles på tannvis, og har gjort det hver gang de siste gangene- å herregud så deilig

Ja, vi klarte å kjede flere øvelser med transport uten at ho gikk i taket- hurra

Det hjalp nok på at jeg har en hund som bare er glad og gærn, litt mye stress og hjerne som slo seg av og på sånn dann og vann… Det var ikke så mye en kunne gjøre med det anten enn å stå i stormen.

For min del så hjalp det den verste tida å bare legge alt vekk. Jeg hadde mer fokus på tur, hverdagslydighet, og bare pusta litt. Vi ble rett og slett uvenner under treningene- for vi var ikke på samme bølgelengde. Jeg tror også det hjalp at krapylet sent men sakte ble litt mer moden i hodet sitt. At man kunne høre og gjøre samtidig- og at jeg begynte å puste litt mer, satte ting mer i system. Men vi brøt sammen sånn dann og vann- alt gikk ikke på skinner:

stakk til skogs mens tårene rant, smelte til noen trær og var bare fortvilet og lei- faen altså.

drittlei den stressklumpen, kan ho ikke bare fokusere da…skjerpings- mer fokustrening fremover

plutslig kunne ho ingenting, hallo, hva skjer????

jeg tror tid hva det var vi trengte. Vi la også om litt på treningene våre, gikk tilbake til klikkertrening i større grad, mer fokus på selvkontroll, mer rolige øvelser, og at hun skulle klare øvelsene- la de opp så ho alltid klarte de. For det stresset Prima, å ikke klare øvelser…. jeg strakk strikket for fort og langt.

Jeg innrømmer også glatt at jeg slet med at andre var så mye flinkere, at søstra til Prima var i Elite, og vi klarte nesten ikke kl 1…

stakkars Prima som har meg som eier,,,,søstra er i Elite lissom… og ho her har en matmor som ikke klarer kl 1 engang… herregud jeg har ødelagt bikkja…

Men når jeg klarte å fokusere på oss, legge en god treningsplan, og være konsekvent, ærlig mot meg selv og bikkja, og rettferdig- og at vi tok tida til hjelp. Så krabbet vi oss fremover. Og nå går vi:)

Og det er hjelp i å lese de gamle treningsdagbøkene, en får sett ting i mer perspektiv, og en ser hvor mye en faktisk har oppnådd.

Jeg kjenner jeg er litt valpesyk, men når jeg leser gamle treningsdagbøker så forsvinner den ganske kjapt…. det var ganske slitsomt:)

Men for dere som står midt i det, stå i det og fatt mot- dere kommer styrket ut av det. Jeg lover!

 

 

 

Prima er PRIMA

Sånn da er det konstantert, en fakta på en måte.

Hei, mitt navn er Prima

Jeg er altså hun som har denne matmoren som vanligvis skriver her. Men i dag følte jeg for å ta pennen fatt, si min side av saken.

Det var veldig fint at matmor innså i går at det meste er hennes feil..noe jeg i grunnen visste.

Jeg er med for å vise hvor god jeg gjør henne, altså som en støttende bestkompis, som ender opp med å gjøre mye av arbeide:)

Det har vært ganske mye jobb å få en såpass fin  og grei matmor. Jeg begynte som valp,  har jevnt og konsekvent lært henne opp.. og nå er fire år gått- vi kan vel ikke si at det har gått rasende kjapt. Men det har jo vært gøy på veien, hvertfall mesteparten av veien. Av og til har jeg hatt lyst til å rive av meg pelsen i frustrasjon, å lære opp sånne tobeinte er ikke bare lett.

På trening har vi det som regel veldig kjekt sammen, ho lært hva som lønner seg for at jeg skal gjøre det jeg gjør, og jeg gjør det veldig bra visst hun bare er villig til å betale det jeg fortjener… Ho er av og til litt gnien… men det fikser jeg kjapt. Det gjelder å være konsekvent,  så gjelder å ta og gi litt i sånne forhold:)

Denne helga har vi feks vært på kurs, det synes jeg er gøy. Der lærer matmor at jeg vet best, og at hun burde høre etter på meg. Jeg kan jobben jeg skal gjøre, hun tuller det til…Men hun skal få litt ros ho også altså- ho prøver virkelig- det skal ho ha. Og hun er opptatt av at jeg skal ha det fint. Jeg får nesten aldri kjeft, og hun er aldri fysisk- vi trenger ikke det i vårt forhold. Men av og til er hun streng, da blir det en sånn gi og ta situasjon-  det er greit.

Men i dag ble jeg ferska litt av instruktøren gitt… for jeg sier at matmor gjør alle feil…. men sånn helt ærlig, kanskje, kanskje jeg også gjør feil litt hvertfall. Dette er jo et sånn gi og ta forhold.

Men instruktøren fikk med seg at hvis jeg blir frustrert fordi jeg ikke skjønner kommunikasjonen mellom meg og matmor så klenger jeg på matmor. Men hvis det koker litt i hodet mitt så velger jeg vekk matmor å kikker litt på livet.. Der måtte visst jeg ta ansvar. WHAT?

Så plutslig fikk jeg leke masse, og så måtte jeg plutslig gå fvf. Vet dere hvor vanskelig det er? Når det bruser i hele kroppen, og øya går i kryss. Når det eneste du vil er å leke videre med den utrolige kule leka til instruktøren.. og så må du tenke! Vanskelig.

Det fikk matmor beskjed om å trene på.. det betyr at jeg får leke masse- og må tenke etterpå. Vel,  det er et gi og ta forhold.

Men jeg fikk også løpe til masse, leke masse og gjøre ganske mange kule ting. Det er mye morro med ho matmor.

Åh, jeg har helt glemt å si at ho levere noen fantastiske svette, ganske sure, varme svenske kjøttboller- NAM.

Tror vi som team har lært noe denne helga, jeg har hvertfall hatt det morro, og jeg har aktivisert matmor. Og sammen med instruktøren har vi lært matmor noe.

Tudelu for nu- jeg må hvile ut etter en gøyal helg.

Sånne dager finnes også

Og i dag er en sånn dag, hvor alt er dritt, og bikkja er dum som et brød. Eller det føles hvertfall sånn…

På turen så kunne hun plutslig ikke gå fint, bare virret… det øste ned og jeg var vel egentlig sånn passe pøddesur….. kunne godt hatt en bikkjefri dag.. Ut i sånt vær da gitt….

Og siden jeg er så utrolig smart som jeg(ironi) så tenkte jeg at jeg skulle trene litt med bikkjedyret….smart(ironi)

Det viste seg jo ganske kjapt at hunden var helt på bærtur,  hvertall på jordet der ho løp rundt som en tulling… og hadde lite lyst til å være sammen med en pøddesur blaut matmor.. kanke skjønne det….

Men etterhvert fikk vi samlet troppene(les hjernecellene) og gjorde et halvhjerta forsøk. Og det fungerte vel veldig dårlig skal vi være helt ærlige…For å gjøre ting lettere når bikkja ikke forstår se det nei det hadde visst matmor helt glemt… jeg skylder på at jeg har fått for mye regn, og hjernen var oversvømt….eller noe…..

Kort historie… det ble en sørgelig trening… og det var kanskje ikke så mye bikkjas skyld som jeg har lyst til…

Så vi har sånne dag også…. godt de ikke er i flertall.

Så vi gjorde det lureste vi kunne… vi dro inn.. og så netflix og lagde en bedre treningsplan for neste gang….

Tror kanskje vi trenger det kurset til helgen gitt…

Turer vi har hatt i sommer

Vi har hatt masse fine turer i sommer, både  med venner og kjente, og helt alene.

vi har hatt noen kjempefine sykkelturer, hvor vi sykler til favorittstedet til Prima, hvor det blir bading. Jeg har også nå begynt å legge inn økter med enten lydighet eller rally, belønningen er selvfølgelig bading- og det FUNKER!

Plutslig kan rampeungen avstandskontroll på over fem meter, og ruta, og stå under innkalling, og vendinger i rally. Fordi belønningen er god nok. Da sier det seg selv at jeg ikke har gode nok belønninger på vanlig trening…

Det er jo ferie, og det betyr late morgener mens vi bare tenker litt over livet.. mens man ligger opp ned:)

Her har Emil og Prima vært på tur i Grimstad og bada i bølgene, på hjemveien ble det skyllings i elva.

Denne fant vi på en av turene våre, passet jo perfekt:) Jeg har nå også ny agenda på sykkelturene, Prima har i lengere tid gått veldig skeiv i selen når jeg sykler med henne, og nå er jeg lei… så hver gang hun legger seg skeivt i selen, så stopper vi- så må Prima tenke litt over hva hun gjør… til nå har jeg oppnådd at hun ikke gjør det, men trekkingen forsvant også i samme slengen. Kanskje like greit jeg skal komme i bedre form:)

Jeg ble med Emil med familie til Himmelsyna fra Frolandsida,og det var en fantastisk tur- det er en helt utrolig vakker natur, og herlig landskap. Prima sin kløv som startet ut med vekt på 2 kg, endte opp på 6,5 innen vi var ferdige med turen- hva kan det skyldes tro??

Denne eldgamle selen fra Kennel med delt midtstolpe fungerte faktisk på Prima, så utrolig heldig at de har sluttet å produsere den selen…..:(

Fint bilde av to fine venner i fin natur av V. Hoel

Endelig på toppen, herlig utsikt til flere fylker  herfra. Veldig fin tur, men tidevis slitsom, kald vind og vått!!! Særlig for meg som måtte gå med joggesko pga vonde bein..

Bortsett fra snø så hadde vi faktisk alle værforhold i løpet av turen. En veldig fin tur i et vakkert terreng. Denne må gjentas, gjerne fra Evje sida.

Vi har vært i middagsselskap, der gjorde Prima en tålig god figur, og bare kikket på både katter og høner…. dog under kontrollerte forhold. Men brygga og vannet frista mer enn fjær:)

 

Nå skal vi snart på kurs igjen, nå er det på tide at jeg setter teori ut i praksis!!

Håper dere har hatt en fin ferie, og nydt livet. Kos dere videre:)

Fysisk trening av hund

Etter litt tenking, har jeg jo innsett at jeg har vært lite flink til å tenke på Prima’s fysiske helse i det siste. Jeg har slitt med store betennelser i beina,og har derfor ikke orket å gå noe særlig. Det har ført til kortere turer, og mindre skogsturer i kupert terreng, og mer sykkeltur- både lange og intensive korte. Det har blitt mye lydighets eller rallytrening som  har gått på bekostning av fysisk fostring- det er ikke greit. Prima har nå en liten pause, og skal bare fokusere på fysikk.

Fikk beskjed fra fysioteraputen at hun gjerne må gå i ulendt terreng- så begge disse dagene har det blitt turer i skog og mark. Jeg har også massert henne hver dag, noe jeg skal forsette med.

Jeg vil ha Prima slankere, i bedre form og med bedre og friskere kropp.

Prima sin hvilepuls for sin størrelse skal ligge på ca 70-100 slag i minuttet. Jo bedre trent en hund er, jo lavere er hvilepulsen.

Det er også gjort undersøkelse og tester, og hunder med bedre fysikk gjør det bedre og har bedre utholdenhet i hundesporter.

Vanlige  gåturer er som regel veldig lite trening for hunden, det må gjerne høyere tempo til, og eller kortere mer intensive økter til for å bedre kondis på hunden.

Det er fem ting vi burde legge inn i fysisk trening for å få en helhetlig trening, og med varierende intensitet:

Distansetrening- lav og høyintensitet

Intervalltrening- lang og kortintervall, lav og høyintensitet

Styrketrening

Balansetrening

Kordinasjonstrening

Prima fungere dårlig på varme dager, så de fleste turer for oss går når temperaturen er under 15 grader.

Noe jeg har slurvet med er oppvarming og nedgåing- det er tullete.

Varm gjerne opp i 15-20 minutter for å unngå skader under treningen, jo hardere arbeid som venter hunden, jo lengere oppvarming.

Distansetrening foregår gjerne for vår del med sykkel om sommeren, om vinteren får vi det sjelden til. Da blir det i tilfelle bare lange lange turer.

Jeg varierer med å sykle turer som er opptil 5 km i slengen, hvor jeg hovedsaklig kjører i travtempo – med innlagte spurter med galopp. Vil ligger på rundt en mil  per tur, jeg håper å øke denne jevnt og trutt utover sommer og høst.

Intervalltrening:

Om sommeren blir dette gjerne bading, hvor hun apportering, desverre sluker Prima en del vann under svømming- så alt for mye bading blir det ikke. Men jeg trener gjerne der det er langgrunt.

om høsten kjører jeg gjerne sykkel så fort jeg kan over korte strekninger, da løper hun fritt ved siden av. Dyp snø om vinteren er også fint å trene i. Lek med andre hunder er gjerne intervalltrening.

Styrketrening

Her har jeg trent lite, men trente mye med dalmatinerene mine- gjerne med kjetting eller vanndunker. Kløv kan også brukes. Hun bruker også muskler når hun må dra meg i magebelte.

Jeg har også brukt utstyr fra Fitpaws for å trene de indre muskelgruppene, men dette er hard trening, så ta det forsiktig, og ikke hold på for lenge.

Fitpaws går også under Balansetrening og kordinasjonstrening.

Jeg trener også i sandtak, dette er tungt og bør ikke gjøres for ofte.

Så må jeg være obs på tegnene som Prima gir meg:

Strekker seg mindre

ruller seg mindre

virkere stivere etter lengere tids hvile

blir stuttere i bevegelsene

går gjerne i passgang

virker uvillig til å jobbe

Nå skal mi få fikset dette, og så skal vi passe på at det ikke skjer igjen.

Jeg får begynne å lage en treningsdagbok over fysisk trening også:)