Rallystevne Bø

Etter å ha pakket bilen til randen( utrolig hvor mye en skal, bør og burde ha med på en slik tur) satte vi avsted mot Bø. God stemning, og knallvær. På vei oppover pratet vi om taktikken min i helga. Og det er så lett å sitte å si: jeg skal være glad i ringen, jeg skal kose meg i ringen, jeg skal ta det som trening, jeg skal gi Prima en god følelse i ringen osv. Og selv om jeg trodde jeg disket, skulle jeg prøve å gå hele banen. Og jeg er så enig i det jeg sier det, mener det av hele mitt hjerte, men så var det når ord skal omsettes til handling:)

Vi fikk en fin luftetur, hvor Prima viste sin mest uhøflige side( hoppet overraskende på et vilt fremmed menneske…….) og vi tobente fikk oss litt mad. Kjøttkaker er godt på tur:)

Vi dro rett til stevne plassen for å sette opp teltet vi hadde med. Vi kom så ringene- og kilinga i magan begynte. Når vi kom var det kanskje 3-4 telt, innen vi var ferdig med å sette opp teltet var det tjåka fullt…

Deretter dro vi på hytta, fikk innstallert oss. Vi fikk eget soverom, Prima synes det var helt okei. Ble ikke så mye sosialt den kvelden, var stuptrøtt.

Neste morgen, etter en heller søndelig natt gikk jeg og Prima en tur til Bø Sentrum- koselig tur, men siden det bare var asfalt var det vel ikke rasende spennende. Men jeg fikk gått av meg litt nerver, pratet til meg selv og Prima fikk lufta seg litt. Vel tilbake ble det koselig frokost, og litt stress før vi kom avgårde. Dagen var varm, men utrygt for regn så var glad for teltet. Jeg skulle for første gang gå et stevne som var såpass stort at det var to ringer, og jeg skulle ut fra morgenen av. Og vi var over 20 i kl 3, så det ble to briefinger, og jeg skulle være i andre- det har jeg heller aldri gjort. Banen var grei, teknisk utfordrende og med hopp i vinkel- som aldri har vært vår sterke side. Men jeg visste at dommerene var kjent for å være strenge, ha høy diskprosent og jeg skulle jo bare ta det som trening- jeg var jo tross alt her okke som.

Jeg fløy på do som jeg pleier, og etterhvert gikk jeg runde på runde rundt stevneplassen, så sikkert ut som en idiot- men det funket på Prima. Ho roet seg litt, og ble lettere å få kontakt med. Merket meg at mange stresset seg opp, og jobbet med meg selv. Plutslig var det tid for å varme opp, og jeg varmet opp, følte ho var med. Fikk en god ryggeøkt og ut på banen.

En kort stund senere peste jeg meg under ringbåndet, gav Prima masse godbiter, skalv som et aspeløv og hadde munnen full av spy…..

Da er det ikke lett å ta innover seg folk som gratulerer enn eller prøver å si noe fint. Jeg breket noe uforståelig, mens jeg forsatte å gnu bikkja med godbiter…. Etter det skue, dro jeg bort på et jordet, belønnet med ballkasting til Prima, mens jeg spøy litt i blåbærlyngen:)

Jeg var bare så utrolig glad for å være igjennom, og jeg kunne ikke eller trodde ikke jeg hadde noen soleklare disker- så jeg var fornøyd. Prima var fornøyd, sliten og varm.  Ble sittende å prate, se på andre utrolig fine og rågode ekvipasjer, og heie på venner og kjente

Det som var best med den runden, var at jeg følte jeg hadde kontroll, Prima var med meg, og jeg tok hele runden. Tror jommen jeg smilte litt en gang i ringen også..

Jeg koste meg selv om jeg ikke visste utfallet, jeg pratet med folk, kikket og heiet på andre.

Det hele ble en god dag, jeg fikk kost meg med venner, jeg tror jeg koste meg i ringen med Prima, jeg var hvertfall flink til å belønne etter endt løp.

Jeg turde å gå et løp, med masse utfordringer fra min side: ny streng dommer, vanskelig bane, flere briefinger, ny plass, mange deltakere, sosialt, nerver, tanker osv.

Vel tilbake på hytta ble det grillings, kjadd og koselig prat. Vi kunne også se film fra oss selv fra dagen- takk til V som filmet. Er morsomt i ettertid å se en glad, fornøyd Prima med skikkelig hackney trav og i fullt fokus på meg.

Neste dag etter en søndelig natt atter en gang, dro jeg og Prima atter en gang på morratur mens andre sov. Denne gangen fant vi et skogsområde som endte i boligfelt. Fin tur,  godt å få ut litt grums fra natta.

Denne dagen var en smeigedag, det var strålende solskinn og varmt. Som dagen før skulle jeg tidlig ut, og det var flere deltagere i klassen min idag, og det var to briefinger. Ny dommer, også hun kjent for vanskelige baner. Ved første øyekast så banen lett ut, men det viste seg å være tekniske feller, og en måtte være i fokus hele tiden.  Atter en gang fant jeg noe å henge meg opp i angående banen. Men jeg var også veldig bestemt på at: jeg klarte meg igjennom banen i går, jeg gjorde masse jeg var redd for igår og klarte det. I dag tar vi det kun som trening, det var helt greit. Jeg fikk ikke med meg at det gikk mye fortere enn dagen før, og plutslig så jeg at hun jeg skulle gå etter var i ringen….Så alt ble litt i hurten og purten både med oppvarming og fokus. Men det siste jeg tenke før jeg gikk inn var: dette tar vi som trening! og jeg følte inni meg at det var helt greit!

På et av skiltene som var 1-2-4 bakover, hadde jeg pga mye folk på briefing gått på andre siden av skiltet. Og når jeg gikk det, på rette siden under løpet,  på siste skritt gikk jeg i en dump og måtte ta et ekstra skritt. Resten av banen var ok, ikke det beste vi har gjort men jeg var fornøyd. Jeg tror kanskje jeg smilte også… Vel ute av ringen, så kom tankene: jeg tror jeg diska

 

og vet dere hva?? Det var helt greit!!!!!!

Det er en følelse jeg aldri har hatt før. Det var ikke det verste som har skjedd, jeg hata ikke meg sjøl for å ha dritt på draget, jeg synes ikke Prima var teit, jeg ble ikke forbanna og skuffet. Det var helt greit!! For en underlig følelse! Jeg tok med meg Prima for å bade, det var hennes belønning… og hele tiden gikk jeg med denne undrende følelsen..det var greit.

Vel oppe i telte la jeg Prima i bur, og jeg satt meg ned for å puste… fremdeles litt fortumla over følelsen jeg hadde.

Når noen kom for å prate med meg, og da jeg nevnte det, så trodde ikke de jeg hadde disket. Men jeg kjente fremdeles at det var helt greit hvis jeg hadde disket…

Dette smilet fulgte oss hele helga.

Jeg skal innrømme at når premieutdelingen kom så måtte jeg prate litt med meg selv: husk nøytralt ansikt når du tar imot kritikken, når du har diska. Du er ikke alene osv. Men jeg følte fremdeles at det hele var greit.

For meg og Prima sin del ble det en vinnerhelg, vi vant over så utrolig mye- veldig gøy, lærerikt og jeg lærte meg det mest verdifulle. Jeg taklet en disk.

Etter en fin hjemtur med matstopp og is stopp, ble det en tidelig kveld for både Prima og meg. Slitne men fornøyde.

 

 

 

 

 

Bare sånn på tampen. Vi klarte oss veldig bra, vi vant klassen vår begge dagene, og jeg oppnådde målet mitt om å ta gullmerke i kl 3.:)

 

 

starka tilsammans 5

Gjennom stevne dagen er det mye som du selv kan bestemme over. Ved å besvare disse spørsmålen kan du komme et steg videre i å føle at du har kontrollen på et stevne:

  1. Det viktigste med stevne er? At vi klarer det vi kom for, og at Prima har det fint i ringen, og utafor ringen både før og etterpå.
  2. Målsetninger jeg kan ha under stevnedagen, parallellt med mine mål ang resultater? Vi gjør det beste vi kan under de forholdene vi er under. Skal være flink med briefing/forberedelser, oppvarming, ha en fin tone, heie på alle som er med, prøve å tenke positivt-og se på det hele som en nyttig opplevelse okke som det går.
  3. Dette er viktig for meg å vite om stevneplassen/område og opplegget? Jeg er veldig glad i å få masse info, pm og startlister så jeg kan se over det i fred og ro. Vite hva jeg kan forvente meg. En god briefing, rolig stemning. Jeg trenger toalett, mat og drikke, ekstra klær. Veldig bra hvis det ikke sitter publikum klint opp i ringen, eller utagerende hunder.
  4. Tiden på stevneplassen før det er min tur vil jeg bruke på?  Finne en grei sitteplass med de andre jeg kjenner, få satt opp buret osv. Få luftet Prima godt, se over hvem som er før meg. Ta litt bilder, prate med de andre, og heie på kjente. Like før: så må jeg se for meg hva jeg skal gjøre, varme opp Prima kjempegodt, få ho på nett. Vite hvilken vei jeg skal velge mot ringen,over eller under ringbåndet.
  5. Før det er min tur vil jeg prate med og om? De jeg sitter sammen med, kan diskuterer øvelser, prate om alt mulig. Jeg blir gjerne litt stille og flyr mye på do. Vil ikke ha peptalk el.
  6. Tanker som hjelper meg, rett før jeg skal i ringen? Jeg og Prima er et team, Prima er viktigst, dette kan vi, fokuser og kom deg igjennom.
  7. Oppvarming som får oss startklare?  Går igjennom banen i hodet, og går den som oppvarming, tar de vanskligste øvelsene en ekstra gang. Mye godbiter, mye fokus på kontakt. Bruk lang og god tid på oppvarming, få ho litt sliten. Vær sikker på at ho er klar.
  8. Dette bør jeg lese på reglene/huske?   Burde vite hva som disker oss, eller gir oss dårlige poeng, hva kan jeg gjøre for å redde øvelsen. Når og hvor skal båndet av, husk at dommeren skal invitere deg inn på banen.
  9. Tanker som hjelper meg etter et stevne?   Du gjør det frivillig. Dere prøvde, dere døde ikke, det går enda bedre neste gang, dette handler om deg og Prima- ikke alle andre. Dere to er et team, dere to gjør det som dere skal gjøre så bra som dere kan. Vi er et TEAM
  10. Til neste stevne vil jeg at min hund skal huske at: Dette er kjempegøy, nå skal jeg og mamma gjør noe gøy sammen. Vi er et TEAM
  11. Disse strategiene kan jeg bruke for å skjule de bristene vi har:)?  God oppvarming,så vi begge får roet oss ned. Fin attityde i ringen, rolig og sikker utstråling.
  12. Dette vil jeg utstråle når jeg er i ringen? Selvtillit, morro, selvkontroll, og at vi klarer ting.
  13. Jeg konkurrerer fordi?  Det er sosialt, vi kan vise hva vi kan, og fordi vi skal utfordre oss selv. Vi er et TEAM, dette skal vi klare!!

Imorra skal vi vise oss fram, og teste ut hva vi har lært:)

 

Rallytanker

Jeg har nå debutert i kl 3, og det gikk jo overraskende bra med pallplass.

Mitt neste mål er å gjenta bedriften, og jeg har veldig lyst til å få over 197 poeng så jeg kan motta gullmerket.

Jeg skal gå to konkurranser i mai, og vurderer en tredje. Veldig usikker om jeg bør gjør det. Er jobbhelg, da blir jeg alltid veldig sliten, men det er et sted jeg er kjent med, og det er nærme. Men det er ikke lenge til, og jeg har fått trent lite.

Hvis jeg skulle klare meg uten disk på to stevner er kanskje tittelen i boks- og jeg burde begynne å øve på kl Elite. For fra 1 januar 2018 kommer det  nye regler der,og det kan jo føre til at det blir mye vanskeligere. Noe som jeg kjekt sa-  bare synes var gøy….

Planen min var at i løpet av året skulle jeg klare en kl 3 tittel, uten alt for mange disk. Kanskje jeg bare skal holde meg til den.

LP virker som et fjernt mål, og jeg kjenner jeg har mista litt lysta. Sikkert fordi jeg føler vi ikke klarer det.

Jeg vet også at fremover får jeg øvd utrolig lite fremover, for jeg må hjelpe andre. Kanskje jeg bare skal se hvordan våren blir? Jeg hadde tenkt å ikke være instruktør til høsten for å trene egen bikkje…

Kanskje, kanskje jeg faktisk må jobbe litt med meg selv og mitt mentale tankekart igjen- det kjennes som jeg kanskje er på vei til å gå meg vill!

Rallystevne i Skien

Så var dagen kommet. Jeg skulle på årets første stevne. Jeg hadde øvd, jeg hadde tenkt igjennom, sjekket og vedtatt. Jeg følte meg nogenlunde klar. Jeg hadde endog planer om å takle en disk…( mer om det senere).

Jeg tenkte søren også at vi skulle stille klokka en time frem, litt mindre søvn på en allerede kort natt. Jeg hadde planer om at jeg skulle visst det ikke var frost på bakken, ta Prima på årets første sykkeltur. Fint både fysisk og psykisk. Alt var pakket og klart. Det var hardt å stå opp, og sykkelturen jeg hadde planer om å ta ble utsatt for pga klokkestilling var det jo mørkt ute….. Men vi klarte å skvise inn 7 km.

Klokka 8 var vi klare for avreise, vi plukket opp en tredjemann- og da ble plutslig takboksen kjekk å ha- for den bilen ble full. Godt humør på vei innover, og plutslig var vi der.

Hallen var kjempestor, og det var flere haller inni. Vi var i  en grei hall, med klatrevegg- det affiserte Prima lite. Det var også teppe på gulvet i hallen, og en ganske liten ring. Vi kom oss inn, satt oss på plass- og skulle virkelig kose oss, slappe av og se på de andre deltakerene. Det er hvertfall sånn det er i hodet. Virkeligheten er at du flyr på do som en lekk sil, du sitter knapt ned, og mat glemmer du helt bort. Tok Prima ut noen ganger, og hun var på, og virket klar. Banene virket greie, og dommeren så blid ut.

Så var det snart kl 3, jeg beinfløy litt mer på do.. Prima var veldig varm-og virket litt slapp. Men en slapp Prima er jo nesten som en normal hund:)

Så fikk jeg se litt av banen, det var lengdehinder(fasiken) tunnel(atter fasiken) og vi skulle forsere tunnelen 3 ganer( fasikenihelvete, fanden). Kjente hjerte synke,og tenke at jeg skulle ta en disk med et smil.

Brifiengen var vanskelig, stressende og jeg følte jeg ikke husket banen.

På oppvarmingen er det første gang jeg ikke har gått banen på lissom…. vi bare dreiv rundt der…. Så var det vår tur.

Jeg kom ut fra banen, klarte ikke å puste, var helt tørr i kjeften og på gråten. Jeg var sikker på at jeg hadde disket…. og ikke lenge etterpå kom tårene. Se her ja. Her var det noen som tålte en disk.(ironi) Hadde jeg ikke fysisk blitt stoppet hadde jeg nok stukket av. Jeg tørket tårene og gruet meg til å gå premieutdeling med rød nese…. og føle meg som en dust…( sliter fremdeles med denne elegante diskhåndteringen min)

I mitt hode skulle det bli så fint, og greit med disk. Jeg skulle ta det med et smil. Jeg skulle holde maska like fint som runner up i Miss Univers- det skjedde ikke!

Men jeg ble ikke sur, jeg ble ikke sur, irritert, sint el på Prima. Det er fremskritt. Så Prima ble dilla med,og fikk litt vann. Så var det premieutdeling, i forkant var det noen som kanskje lurte på om det ikke ble disk allikavel- jeg trodde de IKKE!!!

Stor var overraskelsen da jeg IKKE disket, men kom på tredjeplass…. det er det sykeste. Helt snålt. Og siden det var retrieverklubben som arrangerte ble jeg også beste retriever i klassen. Det var en artig vri.

Hele opplevelsen var snål. Men det var gøy også:9

Jeg fikk prata med folk, kjadda litt. Sett en lekker jaktgolden hanne( Prima som snart har løpetid synes også han var rett snasen).

Og etterpå møttes noen av også og spiste etter stevne, det var koselig. Innen jeg kom hjem var jeg på besvimelsens rand.

PS:

Jeg må lære meg å gå banen normalt, og i normal gange selv om jeg gruer meg til skilta. Jeg må også  være obs på Prima, og håndtegn. Jeg må overtrene, og jeg må virkelig lære inn: hør på mora de okke som! Eller: ikke tenkt sjæl, hør etter!

En snål dag, med en koselig avslutning.

Kjekk herremann. Solsvingens Chablis. Det var flere flinke golden der. Er jo gøy å se forskjellige typer av sin egen rase.

Dette tror jeg er:Jacklains Bissy Buttercup

Dette er Liz Jada. Veldig morsomt at jeg kjenner broren Lotus veldig godt, masse bilder av han på bloggen.

Dette tror jeg er:Goldhøjdens Graziella

og siden Emil mener bestemt at Prima har løpetid, så regner jeg med at den kommer ganske snart. Da blir det nok en mnd med litt hvile. Jeg skal være hjelpeinstruktør, veldig gøy men en får ikke så mye tid til å trene egen hund.

 

 

Bestemt og sterk

Jeg har etter nøye og tankefull prosess, og hvor jeg også har lyttet til magefølelsen bestemt at: jeg ikke stiller i SA i vår.

Det har vært planen min hele veien, og jeg  har bare overveid det pga at flere har sagt at jeg må bare satse og bruke det som trening. Jo tanken er god, men da må også den tobente( som er med) få med seg mentalt, at det er ok å gå inn i ringen med null, og få null. Og der er jeg ikke enda. Det er noe jeg jobber med, men jeg vet også at hvis jeg presser for hardt så blir hele opplevelsen negativ- og da tviler jeg på at lysten til å konkurerre blir større.

Bare at jeg har nesten godtatt at 8 er greit er jo et stort fremskritt for meg. Vi snakker om en person som for et år siden, kasta opp ved tanken på å konkurrere, og ble kvalm hvis en fikk mindre enn 10. Jeg har forandret meg, men jeg er blond og gammel- da går ikke ting så fort:)

Jeg skal også konkurrere i rally om ikke lenge, og har en del igjen der. Så jeg kjenner også at jeg ikke orker mer. La oss ta en oppsummering av hvordan det ser ut sålangt.

Rally:

  • Rygg med fører- går men Prima rygger mye før jeg begynner, og er langt bak meg.
  • Rygg foran- ryggestepping tror jeg vi klarer det. Og hun setter seg foran i stedet for stå 1 av 8 ganger.
  • Tunnelen- er blitt mye bedre, men det blir veldig mange dobbeltkommandoer for å holde ho i sjakk.
  • Lengdehinderen- her synes Prima ofte, for ofte, at det er helt greit å gå over. Jeg må øke farten, men allikavel ikke helt bra.
  • Berøring- Prima liker det ikke, fører til mange dobbeltkommandoer
  • Generelt er det mye dobbeltkommandoer jeg har latt slippe igjennom.
  • Og jeg har ikke engang tatt med alt rundt som kan skje…

Her kommer jeg på et stevne jeg ikke er godt nok forberedt på, og har faktisk i tankene at vi godt kan gå på en disk. Og at jeg ikke har lov til å bli sur, motløs eller sint.Jeg vet hva jeg går inn i.

Her kjenner jeg på angsten for å ikke være god nok, for å få disk, for å gjøre feil, og vissheten om at vi ikke er forberedt men at vi prøver okke som. Dette er noe av det tøffeste jeg har gjort på lenge.

På lydigheten ligger vi lysår unna… så vi konkluderer med at mi må begge i team Prima øve mer, på både det ene og andre.

Blame it on the boogie

Et nytt år er begynt, med nye planer og nye hårete mål. Og en av de tingene jeg må ta tak i er en fallgrube som jeg tror mange flere enn meg faller i.

Vi som hundeførere er utrolig flinke til å legge skylden på kanskje alle andre enn oss selv, og tro meg jeg har gjort det selv.

  • Faen ta den bikkja som bjeffet akkurat i min fremadsending
  • pokker så voldsomt de folka måtte snakke når jeg var i ringen
  • er det da for pokker nødvendig å stå så nærme ringen med den drittbikkja
  • Kan ikke folk ta hensyn til meg
  • er det nødvendig med den renninga  akkurat når jeg skal ta stå under marsj
  • kan ikke folk la være å spise pølse rett ved ringen, herregud så utrolig lite hensynsfullt
  • hvis bikkja di utagerer på andre så trenger du vel ikke ta den så nærme min
  • helvete det er fullt der jeg tenkte å parkere, nå må jeg bruke tid på det, og blir stresset.
  • Fanden er det mulig- er det alt vi får til oppvarming?
  • Når jeg skal varme opp så får vel andre hunder holde seg vekk, utrolig vanskelig å få kontakt
  • Må de sitte inni teltet og spise vafler, kjempeteit bikkja mi elsker vafler
  • er det nødvendig å leke så voldsomt på oppvarming, bikkja mi blir forstyrret
  • OSV……noen som kjenner seg igjen????

Men hvem har egentlig skylden?

Kjenner du deg selv godt nok? Vet du hva triggerpunktene dine er? Har du trent på det? Hva med hundens triggerpunkter? Har du trent på det?

Klarer du å fokusere på dine oppgaver?

Klarer du å kanalisere din energi til dine oppgaver, eller bruker du tid, krefter og humør på å irritere deg over ting du ikke kan gjøre noe med?

Hva må du trene på mentalt  i en konkurransesituasjon?

  • Hva hvis det er forsinkelser på stevne? Eller de bytter rekkefølge når du skal inn? Dette er kjempetriggere for meg- jeg mister oversikt og kontroll.
  • Andre ekvipasjer som er irriterende, tar mye plass, er tøffe i trynet, tar ikke hensyn( din mening) eller er din største konkurrent. Her må jeg selv ta tak.
  • Andre hunder som du oppfatter som potensielt truende mot ditt gullenusk, enten fordi de slår dere, eller fordi dere synes de har ufin oppførsel osv..
  • Hva hvis du får en sur kommentar? Eller noen maser på deg?
  • Hva hvis noen filmer deg? eller tar foto av deg
  • Hvis dommeren vil prate mye inne i ringen? Kjempevanskelig synes jeg
  • Hva hvis du står i pølsekø, og noen foran deg prater dritt om noen du kjenner? Blir du distrahert?
  • Hva hvis du taper, eller gjør et dårlig løp- klarer du å fokusere etterpå?
  • Hva hvis du ikke får varmet opp godt nok…. klarer du å improvisere eller takle det?

Det er utrolig mange ting å tenke på som kan vippe deg av pinnen. Og det jeg som oftest ser at det er hundeføreren som blir vippet av pinnen, ikke hunden. Dog kan førers holdning smitte til hunden.

Det er så lett å skylde på andre, enn å kanskje se sannheten i hvitøyet- dere er faktisk ikke godt nok forberedt- og den sannheten svir godt.

Mange sier at de tar det ikke så alvorlig, at de får ta det som trening hvis det går dårlig- men allikavel etter endt løp- så er det allikavel skuffet?

Er det greit?

Kanskje du har fått mye å tenke på nå. Bare en siste ting:

Hva med din egen fremtreden? Tenker du over hvordan du blir oppfattet? Tar du hensyn? Gjør du som kronprins Haakon og fremsnakker, eller hiver du deg over baksnakkingen?

Jeg har mye å jobbe med selv her, og hvis alle tar et tak så kanskje det blir koseligere på stevner også.

Rally trening

Vi har etter nyttår, vært så heldig at vi har kommet inn på innetreningene på rallytrening. Og det er deilig, selv om vi har hatt en utrolig mild vinter uten snø, så kjenner gamle damer at det er godt med litt sånn komfor.

Prima er i slaget igjen, etter en hard sjau med ……magesjau. Gikk ned ca 3kg, og er nå litt tynnere, og mer sliten. Så jeg får bruke litt tid på å bygge ho opp igjen.

Hundeklubben vår skal nå til helgen ha stevne, og det blir passe stort. Og flere har spurt om hvorfor jeg ikke skal starte, og her er svarene- som jeg stort sett fikk svar på igår. Gikk igjennom en grei og lett kl3 bane, og diska 5 av 6 ganger!!! Feilene var:

  • Sug mot tunnel, selv om det blitt mye mye bedre, utrolig mye bedre. Og hun hopper ikke oppå den lenger.
  • Hun kan ikke godt nok øvelsene feks: sitt, stå, dekk osv
  • Hun gjør hva hun tror hun hører, ikke hva hun faktisk skal
  • hun tenderer til å nesten sette seg i trange bytter.
  • Hun har ikke fullt fokus på meg, men er fort distrahert
  • Vi flyter ikke enda, men er på vei.

Sånn mange fine grunner til å ikke starte denne helga:)

Og jeg kjenner at jeg synes det er litt deilig at jeg ikke skal konkurrere, og bare ha litt fri:)

Hvor står vi nå da?

Vi står litt i limbo. Litt sånn ferieaktig. Vi har jo tross alt hvileår i år:)

Jeg klarte de målene jeg hadde satt meg i fjor, og det gikk veldig bra. Jeg er fornøyd med det vi klarte å oppnå, og føler vi kom langt i hva vi forventet av oss selv.

I år har jeg til tross for hvileår, gjort noen grep for å holde oss på rett plass.

Jeg har allerede et kurs på plass, som vi snart skal på. Jeg har to andre i tankene som jeg har veldig lyst til å gå på.

Planene mine i år, er litt løsere, vagere- kanskje feigere. Jeg satser ikke så mye i år, jeg skal prøve å kose meg med opplevelsen.

Jeg skal gå for hygge fremfor konkurranser.

Jeg har planer og håp om at i løpet av året, skal vi forsøke oss på tre napp i Rally3.

Jeg skal starte minst en gang i kl 2, hva som skjer da, kommer til å forme hva som skjer videre.

Jeg har samme kriterier for konkurranser som tideligere:

Jeg skal føle at vi flyter, at vi gjør øvelsene til nærmere 10, at vi kan øvelsene selv med store forstyrrelser, jeg skal og Prima skal vite hva vi skal.

I år skal jeg ta tyrene ved hornene, og utfordre meg selv til å takle null og disk- rett og slett prøve å godta det.

Og ellers koser meg på trening og konkurranser- selv om jeg bare er heiagjeng.

Så får vi se koss det går……..

Året som er gått

Så sitter vi her da igjen, et nytt år er på vei, og det gamle takker for seg.

Så jeg tar en oppsummering av hva som skjedde i 2016.

Januar

Lite som skjedde, frøkna hadde løpetid og vi koste oss med  ta masse bilder i snøen. Vi var også på et greit kurs med School4dogs

Februar

Her var nok det store at jeg var på foredrag med Wergård, og fikk et helt nytt syn på meg selv, og min trening. Og det er noe jeg har jobbet med i hele år, og trolig kommer til å forsette med. Lærte ekstremt mye av det.

Var også veldig deilig og utrolig gøy å vinne kl 1 begge dagene i Rally. Med det var tittelen i boks.

Mars:

Dette var påska, og det ble utrolig mange fine turer med venner. Storkoste meg med å være ute, og bare nyte vennskap, god prat, bål og hundene.

Jeg ble også 3 best i Cupen sammenlagt i lydighet, veldig morro.

April

Det gikk i det jevne med turer og trening. Jobbet mye med det mentale på meg selv.

Mai

Det ble mye trening denne mnd, og vi gikk også stevne på Hove. Som ble delt førsteplass:)

Vi hadde en fantastisk hyttetur, jeg elsker hytteturene

Jeg fikk også en real smell på trynet, og brukte tid på å komme meg igjen etter den. Men jeg prøvde på nytt, og fikk pallplass.

Juni

Vannhale, masse trening og mye fint vær oppsummerer juni mnd.

Juli

Sporing, felt og masse bading. Vi fikk også de nye lydighetsreglene.

August:

Prima ble 3 år,mental trening fortsetter, lite trening ellers, løpetid, ellers fin mnd med fine turer

September

Jeg fikk meg en ny en på tygga, to nuller på rad… og jeg sleit.

Var på fantastiske hyttetur igjen, og det ble mange fine turer. Jeg jobbet med det mentale, og var nok litt sliten og lei.

Men vi klarte å karre oss til pallplass i lydighet og i rallystevne

Oktober:

En fantastisk hyttetur er det beste minne fra denne mnd. Jeg jobber fremdeles med meg selv, og Prima får trent ganske mye også.

Det ble også gjennomgang av de nye rallyreglene, mye gøy.

November:

Vi prøvde tredemølle for første gang, matmor var nok sliten og mimret mye.

Jeg var på Ghitakurs, veldig stas og veldig lærerikt. Det viste seg at jeg lå på pallplass i begge cupene vi hadde vært med på.

Desember:

Jeg var på Siv Svendsen kurs, kjempebra. Ellers turer, fint lite trening. Fin aktiv jul. Jeg fikk titler på vofsen. Matmor har allerede begynt å tenke fremover.

Det var året vårt, det har jo skjedd masse.

Hilsen Prima og Edb