Snø, skudd og grus

Sånn har nemlig dagen vært.

Vi dro nemlig til Vennesla for å trene litt rally. Er jo rallystevne neste helg, og jeg føler meg ikke trygg hverken på skilt, kvaliteten på de vi gjør eller plassen vi skal trene på.

Husker ifjor var det også treningsstevne, og det gikk så mye galt. Banen var kjempevanskelig, bikkja snuste, var opptatt av det rare telte på utsida banen, jeg klarte ikke spiralen- huff. Og det verste var at når stevne opprant så lå jeg med lungebetennelse, så der kom jeg aldri.

Så i år prøver jeg igjen. Så Prima fikk en mil på sykkel før vi dro, vel fremme ble det en god luftetur. Så var det å bygge banen, gjøre alt klart. Mens skuddsalvene kom som haggel, for ikke langt unna ligger skytebanen. Og Prima har ikke trent på skudd. Men hun lå tålig rolig i buret, fikk litt godbiter på de verste salvene.

Så begynte det å snø, hvite filler dalte ned, skuddene runget, jeg frøys og banen var snart klar. Brifet, og den var intrikat. Varmet opp, det hadde gitt seg med det hvite, men skuddene forsatte. På oppvarmingen slet jeg med å få kontakt med Prima, for hva annet enn skudd, snø, og telt var der- jo en bekk!!!!! Prima ble jo som hypnotisert……

 

Gikk inn, og første runde var hun ukonsentrert, ble opptatt av teltet, og matskålene ble plutselig spennende, skuddene brydde hun seg ikke om. Var verre med deler av banen som gikk langs den bekken!!!!!

Gikk en gang til, og da følte jeg at det hele ble noe bedre, så med enda mer trening, flaks og mirakelet at bekken forsvinner- så kan vi kanskje klare nappet:)

Men alt i alt en fin og gøyal dag. Deilig at Prima ikke bryr seg om skudd, så får vi heller bare jobbe litt med vann, for vann er det beste i verden. RETT OG SLETT.

 

Travel helg

I dag har jeg gjort noe jeg ikke har gjort før. Jeg har vært skriver på en utstilling, det var gøy og krevende. Og jeg kan ikke bli dommer, jeg er visst alt for streng 🙂

Prima måtte jo være med, og lå mesteparten av tiden i ro i buret, der fikk jeg bruk for burtreningen. Ellers var hun som vanlig en lykkepille, og prøvde å sjarmere det meste hun så. Dog klarte hun ikke å sjarmere dommeren- for han hadde Chessie retriever, og  synes vel at jaktvariantene innen retrievere bare var prøvehunder og funket ikke på reell jakt. Ja ja, godt jeg ikke satser på ren jakt da:) Men drømmen om en jaktlabrador har ikke forsvunnet….

Først fikk lille lykkepille en god tur i skogen, og det er deilig å gå tur tidelig om morgenen. Stille, og sola som kommer opp over åsen. Bare jeg og Prima- deilig.

Må bare fortelle at i går, møtte vi Zafira en jaktgolden på 11 år- og det viste seg å være mamman til Lotus, som har vært med i bloggen flere ganger. Her er et bilde

11037884_10155316872650174_3153730927236749226_nPrimaogZafira

Og du vet du har møtt andre jaktgolden eiere,når de sier: Jeg liker henne, herlig energi:)

Fikk også fin fin rotrening, og dette er noe vi må trene på:

jobber med rotreningkrsand

Men da har vi noe å strekke oss mot:)

Men jeg er utrolig fornøyd med Prima, og jeg har storkost meg i helga med verdens beste gullmynt.

Og jeg fikk dommeren til å kikke raskt over henne og komme med noen synspunkt, og det stemte med det jeg har hatt i bakhodet.:
Godt vinklet bak, noe steil i skulder, god overlinje, bra underlinje- ellers for lite av alt masse og størrelse i følge standard.