Rallystevne i Horten

Vi dro bortover i halv seks tida på morran. Trøtte som fy, men været varslet om en god morgen- så vi så ganske lyst på livet.

Det var litt grusomt å stå opp kl 4-4.30 for å dra på et stevne som maskot:)

 

Det er ganske langt til Horten, men med litt mat i kroppen og en god prat gikk turen lett. Vi kom frem, og sola strålte. Jeg gikk meg en tur, måtte lufte Prima og vettet. Når vi kom tilbake var Camp Tidlig Oppe et faktum.

Som vanlig i klasse 1 var det masse forskjellige raser, og det er like gøy å se hver gang. Denne gangen var det også spennende raser oppover i klassene, jeg liker mangfoldet.

Vi heiet på de vi kjente, fikk skravlet litt, og møtt andre kjente.

Første gang jeg har sett en dachs gå rally, kjempegøy å se på.

 

Koselig å møte kjentfolk, og han her både sees og høres på stevnene rundt omkring- herlig:)

Det var to dommere, enn som skyggedømte for å bli godkjent(det ble han:). Var også han som hadde laget banene, spennende baner:)

Det var flest hunder fra gruppen gjeterhunder, men retrieverene var også godt med.

Det gikk rykter om at det skulle bli dårlige vær utover- heldigvis var det noen som hadde med telt. For det sa poff etter en stund- og det pøsregnet så vannvittig. Torden og lyn var det også. Men dommerene holdt ut, og det gjorde jommen en del av deltakerene også- men det ble tynnere i rekkene:)

Akkurat da var det veldig deilig å kunne sitte i teltet og vite at vi ikke skulle stille:)

Heldigvis reagerte ikke noen av våre hunder, men jeg synes ikke det var kjempestas å sitte i et lite telt når det lynte som verst..

Det meste ble bløtt…veldig bløtt…

Noen gikk noen av sine beste løp i det været… mens andre brydde seg lite og synes livet var en fest okke som..

andre valgte å bare se på de andre som var ute i regnet..

Været ble litt bedre, og godt var det:) Var nesten sol under premieutdelinga.

Denne fine damen, Bissy gjorde det veldig bra. Jeg og eieren ble stående å prate litt om hvor vanskelig det var for oss med ikke helt A4 golden å få sløye… men vi får bare prøve..

Noen i reisefølge hadde en kjempedag på stevne resultatmessig, andre fikk det ikke helt til. Sånn er sporten, det er lite som skiller en fra en disk.

Det var en koselig dag, men jeg er usikker på om jeg orker å dra så langt bare for å være stevnemaskot- hilsen Prima. Det var hvertfall ikke særlig morsomt å bare ligge i bur. Matmor synes også det var litt langt, og når en da blir litt sliten og våt=lang dag. Da var det jommen himla greit med 20 spørsmål på vei hjem, og en svær burger på Fiane. Vel hjemme gikk vi rett i seng…

Men vi har planer om å stille i Horten til neste år:)

Hva er den kjipe jobben?

Så en film på en blogg, om en idrettsutøver som sa at en må tørr å ta den kjipe jobben. Da begynte jeg å tenke, for hva er den kjipe jobben jeg må gjøre for å nå måla mine.

Det første er jo Prima, og Prima er særdeles lite kjip, selve Prima er det motsatte av kjip.

Trening synes jeg er gøy, jeg liker å teste ut ting, se hva jeg som fungerer, hva som må pirkes på, gjøres bedre. Kan dette fungere, hvorfor fungerte ikke dette?

Jeg liker teorien, jeg liker å lese om hund og hundetrening. Vil gjerne lære mer, lære forskjellige måter å trene på, og bakgrunnen for hva som fungerer.

Jeg liker å lage treningsplaner, sette opp mål, lage meg et slags kart over hva vi kan og burde trene på.

Jeg liker å trene med andre, det sosiale, det å få ideer og teorier prøvd ut med andre. Få hjelpe og hjelpe.  Jeg elsker å se andre knekke koden,og plutslig bare kan de ting.

Jeg digger å være på konkurranser og se treningsvennene mine gjør det bra, og kose meg rundt ringen.

Jeg liker det vanlige arbeide som ligger bak, mosjon, mating, opptrening, mentaltrening osv.

Jeg elsker å se Prima utvikle seg, deilig å se at all jobben jeg har lagt ned i henne fungerer.

Så hva er den kjipe jobben for meg?

Å trene i dårlig vær er ikke så gøy, men det er mer en utfordring enn en plage.

Å trene med andre som ikke trener som jeg gjør, eller gjør ting jeg ikke synes noe om- irriterende men ikke mer. Meg og Prima er det som teller.

Å ha treninger hvor du blir irritert på bikkja og deg selv, for ingenting fungerer- det er kjipt. Men det varer ikke lenge.

Å bruke masse energi, tanker og ha fysisk ubehag før konkkurranse- det er derimot kjipt det.

At jeg må jobbe så jævla mye med meg selv før hver konkurranse, og jeg føler at det er et sjansespill- det er kjipt det.

At jeg aldri er fornøyd med meg selv- det er kjipt det.

At jeg ikke klarer å fokuserer på de gode tingene vi gjør, men bare husker nuller, andrepremieringer og disker- det er kjipt det.

At jeg føler at jeg bruker så mye tid og energi på dette, at jeg føler meg helt utslitt etterpå, og lurer på om det er verdt det- det er kjipt det.

Men det er som idrettsutøveren sa- en må tørr å ta den kjipe jobben.

Det er det dette året handler om- om å tørre å ta den kjipe jobben- og gjennomføre

 

 

 

Kørs..

Som mi sier på Sørlandet…

Det begynt med teori, og det var helt greit. Jeg hadde tjuvtrent litt allerede… og kjente at dette kurset kunne jeg trenge… for Prima kunne ingenting…

Vi starta med fellestrening, og det er alltid kjekt, og jeg har alltid litt sommerfugler i magen pga Prima, for tenk om ho bøller eller løper bort til noen… men i dag som alle gangene før så satt hun eller lå hele tiden. Så greit da!

Så hadde vi samlet fvf/lineføring, og da er det om å huske å være i bobla, og følge med på bikkjeskinnet. Jeg var sånn tålig fornøyd.. som en ganske krevende matmor kan være. Så da jeg fikk høre at ikke Prima hadde det greit på fvf pga at jeg gikk å daska ho i ansiktet, så ble jeg litt sånn………..

For hvem andre enn meg er det som har fått kjeft av flere fordi jeg var så statisk i bevegelsene mine…. se der ja… noe nytt å trene på… og jommen var det matmor som fikk noe å trene på… og det skulle igrunnen være en rød tråd gjennom resten av dagen for denne ekvipasjen…

For matmor ble helt utslitt av alle disse utfordringene, særlig fordi frøken gullmynt fant ut at dagen i dag viser vi akkurat hva vi gjør i ringen….. som forsåvidt er det vi sliter med så hmmm host takkprimatakkhost…

Men det sliter så på den gamle matmora di… ho blir reint tummelumsk av slike avsindigheter og rampefakter( eller hostjaktgoldenlykkehost) Så var det det med å finne indre styrke og se det en har foran seg, eller mer korrekt sagt ved siden av seg i transportene.

Vi skulle kjede vi, kjede øvelser, ikke fordi vi kjedet oss så fælt, men jeg tenkte at helt i det blå kan vi ikke komme tassende til stevne om en uke. Her må det settes i organiserte former, og sort på hvitt…. så blir det mer slikt et fri fantasi bilde med fri form og farge føles det mer som når en står midt i det… men mi kjeda mi.

Mi kjeda så mye at jeg tilslutt fikk en instruktør som lurte på om jeg noen gang skulle belønne…. da så matmor på instruktøren med tomt blikk og repliserte…. jeg er på stevne jeg…da kan en ikke belønne. Se der ja. Godt at matmor hadde gått i stevnebobla, for å si det slik Prima var ikke helt der… hun var mer slik hun pleier å være på stevner..hostlittsånnheltikkeheltpånettmedmatmorhost.  For at det var matmors skyld nei se var ikke det å dra det litt langt…..?????????

Heldigvis ble det litt skikk og bruk og belønning etterhvert… godt at noen tok over for matmor, for hjernen der var ikke påslått… hvertfall ikke særlig ikke godt nok plugga inn. Men med fast hånd, kyndig artikulasjon, øvelser og belønninger som perler på en snor,  kom det for dagen at det var nok matmor det sto på. For Prima visste hva hun skulle hun, hvis det bare kunne bli litt mer orden på dette tobeinte galskapen.

Etterpå hadde vi lunsj- det var jeg glad for kjente matmor..

Det var en veldig fin og varm sommerdag, jeg tuslet barbeint rundt- det kan skyldes at matmor trodde det skulle bli kaldt og gikk med ullsokker i nye sko… E svetta både i topplokk og nedlokk..

Etter lunsjen ble det mer fellestrening, og atter en gang ble lille gullmynt liggende og sittende… selv om instruktøren ble så sliten at hun både la seg, og krabbet rundt. ( Prima skyldte på varmen, og så ut som hun godt kunne tatt en munn til munn på instruktøren- Prima har nemlig sett nesten alle Baywatch episodene så vi føler oss oppdatert på førstehjelp).

Så skulle vi ha fvf/lineføring i tog, og Prima skulle være førstemann, og lokomotiv, den jobben tok hun rasende fint. Matmor ble veldig opptatt av ikke flaksende hender, at man svinger men ikke akkurat der, at man holdtet rett osv.. Men vi kom fint igjennom alle mann/kvinne/tispe/hannhund.

Så kom en siste enkelt økt… og jommen ble matmor litt sånn svett i topplokket… og gullmynten testa ut hoppeferdighetene sine, og transportene ble nesten sjebelige… så var det å huske å belønne da. Men alt i alt så har vi lært mye.. så er det å se om matmor husker det.

Og imorra skulle vi trene på å ikke klare ting.. det synes matmor er ganske ræva. Så da må en lage en plan for det da… men akkurat nå er topplokket til matmor bunnskrapt, oppskrapt og rensket.. Prima ser uforskammet frisk ut, en en må ta betrakning at en har med en gullmynt å gjøre- og de er noe helt for seg selv.

 

Høstens store utfordring

Jeg har tatt litt av i det siste, og blitt tøff i nesa. Jeg skal hive meg ut i ting, og gjøre ting jeg egentlig ikke tørr:)

Jeg skal konkurrere i både rally og lydighet i nye klasser i begge disiplinene.

Jeg skal bruke sommeren til å trene, og jeg må trene mye… veldig mye. Jeg prøver, så ser vi hvordan det går. Jeg skal utfordre meg selv, og konkurrere. Jeg har skrevet opp 11 stevner, jeg har ikke råd til alle- men jeg satser på å prøve noe av de. Dette blir konkurransehøsten for alle penga. Så får jeg virkelig kjørt meg på det mentale.

Jeg innser også at dette er et virkelig stort steg, og at jeg kanskje ikke klarer å bli så klar som jeg vil på den korte tiden- det er vanskelig for meg- men det er en del av utfordringen.

Og siden vi vet nå at det kommer nye regler til nyttår i Rally, hadde det kanskje vært gøy å prøve på et napp i løpet av høsten, om det blir gjeldene etter nye regler vet jeg ikke noe om..

Men hvordan ligger vi ann:

  • slalom- hun har en slags forståelse for den, men det blir fort feil og hun er usikker. Hun løper rolig i den,og det skal hun forsette med- vil ikke ha fart i den.
  • sidebytte foran – er den mest krøkkete av de to. Kommando blir: foran høyre- må trenes så den flyter godt, nå stopper vi helt opp.
  • sidebytte bak- den faller oss lettere, kommando: bak(høyre)
  • høyreføring er elendig, den skal læres inn godt og grundig, er fremdeles usikker på kommando- hva bruker dere? Kanskje right.
  • fremadsending- denne må læres inn. Lære inn god fart til kjegla, så stopp og så en kommando. Husk låste ben. Kommando: kon
  • avstandskommanderingen- den skal nok gå- men her er jeg redd jeg skal begynne å la ting skure. I lydighet må hun ikke røre seg i avstand, i rally kan de røre seg litt. Her må jeg være streng og konsekvent. Kommando- sitt opp, ligg
  • dekk under marsj, kall inn i fart- denne tror jeg ikke blir noe problem, bare pass på albuene.
  • helt om fra hverandre, helt om mot hverandre, palme, hjerte osv- her kommer vi til å slite- her blir det ofte tjo og hei og hurramegrundt. Og det er like mye matmor som har hjernestans her….mye trening her.
  • Sitt- gå ifra og kall inn over hinder- ærlig jeg skjønner ikke helt hvorfor dette er en Elite øvelse… denne tror jeg går helt greit.
  • Sitt ved matskål- innkalling- litt av det samme som den over.
  • Her må det jobbes ekstremt mye, og øves inn mye på veldig kort tid!!!

I lydigheten er de store bøygene Ruta og innkalling med stå. Men jevnt over må alt bli mye bedre, VELDIG Mye bedre. Den andrepremieringen sist svei.

Og jeg må huske å prøve å nyte sommeren også:) Vi har nesten ikke tid til sånt.

Planer fremover

I rally blir det å ta med ro, ta en god sommerferie, og bare nyte at vi har klart målene våres. Vi skal nok begynne å trene inn Elite skiltene, men det har ingen hast. Og trolig i løpet av høsten får vi vite de nye reglene og skiltene.

Jeg blir med i klubbmesterskapet i kl 3, bare for å trene nervene mine og hvordan vi fungerer på banen sammen.

Men vi er på full fart mot målet, og målbevisste:)

 

Dog kommer det til å skje at vi blir litt blinde for det vi gjør.

Jeg skal på kurs med Ghita Fossum i høst, det gleder jeg meg til. Var på kurs med henne i fjor,og hun er dyktig.

Kanskje jeg skal prøve meg i Elite til høsten, prøve på et napp. Men mitt dilemma er nå:

Disk kommer det til å bli fremover, er det bedre å takle det i kl 3, eller Elite? Føler det er mer prestisje i Elite, men at det også er såpass høy diskprosent at en blir en av mange. Er det bedre å trene seg med opp på konkurranser og konkurransefølelsen i kl 3?

Veldig usikker… Innspill mottas gjerne.

Mitt overordnet mål for høsten i 2017 er å det gøy/greit/fint i ringen med Prima, kontrollere mine egne følelser og jobbe mot å godta null.

Bimål i høst er:

Starte i alt av uoff stevner og cuper for trening

Gå en gang i off stevne, og håpe på å ikke få null så vi får en premiering.

Vi må gjerne også ha transporter som ikke er som bildet ovenfor…

Viktigste ting å trene på fremover er:

  1. Transportene: hvordan få de kontrollerte, og at de er en slags belønning i seg selv- uten at hun mister helt kontrollen? Hva gjør jeg hvis jeg mister kontrollen- hvordan demper jeg tull under transportene? hvordan skal jeg trene det inn?
  2. Generalisering: alle øvelsene, kjede alle øvelsene, og overtrene både øvelser, og miljø.
  3. Innstillingen til matmor: jeg skal ha attityden at vi gjør dette for gøy, vi skal ha det fint ringen, null er ikke verdens undergang, er en øvelse dårlig restart og gå til neste øvelse
  4. Jeg må lære meg alle reglene, og øvelsene så det sitter i ryggmargen. Jobbe med boble følelsen i ringen.

Ståa i kl 2 øvelsene, ingen er kjedet, eller generalisert!

  • Fellessitt: grunntreningen er inne, trenger generalisering og overtrening.
  • Stå under marsj:Bedre og kjappere stå, og jeg må få vekk det at hun tar noen skritt etter jeg har gått fra henne, og at hun tjuvstarter når jeg kommer inn
  • FVF: skal kjenne værhårene mot hånda mi, fokus særlig i svingene, pene svinger uten tjo og hei. Lengden må strekkes, og forstyrrelser.

  • Hopp over hinder: må hoppe over! lengden og innsitten må trenes på
  • Innkalling med stå: en god kontant stå, fart i begge ender

og gjerne med dette blidfis utrykket:)

  • Ruta: få en god forståelse for hva oppgaven går ut på, avstand og presisjon, en god plassering inni ruta. Kjede og generalisere.
  • Apport: et god grep, ingen kjeksing- generalisere og kjede

  • Kontroll over avstand: orker ikke å kjempe mot at den skal være så perfekt, men pass på at den ikke sklir ut. Låste bakbein er et must.

Jeg må lage en god plan for hvordan jeg skal lære inn øvelsene, og lage en treukers plan for å se om den faktisk fungerer, hvis ikke prøv neste måte. Men husk test det ut over lengere tid, og TTT ting tar tid. PUST DYPT, og kos oss på trening.

starka tilsammans 5

Gjennom stevne dagen er det mye som du selv kan bestemme over. Ved å besvare disse spørsmålen kan du komme et steg videre i å føle at du har kontrollen på et stevne:

  1. Det viktigste med stevne er? At vi klarer det vi kom for, og at Prima har det fint i ringen, og utafor ringen både før og etterpå.
  2. Målsetninger jeg kan ha under stevnedagen, parallellt med mine mål ang resultater? Vi gjør det beste vi kan under de forholdene vi er under. Skal være flink med briefing/forberedelser, oppvarming, ha en fin tone, heie på alle som er med, prøve å tenke positivt-og se på det hele som en nyttig opplevelse okke som det går.
  3. Dette er viktig for meg å vite om stevneplassen/område og opplegget? Jeg er veldig glad i å få masse info, pm og startlister så jeg kan se over det i fred og ro. Vite hva jeg kan forvente meg. En god briefing, rolig stemning. Jeg trenger toalett, mat og drikke, ekstra klær. Veldig bra hvis det ikke sitter publikum klint opp i ringen, eller utagerende hunder.
  4. Tiden på stevneplassen før det er min tur vil jeg bruke på?  Finne en grei sitteplass med de andre jeg kjenner, få satt opp buret osv. Få luftet Prima godt, se over hvem som er før meg. Ta litt bilder, prate med de andre, og heie på kjente. Like før: så må jeg se for meg hva jeg skal gjøre, varme opp Prima kjempegodt, få ho på nett. Vite hvilken vei jeg skal velge mot ringen,over eller under ringbåndet.
  5. Før det er min tur vil jeg prate med og om? De jeg sitter sammen med, kan diskuterer øvelser, prate om alt mulig. Jeg blir gjerne litt stille og flyr mye på do. Vil ikke ha peptalk el.
  6. Tanker som hjelper meg, rett før jeg skal i ringen? Jeg og Prima er et team, Prima er viktigst, dette kan vi, fokuser og kom deg igjennom.
  7. Oppvarming som får oss startklare?  Går igjennom banen i hodet, og går den som oppvarming, tar de vanskligste øvelsene en ekstra gang. Mye godbiter, mye fokus på kontakt. Bruk lang og god tid på oppvarming, få ho litt sliten. Vær sikker på at ho er klar.
  8. Dette bør jeg lese på reglene/huske?   Burde vite hva som disker oss, eller gir oss dårlige poeng, hva kan jeg gjøre for å redde øvelsen. Når og hvor skal båndet av, husk at dommeren skal invitere deg inn på banen.
  9. Tanker som hjelper meg etter et stevne?   Du gjør det frivillig. Dere prøvde, dere døde ikke, det går enda bedre neste gang, dette handler om deg og Prima- ikke alle andre. Dere to er et team, dere to gjør det som dere skal gjøre så bra som dere kan. Vi er et TEAM
  10. Til neste stevne vil jeg at min hund skal huske at: Dette er kjempegøy, nå skal jeg og mamma gjør noe gøy sammen. Vi er et TEAM
  11. Disse strategiene kan jeg bruke for å skjule de bristene vi har:)?  God oppvarming,så vi begge får roet oss ned. Fin attityde i ringen, rolig og sikker utstråling.
  12. Dette vil jeg utstråle når jeg er i ringen? Selvtillit, morro, selvkontroll, og at vi klarer ting.
  13. Jeg konkurrerer fordi?  Det er sosialt, vi kan vise hva vi kan, og fordi vi skal utfordre oss selv. Vi er et TEAM, dette skal vi klare!!

Imorra skal vi vise oss fram, og teste ut hva vi har lært:)

 

Starka tilsammans del 4

I boken  er det en side med masse forskjellige ord, ord som omhandler følelser eller tanker.

Disse er ord jeg kjenner igjen fra når jeg er i en konkurransesituasjon:

  • Angstfylt
  • Splittet
  • Tar plass
  • Pessimistisk
  • Konsentrert
  • Alvorlig
  • Dårlig
  • Spent
  • Negativ
  • Fokusert
  • Uforberedt
  • Amatør
  • Resultatinnstilt
  • Skamfull
  • Vinnerskalle
  • Risikotager

Her er ord jeg har lyst til å føle og utstråle når jeg er på et stevne:

  • Fokusert
  • Samspill
  • Proff
  • Vinnerskalle
  • Forberedt
  • strukturert
  • Sikker
  • Spent
  • FLOW
  • Aktiv
  • Fornøyd
  • Ærlig
  • Samlet
  • Avslappet
  • Forventningsfull

Det er ganske stort sprik på disse ordene, og følelsene de frembringer.

Og jeg ser jo så mange tanker, og følelser som jeg ikke har noen nytte, som rett og slett gjør ting mye vanskligere for meg. Som jeg burde kaste vekk, og ikke tenke igjen. De hjelper ikke meg, eller de rundt meg.

Og med den innstillingen man har på den dagen smitter også over på de andre som konkurrer, klarer jeg å holde mine tanker for meg selv, eller spyr jeg de utover alle i nærheten. Jeg vet jo hva jeg gjør selv, men jeg har glemt alle de andre. Jeg påvirker også andre, med mitt tenkesett, følelser og agering.

Og jeg må trene på hvilke følelser og tanker jeg lar meg selv føle og tenke på stevne dagen. Jeg kan selv med trening kontrollere hvordan jeg agerer på en stevnedag, hvordan jeg tar det- for  å si det kjapt.

Hun skriver også om at en må selv passe på hvordan en formulerer seg på stevnedagen. Hva svarer du når du er ferdig i ringen? Eller på vei inn?. Svarer du negativt- eller svarer du med positivt? Hvordan påvirker hva du sier til deg selv, hva du svarer andre, eller hvordan du snakker til andre?

 

Akkurat  i dag har jeg fått lest ferdig hele boken, og den er utrolig bra. Anbefales på det sterkeste:

Starka tilsammans av Jenny Wiback- kjøpte den hos: Kreativ hundetrening

 

Rallystevne i Skien

Så var dagen kommet. Jeg skulle på årets første stevne. Jeg hadde øvd, jeg hadde tenkt igjennom, sjekket og vedtatt. Jeg følte meg nogenlunde klar. Jeg hadde endog planer om å takle en disk…( mer om det senere).

Jeg tenkte søren også at vi skulle stille klokka en time frem, litt mindre søvn på en allerede kort natt. Jeg hadde planer om at jeg skulle visst det ikke var frost på bakken, ta Prima på årets første sykkeltur. Fint både fysisk og psykisk. Alt var pakket og klart. Det var hardt å stå opp, og sykkelturen jeg hadde planer om å ta ble utsatt for pga klokkestilling var det jo mørkt ute….. Men vi klarte å skvise inn 7 km.

Klokka 8 var vi klare for avreise, vi plukket opp en tredjemann- og da ble plutslig takboksen kjekk å ha- for den bilen ble full. Godt humør på vei innover, og plutslig var vi der.

Hallen var kjempestor, og det var flere haller inni. Vi var i  en grei hall, med klatrevegg- det affiserte Prima lite. Det var også teppe på gulvet i hallen, og en ganske liten ring. Vi kom oss inn, satt oss på plass- og skulle virkelig kose oss, slappe av og se på de andre deltakerene. Det er hvertfall sånn det er i hodet. Virkeligheten er at du flyr på do som en lekk sil, du sitter knapt ned, og mat glemmer du helt bort. Tok Prima ut noen ganger, og hun var på, og virket klar. Banene virket greie, og dommeren så blid ut.

Så var det snart kl 3, jeg beinfløy litt mer på do.. Prima var veldig varm-og virket litt slapp. Men en slapp Prima er jo nesten som en normal hund:)

Så fikk jeg se litt av banen, det var lengdehinder(fasiken) tunnel(atter fasiken) og vi skulle forsere tunnelen 3 ganer( fasikenihelvete, fanden). Kjente hjerte synke,og tenke at jeg skulle ta en disk med et smil.

Brifiengen var vanskelig, stressende og jeg følte jeg ikke husket banen.

På oppvarmingen er det første gang jeg ikke har gått banen på lissom…. vi bare dreiv rundt der…. Så var det vår tur.

Jeg kom ut fra banen, klarte ikke å puste, var helt tørr i kjeften og på gråten. Jeg var sikker på at jeg hadde disket…. og ikke lenge etterpå kom tårene. Se her ja. Her var det noen som tålte en disk.(ironi) Hadde jeg ikke fysisk blitt stoppet hadde jeg nok stukket av. Jeg tørket tårene og gruet meg til å gå premieutdeling med rød nese…. og føle meg som en dust…( sliter fremdeles med denne elegante diskhåndteringen min)

I mitt hode skulle det bli så fint, og greit med disk. Jeg skulle ta det med et smil. Jeg skulle holde maska like fint som runner up i Miss Univers- det skjedde ikke!

Men jeg ble ikke sur, jeg ble ikke sur, irritert, sint el på Prima. Det er fremskritt. Så Prima ble dilla med,og fikk litt vann. Så var det premieutdeling, i forkant var det noen som kanskje lurte på om det ikke ble disk allikavel- jeg trodde de IKKE!!!

Stor var overraskelsen da jeg IKKE disket, men kom på tredjeplass…. det er det sykeste. Helt snålt. Og siden det var retrieverklubben som arrangerte ble jeg også beste retriever i klassen. Det var en artig vri.

Hele opplevelsen var snål. Men det var gøy også:9

Jeg fikk prata med folk, kjadda litt. Sett en lekker jaktgolden hanne( Prima som snart har løpetid synes også han var rett snasen).

Og etterpå møttes noen av også og spiste etter stevne, det var koselig. Innen jeg kom hjem var jeg på besvimelsens rand.

PS:

Jeg må lære meg å gå banen normalt, og i normal gange selv om jeg gruer meg til skilta. Jeg må også  være obs på Prima, og håndtegn. Jeg må overtrene, og jeg må virkelig lære inn: hør på mora de okke som! Eller: ikke tenkt sjæl, hør etter!

En snål dag, med en koselig avslutning.

Kjekk herremann. Solsvingens Chablis. Det var flere flinke golden der. Er jo gøy å se forskjellige typer av sin egen rase.

Dette tror jeg er:Jacklains Bissy Buttercup

Dette er Liz Jada. Veldig morsomt at jeg kjenner broren Lotus veldig godt, masse bilder av han på bloggen.

Dette tror jeg er:Goldhøjdens Graziella

og siden Emil mener bestemt at Prima har løpetid, så regner jeg med at den kommer ganske snart. Da blir det nok en mnd med litt hvile. Jeg skal være hjelpeinstruktør, veldig gøy men en får ikke så mye tid til å trene egen hund.

 

 

Bestemt og sterk

Jeg har etter nøye og tankefull prosess, og hvor jeg også har lyttet til magefølelsen bestemt at: jeg ikke stiller i SA i vår.

Det har vært planen min hele veien, og jeg  har bare overveid det pga at flere har sagt at jeg må bare satse og bruke det som trening. Jo tanken er god, men da må også den tobente( som er med) få med seg mentalt, at det er ok å gå inn i ringen med null, og få null. Og der er jeg ikke enda. Det er noe jeg jobber med, men jeg vet også at hvis jeg presser for hardt så blir hele opplevelsen negativ- og da tviler jeg på at lysten til å konkurerre blir større.

Bare at jeg har nesten godtatt at 8 er greit er jo et stort fremskritt for meg. Vi snakker om en person som for et år siden, kasta opp ved tanken på å konkurrere, og ble kvalm hvis en fikk mindre enn 10. Jeg har forandret meg, men jeg er blond og gammel- da går ikke ting så fort:)

Jeg skal også konkurrere i rally om ikke lenge, og har en del igjen der. Så jeg kjenner også at jeg ikke orker mer. La oss ta en oppsummering av hvordan det ser ut sålangt.

Rally:

  • Rygg med fører- går men Prima rygger mye før jeg begynner, og er langt bak meg.
  • Rygg foran- ryggestepping tror jeg vi klarer det. Og hun setter seg foran i stedet for stå 1 av 8 ganger.
  • Tunnelen- er blitt mye bedre, men det blir veldig mange dobbeltkommandoer for å holde ho i sjakk.
  • Lengdehinderen- her synes Prima ofte, for ofte, at det er helt greit å gå over. Jeg må øke farten, men allikavel ikke helt bra.
  • Berøring- Prima liker det ikke, fører til mange dobbeltkommandoer
  • Generelt er det mye dobbeltkommandoer jeg har latt slippe igjennom.
  • Og jeg har ikke engang tatt med alt rundt som kan skje…

Her kommer jeg på et stevne jeg ikke er godt nok forberedt på, og har faktisk i tankene at vi godt kan gå på en disk. Og at jeg ikke har lov til å bli sur, motløs eller sint.Jeg vet hva jeg går inn i.

Her kjenner jeg på angsten for å ikke være god nok, for å få disk, for å gjøre feil, og vissheten om at vi ikke er forberedt men at vi prøver okke som. Dette er noe av det tøffeste jeg har gjort på lenge.

På lydigheten ligger vi lysår unna… så vi konkluderer med at mi må begge i team Prima øve mer, på både det ene og andre.

Hvor står vi nå da?

Vi står litt i limbo. Litt sånn ferieaktig. Vi har jo tross alt hvileår i år:)

Jeg klarte de målene jeg hadde satt meg i fjor, og det gikk veldig bra. Jeg er fornøyd med det vi klarte å oppnå, og føler vi kom langt i hva vi forventet av oss selv.

I år har jeg til tross for hvileår, gjort noen grep for å holde oss på rett plass.

Jeg har allerede et kurs på plass, som vi snart skal på. Jeg har to andre i tankene som jeg har veldig lyst til å gå på.

Planene mine i år, er litt løsere, vagere- kanskje feigere. Jeg satser ikke så mye i år, jeg skal prøve å kose meg med opplevelsen.

Jeg skal gå for hygge fremfor konkurranser.

Jeg har planer og håp om at i løpet av året, skal vi forsøke oss på tre napp i Rally3.

Jeg skal starte minst en gang i kl 2, hva som skjer da, kommer til å forme hva som skjer videre.

Jeg har samme kriterier for konkurranser som tideligere:

Jeg skal føle at vi flyter, at vi gjør øvelsene til nærmere 10, at vi kan øvelsene selv med store forstyrrelser, jeg skal og Prima skal vite hva vi skal.

I år skal jeg ta tyrene ved hornene, og utfordre meg selv til å takle null og disk- rett og slett prøve å godta det.

Og ellers koser meg på trening og konkurranser- selv om jeg bare er heiagjeng.

Så får vi se koss det går……..