13 desember litt Siv teori

Vi hadde også mer teori på kurset, og her er pittelitt av det jeg rakk å snappe opp.

Konsentrasjonstrening funker for å roe ned. Konseptet er viktig,og burde brukes i de fleste momenter for veldig livlige hunder.

Ta gjerne å prøve nye treningsmetoder, se hva som er der ute, hør på andres råd. Men test- hvis det blir bedre=funker det. Hvis det blir verre=fungerer det ikke. Ta gjerne å prøve i tre ukers tid.

Man kan trene på mange forskjellige måter, og hunder er like ulike som mennesker. Men husk: tren fordi hunden vil! La den tigge etter å trene.

Fellesdekk:

Varier masse, på når du belønner, hvor du belønner, lengden, forstyrrelser osv. Vær uforutsigbar. Men husk å belønn flere steder i hele kjeden av en fellesdekk. Lær inn at å sitte rolig å vente er en god ting.

Litt sliten nissejente her 🙂

Tørre å våge å teste. Attitude og innstilling er det viktigste. Detaljene kan en gå tilbake å trene på- men attityden er det viktigste. God attitude lik god belønning.

Feks i lek eller apport:

Hold fast= god belønning- de vil ha belønninga.

Prøv også å lure/stjele leken- for å så gi den til hunden. Stjeling kan øke driven til å ville få leken tilbake.

( dog fungerer den ikke på alle. Husker vi prøvde det på min gamle dalmis, hvor Siv dro leken rett utav kjeften på prinsessen. Dalmisen ville ikke ha noe med Siv etter det)

Passiv leking betyr slipp, eller ferdig. Hvis du drar vil de holde igjen.

Engasjert eier øker engasjement hos hunden.

Så hadde vi en gjør det på første forsøk bane, som betyr at du skal gå en bane, med to, tre eller flere stasjoner hvor på disse stasjonene skal utføres en øvelse, og du har bare et forsøk.

Dette øker fokuset, noen blir nervøse av det, men kan få prestasjonsangst, litt som på konkurranse.

For min del kunne jeg gjerne veksle mellom eksplosive øvelser, og rolige øvelser-for å få trent inn high/low. Bruk mye omvendt lokking.

 

Det viktigste er ikke å gjøre det bra. Men å legge til rette for at det blir enda bedre neste gang!!!!

Jeg spurte også om hva jeg kunne gjøre annerledes ang oppvarming til stevne:

For som regel er det ca 1 times sykkeltur el, og gjerne en god økt med trening før vi drar til stevne plassen. Der igjen er det gjerne oppvarming så mye som overhode mulig for å få ho litt ned på jorden. Det er jo litt slitsomt, og en kan bli litt lei av hele rabalderet. Men Siv sitt råd var:

Funker det – forsett med det!!

Hun fortalte også om en som måtte gå flere km lange spor før stevne med hunden sin…

Så da får jeg vel bare forsette da…

 

6 desember Siv Svendsen kurs

Her kommer min opplevelse og hukommelse fra kurset vi hadde med Siv Svendsen. Først hadde vi teori, veldig lærerikt og en fikk noe å tenke på.

Nerver har ikke så mye å si- det er faktisk flere ting som ligger til grunne.

Man opplever også at problemet flytter seg, og kommer flere stevner på rad.

Men hva er forskjell på trening/kurs og konkurranse:

  • Belønningen- det er jo mye mindre belønning.
  • Nye mennesker og hunder
  • dommeren
  • publikum
  • reisen til og fra stevnestedet
  • tidspunktet(feks: vi trener mest om kvelden, stevner starter om morran)
  • Oppvarmingen, hvordan man starter opp
  • ringbånd- ligger de på bakken, henger de og flagrer, uvante farger osv
  • mye venting, både før en skal i ringen, når en er i ringen(fellesdekk) og etter en har vært i ringen.
  • ny plass, ny lukt, helt nytt miljø
  • ulikt underlag som ikke bare føles, men også luktes
  • prestere der og da, no second chance
  • nytt utstyr som vi ikke er vant til( kjegler, ringbånd, koner osv)
  • mer nervøs, har et annerledes kroppspråk og stemme
  • vaffelukt, pølselukt, telt, ringpersonell
  • masete oppførsel-fordi en er nervøs så maser en på hunden, kortere lunte.
  • plassering- bli flyttet hit og dit etter anvisning
  • utholdenheten, man skal gå lange strekker i fullt fokus
  • applaus
  • været(hilsen ho som liker oppvarmet hundehall)
  • høytalere og musikk
  • bjeffete hunder( feks ved en ag ring)
  • annerledes markeringer, stripe på bakken i stedet for kon/kjegle
  • har ikke kontrollen selv, man må følge hva dommer sier
  • nye hunder i ringen på fellesdekk, eller på vei inn/ut av ringen
  • oppbevaring- hvor har du hunden. I bilen, bur osv
  • transportene mellom øvelsene

Dette er ting som en kan trene på, og det er ikke vansklige ting å trene på. Men det er vanskelig å komme på det, huske det og bruke det!

Tren for det du skal konkurrere i, det gjelder ikke bare øvelsene og momentene- men helheten. Ikke tren fotball, hvis du skal i en ishockeykamp. Vær foreberedt på hva du skal.

Hundens motivasjon- bensin for hunden

Hvordan få motivasjon.

Motivasjon=konsentrasjon. Øv på kun det du skal- ikke alle mellom momentene.

Lek som belønning, lek øker engasjement. Lek for å få frem forskjellige øvelser. feks- glede og iver.

Ro og konsentrasjon= omvendt lokking.

Viktig å få en hund som kan skru fort fra fart til ro- og holde konsentrasjonen.

High and low- hvordan trene inn det?

Hvordan sjekke at det funker? Hva er konsentrasjon? Hva er fokus?

Fokus: kikke på en ting veldig lenge. Konsentrasjon- klare å fokusere uten å bli distrahert.

Hvis du er veldig nervøs- kan du lære hunden at din nervøse adferd betyr- JUHU. Lær inn at din adferd fører til belønning.

Tilogmed de kjente hundeekvipasjene er nervøse. Men ting man har gjort ofte blir man mer komfortable med. Den største forskjellen utgjøres ofte av at en VET hva man skal gjøre- en er sikker på oppgaven sin.

Ha en PLAN for alt!!

IMG_4097

Hva vil du at hunden skal føle og forvente i det dere entrer over ringbåndet?

  • belønn at hunden tar frivillig kontakt. Den skal tigge om å få trene.
  • Tren på at hunden skal komme på plass frivillig, det minsker mas fra deg og det ser penere ut for en dommer.
  • Ditt kroppspråk skal fortelle hunden: JUHU snart kommer det belønning.

Du kan øve inn et spesielt kroppspråk som du bruker under konkurranser, og lærer hunden at akkurat dette kroppspråket betyr at snart kommer det belønning. Husk også i transportene.

Siv lærte oss et stivt og nøytralt kroppspråk, noe som passet meg utmerket for jeg føler meg som en sur tinnsoldat i ringen:)

Men hvordan trene inn at dette skal bety at hunden skal se på deg, fullt fokus og konsentrasjon- fordi det fører til belønning.

Begynn gjerne med hunden foran deg, og ta små skritt, belønn hvis hunden ser på deg. Øk lengden den skal holde fokus. Hunden skal tigge etter trene.

Hvordan belønner du etter momentet for å ikke miste fokus.

Hver gang man gir en belønning legger man til en stein, man vil ha en jevn grussti gjennom hele programmet, ikke topper etter hver øvelse. Belønn ujevnt. Vi er veldig flinke til å belønne i slutten av øvelsen, hva med å belønne i transporter, eller i begynnelsen av neste øvelse.

Altså belønn transportene- fordel steinene. Husk strekk utholdhetstreningen. Husk kroppspråket ditt.

På vei ut av ringen, la gjerne belønningen/ leke komme fra deg. Belønn godt- husk hunden bestemmer hva den anser som god belønning.

Strekke strikken:

  1. momentet eller en detalj + en transport- før en belønner. Belønn frivillig fvf el fra hunden. Ikke mas.
  2. Lag små kjeder med transporter innimellom. Feks: A+B, så B+C, deretter C+D. Transportene er det som  syr bokstavene sammen til en helhet.

Gå bakover i begynnelsen i transportene hvis du sliter med at hunden slipper fokus, belønn skritt, lengde, fart osv.

Husk også omvendt psykologi. Feiler hunden, ert hunden med belønningen: feks: oi se her, denne namnam får du ikke du gjorde feil… så prøv igjen.

Det var litt av teorien. Det var mye å fordøye, og kanskje har jeg glemt noe eller ikke skjønt det. Men mye spennende teori var det okke som.

Kommer mer om kurset senere.

 

 

Nye øvelser og regler i Kl 2 i lydighet

Som sagt før, jeg er veldig glad for at de nye reglene ble som de ble. Og jeg har jo faktisk planer om å starte i kl 2. Og alle som kjenner meg, vet at hvis jeg først skal  starte- så gjør jeg det skikkelig. Jeg har som plan å starte i kl 2 på sommer/høst i 2017. Jeg vil at øvelsene skal sitte skikkelig. Prima har lettlært, men har sine problemer med stress/intensitet og det at hun avogtil tenker selv, og glemmer å høre etter.

Men la oss ta ta for oss øvelsene:

Vi mister fellesdekken med skjult fører, det synes jeg nesten bare er bra. Det er en øvelse vi sliter med.

Fellessitt i 1 min med synlig fører

Spennende, denne pleide jo å være i kl 3. Er veldig glad det er med synlig fører og kun ett minutt. 

Fri ved fot- er akkurat som før

Stå under marsj- er akkurat som før

Innkalling fra sitt med stå- er akkurat som før. Denne jobbes det hardt med. Må lage en god plan for å få en knallstå.

Fremadsending til ruta med dekk.Det er 15 meter til ruta, hunden skal legges ned i ruta. Fører marsjerer mot ruta- helt om marsj ca 2 meter fra ruta- så skal hunden kalles inn etter tre meters marsj.

Dette blir en gøyal øvelse, dog er jeg usikker på hvordan jeg legger den opp. Har vært innom å sjekke flere måter å lære den inn på- får se hva jeg lander på.

Apportering ny utførelse.Føreren går fra den sittende hunden, legger ned apporten ca 1 meter foran hunden, går så 10 meter til.Fører kaller inn/apportering til hunden med utgangstilling

Her er det mye nytt. Men virker som det er noe lettere. Hunden skal løpe mot en, ta apporten så i utgangstilling. Her er det om å gjøre øvelsen så pen som mulig med minst mulig tygging og fjas- noe Prima ikke er god på. her har vi en jobb å gjøre.

Hopp over åpent hinder. Samme som i kl 1, men med åpent hinder som brukes i FCI3

Ser jo for meg at Prima velger å smyge seg under, juhu liksom. Dette må virkelig jobbes med. 

Avstand- som før.

Helhet som før

Kjenner veldig på at jeg har veldig lyst på et kurs til neste år, trenger å få en dytt i ryggen ang kl 2. 

IMG_4852

Men det skal bli gøy å trene på noe helt nytt. Men jeg må huske på å gi det tid, bruke god tid og lære ting inn skikkelig. Jeg ble jo ikke god i kl 1 før etter et helt år.

Men kanskje vi debuterer i ringen i kl 2 neste år.

 

Vannhale

Vannhale som den er mest kjent under. Det medisinske navnet er Caudal Myopati.

Den er også kjent under navn som: swimmers tail, dead tail,  og halelammelse.

Det er en betennelse i hale og kryss musklene, som gjør at de hovner opp, og klemmer på nerver og dermed hindrer bevegelse i halen.

Typiske tegn på vannhale, er en hale som ligger flatt inntil kroppen, eller går rett ut i fem-ti cm, og så dropper rett ned. Det kan også variere med hvor mye smerter hunden viser. Noen viser lite tegn til smerte, og har bare denne rare lamme halen. Andre viser mye mer smerter og ubehag.

Hvor lenge det varer varierer også, men det mest vanlige er 4-7 dager.

Det kommer gjerne av overbelastning av muskler, eller veldig kaldt/varmt vann, eller mye regn osv.

Det opptrer gjerne hos jakthunder, eller hunder som svømmer mye, eller er mye i aktivitet.

Viser hunden tegn til smerte, ta den til dyrelegen og få smertestillende- da blir det også fortere bedre. I visse tilfeller kan en røntge for å sjekke for brudd eller prolaps.

Noen ting som kan hjelpe mot vannhale:

Ikke la hunden svømme i for kaldt vann

Hold hunden varm

Tørk hunden fort etter bading

Varm godt opp før og  gå ned etter hard aktivitet, særlig i vann.

Dessverre er det svært vanlig at hunder som har fått det ofte får det igjen.

 

Hvorfor skriver jeg om dette?

IMG_8639

Du gjette riktig, Prima har fått vannhale.

Nå ligger hun sløv i kurven sin.

Igår var vi å badet med labradorvennen Emil. Og siden Prima har et problem med å dele enebarn som hun er, så ble det til at vi lot de bade i intervaller. Så da var det full speed ut i vannet, apportere, så på land, sitte stille(Prima var fullstendig i spenn, for det var så gøy) så rett ut i vannet igjen. Når vi gikk mot bilen så tenke jeg,så rar halen din ser ut…

Vel hjemme var Prima lav, men urolig, ville ikke spise( noe som ikke er uvanlig i denne varme årstiden) og sutret litt. Tok og tørket henne godt, fønet henne og la på BOT dekkenet. Og tenkte vannhale- og riktignok vi våknet til en vannhale, og med en veldig pjusk Prima.

Så da bar det til veterinæren. Noen synes kanskje det var litt voldsomt, hun var jo bare stille og hadde veldig slapp hale, kunne jeg ikke bare sett det ann?

For det første er Prima en partyhund, når Prima ikke oppfører seg som om livet er en fest, har Prima vondt. Og Prima har jeg lært av erfaring, har høy smerteterskel.

For det andre så trodde vi for noen år siden at dalmisen min hadde vannhale, den hadde brukket halen.

Og det hjelper å komme igang med behandling fort.

Så da ble konklusjonen vannhale, noe jeg sjøl hadde konkludert med. Magefølelsen min har ofte rett.  Så da ble det behandling, Metacam i 5 dager, med 14 dagers karantene tid fra siste tablett.

Men hvorfor fikk Prima det?

Hun er jo i svært god form, det var ikke kjempekaldt vann.

Jeg tror at det er en kombi at hun var våt i vind, litt kaldt vann- og at hun satt i helsspenn når hun ikke jobbet selv. Og at hun rett og slett var uheldig og fikk det. De vet ikke alltid hvorfor det oppstår. Det kan komme plutselig.

Så da ryker stevne i helga, LP Cupen i klubben og Rally klubbmesterskapet!

Det verste er: jeg synes faktisk det er litt leit.

Så jeg vurderer faktisk nå å ta sommerferie på Prima, dropper treninger osv- og heller starte til høsten. Men vi får se.

Vekt: 22,5

PS: fikk også sjekket tannen, og alt er ok, den er bare misfarget.

Ta tak i ting

Leste nylig en blogg, hvor en som hadde gått konkurranse hadde gått rett i kjelleren, og hatt en skikkelig dårlig opplevelse på banen. Og var sur, skuffet og sint på seg selv. Og det er så deilig å se andre som også opplever det sånn. At folk jeg ser opp til også kan ha sine utrolig dårlige dager. Deilig å ikke bare få servert sånne «perfekte» blogger hvor alt går på skinner. Det går bare fremover og fremover, og alt funker.

Og etter å ha pratet med en god venn så har jeg også ting jeg vil ta tak i.

Etter forrige stevne var jeg skuffet, ikke over Prima, men meg selv. Jeg glemte avtalen vår, vi skal ha det gøy,og vi er et team.

Har også fått høre, smil i ringen. Det sitter langt inne, jeg er så konsentrert at å smile har jeg ikke overskudd eller tid til. Men hvis jeg får det til så utstråler jeg noe helt annet i ringen. Så Prosjekt SMILE begynner nu.

Vardehyttasept12050

Jeg må også puste mer i ringen, ta tida til hjelp. Hvis hun begynner med tullet sitt, som er frustrasjon- må ikke jeg bli frustrert og miste kontrollen- ond sirkel. Husk planen din. Hvis planen din som er: at jeg legger henne, eller setter henne og puster før vi beveger oss videre til neste øvelse( det er i transportene vi sliter) fungerer så forsett med det. Trolig vil helhetskarakteren ryke kraftig-men hva er viktigst? HUSK DET!

 

Det neste jeg må jobbe med er: utav ringen. Når jeg kommer ut av ringen så er jeg så sliten, lettet, sint, skuffet osv at jeg må ha en timeout. Det ender med at jeg løper mot buret, Prima inn- og så står jeg og puster. Det er jo egentlig ingen god avslutning for meg, og det er jo definitivt ingen god avslutning for Prima.

Jeg føler meg som en nybegynner i ringen, og vil gjerne bli tatt litt hensyn til- og jeg prøver å ta hensyn selv. Jeg sliter med at jeg stresser meg opp hvis folk har heftige belønning utafor ringen når jeg selv skal inn, eller at de lar hunder leke i nærheten av ringen osv… Derfor prøver jeg selv å være stille, rolig, lite leking, og gjemme meg litt i nærheten av ringen i forhold til andre. Så hvordan kan jeg løse dette?

  1.  Jeg her en person på utsida av ringen som tar Prima, roser ho, leker med ho og går ho litt ned etter jeg har vært inne i ringen.
  2. Jeg tar henne selv, gir henne godbiter og istede for å sette henne i buret bare lar henne være ute sammen med meg.
  3. Noen står klar med leke og ekstra godbiter og «krever» at jeg belønner bikkja når jeg er ferdig i ringen.

Hva gjør dere selv? og hvor viktig er det med heftig belønning etter endt program?

IMG_2113

Men jo mer jeg tenker på forrige stevne jo mer fornøyd er jeg. Så jeg er nok også en person som tar ting til meg litt sent- må få tenke over det.For jeg husker jeg ble spurt etter stevne om hva jeg følte- og jeg sa som sant var, at jeg var skuffet og det var tungt.

Personen spurte: var det ikke noe positivt, noe som du følte var bra- Nei svart jeg og mente det da.

I ettertid er det mye jeg er fornøyd med. Jeg ble ikke drept av dommeren, og det var to i ringen!!!!

Jeg fikk 9 på avstand, med masse forstyrrelser på utsida av ringen( at perfeksjonisten i meg egentlig ikke likte at jeg fikk bedre poengsum enn jeg følte jeg fortjente, holder vi kjeft om)

Jeg fikk 10 på stå under marsj, den har vi slitt med.

Jeg fikk 9 i helhet(hold kjeft perfeksjonist) og det med så kaotisk som jeg synest det var.

Jeg vant klassen min, og det gjorde min beste treningskamerat også- hurra. Og på samme banen i fjor, vant ei som jeg har beundret lenge. Og i år var det meg..

Det er første gang jeg skulle ønske jeg fikk filma meg selv, for jeg husker så veldig lite av det.

Jeg har fått kyd og ros av folk jeg ser utrolig opp til, sånt blir jeg rørt av.

Og jeg fikk masse applaus og heiing når jeg gikk i ringen- husker det vagt som en litt bråkete radio- Tusen takk til dere!!!

Jeg setter pris på det, selv om mitt ytre ikke faktisk viser det!

Nå har jeg nye mål å sette- for faen hvor langt vi har kommet så langt.

Stevne Hove

Så var dagen over, og selv om det gikk utrolig bra- gikk det veldig dårlig.

Hva gjorde jeg feil, og hva gjorde jeg riktig?

IMG_8044

Første og største feil- jeg klarte ikke å Shake it off. Jeg bare med meg følelser og tanker fra det ene momentet til de andre. Det førte til at opplevelsen i ringen ikke ble en koselig opplevelse. Prima gjorde det hun skulle- det gjorde ikke jeg. Jeg var ikke der jeg skulle være, jeg var ikke der for Prima. Og det var det som gjorde at opplevelsen ikke var så koselig som den burde være. For det burde være en kjempedag, vi kom på delt førsteplass, vi fikk tre 10. Vi fikk to 9, og en 9,5. Fikk en 8 for lineføringen, og en 6 på dekk fra holdt. Der falt hun helt ut, vet ikke hva som skjedde.

IMG_4883

Det var flere gode,og de som jeg kom på førsteplass med hadde en kjempedag. Og de koste seg i ringen- det er mitt mål neste gang. At vi skal kose oss i ringen- for det er tydelig at hun kan øvelsene.

Så nå skal jeg shake it off- og jobbe mot neste stevne.

Det var en blaut affære, det pøsregnet og var ganske kaldt. Det var mange flinke ekvipasjer der, og det er utrolig deilig og herlig å se de mer uvanlige rasene i konkurranseringen.

Talenttruppen og rekruttroppen på landslaget var også der, mye gøy å se på. Dog reagerte jeg på at det var diskre, men ganske stygge korreksjoner- det liker jeg ikke å se. Noen var tilogmed fremprovosert situasjoner så de kunne ta hundene. Sånt blir jeg frustret og lei av å se.

Prima var kjempeflink, så i buret sitt som var dyvått etterhvert, jobbet bra på oppvarmingen, og var generelt herlig. Flinke primusen.

Er ikke så lenge til neste stevne, så da blir det fokus på skjerpings på matmor. Hun skal skjerpe seg i ringen, og definitivt skjerpe seg etter vi er ute av ringen. Jeg er så lettet at jeg er ferdig at jeg bare putter ho i buret og går. Hver gang- det er jo ikke positivt. Det må det blir en skjerpings på.

Jeg har vært så galen at jeg og noen venner har bestilt utstillingstelt. Hjelpes!!!!!!!!!

IMG_3971

 

 

 

Hei til deg selv

Hei

Du ja, du som skal gå stevne i helga, eller rettere sagt i morgen. Bare den setningen får det til å kile i magen og kvalmen kommer bølgene. Fantastisk. Dette skal bli morro.

For det første, dette har du valgt frivillig, og ja jeg skjønner at du akkurat nå tenker at du må ha vært medvitslaus i gjerningsøyeblikket, men saken er at imorgen skal du faktisk gå stevne.

Du sjekker yr.no konstant i håp om bedre vær, for bedre vær, betyr automatisk at det går bedre på stevne? Ikke? Hvorfor stresser du med da? Været kan du ikke gjøre noe med. Du kan forberede deg så godt som mulig med å ta med tøy som passer til været, og innstille deg på at slik er det nå engang. Både du og bikkja tåler regn, sol, snø og vind.

Så tenker du at du må pakke, alt som må pakkes, alt som må finnes frem, tenk om du glemmer noe? Vel kjenner jeg deg rett har du allerede skrevet en liste over alt du skal ha med deg, og den er lang som et langt år allerede. I og med at du har liste tviler jeg på at du glemmer noe, og du trenger ikke overlevelseutstyr- du skal kun på stevne. PS: husk smertestillende og astma( man trenger jo ikke være idiot)

IMG_8678

Føler du at du ikke har kontroll? Vel det er en sannhet med modifikasjoner( noe  som ikke har noe som helst med pluttifikasjonstabellen å gjøre).

Jeg regner med at både du og hunden har kjennskap til øvelsene, dere har vel også trolig gjort de før, åh sier du at faktisk har gått et stevne før med akkurat de samme øvelsene- så bra. Da kjenner du jo gangen på lusa.

åh du har ikke fått øvd nok? Men når hadde nok vært nok? Åh se det vet du ikke helt? Nei, kanskje dere har øvd nok da?

Men du er litt redd for den skumle dommeren, ja du kan jo se han for deg som naken, eller late som han er en kjekk McDreamy, uansett så har du betalt han penger for bedømmelse av deg og dyret ditt. Og per nå har jeg ikke hørt om en dommer som dreper en utøver- men som alltid du kan jo være ytterst uheldig.Hvis det nå skulle skje at dommeren dreper deg, så er jo det positive  at du trolig kommer til å få dine 15 minutter med berømmelse- ikke verst?

Folk kommer for å se på, og det er telt der, og kiosk og det er mange gode utøvere der.

Ja å så? De fleste som er på slike stevner er utrolig opptatt av seg og sitt. Sine egne hunder, prate med en venn, spise pølser, sverte over at de nullet i fellesdekken, le av en vits, promper litt diskre( og håper på riktig vindretning) flyr på do før de selv skal i ringen, lufter bikkja, og ja nesten alt mulig bortsett fra å følge med på de som går i ringen. Og kiosken vil jo selge pølser, som om bikkja di tar seg en tur dit så vil den vel bli regnet som kunde.

Tenk om noe skjer på fellesdekken.

Ja tenk om noe skjer, som at faktisk hunden din blir liggende hele tiden. For det er det som pleier å skje når du putter den i fellesdekk? Da satser vi på at just det samme skjer imorgen. Den ligger!

Tenk om jeg får karakterer under 8 eller skrekk og gru en null.

Vel alt begynte med intet, så fra intet og null kan det bare gå oppover- stol på meg!

8 er ikke galt. Det sies at løver på jakt bare lykkes 20%( kan være jeg juger litt her nå, men ikke bry deg om det) av gangene de jakter- de gir seg ikke. Og du kommer ikke til å sulte ihjel hvis du skulle få et tall lavere enn 8, du er tross alt ikke en løve.( Noe dommeren skal være glad for)

Har du flere bekymringer?

Hvordan du skal ta det?

Ta hva?

Nederlaget ja. Vel det får du ta som du vil, det kan jo hende at du faktisk ikke opplever det:)

Lykke til imorgen:)

 

 

Snø, skudd og grus

Sånn har nemlig dagen vært.

Vi dro nemlig til Vennesla for å trene litt rally. Er jo rallystevne neste helg, og jeg føler meg ikke trygg hverken på skilt, kvaliteten på de vi gjør eller plassen vi skal trene på.

Husker ifjor var det også treningsstevne, og det gikk så mye galt. Banen var kjempevanskelig, bikkja snuste, var opptatt av det rare telte på utsida banen, jeg klarte ikke spiralen- huff. Og det verste var at når stevne opprant så lå jeg med lungebetennelse, så der kom jeg aldri.

Så i år prøver jeg igjen. Så Prima fikk en mil på sykkel før vi dro, vel fremme ble det en god luftetur. Så var det å bygge banen, gjøre alt klart. Mens skuddsalvene kom som haggel, for ikke langt unna ligger skytebanen. Og Prima har ikke trent på skudd. Men hun lå tålig rolig i buret, fikk litt godbiter på de verste salvene.

Så begynte det å snø, hvite filler dalte ned, skuddene runget, jeg frøys og banen var snart klar. Brifet, og den var intrikat. Varmet opp, det hadde gitt seg med det hvite, men skuddene forsatte. På oppvarmingen slet jeg med å få kontakt med Prima, for hva annet enn skudd, snø, og telt var der- jo en bekk!!!!! Prima ble jo som hypnotisert……

 

Gikk inn, og første runde var hun ukonsentrert, ble opptatt av teltet, og matskålene ble plutselig spennende, skuddene brydde hun seg ikke om. Var verre med deler av banen som gikk langs den bekken!!!!!

Gikk en gang til, og da følte jeg at det hele ble noe bedre, så med enda mer trening, flaks og mirakelet at bekken forsvinner- så kan vi kanskje klare nappet:)

Men alt i alt en fin og gøyal dag. Deilig at Prima ikke bryr seg om skudd, så får vi heller bare jobbe litt med vann, for vann er det beste i verden. RETT OG SLETT.

 

Våg å tap

IMG_4250

Vi skulle på SA( sørlandsappellen) på søndag, og jeg følte meg litt som bilde ovenfor;)

Det var en helt ny plass å konkurrere,nye hunder å konkurrere mot, det var meldt regn og snø med vin( og vi er bortskjemt med hundehall), vi skulle opp mot de aller beste i klubben, dommere er skumle, tenk på alt som kunne skje: ho kunne bli maula på fellesdekken, stikke ut av ringen, snuse hele lineføringa, jeg kunne spy, svime av. Åh som jeg gledet meg..NOT!!! Hadde så lyst til å skylde på været, sykdom, være sliten, Prima var dum osv. Men så bestemte jeg meg:

Jeg skal VÅGE å TAPE

Kjenner jeg blir litt kvalm når jeg leser den setningen, jeg vil jo ikke tape…

Men vi hadde så mye mot oss at jeg tenkte at dette skulle vi våge, ta det som trening, og kjenne på de følelsene.

Jeg gjorde de vanlige forberedelsene, jeg pakket fornuftig, jeg la plan A, B, C og D som var å ta bussen hjem når jeg stakk av fra stevne..

Vi var på trening kvelden før, Prima gjorde super innsats, visse ting var litt sånn derr- men ingenting å gjøre noe med.

Neste dag etter en fin prat i bilen hadde jeg noen kjørekommandoer for dagen.

Det viste seg jo at forholdene ble faktisk vanskeligere enn jeg hadde trodd…

IMG_2648

Vi kom innendørs i et himla kaldt parkeringshus, med utrolig mye støy og bråk, ny dommer- og ny ring. Mange som ikke kom, så rekkefølgeplanen min gikk opp i røyk. Her skulle jeg virkelig få kjenne på våg å tap gitt!

Prima kjentes grei ut på oppvarming, litt trykket men det var ikke rart. Jeg fikk meg med de som gikk før, og det hjalp igrunnen ikke. Så skulle vi inn til tannvis og fellesdekk.

Ringbåndet var satt høyt, jeg hadde planer om å gå under med stil og verdighet- Prima hoppet over!!. Vi fikk ukjent hund ved siden av.

Tannvis gikk greit- phu.

Fellesdekken gikk greit- hun la seg på skinka, og ble snusete da nabohunden satt blikket i henne. Ellers mye bra her. Jeg sto 15 meter unna og jobbet med pusten min.

Like før jeg skulle inn i ringen, fikk blæra mi nok, Prima føltes tung- måtte tilogmed tigge godbiter av en klubbvenn for å få det siste trøkket.

Jeg kjente murringa som er vanlig når jeg er nervøs- men her var det så mye som var imot oss- at jeg regnet aldri med at det kom til å gå greit. Jeg var innstilt på å prøve selv om vi tapte.

Og selv om jeg følte meg som tidevis klovn inni der, da jeg jobbet hardt med transportene- og vanskeligheter med å oppfatte dommeren- så hadde jeg etterhvert en god følelse der inne. En følelse av at vi jobbet sammen igjennom problemene, og kom utav det.

Jeg var utrolig fornøyd med Prima når vi kom utav ringen- ho gav alt og vi klarte det.

IMG_2471

Vi svaiet med i vinden ikke i mot.

Så ble det masse kjadding, prøve å følge med på de andre, se flere hunder og førere som bukket under for stresset- spennende å se hvordan de håndterte det.

Fikk noen kommentarer på at det så bra ut i ringen, at de trodde jeg kom høyt opp. Jeg tenkte: jøss som de surrer!!  Jeg var fornøyd med å ha kommet igjennom med god følelse.

Så var det premieutdeling, og lista krøyp oppover- og jeg begynte å lure på om klubbvennene mine hadde fått med seg noe som jeg ikke hadde fått.

IMG_0313

We touched the sky!

Vi vant med 184 poeng.

Hva skjedde? Jeg var jo innstilt på at jeg skulle våge å tape.

Helt ærlig så er jeg forvirret selv.

Men jeg tror at planlegginga, innstillinga, bra grunntrening og fine klubbvenner veiet tungt på vektskåla. Og at jeg har jobbet med dette mentalt, særlig etter foredraget med Wergård.

Og jeg har masse jobb igjen. Med å godta ting som de er. Godta at jeg vant- at jeg vant fordi jeg akkurat denne dagen var best. Å ikke ta til meg hviskingen som lurer i krokene, ikke tenke negative tanker om at hvis at osv.

Vi klarte det her og nå, det betyr ikke at du klarer det neste gang. Men det betyr at du har en sjans til å gjenta det. Jeg kjenner oppskriften.

Så retter jeg en takk til Prima, for du lever så inderlig opp til navnet ditt!!

IMG_1540

 

 

Rallystevne

IMG_4377

Kixi en sjarmis av mittelspitz som gjorde det veldig bra i helga. Var så mange gode som var med.

IMG_4391

Odin var knallgod, veldig gøy å i ringen. Det var mange som gjorde det svært godt i helga.

IMG_4398

En kleiner som gjorde det råbra, veldig gøy å se så mange forskjellige raser. Det var altså stevne på Sørlandet, og det var over 30 påmeldt hver dag. En variert og fin gjeng.

IMG_4414

Ayla i fint driv, herlig hund.

Det var et veldig bra stevne, jeg hadde jo fryktet før stevne at det skulle bli trangt ala Krsand eller andre NKK stevner- det slapp vi heldigvis. Det var godt med plass, bra oppvarming, og fin ring. Godt humør og heidundrandes applaus.

IMG_4450IMG_4460IMG_4473IMG_4480

På lørdag skulle jeg starte i kl 1. Og så på dette som et treningstevne, håpet jeg ble blant de 10 beste. Og følte vi kunne alle skilt, at vi hadde godt samarbeid.

Men bare for å være sikker, så ble det lang tur på fredag, felt ( som ho gjorde knallbra) på fredags ettermiddag.

Lørdags morgen merket jeg at hun var rolig og fin, og hun fikk bare en kosetur på en time.

IMG_4488IMG_4510

Her er vi på vei inn. Jeg kjente på nervene, men jeg kjente glede også, en slags spenning. Veldig deilig. Prima var på, og ivrig men ikke høy.

Banen var fin, passe vanskelig, og vi bare fløyt- følte at alt klaffet. Så når jeg gikk ut var jeg slik: Det gikk sikkert så bra at jeg disket!( meg i et nøtteskall)

Så når resultatene ble lest opp og det ikke ble disk, så ble jeg så lettet og følte at vi trolig kunne ligge blant de 10- nesten 5 beste. Når jeg skjønte hva som skjedde fikk jeg tårer i øynene- VI VANT kl 1 med 200 poeng!!!  Utrolig deilig, så utrolig gøy- og jeg hadde ikke venta det.

IMG_4571

Tutla hjem i lykkerus. Og så kom tankene: tenk om jeg disker i imorra, tenk om jeg blir høy på pæra, tenk om jeg bare var heldig osv. Men sovna med et smil om munnen- dette var gøy.

På søndag ble det en grei morratur, litt lenger merket hun var høyere. Kom frem, hjalp til, la Prima i buret, hadde mer nerver, men hadde bestemt at  i dag skulle jeg kose meg.

Kikket på de som gikk før meg, følte at banen ikke var så vanskelig, men den p….. spiralen var der. Jeg skulle klare spiralen. På oppvarminga føltes alt feil, Prima kunne ikke dekk. Hun virket virrete, og jeg følte på noe av det samme som i lydigheten. Javel tenkte jeg: Ta det som trening. KOS DEG.Gikk i ringen, følte vi løp igjennom, men hadde ikke samme godfølelse som lørdagen, men kunne ikke si om vi hadde disket.

Etter mye kjadd, mye venting, litt nerver. Så kom dommen! ingen disk. Da ble jeg lettet.

Og jeg ble enda mer rørt, glad og sjokkert for vi VANT IGJEN! med 200 poeng!

For en deilig følelse, vi klarte å samarbeide til tross for mer nerver. HERLIG.

Så det ble en veldig fin helg, med masse gode opplevelser.

Takk til alle som støttet, heiet og har hjulpet meg fram til å bli bedre.

 

IMG_4597IMG_4605IMG_4606