Frustrasjon og irritasjon

Nå har varmen vart lenge, og vi snakker varmt vær. Prima fungerer ikke, og jommen gjør ikke matmor det heller. Vi liker ikke dette varme været- så jeg sliter med å motivere meg selv til å trene i varmen.Det eneste vi bedriver er “jaktrening” med apportering i vann:)

Men noe har vi trent, og det popper opp litt frustrasjon og irritasjon på en smått utålmodig fører- samtidig som jeg klarer å le litt av det.

I rally så kan hun 12 pinner slalom på en viss type slalom. Slalomen her i hagen er visst kul umulig… veldig snålt og smått irriterende:)

Vi får også tulletrekk for småting som er rett og slett fordi Prima ikke hører etter, men bare gjør noe… for å tenke er oppskrytt ifølge Prima. Og ørene er tidevis fulle av vann- sånn er det med den saken….

Jeg føler meg ikke trygg på alle øvelsene i Elite, og jeg føler at flyten ikke er helt der ennå. Idag er det Cup så får vi se hva som skjer…Kanskje jeg må øve på sidk, diks… nei disk.. ordet er nok til å slå krøll..

Jeg har så smått begynt å tenke litt på LP.

Har et hårete mål om å gå NKK Kristiansand i kl 3 neste år- men ser at veien frem er fryktelig lang…

Det fordrer også at jeg har klart målene mine i rally- så jeg kan konsentrere meg om LP.

Det som har løsnet er fellesdekken. Der klarer hun nå å ligge fint mens jeg forsvinner helt- DEILIG!!!

FVF- der må jeg jobbe masse. Men fikk noen fine økter i går. Jeg hjalp også en annen med å tenke hvordan man gikk vendinger osv- måtte jeg tenke litt på det selv også.

TRANSPORTENE: her er det bedre, men det er rotete, og jeg bruker strekningen til å kyde av og roe ned Prima.

Sitt og dekk under marsj- denne må jobbes mer med. Faktisk hjelper rally inn her siden vi har begge disse to i den grenen. Her må jeg skjerpe meg.

Innkalling fra dekk med dekk: her har jeg falt i den klassiske fella. Så mye trening på god neddekk at farten er vekk. Her må jeg plukke fra hverandre øvelsen. Men vi er på god vei

Fremadsending med dekk og på plass: Kort sagt RUTA.: Her sliter vi fælt, og det bobler av frustrasjon hos meg. Prima tenker kortsiktig og gjør sine egne ting. Tror jeg må tilbake og jobbe med hvert moment og så baklengskjede det. Største problemet er at Prima ikke hører etter på hva jeg sier. Hun står ikke,men går direkte i dekk… hun blir ikke liggende, hun kommer ikke i fot posisjon… så dårlig innlæring tydligvis. Hun sliter også med å finne ruta hvis det skulle finne noe som minner om noe annet på banen…

Apport med dirigering: tenkte at dette kunne jo ikke være så vanskelig. Jeg har jo brukt det både i rally og jaktreninga- men her var det mange små feller gitt… lagt litt på hylla.

Apport over hinder: er den av øvelsene jeg trodde vi kom til å seile igjennom… så feil kan man ta. Her har jeg jobbet med frustrasjon, irritasjon og latterkick… Og jeg vurderer om hunder er fra en annen planet. Prima skal sitte stille, plukke opp en apport, hoppe over et hinder, inn til meg- hvor vanskelig er det??? Kjempevanskelig ifølge Prima. Enten blir det apport uten hopp eller hopp uten apport- og ikke skjønner jeg hva som er feilen… eller hvorfor hun ikke tenker- eller tenker som hun gjør..

Neseprøve- her sitter jeg fast. Jeg vet ikke hvor jeg vil gå videre. Jeg har lært inn at nesprøver ikke tygges på, at de skal lukte av meg, og at man plukker de fint opp. Veldig usikker på veien videre..

Fremadsending rundt kjegle: Dette var også en øvelse jeg trodde skulle gå lett som en plett. Og joda hvis jeg er lur blir det bra. Jeg skylder på eier i dette tilfelle…

Avstandskommando: kan mi bare drite i dennne- vær så snill????? Kan noen klare å få en førstepr.  uten denne??? HATØVELSE- derfor trener jeg ikke på den. Jeg blir sur før vi begynner

Helhet: jeg vil så gjerne få en 10 i helhet…. det blir vanskelig…

Ellers er det fint lite som skjer. Nå som det er såpass varmt forsvinner lange turer og sykkelturer- er mest rolige turer og bading så mye vi kan.

Prima har også vært gjest/passet av noen andre. Og oppført seg eksemplarisk- det gjør godt for et mammahjerte. De hadde også gitt ho mer mat- det var Prima glad for.

I dag skal vi ta rabiesvaksinen og veies- jeg håper at vi ligger jevnt rundt 21,5 og 22 kg. Jeg synes hun er i fin form nå.

Tar gjerne imot tips til LP øvelser:)

Trening i sol og regn

I går dro vi utover til Hove. Var min og Primas første rallytrening ute. Jeg gledet meg, skulle  bli deilig å få trent litt.

Det ble mildt sagt varierende vær utover i treningsøkta. Grusbana som var fin og tørr når vi begynte med økta, ligna litt på et veldig sølete svømmebasseng. Så mens andre sto under en markise tok vi en runde i pøsende regn. Prima bryr seg ikke om regn, og fungerer mye bedre i regn enn i værmt vær- som vi sier her på Sørlandet.

 

Det var en Elite bane, og den største utfordringen var som forventet snurringen i øst og vest, og det jeg ikke så komme- hinder. For etter ag kurset hadde jo Prima lært seg at det var jo bare å gønne på- så ho forsvant lissom bare hun. Særs fornøyd med seg selv…

Vi pratet litt om det, og da fant Prima ut at det funket å høre på mor…. på et vis…

Det var mye bra, og mye som har gått i glemmeboken. Og de små tingene var litt rustne. Hun var høy alle gangen vi trente, og jazzet seg fort opp- så her er det bare å ta tak i det.

For det er kjedelig og unødvendig å miste poeng for at hunden hopper og fjoller ved din side, og ooooops der har du minuspoeng for kontakt..

Men det var utrolig deilig å trene igjen, og være litt sosial- det er deilig å få være litt med andre. Det kan bli litt stusslig å trene helt alene som vi som regel gjør.

Nå gleder vi oss til neste trening

Er det her det er PARTY??

Prima her, det er jeg som har den tobente som vanligvis skriver i denne bloggen. Men av og til må jeg ta pennen i egen hånd- for å sette min egen pote på ting. Se ting fra mitt perspektiv- ta del av mitt liv.

Jeg har tatt med den tobente på kurs i helga, det er sunt å utfordre de tobente av og til- skape litt dynamikk og problemløsning i forholdet- holder de på tå hev lissom..

Visste ikke helt hva jeg gikk til, men oboy dette kunne blir noe for meg. Jeg er jo en partyjente- blir jo ikke kalt partysvensken for ingenting:)

Jeg var i fyr og flamme, og var så spent. Det var litt venting… måtte sitte i et bur(lånte buret til bestevennen min) å satt å kikket på de som var ute å lærte noe. Det så kjempegøy ut. De hoppet og spratt, og fikk masse godbiter- HALLO var er det ikke å like i dette scenarioet:) Det var et hundeparty rett og slett.

Og når jeg endelig kom igang, var det akkurat som jeg trodde, KNALLMORRO. Det var en fest, med hurramegrundt, folk som lo og klappet for jeg var ENORMT god lissom…Desverre hadde jeg jo med meg den tobente. Hun er ganske kul hun altså- men hun holder meg igjen på mange vis- noe bildet over viser veldig godt. Jeg måtte ta hensyn til hun også, så hun også lærte noe. Jeg tar jo ting kjappere enn henne, og er generelt kjappere enn henne…. det tok nok hun tyngre enn meg(no pun )

Det kuleste  i på hele denne festen er de to tinga som er på bildet- og det er ikke bestevennen min. De to oransje tingene- LYKKE!!!

ODE TIL DE ORANSJE

Hei damen med skålen

du er det kuleste jeg vet

vi hoppet og danset

vi hadde det så kult sammen

Du hadde skålen, jeg ville den skulle bli min

For du er kul, og jeg er fin

Jeg gjorde som du sa, da fikk jeg noe bra

Jeg elsker dere to- for en duo:)

 

Jeg var kjempehappy, jeg danset, hoppet og spratt igjennom dagen..

Det ble mumlet noe bakover i rekken(tobent) om at jeg kanskje ikke var helt kontrollert og samlet- partypoooper!

Den tobente kom kanskje litt i bakevja- ho er nemlig ikke like god på party som meg… (som dere sikkert har skjønt) Men etterhvert så skjønte jeg at skulle det bli fest for oss alle, måtte den tobente være med- så da fikk hun være med å bestemme litt. Som feks hvilke hindere vi skulle ta, og når…. jeg vet jeg hadde klart det like godt alene. Men det ble faktisk ganske gøy når jeg og den tobente fløy rundt der, vi fløyt lissom.

Jeg storkoste meg i løpet av helga, og jeg la ikke noe særlig bånd på meg. Det var mer happyhour ( matmor mente at det var ganske sent ute i happy hour)hver gang jeg gjorde noe.

Det var kanskje ikke så kontrollert, og tidevis ikke eh sånn som matmor liker det. Men jeg ELSKET DET!!

Håper matmor hvertfall kan ha det som hobby og hurramegrundt:)

Herfra går det nok bare oppover:)

 

 

 

 

Nybegynnerkurs i Agility Hove leir

Så i all vår galskap hadde vi meldt oss på agilitykurs. Mest for å utfordre Prima, og dernest for å trene på føring av krapylet:)

Det var en fin dag, fint vær, masse fine vofser 32 tilsammen:) Fordelt på fem grupper. Vi var i en gruppe med store hunder, og var utrolig gøy å se fremskritt på bare en dag på hundene. Tok masse bilder, så her er lite knippe:

Emil var klar som et egg, og koste seg idag.

Nikita i fint driv gjennom slalomen

Agility skal være gøy, og tror hundene storkoste seg:)

Litt festrulling må en jo ha etter vel gjennomført jobb

En vakker samojed som smilte hele dagen igjennom

Maxin(e) som koste seg, og vi hadde vel de to “livsglade” hundene på gruppa. Hun er blanding av jaktlabrador og labradoodle.

De fleste hundene elsket tunellen, og de suste igjennom:)

Vi lærte forskjellige type hopp, vanlig hopp, mur, hjul og lengdehopp.

Beauceron Indy

Pausesjarmøren Joy

Belger Ginny

Forstyrrer fotomodellen

Rigdebacken Leo

Nikita og Emil strekker ut

Flinke instruktører som ble veldig populære hos hundene(og eierene) her er det Emil som får belønning

Indys kule tær

Jaktgolden Prima på møne

Lego på bommen

Hundene fikk virkelig utfordra seg både mentalt og fysisk.

Var gøy å følge hundene gjennom en hel dag, og få se hvordan de utviklet seg. Noen var litt blyge og forsiktig- og på slutten av dagen struttet de av glede. Mens andre var litt tjohei, og kunne sanse seg seg så de klarte  tenke og dandere poter på fornuftig måte(Prima).

En fin dag, og vi har enda en dag igjen…

Årets første rally økt

Noe som er litt løgn, for vi har småtrent litt på stuegulvet.

Jeg har droppet organisert trening i dette halvåret, for jeg er rett og slett lei og sliten, men en dag holdt jeg fast på. En liten fin gruppe som trener positivt og gøyalt. Sånn kan vi godt være med på.

Så vi troppet opp, og fikk satt ut en rallybane med noen av de nye skiltene- dog var det visst ikk en Elite bane….pytt pytt. Var mye å trene på okke som.

og noen må lese seg opp på regler, for her var det mye jeg var usikker på. Men vi har jo god tid..

Høyreføringen er jo ikke bra, men det er bedring. Den store bøygen nå er rygging rett bakover, det kokte i begges hauer. Og disse spinnene og snurringen i all verdens kanter og bauger.. en blir jo helt svett!

Men en koselig og utfordrende trening, og Prima var på- ho har savnet å trene.

Og så har jeg tatt denne testen, Prima fikk 43%- hva får din hund?

Can your dog help?

 

2017

Januar:

Hadde innetrening både i LP og rally

I lp var fokus på fvf, ruta og avstandskommando og å kjede ting sammen.

Rally var bare vanskelig og demotiverende.

Jeg jobbet mye mentalt,og var glad for å droppe noen konkurranser.

Februar:

Forsatte å jobbe mye mentalt med meg selv, og kjente allerede nå på presset.

Deilig å ikke være med på konkurranse. Å være stevneleder var greit, men ikke høydare.

Mars:

Var på rallystevne i skien, og Prima taklet alt med glans,og klarte pallplass. Matmor taklet det ikke så bra… men koselig å være på stevnetur.

Fikk plutslig en LP økt hvor vi storkoste oss, og alt klaffet. For  en lykkefølelse.

Var også på en treningssamling som jeg fikk bra utbytte av.

April:

Hytteturen er mitt beste minne fra denne måneden.

Løpetid

Fine sykkelturer

Mai:

Rallystevne i Bø, hvorav jeg fikk et skikkelig gjennombrudd for egen maskin. Og klarte å omstille hjernen. Fikk to pallplasser, og enda viktiger en fin stevnehelg.

Jobbet enormt mye med mentale, og leste en av årets beste bøker om hundtrening.

Juni:

LP syken slo til for fullt, og det ble mye fokus på fysisk helse

Mange fine sykkelturer

Nye reglementet til rally kom

Klubbmesterskapet jeg debuterte i kl 2, med mindre gode resultater men menalt så klarte jeg å fullføre. Rallyen gikk heller ikke særlig bra,mye slurv og nervøsitet tror det ble pallplass.

En veldig bra treningssamling

Juli:

Tour de France

Ferie

Fysisk fostring

Treningssamling igjen:)

En veldig fin fjelltur som jeg har fryktelig gode minner fra

August:

Prima ble fire år, og jeg er utrolig stolt av vofsen min

Jobbet masse mentalt, og var nær ved å være utslitt

Jeg valgte å starte i kl 2 LP offisielt

Var på ferie, og tok Telemarkskanalen, for en opplevelse:)

Treningssamling igjen og atter en gang bra

Mye fine sykkelturer, og en fantastisk tur til Himmelsyna

September:

Det ble stevner, og vi klarte målene våre- dog er jeg ikke fornøyd. Jeg hadde håpet på bedre uttelling.

Det mentale fikk seg en skikkelig knekk

Oktober:

Var ekstremt treningslei

Hadde en kursgruppe, det gav seg utrykk i hva jeg skrev om på bloggen. Det viktigste av alt er en utrolig god grunnmur i all hundetrening.

November:

Øyelysning, var ingenting alvorlig.

Fått fire henvendelser om parring eller valper… fikk meg i tenkeboksen

fremdeles veldig treninglei

Fine turer, merker at må vekta ned og kondis opp på oss begge

Ble fremdels jobbet mentalt, men er skikkelig sliten og unner meg en lang ferie.

Desember:

Bare fest og morro……

Mye turer

Mye gøy

Lite alvor

Masse fine gaver

Masse god mat

og en lykkelig gyldenlykke

Året som kommer vet jeg ikke hva bringer, eller hva som skjer. Akkurat nå har vi ferie fra alt.

Takk for all støtte og hjelp for å klare målene våre, dere vet hvem dere er:)

RL I,II,III, LP I,II Poecilia’s Pretty in Pink

Det aller viktigste: min bestevenn:)

 

Gå tilbake et steg

Jeg ser nå at jeg må gå tilbake på flere ting i treningen min i både LP og Rally. Jeg er ikke fornøyd med fvf i LP, og må derfor gå tilbake i treningen, og bygge den opp igjen- og legge på forstyrrelser. Så kan jeg prøve å gå et helt fvf igjen, og se hva som skjer.

Jeg er ikke fornøyd med høyreføringa mi i rally, og hver gang jeg treffer en bump der, noe jeg gjør ofte- går jeg tilbake til krakken, og trener mer på basisen. Og så gjør jeg basis øvelsen vanskligere og vanskligere- når jeg så prøver en helt grei høyreføring uten forstyrrelser så klarer hun det ofte.

Det er det samme som i denne bloggen, men denne dama forklarer det så utrolig mye bedre en meg.

Les gjerne dette innlegget:

Problem Solving: Go back! and…

Jeg har også midt under vanlig trening,gått tilbake noen steg og fått en skikkelig fullbelønning. Det er viktig at vi ikke bare strekker og strekker strikken- til det går galt. Vi skal strekke strikken, men den skal aldri ryke!

Dette er også et veldig bra innlegg fra samme dama som ovenfor:

Is it time to take stock?

Så vinteren skal brukes til disse to tingene….

Grunntrening og bedre planlegging. Vi har jo mål for neste år også- men de tør vi ikke røpe enda.

Har dere mål og planer for neste år?

Hvor skal dere legge hovedtrykket i treningen deres?

Har dere en plan videre?

PS: hvis noen vet om britiske dommere som skal dømme til neste år, gi gjerne et pip fra dere….:)

Valpetida

 

Fra valpen er opptil seks mnd så jobber jeg aller mest med førersug, førersug og førersug. Alt skal skje frivillig, det skal lykkes og det skal lekes inn. Har en et godt samarbeid med valpen, og en valp som digger å være sammen med deg, så er veldig veldig mye lagt for en god grunn.

 

Men jeg tenker at både hode kropp skal følge med. Jeg tror og har erfaring med det- at går du ut for hardt og fort så brenner du opp kruttet like fort også. Det er kanskje kult å ha en hund som kan kl 1 før den er 8 mnd, men i det lange løp så tror jeg det har lite for seg. Hastverk er lastverk.

Det har med modning, og vekst i både hode og kropp.

Jeg ventet lenge med Prima, og jeg ser i ettertid at jeg kunne ventet enda lenger. Nå hjalp det nok ikke at matmor også slet med konkurransesettingen. Men personlig merket jeg en glidene overgang til mer moden vofs mellom tre og fire år.

Men igjen dette gjelder ikke for alle. Men jeg tror kanskje noen valper hadde hatt veldig godt av å fått være valp, og ikke konkurrert litt lenger enn noen gjør.

Når valpen tipper året sier vi som regel unghund, og selv om det stemmer i kropp, så var hvertfall Prima veldig valp i hodet sitt mye lenger.

Jeg ble pushet til å starte tidlig, hun var så flink, det var så gøy osv.. men jeg er veldig glad jeg startet når jeg gjorde, og ikke før. Som sagt jeg kunne ventet litt.

Jeg tror også på det med å bruke lang tid. TTT= ting tar tid

Det er sikkert stilig med valper som starter i kl 1 i 9 mnd… men jeg har sett mange av de som sliter senere. I agility får de ikke konkurrere før de er 18, dette er trolig pga fysisk stress på kroppen- men jeg tror ikke det hadde vært en dum ide i andre hundesporter heller.

 

Det viktigste jeg lærer hunden min er innkalling, og jeg husker mang en gang… det ikke helt fungerte.

Alle mine valper har hatt en periode hvor de har hatt døve ører, og lite førersug- de har vært som tenåringer. Slamrer med dørene, stikker av, har null interesse av den teite føreren. Prima gikk med langline og sele-langline=sele,  i tre mnd hun- konstant!! For der er jeg streng- de skal ikke få lykkes med å belønne seg selv med at det går ann å stikke av. Jeg prøvde innimellom på sikre steder, men det varte lenge før frøken selvstendig fant ut at jeg var staere og kulere enn ho..og jeg fant ut hva som fungerte på lille trille.

På tur med valpen så hadde jeg halsbånd og kobbel, og sele. Når turen begynte så fikk hun selen på, og så fikk hun dra og herje. For valper klarer ikke kontrollere seg selv, og klarer ikke fokusere på noe så vansklig som å gå pent i bånd når de kommer ut. Når jeg følte vi var litt roligere tok jeg å festet i halsbåndet, og frem med godbiter- og belønte for å gå pent. Når jeg merket at valpehjernen sakte men sikkert ble sliten, tok jeg over på sele- og vi tuslet videre. På den måten slapp jeg å bli sur og irritert over en lykkelig og ivrig valp. Regelen var: sele på- Prima fikk bestemme, halsbånd= gå pent i bånd.

Jeg la opp til at valpen skal lykkes, og minimere gnisninger og ting jeg irriterte meg over.

Kjente noen en gang som hadde kjøpt seg prikkevalp, de ble gale.. for på kvelden når de ville slappe av i sofan-fikk de en prikkete tornado som fløy rundt å beit, og herjet i de. De var ganske så fortvilte og leie. Tv kveldene hadde bare blitt kaos, og mugne miner. Det som fungerte var å gjerde inn hele sofan, med kompostbinger. Valpen på utsiden med sine leker, og gjerne en kong med noe godt i. Alle fin oppførsel ble belønnet( som leke selv, ligge å sutte på kongen osv) all piping ble ignorert.  Når valpen var rolig, og småtrøtt kunne den komme innfor  å få kos. Etter tre dager fjernet de bingene…. etter uker med hyling, banning og frustrasjon.

Med valper så gjelder å være forut, se ann ting, være sta og konsekvent.

Jeg bruker ikke bur nå, men når Prima var valp hadde hun to store bur stripset sammen, og kompostbinger som gjorde hele området enda større.  Og jeg lekte inn buret, så det skulle bli stas å være i.Det er veldig enkelt å sette valpen i bur… men er det rettferdig mot valpen? At du ikke gidder å ta deg tid? Javisst er valper slitsomme, men du har valgt det. Da får du ta jobben. Jeg brukte buret når jeg ikke var hjemme i korte perioder, eller hvis jeg fikk besøk som ikke likte skarpe valpetenner. Når hun ble større fikk hun et helt rom til disposisjon, og så økte jeg etterhvert. Det var dog en periode som ikke varte mer enn noen dager da hun fikk være i dobbelt buret igjen. Da hadde hun spist hull i veggen min når hun var alene hjemme… Det kunne like gjerne vært en ledning eller noe annet farlig.

Ellers var Prima en valp som likte å få brukt seg, så hver dag fikk hun små økter med trening, kanskje bare et eller to minutter. Jeg gav henne også mye søkøvelser- det slet henne ut.

Nå som hun er voksen, og får mye trening ved siden av så er det ikke alltid det skjer, men som valp måtte Prima nesten alltid jobbe for ett eller flere måltider om dagen. Da fikk jeg en god mulighet til å trene henne, og få mat i henne samtidig.

Alle valper er forskjellige,og en lærer mens en går. Men bruk hjerte når du er sammen med valpen.

Og kos deg i valpetida….. selv om den av og til(føles som kun) består av skarpe tenner, rampete valpe, ødelagte ting, tiss og promp- og lite nattesøvn. Det er verdt det.

Snart er det jul, mitt håp er at det ikke ligger mye valper under juletreet- valper er ikke gaver, de er et livsvalg!

Jeg vil bygge et hus…

Det er min tanke,og hvor må man begynne da?

Jeg må hvertfall finne meg en tomt. En tomt som ligger slik til som jeg ønsker. Kanskje med havutsikt, rett til skogs, eller ved et vann( i disse tider er jo det ikke særlig lurt..) Jeg vil sjekke hva slags naboer jeg får, hvor trafikk det er, om det er i nærheten av kollektivtrafikk, og  lett tilgang til matbutikk el.  Kanskje jeg trenger skole eller barnehage, parkeringsplass er kanskje greit å ha. Hva med plass ute? Stor hage… eller stor veranda?

 

Hvis vi sier at dette er en metafor for et valpekjøp.

Så vil jeg altså finne meg en tomt=oppdretter. Jeg vil sjekke om det er en slik  tomt=oppdretter jeg vil ha. Som i: hvorfor avler hun på akkurat disse hundene? Hva er helsesjekket? Har de vært aktive med hundene, kan de vise til resultater? har de vært på utstilling så de har fått en kritikk av hvordan hunden ser ut? Har de tatt mentaltester el for å vite litt mer om hva som er i hunden? Hva synes oppdretter er viktig i valpetiden, hva gjør oppdretter med valpen i de 8 ukene de er der? Hvor interessert er oppdretter i deg og dine planer- passer de til rasen du ser på. Er oppdretter åpen om alt om rasen- eller er alt rosa og glansbilder?

Hva er de viktige spørsmålene for deg?

Så er det jo hva man trenger og har: har man venner el som kan steppe inn å passe valpen hvis det trengs når den vel er kommet? Hvordan bor du? Er det mulig å slippe valpen ut, eller må du ta heis eller trapper for å lufte. Har du mulighet til å ta fri for å være sammen med valpen i begynnelsen?  Har du alt du trenger for å ta imot en valp?

Så er valpen endelig kommet i hus… da er det fint med naboer og venner som en kan la valpen hilse på. Kanskje den kan bli vant med barn hvis det er en skole i nærheten, eller barn i vennekrets el. Den skal vennes til å gå i bånd, den skal lære å bli renslig, ikke bite deg til blods, ikke rive hull i alle klærne. Den skal gjerne blir vant til lyder, se forskjellige miljøer, lære seg å kunne trene i alle disse miljøene, og vel så viktig kunne være i ro i slike miljø. Den skal treffe andre hunder, og utforske og lære språket den har, den skal kunne lære å overse andre hunder og fokusere på deg. Den skal lære masse viktige ting som gjøre livet letter og tryggere som: innkalling, bli øvelser og gå pent i bånd. Og alt dette skal gjerne skje på noen få viktige uker.

Å være valp er harde greier…. men med masse kjærlighet, og mye humor- er tomta klar for et hus…. det aller første vi må gjøre er????

 

Førersug, frivillig kontakt, samarbeid..

Mange forskjelllige navn, men faktum er at det er noe at det smarteste du kan lære hunden din.

At den tigger om kontakt, at den tigger om å få være med deg… at den frivillig jobber aktivt for å være i nærheten av deg, og ha din oppmerksomhet.

Det er veldig greit å ha en hund som aktivt går inn for å søke din kontakt i transporter i lydighet, eller i egentlig alle hundesporter.

Og med litt jobb, og mye trening så kan du ha en slik hund.

En hund som i konkurranser aktivt går inn for å søke inn mot deg, og holde seg nære. Så slipper en å smatte, prate og klappe seg på låret for å få oppmerksomhet, slippe å vente på at den skal ta kontakt, slippe å bekymre deg for at den skal løpe utav ringen, eller bort til andre hunder osv..

En hund som tigger etter å få nye oppgaver må jo være deilig.

Her ser dere Prima venter aktivt på at jeg skal bli ferdig med all den pratinga, og jobbe videre med henne..

Den enkleste måten å lære det inn på er slik:

Ved alle tegn til at hunden din søker kontakt belønn. Begynn med de minste bevegelser, hodebevegelse, øyebevegelse- bare tanken skal belønnes.

Her er det viktig med timing, være kjapp og presis. Og belønn godt. Det skal lønne seg å være hos fører, du skal bli det kuleste hunden din vet.

Du skal være der alle godene kommer fra… alt som er gøy og herlig her i verden er det du som fikser… Ikke rart hunden vil velge deg..

Etterhvert krever du mer av hunden, god øyenkontakt, at den holder øyenkontakten, at den holder den lenger og lenger. Igjen belønn godt.

Så utfordrer mer og mer.. mer forstyrrelser legges på- du skal fremdeles velges. Enten ved øyenkontakt, eller at den motstår fristelsen, og holder seg hos deg. Du velger selv hva du vil ha.. Hver gang den velger deg, belønn ekstremt godt. Dette skal virkelig lønne seg for hunden din. Det er viktig at du jobber mye med dette, og ofte- og at du legger opp treningen så hunden lykkes.

Du legger opp treningen så den klarer det, ikke sett den opp for å prøve den…. få den til å gjøre feil.. det er urettferdig. La den lykkes, la den ha suksess.

Det fører også til at hunden vil synes det er verdt å komme til deg når: den har funnet noe gøy, den ser andre hunder, andre mennesker, dyr, kule mennesker på utsiden av ringbåndet, vaffellukt fra dommerteltet, stikke etter ballen som blir kastet til treningskameratens hund, osv

Hvis du har trent mye og riktig på dette, så vil hunden når den får fristelser tenke….”vent litt, matmor/matfar pleier å være kulere enn det”, eller at den lærer seg etter mye trening: ” åh herreli så spennende… men vent litt jeg har jo lært at det lønner seg å holde seg i nærheten”

Veldig overforenklet, men førersug kan du bruke i hele ditt hundehold, og det er noe av det viktigste jeg har lært hunden min, og fremdeles trener på.

Jeg har hatt så godt av førersug i flere settinger, og er så glad jeg har brukt mye tid på det, og det brukes nesten hver dag hos oss.

Husk tre ting:

Belønn at hunden tigger etter oppmerksomhet

Belønn godt

Sett  hunden opp til å lykkes

 

Ettehvert blir det hundens oppgave å holde fokus på deg, istedet for at du skal passe på.

Lykke til, og kos dere med treningen. Førersug er gøy å trene

Dette er dog det viktigste, det skal være gøy- for alle:)