Feilmelding

Jeg fikk et spørsmål på bloggen, om hvordan jeg hadde tenkt å feilmelde. Her er det jo flere veier å gå- noen fungerer for noen, andre ikke. Her må en selv teste ut hva som fungerer for dere.

Jeg var veldig bevisst når jeg fikk lille gullmynt- at jeg ikke skulle bli en NEI person. Ikke fordi jeg ikke tror hundene våre trenger NEI, men fordi det er så lett for å bli en utvannet kommando- og man tror at det fungerer bare man roper høyere.

Men det er klart treske, overtrøtt valper på høygir trenger å roes ned, og gis grenser. For jeg er veldig klar for å ha klare grenser i sort hvitt til valpen og senere voksen hund.

I begynnelsen hadde jeg høyfrekvent piping på biting, det fungerte utmerket for meg- ikke så bra for andre.

Jeg hadde også OI OI hva gjør du i trening, som feilmelding. APP APP var mer til hverdagslydigheten.

Jeg har også LEAVE IT hvis hun tar noe, eller tygger på noe som ikke er lov

SPYTT UT er hvis hun tar noe fra bakken- disse blandes nok litt.

Prima lært også ganske raskt uten at jeg hadde gått inn for det, at når matmor var trøtt- og begynte å synge: Kjære Gud gi meg styrke og mot- så var det best å være litt obs… Det tok en stund før jeg skjønte det.

Prima har også lært at når jeg tar bergensk tonefall så må det skjerpings til.

Feilmelding i trening har vært litt sånn ikke helt i orden og redan. Jeg prøve å legge opp treningen til at de ikke skal feile. Det sitter i ryggmargen fra den gang jeg trente dalmatinere. Og det har jeg tatt med til Prima. Men jeg ser jo at hun tåler å feiles, og hun tåler å bli snakket til(dog ikke for hardt, da blir det for mye)

Jeg har brukt mye: OI OI hva gjør du- og AIAIAIAI er du helt gal.

Man kan også sett hunden opp til bevisst i treningen- det er jeg ikke så begeistret for .  Når hunden gjør feil- hjelpe den- når den gjør det rett med hjelp- ros rolig- prøv igjen- klarer de det-kjempebelønning.

Dette må læres inn av en som kan dette, søk noen som kan dette skikkelig.

Dette er ikke lett å gjøre, og en skal vite hva en gjør. Derfor prøver jeg å bruke det minst mulig.

Jeg vet om flere som har muntlige feilmeldingen som:

Nei nei din dust

NEI

Næmmen

Fysj a meg

Fjomp nå gjør du feil

FEIL

OSV.

En vokal feilmelding skal gjøre så hunden stopper opp med det den gjør, eller skjønner at den har gjort feil- og får prøve på ny.

Jeg tror at hvis det blir mye for vokal korreksjon- tør ikke hunden å prøve igjen- da er det lett å få hunder som er passive og må ha mye hjelp.

Jeg vil ha en hund som ikke er redd for å feile, men prøver enda hardere etterpå

Jeg bruker ekstremt sjelden fysisk korreksjon da jeg har veldig lite tro på det, og jeg synes det er unødvendig.

Feilmelding er jo også- å gå vekk hvis hunden hopper mot deg på tannvis el

Fjerne leken eller maten hvis du bruker det som fristelse.

Lukke hånden på omvendt lokking

Fri ved fot: hvis hunden mister fokus, mister øyekontakt eller går for langt frem/bak- stopp la hunden sin stilling igjen og fortsett. Dette har visst seg for Prima å være en dårlig løsning, den hadde lite verdi for ho. Her må jeg sette meg i tenkeboksen og se hva jeg kan finne på.

Siv har det som hun kaller å snyde  hunden for belønning. Feks: hvis hunden gjør feil- vis den leken- og rop/si: tulling se hva du kunne fått. Prøv igjen- belønn godt hvis hunden klarer det. Klarer den ikke, senk kriteriene dine- og se selv på hva du gjør- og hvordan.

Dette fungerte utmerket på flere av hundene på forrige kurs jeg var på.

Så feilmelding kan være så mangt, og det finnes sikkert flere måter. Finn det som din hund føler er en feilmelding for den!

En feilmelding fra meg til Prima skal gjøre at Prima tenker: åh, da må jeg prøve enda hardere neste gang!! Da blir det fest!

 

 

 

Siv Svendsen kurs

Dette var noe jeg har gledet meg til lenge. Har jo gått kurs for ho før, får alltid masse inspirasjon og treningslyst:)

Ho har en utrolig energi, utstråling og en utrolig full verktøykasse, du blir sett, du blir hørt og du får hjelp til de tingen du trenger- og ho har flere løsninger. Veldig deilig.

Vi begynte med teori, og Siv er opptatt av attityde og engasjement hos hunden. Hun hadde også med papirer med info om det hun pratet om.

Feil er informasjon- det er viktig å huske på.

Det er viktig å huske på hvilken av de to kontoen du fyller på( konto for bra valg, eller feil valg- repitisjoner.

Se på alt som trening. Hvis du står og prater og hunden snuser rundt, løper til andre- er det slik du vil ha det?

Belønning- hva kan jeg gjøre for å få mer av hva jeg vil ha

Har man intensitet og konsentrasjon nok vil fokus komme

Rød er grunntrening- hunden skal tigge etter å trene mer. Du skal ikke mase på den- den skal tigge.

Gul- alle øvelsene konkret, bygge de opp,-dele de opp.

Blå: konkurransetrening- alle øvelser vi ikke tror er  øvelser.

Husk at oppvarming er både trening og konkurranse

Finn riktig oppvarming for din hund- hva må til, skriv det gjerne ned- forandrer det seg?

Ting hunden kan gjør den sikkert, hvis hunden er usikker på oppgaven blir den fort ufokusert.

 

Vi jobbet litt med fokus på Prima.

Dere som følger bloggen fikk vel med dere at jeg skulle klare å gå fot med Prima med leke hengende på utsiden av hodet hennes med full kontakt. Vi har jobbet masse med det, og det går fremover- selv om jeg synes det går fryktelig sent. Men dette er noe Prima synes er utrolig vanskelig.

Jeg fikk også trent på avstand.

Siden jeg har kapitulert og velger nå låste fremben- så må jo alt gjøres om-ÆHHÆHÆHÆHÆH- sånn føler jeg om det. Men vi skal komme oss igjennom det.

Hun hadde mange gode tips som jeg ser fungerer- og Prima prøvde sitt beste og gjorde en bedre figur enn matmora. For matmora har nok en sperre mellom øra på akkurat dette. Prima har jo halveist valgt selv dette her.

Nyinnlæring av matmødre er ikke lett- hilsen Prima

Var veldig lærerikt å følge med på de andre, og en fikk med masse tips.

Prima feks:

Skal høre etter ikke bare gjøre ting(høres kjent ut)

Hvordan skiller jeg mellom fot og transport?

Hvordan skal jeg feilmelde henne- å stoppe opp fungerer dårlig.

 

Når man trener så teller hvert sekund

Nesten alt er trening, også de små tingene- snusing, osv- hva fyller du på med?

Tren for framtida- tren for hva du vil ha

Tren sånn at denne treningen gjør at neste økt blir enda bedre.

Så fikk jeg noen knalltips:

Jeg sliter med at jeg lager en plan før trening, og så midt i treninga så finner jeg ut at det er vanskelig, teit eller jeg mister motivasjonen- også bare surrer vi eller gjør øvelser vi kan for det er gøy.

Da gav Siv tips om:

Del treningen opp i tre bolker:

1- er det du elsker å trene på

2- er det som du synes er helt greit å trene på

3- det du hater/vanskelig å trene på.

Du skal trene alle bolkene. Tren alltid en øvelse av gangen.

og begynn gjerne med den vanskligste så nedover så blir favorittøvelsen en belønning( er ikke bare vofsene som trenger litt belønning på trening:)

Hun snakket også om årshjul det er noe jeg skal fundere og sjekke ut.

 

Hva jeg fikk ut av kurset:

Grunnmuren må repares!!

 

Ja, vi skal også trene på å avlære skeiv sitt. Hun sitter litt utfra meg med overkroppen- så vi har nok å trene på fremover:)

Men som vanlig et knallkurs med Siv.

Det er så deilig å ha litt mer i verktøykassen sin, og herlig med input av både lyst og vilje hos både firbente og tobente.

 

 

Kurs dag 2

Robin til Kristin

Han var litt demohund

Vel hjemme fra dag 1 var jeg så trøtt at jeg sløvet resten av dagen- det tar på å bruke hue for både tobente og firbente.  Men vi gledet oss til neste dag:)

På dag to pratet hun mer om konkurranse og hvordan gjøre seg klar til konkurranse. Hun ser på sin hund som en toppidrettsutøver og behandler den deretter.

Hver konkurranse er en måling på treninga

Sett deg personlige mål for hver konkurranse- gjerne attitude på hunden/deg selv. (personlig er jeg jo glad bare jeg overlever)

Dommerene som dømmer oss “styrer” vår trening, for de dømmer det de liker og ikke liker.

I de høyrer klassene må en vedlikeholde, utfordre og være kreative for å ikke gjøre det kjedelig. Pass på barnesykdommene, nyinnlæring hvis ting ikke fungerer.

2-3 uker før konkurranse trener hun kun mot den klassen hun skal gå i.( hun trener gjerne inn FCI før hunden er i den klassen)

2-3 øvelser, så full belønning. Trenger ikke være rekkefølgen i programmet,  ikke lære hunden et mønster.

 

OBS: hvis hunden blir ” dette fikser jeg selv” så går man inn og trener mye LYTTE øvelser( PRIMA)

Det er forskjell på om hunden TROR den kan øvelsen, og om den KAN øvelsen

Fart og intensitet er ikke det samme.

Internasjonalt så er det fokus på fart og presisjon- fart trumfer presisjon

Transport er VIKTIG

Karakter i helhet er ikke så viktig(der slo magen min kollbøtte)

Kjører mye positivt til vanskelige øvelser en uke før konkurranser, legg opp så hunden lykkes. Lek og ha det morro.

Fysisk god form er viktig, hundene blir utsatt for tøffe ting

Fysisk form lik bedre mental form

å ha langfri innimellom øker motivasjone og suget til hunden

I ringen:

Tilstedeværelse i ringen

Nøl ikke i ringen, man må være sikker og trygg

Gjør som DoMMEREN sier, uansett

Trenger å trene masse venting, transporter- hva en gjør mellom øvelsene.

OBS: dette er kun ting jeg har skrevet ned, og slik jeg har forstått det.

Utfordrende neseprøve

Han her minner meg om Nåsåen i The julekalender- en knakende god hund

Prima fikk denne dagen, trent veldig mye på lytte øvelser- for ho tenker sjøl ho lille gullmynten.

Sjarmøren

Jeg kunne feks kaste en apportbukk, og så kommandere helt om marsj….. Prima fikk sjokk..

Prøvde også i andre settinger med forskjellige øvelser- dette har Prima godt av.

Vi trente også på at hun skal ha FOKUS på MEG uansett- det synes Prima var enda vanskligere. Og her har jeg en megajobb å gjøre

Jeg synes det var kjempegøy trening, og Prima ble skikkelig sliten. Og selv om hun blir høy skal hun tenke

Kristin mente ikke at hun var så “mye” hund, men skjønte at jeg trolig følte litt slik fordi jeg hadde hatt dalmatiner. Hun mente heller at hun ikke har fokus på meg, og jeg derfor sliter med å stole på henne.

Vi fikk også et hårete mål:

Jeg har flere ganger prøvd å gå med hånda på utsida hodet hennes

Enten med godis eller leke- og jeg får det ikke til. Hodet til Prima prøver jo på en 360..;)

Så jeg har bare gitt opp, men det er akkurat det jeg skal jobbe med.

Og jeg skal KLARE DET INNEN JUL!!!!

Nå må vi fokuserer Prima

Så hovedfokus fremover:

Forstyrrelsetrening

Fokustrening på meg

Første steg i FVF skal være PÅ

Ho skal jobbe/LUYTTE selv om hun er høy

Jobb med avstanden, ikke gjem hodet i sanden

La ho få lov til å riste av seg frustrasjon og spenning gjennom ball lek el

Jeg var litt redd jeg skulle bli starstruck  når jeg møtte Kristin første gangen- men så var hun så hyggelig at jeg glemte det helt vekk:)

Oppsummering av helga:

Veldig bra opplegg

Utrolig takknemlig for å ha blitt invitert

Blitt sett

Fått veldig god hjelp

Veldig koselig gjeng å være på kurs med

Masse latter, koselige lunsjer og prat

Fikk klare konsise tilbakemelding

Veldig bra teori, og en merker at det er mye erfaring

har flere løsninger på samme problem

Spennede nye tanker

Veldig positiv stemning

Altså en virkelig herlig helg

Tusen takk alle sammen for at dette ble så utrolig bra

 

Kurs med Kristin Gudem

For en liten stund siden ble jeg invitert med på kurs med Kristin Gudem. Jeg visst ikke så mye om henne, men hun hadde vært på landslaget med oppdretteren min, og de som inviterte meg var noen hundefolk jeg ser veldig opp til- så jeg sa ja. Og jeg var både spent og gruet meg litt.

Prøvde dagene før å gå igjennom hva hunden min kunne sånn ca: fvf, ruta, apport, innkallig med dekk osv- og de tingen vi ikke kunne. Apportdirigering, neseprøve osv…

Denne uka har jeg ligget sykemeldt, for noen klarte å tråkke godt over på beinet på tur med hunden i mørket.

Da har jeg fantastiske venner som stiller opp å hjelper meg med å lufte- TUSEN TAKK TIL DERE!!

Så jeg var jo litt spent kan du si, med en understimulert hund, og skada eier- og mye vi ikke kunne…

Vi begynte med teori, og siden Kristin også jobber som lærer var det fin teori og ny læring. Dette tegnet til å bli en spennende helg.

Dag 1 var teorien mest om unghund og valp.

Det var viktig å lære valpen at det var kult å lære noe

Det var lurt å bygge teamfølelsen

Venter litt med øvelser, mye viktige å lære attitude

Lære å feile sammen, feiling er ikke farlig!

Være rolig, lære seg å vente,roe seg ned

hvordan motta belønning

smil kan være bekreftelse

Finn styrke og svakheter i valpen, bristene er det noe som må jobbes med eller kan det gå over- ha litt is i magen.

Finne styrken i bristene, ikke skyfle ting unna. Gjør hundene sterke.

Hennes mål for valp er: En sterk, god og trygg konkurransehund- JOBB MED DET.

Bygg valpen sterkere

Finn balanse på alt, men den jobben forsetter hele livet.

Vær glad i hunden, hvis du ikke har kjemi, kan du ofte være urettferdig mot hunden.

Prøver å trene mye ute bånd på valpen- det fordrer mer av eier

Starte for å starte er ikke vits( DENNE LIKTE JEG)

Gå inn i ringen med en hund som ikke kan, hva lærer man hunden da??

At det ikke er så farlig med øvelsen, man trenger ikke gi full gass og alt- hunden kan bli litt nonsjalant. Hopp heller over øvelser du ikke kan.

Trener ikke uten belønning.. K.G mener at hunden går rett og slett fordi det er så innarbeidet. Gå kjeder men belønn. Tren mye konkurranse likt.

Viktig å lære å hunden å feile med god attitude(dette er finnene gode på)

Gjør jeg en god jobb vil jeg ha godt betalt- det vil hunden også.

Dette er bare stikkord fra teorien- men ho hadde veldig mye bra.

Særlig fikk vi mer innsikt i hvordan finnene trener hund, og de trener veldig annerledes enn oss.

Vi lærte vel alle at vi er veldig flinke til å overhjelpe hundene våre- og de slipper å tenke selv.

Som valp og unghund var det fint å trene øvelser, men attityde og villighet til å jobbe er mye viktigere enn at det er perfekt.

Ofte er de vi tobente som gjør mye også. Krever du 100% av hunden, så du gi 100% til hunden. Vær der for hunden

 

På Prima første dagen så fikk jeg flere aha opplevelser.

ikke tolerer at ho fiser rundt og har party for seg selv, ho skal ha fokus på deg( dette hjalp seg veldig etter første økt, når ho hadde fått ut litt steam). Jeg må jobbe mye mer med kontakt og fokus på meg. Også kontakt med forstyrrelser. Det er jobben til Prima- ha fokus på meg!! Jeg må lære meg å gå å se rett frem- få hjelp av andre til å se Prima. Feiler ho og skrur seg opp, jobb igjennom det. Ho tåler å feile, ho tåler å skru seg opp. Hjelp ho igjennom det.

Fikk masse gode tips som jeg skal jobbe videre med. Og Prima måtte virkelig bruke hodet.

Jeg sliter jo veldig med avstanden, og Prima har jo tendens til å flytte på både det ene og det andre- her prøver vi med litt tafsing for å se om det hjelper

Her må jeg nok bare roe helt ned, være seig og rolig i bevegelser og begynne helt fra scratch igjen… ja ja..

Jeg kan også be henne rygge, og så midt i rygging be om sitt eller dekk- bruk speil. PS: Jeg må finne et nytt kommandoord for denne øvelsen.

Fikk kyd for at jeg hadde en fin hund- det gjør godt i mammahjerte:)

 

Det var knall lunsj, kjempestemning hele dagen, flinke folk og knallflinke hunder- kjempegøy å se- og en lærte en masse.

er spennende å se andre raser enn sin egen. Og det er gøy å følge utviklingen til andre

Kristin gav virkelig alt når hun underviste:)

En utrolig sjarmerende valp, med intensitet til tusen, derfor er dette nesten det eneste bildet jeg klarte å ta

Litt løpetrening

Ble litt mer fokus på gullmynten etterhvert:)

Men et fantastisk kursdag 1. Kjempesliten i hode og kropp- og Prima var utslitt hun også. Men vi gledet oss til masse til neste dag.

Takk til Siv Svendsen for fotohjelp av Prima, kjempegod lunsj og mye latter.

Takk til de andre på kurset for en flott gjeng dere er:)

Takk til Kristin som så oss, og hjalp oss.

Takk til Prima- for du er virkelig Prima.

Herlig treningsøkt

I går var dagen for første gang vi hadde innetrening i den fine hundehallen vår. Veldig greit med hundehall for  oss som vil trene selv om det er kaldt og guffent ute. Gamle damer liker litt komfor:)

Først holdt jeg kurs med en fin gruppe. Det er alltid spennende og litt nervepirrende å holde kurs- særlig når det er første gangen. Men det var en trivelig gjeng som virket som de synes det var stas- da er det lettere:)

Jeg har sittet og lest litt på min egen blogg om valpetida og unghundtida med Prima- og gud hvor langt vi er kommet.

Hun er utrolig flink i bil, enkel å ha med, synes det er kjempestas

(når hun var valp, spydde hun eller sutret)

Hun ligger så utrolig bra og stille i buret

( fra en som ikke ville ligge i bur, som pratet høylytt og ikke likte andre hunder i nærheten av buret sitt)

Hund som vil jobbe, er så på- og vil vil vil

( fra unghunden som satte potemerker på veggen, suste rundt og potte tette ører)

Hund som ligger på fellesdekk/sitt selv om jeg forsvinner, går til andre hunder, går og henter noe, forsvinner ute av synet, om hunder flyr forbi, andre leker osv

( fra hund som hadde langline, stakk fra fellesdekk, begynte å leke med de andre, reagerte på andre hunder i lek, sutret hvis jeg gikk for langt vekk)

Hund som selv om hun er høy klarer å kontrollere seg bedre

( fra valp/unghund som igjen satte potemerker, ikke klarte å roe seg, og generelt var en irritasjon til tider)

 

Det er så deilig når en plutslig innser at all jobben en har lagt ned i hunden faktisk betaler seg, en ser  resultater.

i dag hadde jeg med godbiter jeg sjelden bruker. Pølser er så enkelt. Men det var tilbud på lever, så selv om lukta er litt eh heftig så blir det skikkelig gode godbiter. Som fungerte knall i går.

Jeg begynte med oppvarming, jeg må være flinkere med det.

Så siden vi jobber med en skikkelig god lineføring/fri ved fot på kurset, så kan jo ikke jeg være dårligere. FVF min er blitt skikkelig dårlig, og grunnen er rally- for der er ikke en perfekt fvf særlig viktig. Det har straffet seg, så jeg må begynne på nytt igjen. Men selv om FVF kanskje er noe kjedelig å jobbe med, er den så viktig at jeg må legge en god jobb i det. Så da ble det noen fine korte økter med høy intensitet og fullt fokus. Vi var faktisk så fokuserte at vi ikke EN, men TO ganger gikk på en annen ekvipasje…obs.

Vi trente også full fart- som er min kommando på rundt kjegla- det var kult sa Prima- kjempegøy faktisk.

Sitt under marsj hadde vi desverre helt glemt, så der mått vi pugge litt- og pugge mer fremover.

Men jeg hadde en bestevenn som var helt på, storkoste seg og ville mer mer mer.

En herlig god økt med en fin vofs.

Hva er det viktigste for at du skal få en god økt?

Tvil, sinne, sjalusi, sårhet,skam,glede,kompisglede,skuffelse alle de følelsene en kan ha av og til

OBS: INGEN AV BILDENE ER I TILKNYTNING TIL HVA DETTE INNLEGGET HANLDER OM. DET ER KUN FOR Å DELE OPP TEKSTEN!!!!!!

Jeg er nok et følelsemennesket, hvertfall når det kommer til hundetrening. og jeg har masse følelser, også disse vanskelige følelse som vi helst ikke vil innrømme at vi har,eller som ikke er pent å ha. Men vi har de uansett, så jeg vil heller være ærlig om det

Jeg har hatt masse tvil, tvil om jeg er god nok, om Prima er god nok, om jeg er god nok for Prima, om det er noe vits. Jeg har tvilt på oss, teamet som er Prima og jeg.Tviler på om det vi gjør faktisk har noe for oss. Frykt og tvil henger sammen, og med tvilen kommer også frykten snikende

 

Heldigvis har vi intelligens nok til å forstå hvorfor vi føler som vi gjør, og hvordan vi kan håndtere det. Det er nok en fin ting, men tanken og følelsene kan komme som korte blaff. Hunder har det lettere der, de føler mer i nåtid og tenker ikke så mye over ting. Dog har de fryktelig lett for å plukke opp våre følelser og humør- det er noe å være obs på.

Jeg kjenner ofte på skam. Skam fordi jeg føler jeg feiler i treningen, jeg gjør det ikke riktig, fordi jeg misunner treningskamerater som klarer det de setter som mål, fordi jeg blir frustert over Prima,  over at jeg ikke klarer å være et bedre mennesket.

Misunnelse den kjenner jeg på, og det er ikke noe som er lett å innrømme. Misunnelse når noen gjør det bra( som også gleder deg), men litt sånn sort blaff dukker opp, når noen gjør noe på en konkurranse som du(man kan jo mye lettere dømme fra utsiden av ringen) mener er helt feil, eller disk- og dommeren ikke merker det- og ekvipasjen gjør det bra. Særlig hvis det går utover deg.

Misunnelse over at andre klarer å takle skuffelser o.l mye bedre enn deg selv. At andre er mye flinkere til å lære av sine feil, og gjør det derfor mye bedre.

Skuffelse over å klare det jeg ikke vil er  ikke en skuffelse jeg er ukjent med. Siden jeg er opptatt av å gjøre mitt beste, så er det ikke til å unngå. Jeg er også skuffet over at jeg er så dårlig til å håndtere skuffelse.

Jeg har blitt flinkere til å håndtere følelsene mine, men absolutt ikke godt nok. Men jeg må være bevisst på at følelsene mine faktisk kan bli et hinder, et stengsel.

Kompisglede- den lykkefølelsen når treningskamerater gjør det bra. Når du får tårer i øyene hvor glade de blir, genuin glede over at alt arbeidet de legger ned lønner seg. Gleden over å se andre lykkes, se samarbeide og alt flyter. Den gleden er fantastisk!!

Sårhet når du føler at du er fullstendig naken, og du klarer ikke skjule hva du føler- og skammer deg over det- men klarer ikke å putte på deg maska. Det er da jeg stikker til skaus.

Glede over at du faktisk har klart måla dine, at alt har klaffet, du og vennene dine har hatt et bra stevne. Glede over at det har fungert.

Så har jeg noe jeg har kalt skamgleden: det er de gangen jeg har stått på pallen, og ser utover på de utøverene som ikke står der, og så føler jeg på skam og tristhet over at pga meg har de ikke oppnådd målene mine. Derfor er jeg nok ikke den personen som smiler mest eller brøler høyest når jeg står der- jeg føler så veldig med de som ikke står sammen med meg. unntaket er når jeg klarte champis- da brast det fullstendig for meg.

Noen av oss har nok mange følelser, andre har ikke så mye eller tar lettere på ting. Sånn er vi ulike. Dette innlegget ble preget av mye negative følelser, men jeg har mange gode også under trening- men de er jeg ikke så skamfull over.

Som feks

Smilet som lurer i munnvikene når du føler at du og hunden er i bobla, gleden over en fin runde i ringen, latteren som sitter løst i godt lag, når en klarer å le av hunden som gjør noe helt på jordet, sitte i godt lag og prate hundetrening, kjærligheten til bestevennen din som er med på all denne galskapen, herlige opplevelser og teamfølelsen.

Hvilke følelser er viktige for deg?

og hvordan håndterer du de “dårlige” følelsene?

 

bilder fra treninger

Mange har spurt meg hvor mye jeg trener for å nå målene mine.

Det varierer, men øker selvfølgelig mot stevner el.

Men uken før stevne kan se slik ut:

Mandag:

1 times mosjon

1-2 timers trening kurs( da er det jo ikke hele timer i ett)

Tirsdag:

1,5 times tur i skogen med venner

1,5 time med trening

onsdag: 40 min sykling

Tre økter på 5 minutter hver på kvelden

Torsdag- hadde lyst på en hviledag.. men det ble trening.

Ca 1-2 timer på kvelden

Fredag:

30 min tur

2 timers trening

Lørdag:

1,5 time mosjon

noen få treningsøkter på kvelden

Søndag:

1 mil sykling

2 feltsøk

og oppvarming/trening tre økter før jeg skulle i ringen.

Denne uken hvor det skjer lite, og det ikke er særlig mye trening- så er det kanskje ikke mer enn tre til fire treninger i uka- og mer fysisk mosjon.

Det varierer altså hvor mye jeg trener.

Det viktigste er ikke hvor ofte og mye enn trener, men kvaliteten på treningene. De beste øktene jeg har hatt har vært foran tv, og bare korte økter.

Kos dere med treningen uansett hvor mye dere trener:)

Treningsglede og treningsmotivasjon

Jeg kjenner jeg blir veldig motivert av å se andre trene, se hvordan de lykkes, hvordan de løser problemer og hvordan vi hjelper hverandre til å bli gode.

Dette er noen få av de gode treningskameratene jeg har, og som jeg stadig lærer noe nytt av og drar glede av deres erfaring.

jeg har også endret meg. Før ville jeg holde på med rally(det vil jeg fremdeles) for jeg likte at det er så uhøytidelig- at det er det å ha det trivelig sammen som er hovedfokuset. Men også rallymiljøet har endret seg- det er blitt mer konkurransepreget- det er viktigere å lykkes å være på topp. Om den er lettere enn vanlig lydighet, er den blitt mer finpusset og perfeksjonert enn for bare noen få år siden. Og nivået er blitt mye høyere enn for bare tre år siden når jeg begynte. Det er fremdeles et veldig koselig og inkluderende miljø- det liker jeg. Og variasjonen i raser og folk.

Men jeg har begynt å sette mer pris på lydigheten- der jeg for noen få år siden synes den var stiv, og fryktelig pirkete- ser jeg nå en sport med høy vanskelighetsgrad og krevende momenter.  Og jeg ser en haug med mennesker som inspirerer meg og får meg bedre. Jeg gleder meg til å prøve resten av veien mot kl 3. Jeg er ferdig med å deppe over tapte sjanser, og har allerede grepet en ny sjanse.

Jeg har aldri hatt en så god hund før , jeg har aldri hatt så mye erfaring( kan komme mer senere) og jeg har aldri hatt sjansen til å prøve dette- så jeg tar like godt å prøver hele veien- kanskje vi klarer det???!!!!

Denne høsten og neste år blir virkelig et år hvor vi får testet grensene våre på mange ulike måter. Heia må det gå godt:)

Takk igjen inspirasjon, gode ord, heiarop, erfaring, muligheter, treninger, hjelp, støtte, og nye sjanser. HURRA FOR DERE!!

 

Litt mer bilder fra Hove

Prima er nå høyløpsk, og å gå tur nå er som å gå tur med hannhund. Hadde hun gått spor like godt som hun går etter hannhundpiss så hadde bikkja mi vært noe å satse på i bruks:)

Men her kommer litt bilder, mesteparten er tatt av Evelina Fors- TUSEN TAKK!!

Milo er så søt så her er flere bilder av han:)

Så kommer verdens skjønneste Laika- herlig kosejente som har verdens mykeste pels.

herlig utrykk på vei inn i ruta:)

Så kommer en kjekk herremann med en sjarmerende lugg. Selveste Bagheera en fuglehund og lp hund av typen gordon setter

Se på den sjarmerende herremannen da:)

Verdens herligste labrador. Herlige fine og skjønne Emil.

Prima igjen… bare fordi jeg kan..:)

En labrador til dette er Echo

Fine Hera som dere har møtt før:)

Eh Prima hva gjør du her igjen????

okei du kan få avslutte bloggen for denne gangen:)

Kos dere i sommervarmen:)