Sakk av litt

Jeg kjenner mer og mer på det å ta et sabbatsår har vært det riktige for meg og Prima. Det er deilig å bare kose oss, og ikke ha noe press om at vi skal/må/burde prestere.

Jeg har ligget syk i to uker, og med gode venner og flink Prima har det gått forbausende greit.

vi har tatt opp igjen triksetrening fordi det er gøy, enkelt, kjapt og krever lite nøyaktighet og pirking- hvertfall på vårt nivå.

Ble inspirert av Bissevovv sin blogg med fire poter i matskål. Begynte med matte, gikk over til stekeplate, så til en stor ildfast form, en boks, og så matskålen. Fra ildfast form til boks gikk det litt tid, rett og slett fordi det var visstnok veldig vanskelig å få plassert så mye kropp på så lite sted. Men når ho knakk den, så klarte hun kjapt matskålen også.

Ellers går det mye i forskjellige ting man kan apportere, rygging, slalom osv.

Prima elsker det, og jeg elsker å se ho tenke ut hva ho skal gjøre. Og det er gøy å se hvordan de pusler sammen hva de skal gjøre.

Nå skal vi ha fokus på bakbein, for det er noen rare greier som henger mest og slenger der bak ifølge Prima. Det skal fikses:)

Noen jeg kjenner har valp, og det er så deilig å se at de har valp, og bare koser seg. Skulle ønske jeg kunne gå litt tilbake og bare fokusert litt mer på bare valp på Prima også. Men det er lett å gå i fella når en trener mer gode folk som har  store mål, og en sjøl har en knallbra valp. Og de en kjenner rundt en har gode bikkjer og gjør det godt. Da er  det ikke alltid like lett å sette på bremsen. Jeg tror ikke Prima har hatt vondt av det, men jeg tror faktisk at Prima og jeg kunne hatt nytte av å begynt å konkurrere enda litt senere- selv om jeg synes jeg var utrolig tregt ute.

Så siden vi har litte grann snø igjen her, og våren venter rundt hjørnet- så skal jeg og Prima gjøre det vi kan for å: sakke litt ned- bare være og oppleve. Være litt sånn høysensitive:)

Kos dere alle sammen

Løpetid og treningsfri

Prima har løpetid, og selv om hun sikkert ikke hadde hatt vondt av å trene, så tar matmor takknemlig i mot. Matmor er nemlig særs lei av trening. Eller trening som skal føre til konkurranse.

For to ting har jeg lært det siste halvåret:

Jeg liker virkelig ikke konkurranser

Jeg har konkurranseinstinkt, men ikke vinnerskalle.

Så nå skal jeg nyte, å ikke trene en ting, jeg skal ikke konkurrere før langt ute februar.

Så nå blir det trening for gøy, mer shaping, mer triks, mer grunntrening.

Og masse fysisk mosjon, nå blir det tre uker med båndturer- da er det viktig å være kreativ.

Prima er fornøyd så lenge noe skjer. Tur er enda viktigere, mye snusing og må lese sladrepressen grundig- sånt pleier ikke gullmynter ha tid til.

Så i jula skal vi bare kose oss, og bare være oss to uten mål og mening.

Fine lille gullmynten min

IMG_8281

Nytt år og nye muligheter

Det er et nytt år, og masse blanke ark.

Vi er kommet helskinnet over julen og nyttårsfeiring.

Lille ville imponerte. Hun var kjempegrei å ha med på julefest, hun veltet ingen unger, hun skadet ingen unger, ho herpa ikke juletreet og jeg har visst en utrolig vakker hund 🙂

På nyttårsaften ble vi igjen sittende alene, jeg drar ikke fra henne, og få folk synes det er greit med hund- så sånn ble det bare. Vi så på Sherlock, og så på fyrverkeriet. Hun var rolig og fornøyd.

Ellers har det blitt veldig lite trening, jeg har vært mye syk og det har holdt med å gi ho det fysiske. Og det er tydelig at å omgås unger( som en ikke får leke bowling med) er slitsomme greier.

Men jeg har gitt litt smeller øvelser, og vi har trent på trick and treat maskinen.

På hunderommet har jeg fått ryddet, og fått nye hyller til alle min hundebøker, som er en stor samling.

Snart begynner bruks treningen igjen, og jeg gleder meg til å trene og komme igang igjen. Jeg har fått nye motivasjon og ivrer etter å begynne.

Men hvor er ståa sånn ca.

Vi kan litt

blodspor, vi er ikke helt ferske, men vi er ikke klar til prøve ennå- men jeg har lyst til å prøve. Dog er jeg litt skeptisk til å trene både vanlig spor og blodspor samtidig.

Vi kan litt

lydighet, jeg har  inne kl 1, men de er ikke finpusset nok til å gå konkurranse, men det er vel et mål for 2015.

Vi kan litt

Bruks- her skal det trenes masse mer, og alt er nytt så hva som skjer videre tar vi på strak arm. Gøy visst vi hadde fått til en MH.

Vi kan nesten ingenting:

Smeller og Rally, men det er veldig gøy, og kanskje jeg bare bruker det til hobby, men er litt sugen på en rallykonkurranse.

Ellers skal vi kose oss, og ha det gøy. Det er det viktigste.

Vi gleder oss til et nytt år.

Og så et lite hjertesukk helt til slutt. Jeg regner med at de fleste som leser denne bloggen er hundemennesker, og for dere så er det sikkert logisk.

Jeg har i det siste møtte veldig mange mennesker som spør om Prima, det er kjempekoselig, men det er også alvorlig Prima er så mye mer enn bare en vakker pels og et pent fjes.

De fleste blir helt over seg over fargen hennes, og hvor vakker hun er. De glemmer helt at hun er mye mer enn det.

Folk spør hvor de kan kjøpe en slik rase, og jeg henvender til raserådet- her er det tre mulige problem:

Raserådet vil jo helst fremme sin “egen” golden, og er jo ikke videre hjelpsomme med disse “jaktgolden”

De fleste oppdretter av jaktgolden er ikke oppført på raseklubben sin hjemmeside, ei heller kanskje medlem.

Du møter ikke jaktgolden oppdrettere på utstilling, hvert fall ikke mange.

Du møter de på stevner, jakt, agiltity eller lydighet. Men her kommer ikke de fleste som vil kjøpe seg en vakker familiehund, de sitter på nett. De ser ikke hva denne hunderasen trenger.

Dette er ikke en vakker farget vanlig golden, dette er ikke en hund som har en vakker farge som er fornøyd med en halvtime rundt kvartalet. Detter er ikke et pent fjes som synes det er best å ligge i armkroken og bare kose. Dette er ikke en søt hund som vil være fornøyd med å være hjemme 9 timer om dagen, og  så ikke brukes til noe. Dette er ikke en pen farge, nydelig pels og et søtt fjes som gjør seg godt på bildet sammen med barna.

Dette er en hund som KREVER, og krever MYE!!!!

Nei frue på 77 år med krykke, detter er  nok ikke rasen for Dem, selv om den har en vakker farge

Nei, kjære mann på 40 i dress og fancy bil, en er mer enn magnet for damer.

Nei, kjære søte jente på 10 år, du kan ikke ha en slik hund, det er ikke et leketøy

Nei, kjære lille storbystede tenåring, den vil ikke passe i designveskene dine, og nei fargen er permanent.

Nei søskenflokk på fire, detter er ikke rasen for dere, tror deres mor har mer enn nok med dere.

Jeg håper og ber om at denne “rasen” ikke blir populær, jeg ber om at oppdrettere er svært kresne til hvem de selger til, jeg ønsker at folk kunne slutte å se seg blind på et utseende. Detter er min bønn for året som kommer.

Prima er vakker, herlig, sjarmerende og masse mer. Men hun er ikke en golden retriever som den lubne, kremfargede varianten vi er så vant med.

Så nå har jeg begynt å si at Prima er blanding….. For hun er helt unik:)

Kos dere videre med deres beste venn!!! Og takk til dere som har fulgt meg i året som var.

Hilsen evy og PrimaIMG_1773

Luksusproblem

Jeg har hatt  og har et luksusproblem. Jeg har en KNALLBRA HUND.

Jeg tror at den hunden med en god fører kunne gått veldig høyt i det meste av hundesporter. Det kalles et luksusproblem.

Akkurat nå ligger den knallbra hunden litt på vent. Matmor må jobbe veldig mye for tiden, og lille snute har slitt med diare. Så det har blitt mye turer i det siste. Men på turene legger jeg inn innkalling( der har frøken pubertet særdeles dårlig hørsel) Burde nok begynne med langline. Så jeg blir ekstra gira og gæren når frøken Fryd kommer sånn helt av seg selv:) Og sladringen fungerer, dog med lange øyne.

Og jeg har gitt ho mye søkøvelser. Ved stien der vi går nesten hver dag er det felt masse trær, med masse greiner og subb. Det er glatt, stammer, og alt ligger hulter til bulter- kjempefine steder til et god bit søk. Og Prima må stokke bein, komme seg over og under greiner- og må jobbe med både nesen og kropps kontrollen sin. Det er fasinerende å se henne i arbeid, hun girer ned og konsentrerer seg. Ellers er det stadig trær som produserer både pølser, og gulost.

Så hva jeg skal satse på fremover er ikke lett.

Bruks- gøy, godt miljø og hun liker det tydeligvis.

Smeller: gøy, intet miljø, men Prima liker det godt.

Rally- gøyal gjeng å trene med, jeg synes det er gøy, Prima er med på alt.

Lydighet- jeg vil jo gjerne ha hvertfall kl 1- og nå kan en jo få titler:) Men det er mye pirk, lite miljø, og det kan fort bli for konkurransepreget.

Agility- Prima kommer til å elske det, matmor not so much- så tror ikke det blir noe av

Hundekjøring- får vi trekktreningen på plass er dette noe vi skal jobbe mer med, god mosjon

Kløving- samme som over.

Ipo- er ikke en sport jeg synes så mye om, blir for rått for meg.

Freestyle- Dette er også noe Prima hadde likt, men matmor med fire venstreben, og dårlig balanse NO WAY

Triks- kun for aktivisere

men det absolutt viktigste er at hverdagslydigheten sitter. Og det er akkurat der vi har mest problemer pr nå.

Ser for meg marerittjul: velta juletre, stjålet mat, diare på fineste teppe, stikke av, løpe inn i huset full av gjørme, hoppe på alle i finstasen, danse cha cha i sofan, velte over unger som de var bowlingkjegler, slåss med katten, raide  vinflaskene, og herpe julepynten…phu.

Og i fjor var hun valp, og gjorde nesten ingenting av dette…………….

Hu og hei her kommer julenissen og Prima………

DSC_0173

Blodspor- synes detter er kjempegøy, men pga ny turnus på jobb, blir det vanskeligere å få til treninger.
Jakt- er ikke noe som frister veldig, og det er så mye annet jeg føler jeg må lære ho først. Men jeg øver jo på momenter.

Utstilling- det eneste jeg vet at jeg skal til D4All til neste år, rett og slett fordi det må oppleves. Ellers har vi lite å gjøre der. Men vi må vel jakte gulsløyfe, skal jeg klare å få noen titler:)

Så Luksusproblem uten tvil- men for et gøyalt luksusproblem:)

PS: og hvem har lyst på en hund til…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………..