Hyttetur

Endelig ble det hyttetur, og det var fantastisk. Akkurat det vi trengte nå. Prima nyter hyttelivet, og den vanlige hurramegrundt Prima, blir til- nytelivetdager Prima. Ho elsker å ligge foran ovnen på hytta, det skjer aldri her hjemme.

Det ble noen turer også, og selv om været ikke var på sitt beste, ble det litt bilder- så her kommer et bilderas.

Høsten har fantastiske farger, og med fantastiske venner- ble dette en fantastisk tur:O)

For en idyllisk  plass:)

Solnedgang med høstfarger

Prima og myr er alltid en god kombinasjon

Livet smaker godt synes Prima

Vi fant en grusvei med fine bildemotiv på vei hjem, da ble det stopp- et av mange på vei hjem.

Gyldenlykke i høstfarger

at noe så farlig, skal være så vakkert. Sopp hører høsten til.

Dog har det trolig pga tørken vært lite både, bær og sopp i høst.

M

Prima går i ett med myra, kamuflasje.

Det var en deilig tur, godt for både kropp og sjel.

Det er så deilig på hytta for vi har det så enkelt. Vi blir ikke forstyrret av moderne livets mas, vi kan ha den gode samtalen, stearinlys, håndarbeid, fyr i peisen, og roen!!

Disse to bladhjertene kan symbolisere oss tobente på hyttetur:)

Fargene er så ubeskrivelig vakre- høsten er vakker- nyt den mens du kan.

GOD høst til dere alle.

Tur med gode venner

Vi gledet oss til en god tur i fargesprakende høstvær. Først måtte vi innom å kjøpe refleksdekken, så de var godt synlige. De jaktes jo over alt nå.

Hvilken retriever kan motstå dette?

Turkameraten vår Emil

Naturen er vakker på denne tiden av året.

Prima var strålende fornøyd

Så deilig  med slike turer, og deilige med stier vi aldri har gått før- eventyret venter

Vofsene koste seg

 

og det viste seg at retrievere ikke klarer å motstå et gjørmebad

fargene var fantastiske, turfølge helt herlige- og etter en bratt klatring- så var jommen utsikten ganske bra den også. Turen hjem var i et roligere tempo, og vi var fire stykk godslitne turvenner:)

Gleder meg allerede til neste tur

En stille morgen

En skjærende lyd farer igjennom rommet, den vekker meg fra min dype søvn. Kroppen føles tung og dvask, øyene er som sandpapir. To øyne kikker nysgjerrig på meg- skal vi stå opp? Jeg kikker ut av vinduet- mørket føles ugjennomtrengelig. Kroppen må tvinges ut av den varme senga, den omsluttende kongkongen av varme og ro.

Prima er allerde klar for en ny dag, og venter ivrig ved døra- hun synes jeg bruker alt for lang tid på å kle meg, og gjøre tobente ting.

Klær på, hodelykta med, hunden selet- tid for tur.

Den første kilometeren er tung, kald, jeg er trøtt og litt frossen. Prima dingler i båndet foran, synes jeg går tregt. Pusten min danner damp mens jeg går.

Mørket omslutter oss, Prima piler fornøyd av gårde. Jeg står litt, tar inn lukten av høst, regnet som faller mykt på ansiktet og de stille lydene.

Hodelykten skrus på, og selv om jeg så mindre uten hodelykt- er synet mitt nå spisset til kun der lysstrålene trenger igjennom mørket. En tanke farer igjennom hodet mitt- er det sånn jeg ser på livet generelt?

Jeg ser bare en brøkdel av det som er foran meg, at jeg kun fokuserer på hvor lysstrålen er? At jeg glemmer å heve blikket, og se videre? At fokuset blir for kortsiktig? At vi overser det vi ikke ser rett der?

Prima kommer tilbake og dytter meg i hånda- hvorfor står jeg der og koper- vi skal jo på eventyr:)

Vi drar over jordet, stråene svisjer mot bena mine, jeg ser de ikke men lyden er velkjent. Skogen virker stor, ruvende, mørk. Jeg heiser aksla og tusler mot stien jeg vet venter. Der framme seg jeg lykta til Prima som beveger seg, et lite lyspunkt der fremme.

Stien er velkjent, og med ett kjenner jeg mørket omslutter meg- og roen. Alt roer seg, trettheten er som blåst bort, frossentheten er borte- kroppen fungerer og kjennes igjen som min egen. Lyden av fossen som kommer, når ørene mine, Prima er der trolig allerede. Jeg smiler for meg selv, og tusler for å finne retrieveren min. Som ventet er hun ute i elva, strålende fornøyd. Vinden rusker i trærne, noe faller i bakken- et kraftig knekk. Fossen bruser, elva klukker- og resten av verden ligger å sover.

Jeg tar meg over broa som knirker,  den bløte jorda sukker da jeg smyger meg forbi et steingjerdet. Forbi de ruvende trærne som har stått her så mye lenger enn jeg har levd. Hva har de sett?  Hva har de som fremtid?

Her inne finner jeg roen, en pustepause fra uken som kommer. Livet i sin hektiske rytme farer frem, her nekter jeg å la den komme til. Her er bare jeg, Prima,naturen og roen.

Stien er velkjent, og vi er snart på vei mot lysene der fremme- sivilisasjonen.

Vi er utav skogen, ser lysene, og har bare lyst til å dukke tilbake til mørket og roen. Men pustepausen er over- på tide å vende tilbake.

Hodelykten skrus av, og verden som var så mørk for bare en time siden er nå begynt å lysne. Vi møter mennesker på vår vei, som bare glir forbi i sin egen intensigendhet.

Larmen tar seg opp, livet begynner å våkne opp rundt oss.

Roen, stillheten og mørket er forbi- for denne gang.

 

Så var dagen kommet!

Dagen jeg har jobbet så hardt for, og Prima har vært med hele veien. Drømmen jeg begynte å drømme om for ca 2 år siden, som jeg har vernet og passset på- og nesten ikke turt å innrømme for meg selv engang- og ikke til andre.

For to år siden begynte jeg å satse på rally, og begynte å gjøre noe seriøst utav det- fant ut at skulle jeg satse, skulle det gjøres ordenlig.

For et år siden fikk vi nye regler, og nye skilt… da roet jeg ned og tenkte: her vil jeg heller bruke tida, og gjøre det skikkelig.

vi har begget jobbet hardt for å nå målet vårt- og på søndag 26 august 2018 klarte vi å oppnå målene våre:

Vi klarte championatet

Vi klarte championatet på under 20 starter, og vi har stilt sparsomt de årene vi har hatt konkurranser.

Jeg er så utrolig fornøyd med lille bisken, og for en rå og fantastisk hund jeg har som bare gir og gir.

Dommer var Ghita Fossum, og jeg håpet  få tatt championatet for henne. Jeg har hatt henne som kursholder, og dommer og synes hun er et fantastisk hundemennesket. Det var også på hjemmebane på Hove, og i klubben har vi noen fantastisk lekre sløyfer som jeg også har drømt og sigla på.)

Banene til Ghita er trange og ofte tekniske, det passer oss godt. Det var spennende og herlig  å følge de andre klassene. Se hvordan de koste seg sammen på banen, og noen som kanskje ikke koste seg like mye. Det var hyggelig stemmning ved ringen, alle var flinke til å applaudere og heie når noen gikk. Vi var et helt greit medium stevne med 41 startende.

Vi hadde også dommerelev, og det viste seg å være årets NM sølvvinner- kjente litt på nervene da ja.

Jeg hadde syklet langt med Prima på morran, og jeg synes hun virket litt for mye futt. Så jeg tok to feltsøk økt med henne,  og trente henne mellom hver klasse- det hjalp. Så når vi skulle briefe banen tenkte jeg- ohoi.. hur skal detta gå???

Jeg briefet så lenge jeg kunne, og følte fremdeles at jeg ikke var helt i mål.

Prima ble varmet opp fra første hund i ringen til jeg skulle inn- jeg var inn som nr syv.

Vi kom inn, hun føltes bra, jeg følte vi hadde kontakt- og vi gikk.

Banen var teknisk, og jeg følte vi hadde det greit rundt, og følte at vi var et team. Var fornøyd når jeg var ferdig, følte jeg hadde gjort et ganske godt løp.

Prima fikk masse ros, vi fikk ros- og så var det:

“så uheldig at du diska på det skiltet da, med tjuvstart”

Bom sa det, så forsvant den lykkefølelsen….

Jeg ble flat som en ballong,og ville bare gå en tur å prøve å få orden på meg selv.

Det var ikke så lett, for det var mange som ville prate- koselig( men ikke helt når en er så tappet for …luft/glede/masse skuffelse..) Men jeg tenkte ok, det ble disk- greit nok. Vi gjorde vårt beste.

Kom jo også på at siden jeg var i stevne komiteen hadde jeg jo jobb etter stevne så jeg kunne jo ikke bare stikke av…..

Tusla ned mot hytta, der var det premieutdeling- og jeg sto i mengden og jobbet med: DISKFJESET MITT- for hvordan bør en se ut når en skal hente kritikken med disk på??????????????

Så kom det til elite, og desverre var det mange disk… ja ja tenkte jeg- så er jeg ikke alene… Disken kom, noen jublet, andre var lange i fjeset, noen bare ja ja, andre så helt uberørt ut. Jeg jobbet fremdeles med hvordan diskfjeset mitt skulle se ut.

Så sier dommeren nå er det pallplass. Og jeg bare: eh hallo- du har glemt meg… jeg diska(inni hodet mitt).

Dommeren sier: ja på pallen er det kun golden: og min tanke var: hvem faen har golden, jeg har ikke sett noen andre golden på startlista, og ikke på stevneområde heller( jeg visste om en annen)…. så når de ropte opp navnet mitt så bare sto jeg der og tenke på diskfjeset mitt, og hvor den mystiske goldenen var hen….

Jeg var totalt overrasket og fullstendig forfjamset…

og ja det ble en del klemming, snørr og tårer- jeg var fullstendig overveldet. Prima som dere ser tok det mye bedre enn meg…

Vi klarte målet vårt- for en fantastisk følelse

Takk for alle som har støttet meg, heiet meg fram og har trodd på meg. Som har utholdt sutringa mi når det ikke har gått veien, og fått meg til å ha troa igjen. Takk til Prima for all treninga, at du alltid synes det er gøy å trene, at du gir alt på konkurranse og at du rett og slett finnes for meg.

Takk til dommere og stevneholdere som har gitt meg muligheten til å gjøre dette. Takk til AOH for et veldig fint stevne, takk til mine fantastiske treningsvenner som alltid er der for meg.

Tusen takk fra N RL champion Poecilias Pretty in Pink

Jeg legger ved filmen av løpet.

Vannlek

Vi liker å dra tidlig ut på morgenen.  I femtida, først tar vi en gjør sitt nødvendige tur, og får varmet opp, så tar vi en sykkeltur på ca 3o minutter, av og til tar vi en lengere runde. Så drar vi til Prima sitt yndlingssted, nemlig stranden. Der får hun først løpe litt fritt, mens jeg fikser utstyret og puster ut.

Av og til er det bare lek og morro. Jeg kaster ting i vannet, Prima henter og henter…. osv.

andre ganger har jeg med ruta, kon, skilt til rally osv- så tar jeg momenttrening- belønning BADE. Det fungerer utmerket.

Det blir morro og lek hele veien. Prima synes det er kjempegild lek, jeg trener hund.

Hun får jo også trent seg fysisk, noe som er kjempedeilig i denne varmen. Akkurat på denne stranden er det langgrunt, så hun får mye fysisk motstand i vannet- og får bygget både muskler og utholdenhet. På vei til fikk hun strekt ut musklene, og nå får hun både motstand og holder seg kjølig.  Hun får også trent begge sider, og hele muskulaturen.

hun får også kjørt seg noen ganger på dypt vann. Men få ganger Prima sluker mye vann mens hun bader, særlig ved svømming og apportering- så siden vi sykler hjem også er det ingen god ide.

Etter vi har trent litt så får hun løpe i vannkanten som hun vil, mens jeg spiser frokost. Så sykler vi hjemover. Siste 10 minuttene hjem går jeg for å trappe ned, og unngå sure muskler. Vel hjemme får hun også godbitsøk- da rusler hun rundt i hagen og leter- fint for musklene.

en kjempefin start på dagen.

Frustrasjon og irritasjon

Nå har varmen vart lenge, og vi snakker varmt vær. Prima fungerer ikke, og jommen gjør ikke matmor det heller. Vi liker ikke dette varme været- så jeg sliter med å motivere meg selv til å trene i varmen.Det eneste vi bedriver er “jaktrening” med apportering i vann:)

Men noe har vi trent, og det popper opp litt frustrasjon og irritasjon på en smått utålmodig fører- samtidig som jeg klarer å le litt av det.

I rally så kan hun 12 pinner slalom på en viss type slalom. Slalomen her i hagen er visst kul umulig… veldig snålt og smått irriterende:)

Vi får også tulletrekk for småting som er rett og slett fordi Prima ikke hører etter, men bare gjør noe… for å tenke er oppskrytt ifølge Prima. Og ørene er tidevis fulle av vann- sånn er det med den saken….

Jeg føler meg ikke trygg på alle øvelsene i Elite, og jeg føler at flyten ikke er helt der ennå. Idag er det Cup så får vi se hva som skjer…Kanskje jeg må øve på sidk, diks… nei disk.. ordet er nok til å slå krøll..

Jeg har så smått begynt å tenke litt på LP.

Har et hårete mål om å gå NKK Kristiansand i kl 3 neste år- men ser at veien frem er fryktelig lang…

Det fordrer også at jeg har klart målene mine i rally- så jeg kan konsentrere meg om LP.

Det som har løsnet er fellesdekken. Der klarer hun nå å ligge fint mens jeg forsvinner helt- DEILIG!!!

FVF- der må jeg jobbe masse. Men fikk noen fine økter i går. Jeg hjalp også en annen med å tenke hvordan man gikk vendinger osv- måtte jeg tenke litt på det selv også.

TRANSPORTENE: her er det bedre, men det er rotete, og jeg bruker strekningen til å kyde av og roe ned Prima.

Sitt og dekk under marsj- denne må jobbes mer med. Faktisk hjelper rally inn her siden vi har begge disse to i den grenen. Her må jeg skjerpe meg.

Innkalling fra dekk med dekk: her har jeg falt i den klassiske fella. Så mye trening på god neddekk at farten er vekk. Her må jeg plukke fra hverandre øvelsen. Men vi er på god vei

Fremadsending med dekk og på plass: Kort sagt RUTA.: Her sliter vi fælt, og det bobler av frustrasjon hos meg. Prima tenker kortsiktig og gjør sine egne ting. Tror jeg må tilbake og jobbe med hvert moment og så baklengskjede det. Største problemet er at Prima ikke hører etter på hva jeg sier. Hun står ikke,men går direkte i dekk… hun blir ikke liggende, hun kommer ikke i fot posisjon… så dårlig innlæring tydligvis. Hun sliter også med å finne ruta hvis det skulle finne noe som minner om noe annet på banen…

Apport med dirigering: tenkte at dette kunne jo ikke være så vanskelig. Jeg har jo brukt det både i rally og jaktreninga- men her var det mange små feller gitt… lagt litt på hylla.

Apport over hinder: er den av øvelsene jeg trodde vi kom til å seile igjennom… så feil kan man ta. Her har jeg jobbet med frustrasjon, irritasjon og latterkick… Og jeg vurderer om hunder er fra en annen planet. Prima skal sitte stille, plukke opp en apport, hoppe over et hinder, inn til meg- hvor vanskelig er det??? Kjempevanskelig ifølge Prima. Enten blir det apport uten hopp eller hopp uten apport- og ikke skjønner jeg hva som er feilen… eller hvorfor hun ikke tenker- eller tenker som hun gjør..

Neseprøve- her sitter jeg fast. Jeg vet ikke hvor jeg vil gå videre. Jeg har lært inn at nesprøver ikke tygges på, at de skal lukte av meg, og at man plukker de fint opp. Veldig usikker på veien videre..

Fremadsending rundt kjegle: Dette var også en øvelse jeg trodde skulle gå lett som en plett. Og joda hvis jeg er lur blir det bra. Jeg skylder på eier i dette tilfelle…

Avstandskommando: kan mi bare drite i dennne- vær så snill????? Kan noen klare å få en førstepr.  uten denne??? HATØVELSE- derfor trener jeg ikke på den. Jeg blir sur før vi begynner

Helhet: jeg vil så gjerne få en 10 i helhet…. det blir vanskelig…

Ellers er det fint lite som skjer. Nå som det er såpass varmt forsvinner lange turer og sykkelturer- er mest rolige turer og bading så mye vi kan.

Prima har også vært gjest/passet av noen andre. Og oppført seg eksemplarisk- det gjør godt for et mammahjerte. De hadde også gitt ho mer mat- det var Prima glad for.

I dag skal vi ta rabiesvaksinen og veies- jeg håper at vi ligger jevnt rundt 21,5 og 22 kg. Jeg synes hun er i fin form nå.

Tar gjerne imot tips til LP øvelser:)

Finværet forsetter

Vi har nå hatt kjempefint vær i flere uker i strekk, det er deilig og uvant:)

Siden vi ikke skal noen stevner i nærmeste fremtid, har vi også trent litt mindre. Men vi trener dann og vann.

Nå har jeg kjøpt slalom, og hopp som jeg har satt opp i hagen, for på den måten få trent litt mer hver dag(håper jeg). Det er en billig og enkel slalom fra høøks, men den fungerer. Vi sliter med å få flyten i slalomen, og at hun faktisk går den perfekt fra alle kanter, sider og føringer.

Vi har også vært på noen rallytreninger, og der går det bra. Merker at det vi sliter med er gjennomgående- hun hører ikke etter. Dette må jeg ta tak i. Det fører til dobbeltkommandoer, irritasjon og at hun gjør som hun vil. Eller det blir feil å si- hun gjørd et HUN tror hun skal gjøre. Hun har nemlig ikke tida til å høre etter hva jeg prøver å si. Sånt blir det kluss av. Merker også at å trene ute er vanskligere, bra utfordring.

I lydigheten er vi så grønne begge to at der klusser vi like godt begge to. Ikke er vi sikre på utførelser, ikke er vi sikre på hvordan vi skal legge det opp- og komme oss videre. Her har vi lang vei å gå. Jeg må også legge en plan for kjeding, og styre stress/begeistring utover i programmet. Vi sliter også med at hun hører på dommeren- og ikke like mye på meg…….

Men vi begynner å komme i hakk med apport over hinder, her må det masse mengdetrening til. Ellers er alt veldig løst, og veldig usikkert. FVF er helt ødelagt( av rally) og må jobbes inn fra bunnen av.

Basta som er pysekatten i huset er her titt og ofte, og de går nå fint sammen.. tok bare fem år lissom…

Ellers så har vi hatt noen fine turer. Alt eksploderer jo nå, alt er så grønt, fuglene synger alt lever. Det er en fin tid.

Vi har hatt fine turer med venner, da går det mye i strikk og sele. Men å gå tur med noen som får gå løs i langline, og Prima ikke løs er et mareritt- ho har sikkert godt av det…. men det er bare slitsomt.

Vi har enda ikke kommet oss til hytta, det har skjedd så mye. Fremover håper jeg å få tatt en hyttetur.

Vi har også begynt syklinga igjen, og Prima synes det er stor stas. Jeg veksler mellom å ha henne fremme og ved siden av.

Vi er oppi ca en mil nå. Problemet nå er at det er så utrolig varmt. Prima takler varmen dårlig…

Men det er deilig å stå tidlig opp, sykle til havet, spise en frokost mens vofsen tar morrabad- og så tusle en rolig tur før vi sykler hjem. Fin start på dagen.

Som sagt vi har blitt litt late i varmen, men vi koser oss:)

Produktomtale av varmepose til hund

Det hele begynte med at Prima skulle være med på teltur i høst, og det kunne bli kaldt på natten. Jeg vurderte heldress, men makan til søndelig vofs har jeg knapt sett- det likte hun ikke.

Jeg har vurdert Jægerens hvilepose, men den var grævlig dyr. Så jeg lette etter et annet alternativ.

Bilderesultat for jægerens hvilepose

Jeg fant denne:

Hurrta Outback Dreamer

Hurtta Outback Dreamer

Prisen var helt i dyreste laget, men jeg tenkte jeg prøver.

Jeg fikk den, og den virket først veldig bra, så oppdaget jeg noen feil med den.

Først og fremst, Prima er ikke overvettes begeistret for den- dumme dyr. Den er stor nok, men ikke så stor at hele hunden blir dekket. Og det jeg savner aller mest er at det ikke er lukking i halsen, dermed er det lite som gjør at hunden holder seg der. Det er vel lukkingen som gjør at jeg liker den minst, det bare irriterer meg. Så jeg vurderer å selge den, og heller kjøpe en Jægers.

Men den holdt god på varmen, var lett å rengjøre- og den var enkel å få med seg. Men det er nok desverre ikke noe jeg anbefaler å kjøpe.

Påska

Vi har hatt en fantastisk påske værmessig. Litt kaldt, men utrolig herlig å være ute i sol. Jeg går tur på morran, da har det vært så kaldt på natta at isen holder når jeg går på den.  Har hatt noen kjempefine morraturer i sol, stillhet og snø. Hatt med litt niste, funnet et sted, og bare kost meg.

Har også hatt turer ute  med pølser på termos, appelsin og kvikk lunsj.

Idag var det grillings med familien:) Koselig med tur på tursted, prøvde fiskelykken(dårlig), Prima klarte jo å bade…., og det ble pølser, sjokolade og grillet søtt kliss:)

Her er noen bilder:

Naturen er vakker

Fine lille gråe:)

Det blåste veldig godt, heldigvis fant vi et tålig lunt sted til pølsespisinga.

Vårtegn!!

Bikkja var jo like galen på bålet som barna, så hun ble festet litt unna….

Furt Prima..:)

Men alt i alt så storkoste hun seg, hun fikk jo lekt med barna- de heiv pinner- ho makulerte(ungene var ikke videre imponert over lydighetsbikkja..).

Var en fin dag!!Godt påska ikke er over ennå