Stikkordarkiv: utstilling

Crufts året store eventyr

Jeg elsker Crufts. Fire dager med bikkjeshow, fra England. Og en ser mye rart. Det er litt som Dogs4all i Norge. Det er utstilling som er hoveddelen, så er det flere aktiviteter og forestillinger rundt om.

I år er det også sendt lydighet og rally på FB sidene. og det er morro å se andre lands sine sporter.

Lydigheten er helt annerledes enn i Norge.

De går konstant med hånda på hofta, de har tegnete linjer på bakken som de går etter. Dommeren går rett bak hele tiden. De har en utrolig lang fvf, hele syv minutter. Veldig annerledes enn i Norge.

De kan ta på hunden mellom øvelsene, de kan holde i halsbåndet, de kan vise vei. De bruker kluter/stoff i stedet for pinner på neseprøven- som de tvinner rundt nesa til hunden når den får lukte på den…

De har også innsitt fremme, så rundt.

De har apportering av gjenstand som dommer bestemmer- har vært alt fra kong, vannskål til rosett.

Generelt så synes jeg vel at nivået ikke var utrolig bra. Det var delvis litt slurv i avstanden, flere hunder beveget seg mye, vekslet mellom låste forben/bakben. Det var mye bra på fvf, men det ser så unaturlig ut å gå slik.

De som vant i år, var en border og en golden.

Har også sett rally, og der er det mye forskjell.

Jeg tror ikke jeg kan ha sett på de høyeste klassene, for det var eh litt lavt nivå synes jeg. Banen sånn ca:

slalom,

venstre sitt

hopp over hinder

innkalling i front, så rundt

Innkalling med dekk

åttetåll

rygging

Sitt, vend høyre dekk

sitt, gå fra, kall inn hund over hinder i vinkel.

Dekk under marsj

Høyre sving, to steg bakover, fortsett fremover.

Morsomme skilt.

Nå har jeg sjekket litt rundt. Og vi får se de tre høyeste klassene/levels.

Men til nå er jeg ikke imponert, det er mye snusing, trege hunder, skeive sitter, lite god rygging osv. Frem til nå har det vært som våre kl1 og kl 2.


De har også mindre skilt, da de bruker forrige skilt videre til neste.

De har også mye mer skrift på skiltene enn vi har. Får desverre ikke vite hva som er rett og feil her.

De har også bonus øvelser, som er: Send til matte og ligg, løp rundt kjegle, eller apport. Så utrolig forskjellig fra norsk rally:)

Virker som de fleste hundene er miljøpreget, dumt. Og det virker ikke som du kan bli RL champion. Bare RL1- til og med RL 6 ved navnet.

Ellers må du oppnå så og så mye poeng under forskjellige dommere for å komme opp på neste level.

agilityen er som alltid full fart. Gøy at vi hadde med en norsk utøver, selv om det ikke ble pallplass. Men svenskene fikk pallplass.

Det er spennende å se på, hvilke veier de velger, feltbruk, og måten å styre på. Så er det fantastisk å tenke på hvor mentalt sterke disse utøverene må være- for her er det press. Jeg synes det er gøy å se på, særlig når det kommer noe annet enn de vanlige rasene.

og jeg elsker å se på de som er skikkelig rampete, søk opp Ollie:)

Per nå så har jeg vært positivt overrasket over utstillingsgruppene.

Det har pr nå ikke vært noe ekstreme som er valgt ut. Jeg har sett flere hunder med midje, ribben og muskler. Jeg synes både Nappen, bull, mastiff var mindre ekstreme enn de har vært. I dag kommer utility og toy- det er jo de to verste klassene når det gjelder utseende. Det er forferdelig å se pekingeneseren dra seg rundt ringen- for helt vondt. Det er en skam at de blir satt opp. Dalmatineren var ikke så dårlig, ville hatt mer forbryst, men pen hund. Toy gruppen er som vanlig forferdelig mye trist.

Utility ble ikke så ille, Chow Chow var vel den verste rasen, men dette var et av de bedre eksemplarene jeg har sett. Veldig sjarmerende når de som vinner er fra utlandet, og ikke skjønner engelsk:)

Vedrørende handlingen så er jeg overrasket over hvor mye dårlig handling jeg ser, dette er tross alt Crufts. Man ser ekstremt godt forskjell på en god handler og en uerfaren- og det gjør mye for presentasjonen av hunden. og hunder har fire bein- ikke to og et kvelende halsbånd.

Crufts er gøy, og drømmen er å komme dit engang…

Rottweiler utstilling i Stokke

Jeg var med som maskot forrige helg for å støtte og heie på klubbvenner.

Det var lp stevne, men også Siegershow og klubbmesterskap for rottweilere, og siden jeg hadde mye med rottiser å gjøre noe noen år tilbake var det koselig å få sett litt på rasen igjen.

Tok noen bilder, her kommer et bilderras

Jeg hadde ikke katalog, og har dermed ingen anelse hvem som er hvem, eller hvem som vant.

Valpene var jo sjarmerende:)

Lurer på om dette er BIM valpen

samme farge da…;)

s

LP pallen kl 2

 

Utstilling i Kristiansand

Denne kjekke karen tok sitt andre cert og vant sin klasse i LP 3 i NKK Kristiansand. Dere er så imponerende og råe- grattis:) Veldig gøy å se dere i ringen.

Vi dro til NKK kristiansand. Det er jo litt gøy å se et så stort hundearrangement. Og jeg skulle jo stille neste dag, så tenkte det var greit å miljøtrene litt. Og det var et veldig trøkk. Det gikk bra med Prima,men ho ble litt sjokkert over noen av hundene der. Og jeg ble litt sjokkert over noen av eierene. Det er utrolig frekke, og uhøflige personer der. Men ved lydighetsringen var det roligere.

Det var litt annerledes enn jeg er vant til for mange år siden. Det var samme opplegget, men det var jo nesten ikke salgsboder igjen.. Men fikk nå litt tørrforsmaksprøver- greit å ha som kjedelige godbiter.

Var egentlig litt trøtt bare etter NKK, men vi skulle jo videre. Så etter en liten middag på Burger King(ps det er ikke lurt å drikke en halvliter med sjokomilkshake før en skal i ringen). Dro vi til retrieverringen på Odderøya.

Vi kom frem, og det var litt eh… rotete- ringen var ikke helt ferdige. Men vi fikk satt oss ned, og vi som hadde jaktgolden kom sammen, så vi ble et lite brunt hjørne:)

Opi, Lyti og Liz, Prima ligger i buret. Var veldig koselig å få treffe andre jaktgoldenfolk. Vi var nok ganske spente, og gruet oss litt..

Vi koste oss rundt ringen, så mange golden vi ikke var så vant til. Dommeren virket nøye men koselig. Jeg grudde meg litt, så ble litt flying… som det alltid blir med meg( hjalp ikke med den sjokoshaken)- og det var bare EN do!!!

Først ute av de brune:) var Opi

Jeg var ganske spent, han er en mørk hanne med et godt hode med mye mer substans enn min gullmynt. Hurra han fikk gult- men jeg trodde nok at grønn ble vår farge- min er så mye mindre i alt.

Her er Lyti, hun har også et bedre og kraftigere hode enn Prima. Vi skulle ut i samme klasse, og vi håpet jo på gul begge to. Vi øvde litt først. Heldigvis hadde Prima skjønt løpinga, ho er ikke enkelt å få til å stå pent- og hun blir trykket hvis jeg begynner å stacke henne opp. Men dommeren var veldig hyggelig, og påpekte alle feilene jeg visste Prima hadde- og det holdt til gul:)

Det var utrolig deilig:)Kjempeherlig. Det er jo det vi håpet på, og trenger.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Lyti fikk også gul, så vi var en veldig fornøyd gjeng etter den utstillingen.

 

Var en spennende opplevelse, jeg opplevde ingen eller lite ufine kommentarer- var noen øyenbryn- men pytt pytt.

Jeg var så fornøyd at jeg nesten ikke hadde lyst til å stille på NKK neste dag. Men det ble til at vi dro- etter en god natts søvn.

Jeg må takke V for kjøring, bærehjelp og støtte. Takk til det “brune hjørnet”, takk til Stine Finchenhagen for klipping, takk til oppdretter av Dancewood for fine råd i ringen, takk til dommer som tok oss på alvor.

 

Detta går veien

Nå har jeg meldt på utstilling- ja du leste riktig.. min lille gullmynt skal på utstilling. Det blir en veldig nytt og rart- og jeg gleder meg ikke det minste. Jeg er der kun for å håpe på å en gul sløyfe. Det er det jeg trenger.

Jeg møter folk som stiller ut, og de sier: herregud alle kan få gul sløyfe.. har nesten aldri sett noen få gul sløyfe jeg.

Eller: hallo har du en hund som ser normal ut så får du uten problemer gul sløyfe.

Det er bare det at disse folkene har vanlige rase, og ikke litt mer delt sånn som golden er.

Sist gang jeg var på en NKK utstilling- jeg var der bare for å kikke på bla LP. LP ringen lå rett ved siden av golden ringen- så jeg stilte meg opp for å kikke litt på de også. Da kom det en dame bort til meg og lurte på om jeg skulle inn i ringen, svarte nei på det- da kom det fra damen: jommen godt du ikke drar den bastarden inn ringen. – KOSELIG.

Så jeg gleder meg ikke, noe som er litt trist for jeg likte faktisk en gang for et århundre siden å stille hund.

Til helga skal jeg på stevne… og jeg kjenner jeg driter litt i det også. Jeg går inn med innstillinga at jeg skal øve på å diske.. så får det bli som det blir.

Så får vi håpe “den stygge bastarden” får gulsløyfa si…

Syting og klaging

Blir litt forundret over hvor mye syting det er i mange miljøer.

I utstillingsmiljøet er det jo kjent at det er mye syting, og mye rare unnskyldninger for at de ikke oppnår resultatene sine.Som feks:

  • Den og den vinner alltid, ligger sikkert med dommern.
  • De kjenner dommeren, derfor de alltid får cert
  • Dommeren er utenlandsk, kjenner ikke standarden
  • Dommeren er bare vant til hunder fra sitt land, vi i Norden har større og tyngre hunder.
  • Hallo… jeg har hannhund, og de borti kroken der har med seg høyløpsk tispe bare for å ødelegge for meg
  • veldig dårlig underlag
  • Han trakk opp ballene for det var så kaldt
  • Den halter ikke, det var skittent teppe
  • Den hunden så stygt på min hund
  • OSV OSV OSV

Det er mye sjalusi og drama rundt utstillingsringen… og har vært borti ganske heftige episoder hvor en bare må riste på hode over folk. For folk som konkurrerer med hunder, har ofte veldig dårlig antenner på vanlig normal høflighet. Det er forbløffende hvor frekke, sinte og meggete folk kan være.

Det er mye rart i de andre hundesportene også, det mest vanlige er at:

  • hunden får skylden
  • dommeren får skylda
  • andre hunder får skylda
  • miljøet rundt får skylda
  • ringbåndet får skylda
  • fugler får skylda
  • biler som starter opp får skylda
  • dører som slamrer får skylda
  • folk som prater får skylda
  • folk som ikke prater får skylda
  • utstyret får skylda
  • sola får skylda
  • været får skylda
  • godbitene får skylda
  • underlaget får skylda
  • stevneleder får skylda

som sagt alle ting brukes. Og det er uhorvlige mange unnskyldninger der ute. Og mange  av de er rett og slett i mine øyene uhorvlig dumme.

Hvis du har en hund som er redd for andre mennesker, og ikke tåler fremmede som tar på den. Da får du faktisk la vær å konkurrere, eller bryte konkurransen hvis du ser at et slik skilt dukker opp. Man kan ikke ta hensyn til at nevrotiske hunder skal få det slik de vil.

Hvis hunden din stikker og angriper andre hunder når den er løs, så får du la vær å konkurrere da. Du kan ikke forvente at andre på stevne skal synes det er greit å få en dårlig opplevelse fordi du VIL konkurrere

Du kan ikke forvente på et stevne at du får det som du vil, fordi du vil det. Det er derfor vi har regler. Da blir det likt for alle.

Hvis du vet at hunden din reiser seg på fellesdekk, trenger du å stille på stevner å ødelegge for andre?

Hvis du er så opptatt av å konkurrere, og har en syk hund som må medisineres eller dopes for å konkurrere,hvorfor setter du ditt ønske om å konkurrere foran velferden til din hund, og respekt for andre utøvere?

Ville du likt å konkurrert mot andre som var dopet?

Klag gjerne på dommeren men bruk de rette instanser

 

Kanskje vi bare burde bli bedre til å være ærlige mot oss selv, og innrømme at vi ikke er gode nok, eller at dette ikke passer oss.

Tør du?

 

 

 

De helt store planene

Jeg har store, hårete drømmer og planer- kanskje vi aldri når de. Kanskje vi aldri kommer til å klare det, kanskje vi klarer det?

Jeg har veldig lyst til å klare å få Prima til tre cert i rally. For å klare det må jeg ha tre førstepremieringer i Elite med 190 eller flere poeng, for tre forskjellige dommere. Får jeg tre cert i rally, kan jeg med resultat fra utstilling få rallychampionatet.

For å få championatet i rally må jeg altså få resultat fra utstilllingsringen……

Og jeg må stille å få minst en good, altså en gul. Bare det kan være et problem. Derfor må jeg først finne en utstilling, så må jeg finne en engelsk, eller britisk dommer som gjerne er vant med bruksklasser og jakthunder. Og håpe en får en gul, og ikke en null…. som visstnok ikke er så himla lett..

Særlig ikke når man ser sånn ut… og ikke sånn ut:

Bilderesultat for golden retriever

Da ser man jo forskjellene liksom. Så må man håpe man finner en dommer som ser at hunden kan ha kvaliteter okke som, eller en som skjønner at man er desperat etter en gulsløyfe:)

Bilderesultat for golden retriever

Bare for gøy her er den amerikanske varianten….

Det er jommen ikke lett å si hvem som skal være den riktige golden her….

Men hvis jeg nå ikke skal klare en gul i vanlig klasse i utstilling, har jeg et smutt hull til. Jeg kan stille i bruksklassen:)

Da må vi først klare en kvalifiseringsprøve før vi kan stille på en faktisk jaktprøve.

Her er hva vi må gjennomføre på en kvalifiseringsprøve:

Toleranse for tannvis

Lineføring

fri ved fot

sitt og bli

innkalling

apporteringtest

skuddtest.

På en jaktprøve må vi minst få en 3.premiering for å kunne stille i en bruksklasse.

For å få en slik prøve må vi altså klare prøven uten å få null og uten grove feil. Grove feil er:

Gjentatte dårlige avlevering

piping

høylytt handling/føring

langsomt arbeid/uselvstendighet eller manglende initativ

dårlig jaktfot

ulydighet/unødvendig forstyrrelser i terrenget

En tredjepremiering:

Kan det aksepteres visse feil og mangler som kan skyldes mangelfullhet lydighet eller rutine, forutsett at hunden viser arbeidslyst og god interesse for apportering.

Her vises jakthund i arbeid

Bilderesultat for golden i jakt

Jeg sikter litt høyere, og sier at jeg vil gjerne bli LP champion også..

Da må jeg  i tillegg til nevnte utstillingsresultater ha:

Bilderesultat for golden i lydighet

Tre 1. premieringer i kl 3 for tre forskjellige dommere.

Førstepremiering i kl 3 er 256-320 poeng

Så der er de hårete målene våre ute…

Men de er bare hårete mål, det er veien dit som er viktigst:) Men det blir nok ikke en lett vei, den blir krevende. Men det skal en vei til et championat være, det skal jobbes for. Det jeg gruer meg mest til er utstillingen… og jeg som elsket utstilling før… når jeg hadde “riktig”hund:)

Uansett er Prima verdens fineste gullmynte okke som

PS: mange bildene er rappet fra NRK sin hjemmeside:)

 

Travel helg

I dag har jeg gjort noe jeg ikke har gjort før. Jeg har vært skriver på en utstilling, det var gøy og krevende. Og jeg kan ikke bli dommer, jeg er visst alt for streng 🙂

Prima måtte jo være med, og lå mesteparten av tiden i ro i buret, der fikk jeg bruk for burtreningen. Ellers var hun som vanlig en lykkepille, og prøvde å sjarmere det meste hun så. Dog klarte hun ikke å sjarmere dommeren- for han hadde Chessie retriever, og  synes vel at jaktvariantene innen retrievere bare var prøvehunder og funket ikke på reell jakt. Ja ja, godt jeg ikke satser på ren jakt da:) Men drømmen om en jaktlabrador har ikke forsvunnet….

Først fikk lille lykkepille en god tur i skogen, og det er deilig å gå tur tidelig om morgenen. Stille, og sola som kommer opp over åsen. Bare jeg og Prima- deilig.

Må bare fortelle at i går, møtte vi Zafira en jaktgolden på 11 år- og det viste seg å være mamman til Lotus, som har vært med i bloggen flere ganger. Her er et bilde

11037884_10155316872650174_3153730927236749226_nPrimaogZafira

Og du vet du har møtt andre jaktgolden eiere,når de sier: Jeg liker henne, herlig energi:)

Fikk også fin fin rotrening, og dette er noe vi må trene på:

jobber med rotreningkrsand

Men da har vi noe å strekke oss mot:)

Men jeg er utrolig fornøyd med Prima, og jeg har storkost meg i helga med verdens beste gullmynt.

Og jeg fikk dommeren til å kikke raskt over henne og komme med noen synspunkt, og det stemte med det jeg har hatt i bakhodet.:
Godt vinklet bak, noe steil i skulder, god overlinje, bra underlinje- ellers for lite av alt masse og størrelse i følge standard.

Prima på utstilling

Prima er en jaktgolden og har således lite på en utstilling å gjøre, men for å sosialisere er det gull verdt.

Så jeg fikk haik, med to kule typer jeg har truffet noen ganger før, og foret med kaffe og bensin- kom vi frem. Vi toget frem, og kom inn. Og vi var tidelig på morgenen, men det var allerede ganske kjåka, og trengt om salighet, høflighet og ro.

Vi ble stående ved jakthund ringen, og se på basset, beagle og bracker i skjønn forening. Jeg må ærlig innrømme at jeg får vondt i både sjel og hjerte når jeg ser bassetten vagger forbi, det ser bare usunt og trist ut.

Prima hadde kulrunde øyne,og en pesende tunge- stressnivået var høyt og hjernen kokte. Etterhvert kunne hun legge seg ned, kose seg og bare studere- kjempebra. Fikk også så grei kontakt at jeg kunne trene LP med henne, fungerte bra. Så vimset vi bortover mot lydighetsringen, og der traff vi oppdretter- alltid koselig. Så møtte vi også en haug med jaktgolden, deriblant moren til Lotus- som er bestevennen til Prima og vært avbildet her i bloggen:)

Vi traff også noen fra distriktet, så håper vi kan bli en gjeng som kan møtes og trene.

Etter mer dilling, kikking og kommentering av de forskjellige rasene, skulle bare matmor shoppe litt. Det ble mye shopping, og Prima fant seg et sted å slappe av like godt:

10622919_10155272676950464_8074442099289552209_nPRimaCanider

Bildet er tatt av Anette Nordby ved Canider. Vi shoppet masse på Canider, veldig god service og det hjelper jo at de blir sjarmert av Prima.

Vel hjemme er vi begge godt plassert i sofaen, og her skal vi være resten av dagen. Imorgen blir det nye gærne eventyr.

Luksusproblem

Jeg har hatt  og har et luksusproblem. Jeg har en KNALLBRA HUND.

Jeg tror at den hunden med en god fører kunne gått veldig høyt i det meste av hundesporter. Det kalles et luksusproblem.

Akkurat nå ligger den knallbra hunden litt på vent. Matmor må jobbe veldig mye for tiden, og lille snute har slitt med diare. Så det har blitt mye turer i det siste. Men på turene legger jeg inn innkalling( der har frøken pubertet særdeles dårlig hørsel) Burde nok begynne med langline. Så jeg blir ekstra gira og gæren når frøken Fryd kommer sånn helt av seg selv:) Og sladringen fungerer, dog med lange øyne.

Og jeg har gitt ho mye søkøvelser. Ved stien der vi går nesten hver dag er det felt masse trær, med masse greiner og subb. Det er glatt, stammer, og alt ligger hulter til bulter- kjempefine steder til et god bit søk. Og Prima må stokke bein, komme seg over og under greiner- og må jobbe med både nesen og kropps kontrollen sin. Det er fasinerende å se henne i arbeid, hun girer ned og konsentrerer seg. Ellers er det stadig trær som produserer både pølser, og gulost.

Så hva jeg skal satse på fremover er ikke lett.

Bruks- gøy, godt miljø og hun liker det tydeligvis.

Smeller: gøy, intet miljø, men Prima liker det godt.

Rally- gøyal gjeng å trene med, jeg synes det er gøy, Prima er med på alt.

Lydighet- jeg vil jo gjerne ha hvertfall kl 1- og nå kan en jo få titler:) Men det er mye pirk, lite miljø, og det kan fort bli for konkurransepreget.

Agility- Prima kommer til å elske det, matmor not so much- så tror ikke det blir noe av

Hundekjøring- får vi trekktreningen på plass er dette noe vi skal jobbe mer med, god mosjon

Kløving- samme som over.

Ipo- er ikke en sport jeg synes så mye om, blir for rått for meg.

Freestyle- Dette er også noe Prima hadde likt, men matmor med fire venstreben, og dårlig balanse NO WAY

Triks- kun for aktivisere

men det absolutt viktigste er at hverdagslydigheten sitter. Og det er akkurat der vi har mest problemer pr nå.

Ser for meg marerittjul: velta juletre, stjålet mat, diare på fineste teppe, stikke av, løpe inn i huset full av gjørme, hoppe på alle i finstasen, danse cha cha i sofan, velte over unger som de var bowlingkjegler, slåss med katten, raide  vinflaskene, og herpe julepynten…phu.

Og i fjor var hun valp, og gjorde nesten ingenting av dette…………….

Hu og hei her kommer julenissen og Prima………

DSC_0173

Blodspor- synes detter er kjempegøy, men pga ny turnus på jobb, blir det vanskeligere å få til treninger.
Jakt- er ikke noe som frister veldig, og det er så mye annet jeg føler jeg må lære ho først. Men jeg øver jo på momenter.

Utstilling- det eneste jeg vet at jeg skal til D4All til neste år, rett og slett fordi det må oppleves. Ellers har vi lite å gjøre der. Men vi må vel jakte gulsløyfe, skal jeg klare å få noen titler:)

Så Luksusproblem uten tvil- men for et gøyalt luksusproblem:)

PS: og hvem har lyst på en hund til…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………..