Feilmelding

Jeg fikk et spørsmål på bloggen, om hvordan jeg hadde tenkt å feilmelde. Her er det jo flere veier å gå- noen fungerer for noen, andre ikke. Her må en selv teste ut hva som fungerer for dere.

Jeg var veldig bevisst når jeg fikk lille gullmynt- at jeg ikke skulle bli en NEI person. Ikke fordi jeg ikke tror hundene våre trenger NEI, men fordi det er så lett for å bli en utvannet kommando- og man tror at det fungerer bare man roper høyere.

Men det er klart treske, overtrøtt valper på høygir trenger å roes ned, og gis grenser. For jeg er veldig klar for å ha klare grenser i sort hvitt til valpen og senere voksen hund.

I begynnelsen hadde jeg høyfrekvent piping på biting, det fungerte utmerket for meg- ikke så bra for andre.

Jeg hadde også OI OI hva gjør du i trening, som feilmelding. APP APP var mer til hverdagslydigheten.

Jeg har også LEAVE IT hvis hun tar noe, eller tygger på noe som ikke er lov

SPYTT UT er hvis hun tar noe fra bakken- disse blandes nok litt.

Prima lært også ganske raskt uten at jeg hadde gått inn for det, at når matmor var trøtt- og begynte å synge: Kjære Gud gi meg styrke og mot- så var det best å være litt obs… Det tok en stund før jeg skjønte det.

Prima har også lært at når jeg tar bergensk tonefall så må det skjerpings til.

Feilmelding i trening har vært litt sånn ikke helt i orden og redan. Jeg prøve å legge opp treningen til at de ikke skal feile. Det sitter i ryggmargen fra den gang jeg trente dalmatinere. Og det har jeg tatt med til Prima. Men jeg ser jo at hun tåler å feiles, og hun tåler å bli snakket til(dog ikke for hardt, da blir det for mye)

Jeg har brukt mye: OI OI hva gjør du- og AIAIAIAI er du helt gal.

Man kan også sett hunden opp til bevisst i treningen- det er jeg ikke så begeistret for .  Når hunden gjør feil- hjelpe den- når den gjør det rett med hjelp- ros rolig- prøv igjen- klarer de det-kjempebelønning.

Dette må læres inn av en som kan dette, søk noen som kan dette skikkelig.

Dette er ikke lett å gjøre, og en skal vite hva en gjør. Derfor prøver jeg å bruke det minst mulig.

Jeg vet om flere som har muntlige feilmeldingen som:

Nei nei din dust

NEI

Næmmen

Fysj a meg

Fjomp nå gjør du feil

FEIL

OSV.

En vokal feilmelding skal gjøre så hunden stopper opp med det den gjør, eller skjønner at den har gjort feil- og får prøve på ny.

Jeg tror at hvis det blir mye for vokal korreksjon- tør ikke hunden å prøve igjen- da er det lett å få hunder som er passive og må ha mye hjelp.

Jeg vil ha en hund som ikke er redd for å feile, men prøver enda hardere etterpå

Jeg bruker ekstremt sjelden fysisk korreksjon da jeg har veldig lite tro på det, og jeg synes det er unødvendig.

Feilmelding er jo også- å gå vekk hvis hunden hopper mot deg på tannvis el

Fjerne leken eller maten hvis du bruker det som fristelse.

Lukke hånden på omvendt lokking

Fri ved fot: hvis hunden mister fokus, mister øyekontakt eller går for langt frem/bak- stopp la hunden sin stilling igjen og fortsett. Dette har visst seg for Prima å være en dårlig løsning, den hadde lite verdi for ho. Her må jeg sette meg i tenkeboksen og se hva jeg kan finne på.

Siv har det som hun kaller å snyde  hunden for belønning. Feks: hvis hunden gjør feil- vis den leken- og rop/si: tulling se hva du kunne fått. Prøv igjen- belønn godt hvis hunden klarer det. Klarer den ikke, senk kriteriene dine- og se selv på hva du gjør- og hvordan.

Dette fungerte utmerket på flere av hundene på forrige kurs jeg var på.

Så feilmelding kan være så mangt, og det finnes sikkert flere måter. Finn det som din hund føler er en feilmelding for den!

En feilmelding fra meg til Prima skal gjøre at Prima tenker: åh, da må jeg prøve enda hardere neste gang!! Da blir det fest!

 

 

 

Herlig treningsøkt

I går var dagen for første gang vi hadde innetrening i den fine hundehallen vår. Veldig greit med hundehall for  oss som vil trene selv om det er kaldt og guffent ute. Gamle damer liker litt komfor:)

Først holdt jeg kurs med en fin gruppe. Det er alltid spennende og litt nervepirrende å holde kurs- særlig når det er første gangen. Men det var en trivelig gjeng som virket som de synes det var stas- da er det lettere:)

Jeg har sittet og lest litt på min egen blogg om valpetida og unghundtida med Prima- og gud hvor langt vi er kommet.

Hun er utrolig flink i bil, enkel å ha med, synes det er kjempestas

(når hun var valp, spydde hun eller sutret)

Hun ligger så utrolig bra og stille i buret

( fra en som ikke ville ligge i bur, som pratet høylytt og ikke likte andre hunder i nærheten av buret sitt)

Hund som vil jobbe, er så på- og vil vil vil

( fra unghunden som satte potemerker på veggen, suste rundt og potte tette ører)

Hund som ligger på fellesdekk/sitt selv om jeg forsvinner, går til andre hunder, går og henter noe, forsvinner ute av synet, om hunder flyr forbi, andre leker osv

( fra hund som hadde langline, stakk fra fellesdekk, begynte å leke med de andre, reagerte på andre hunder i lek, sutret hvis jeg gikk for langt vekk)

Hund som selv om hun er høy klarer å kontrollere seg bedre

( fra valp/unghund som igjen satte potemerker, ikke klarte å roe seg, og generelt var en irritasjon til tider)

 

Det er så deilig når en plutslig innser at all jobben en har lagt ned i hunden faktisk betaler seg, en ser  resultater.

i dag hadde jeg med godbiter jeg sjelden bruker. Pølser er så enkelt. Men det var tilbud på lever, så selv om lukta er litt eh heftig så blir det skikkelig gode godbiter. Som fungerte knall i går.

Jeg begynte med oppvarming, jeg må være flinkere med det.

Så siden vi jobber med en skikkelig god lineføring/fri ved fot på kurset, så kan jo ikke jeg være dårligere. FVF min er blitt skikkelig dårlig, og grunnen er rally- for der er ikke en perfekt fvf særlig viktig. Det har straffet seg, så jeg må begynne på nytt igjen. Men selv om FVF kanskje er noe kjedelig å jobbe med, er den så viktig at jeg må legge en god jobb i det. Så da ble det noen fine korte økter med høy intensitet og fullt fokus. Vi var faktisk så fokuserte at vi ikke EN, men TO ganger gikk på en annen ekvipasje…obs.

Vi trente også full fart- som er min kommando på rundt kjegla- det var kult sa Prima- kjempegøy faktisk.

Sitt under marsj hadde vi desverre helt glemt, så der mått vi pugge litt- og pugge mer fremover.

Men jeg hadde en bestevenn som var helt på, storkoste seg og ville mer mer mer.

En herlig god økt med en fin vofs.

Hva er det viktigste for at du skal få en god økt?

Primas første år

her er  litt bilder fra Prima sitt første år hos meg, det er utrolig at hun har vært her i snart fem år.

Jeg studerte stamtavler, hunder bakover på linjene og drømte om alt vi skulle gjøre sammen. Selv om jeg også var livredd for å ødelegge en så utrolig fin valp.

Fra bilturen hjem. Første steg hjemmefra. Jeg var både overlykkelig og redd.

Første gang jeg møtte valpene. Jeg var overveldet og utrolig lykkelig.

Her er vi alle tre. Supra, meg og Prima som jeg ikke ante kom til å ende opp som Prima da:)

Dette var noe helt nytt, og veldig spennende. Å gå fra en rase jeg kunne ut og inn, til en helt ny rase og type- skrekkblandet fryd:)

Det ble sosialisering for alle penga, jeg var livredd for å ødelegge denne valpen. Men dette var noe helt annet enn det jeg var vant til. Alt ble tatt på strak arm, lykkelig utforskende og med en livslyst jeg sjelden har sett maken til.

 

Det endret seg utrolig kjapt, fra søt liten fleecebamse til langbeint slyngel med rampeblikk og livslyst:)

Ho var av og til en skikkelig gærning….

 

Valpen og matmor måtte gå kurs, og det var ikke udelt juhu opplevelse- det var mye valp, med mye motor og hurramegrundt- sånt var ikke jeg vant til. Vi måtte bli vant til hverandre, og jeg måtte tenke nytt. Men det gikk seg til. hun elsket å trene- hadde bare litt problem med fokus(hvertfall på alt annet enn meg..) Men det gikk seg fint til. Glad jeg tok det rolig og pent. Hverdagslydighet var viktigst.

å ligge helt stille er ganske sjedelig sier Prima….

Her er hun ca 7 mnd, og har mistet mye av valpepreget, på utsida….

10 måneder og fått et mer voksent blikk

1 års dagen ble feiret over flere dager som seg hør og bør…..

under ser dere bestevennen Lotus, og forskjellen på Prima fra slyngel 6mnd til ettåring:)

 

Treningsamling i Lillesand

Her kommer det masse bilder, så heng på. De fleste bildene er tatt av Lotte Nordli- tusen takk for det.

Jeg dømte klasse to, og det var så mye bra. Veldig gøy å følge disse videre. Og kjempegøy å se fremgangen de har hatt.

Så møtte vi kjentfolk og slekt, alltid gøy å se disse igjen:) Dette er Pulz og Lyti

Og det er ekstra rørende og herlig å se treningskamerater virkelig kose seg i ringen. Herlige Emil.

Alltid gøy å se andre golden i ringen. Lyti gjorde mye bra selv om hun var midt i løpetida…

Kjempegøy å se andre og nye fjes i aksjon.

og igjen blir jeg glad og rørt når folk jeg vet sliter viser fremgang, selv om de kanskje ikke føler det helt sånn selv. Imponerende!!

De unge håpefulle følger godt med:)

En kjempevarm, koselig, inspirerende,varm(nevner det nok en gang) og gøyal dag.

Kommer mer bilder snart!!

Heit fører og rå bikkje

I dag var det jommen treningssamling igjen, og dæven det var varmt… Mye varmere enn sist gang.

Dagen begynte med en god svømmeøkt, jeg ville gjøre som jeg gjør før stevner- og da må jeg gi henne veldig mye og god mosjon. Få ut litt krutt. Så det ble svømming og tur. Vel hjemme ble det å pakke, og komme oss i bilen. Fremme i Grimstad møtte vi turfølge, og reiste videre til Lillesand. Veldig spennende at det skulle komme både nye folk, hunder og ny plass. Det er jo kjempekjekt.

Jeg gikk en kort tur med henne når vi kom bort til stedet, og før jeg skulle dømme klasse 2- så trente jeg kjapt med henne.  Hun virket veldig på, og fokusert. La henne i buret, og dømte klasse 2. Spennende og litt skummelt. Men var mye fint i ringen, og mye fint å dømme/kommandere.

Så var det kl 3 som begynte med fellesdekk.

Den gikk greit, men jeg var litt spent siden jeg har tispe med løpetid på dag 9. Men det gikk helt fint, ho la seg på skinka- det kan jeg pirke på senere.

Så hadde vi fvf, og det begynte kjempeartig med rygging bakover:) Det var roligere og mer behersket i dag, men fører går fryktelig skeivt- kossen lærer en inn det…

Transportene var mye bedre, og det var fryktelig gøy å gå med ho. Vi koste oss igjennom programmet. Veldig stas.

Vi hadde kjent dommere, men det gjorde ingenting. Jeg belønnet også etter hver øvelse, og etter noen transporter. Hun var fin og fokusert, og jobbet knallbra selv om hun var fryktelig varm.

Klarte også ruta på første forsøk-YES

Vi hadde også apportdirigering, og jeg var spent- for vi har  jo ikke øvelsen inne. Men dæven døtte bikkja gjorde alt rett- ho imponerer!!!

Masse takk til Lotte  Nordli som tok masse bilder, er gøy å se etterpå.

Apportering over hinder gikk også kjempebra. Veldig gøy at ting plutslig  fungerer.

Avstanden var også bra idag, og jeg tror ikke hun flyttet så mye på seg.

 

Innkalling med dekk fungerte også tålig, vil gjerne ha en kjappere dekk, men igjen mer trening og generalisering.

Kl 3 ble delt opp i to deler, perfekt  få trent på.

Prima lå litt i buret, og så fikk ho litt avkjøling med vann- og lå og vente ute i teltet.

Heldigvis hadde vi telt med, det hjalp godt- men vi måtte også ha silvershade- og masse vann.

Vurderer også å kjøpe et slikt kjøledekken til Prima- ho blir merkbart sløvere i varmen.

Men ho er perfekt å trene med når ho har løpetid- for hun er så fokusert og lydhør:)

og slike kule fargerike leker har vi også lyst på….

Men alt i alt en kjempefin dag. Det kommer masse bilder av andre i neste innlegg.

Måtte bare få ned på papiret hvor fornøyd jeg var med Prima idag- det er gøy å være sammen når det fungerer så bra- HURRA!!!!

 

 

Jeg vil bygge et hus…

Det er min tanke,og hvor må man begynne da?

Jeg må hvertfall finne meg en tomt. En tomt som ligger slik til som jeg ønsker. Kanskje med havutsikt, rett til skogs, eller ved et vann( i disse tider er jo det ikke særlig lurt..) Jeg vil sjekke hva slags naboer jeg får, hvor trafikk det er, om det er i nærheten av kollektivtrafikk, og  lett tilgang til matbutikk el.  Kanskje jeg trenger skole eller barnehage, parkeringsplass er kanskje greit å ha. Hva med plass ute? Stor hage… eller stor veranda?

 

Hvis vi sier at dette er en metafor for et valpekjøp.

Så vil jeg altså finne meg en tomt=oppdretter. Jeg vil sjekke om det er en slik  tomt=oppdretter jeg vil ha. Som i: hvorfor avler hun på akkurat disse hundene? Hva er helsesjekket? Har de vært aktive med hundene, kan de vise til resultater? har de vært på utstilling så de har fått en kritikk av hvordan hunden ser ut? Har de tatt mentaltester el for å vite litt mer om hva som er i hunden? Hva synes oppdretter er viktig i valpetiden, hva gjør oppdretter med valpen i de 8 ukene de er der? Hvor interessert er oppdretter i deg og dine planer- passer de til rasen du ser på. Er oppdretter åpen om alt om rasen- eller er alt rosa og glansbilder?

Hva er de viktige spørsmålene for deg?

Så er det jo hva man trenger og har: har man venner el som kan steppe inn å passe valpen hvis det trengs når den vel er kommet? Hvordan bor du? Er det mulig å slippe valpen ut, eller må du ta heis eller trapper for å lufte. Har du mulighet til å ta fri for å være sammen med valpen i begynnelsen?  Har du alt du trenger for å ta imot en valp?

Så er valpen endelig kommet i hus… da er det fint med naboer og venner som en kan la valpen hilse på. Kanskje den kan bli vant med barn hvis det er en skole i nærheten, eller barn i vennekrets el. Den skal vennes til å gå i bånd, den skal lære å bli renslig, ikke bite deg til blods, ikke rive hull i alle klærne. Den skal gjerne blir vant til lyder, se forskjellige miljøer, lære seg å kunne trene i alle disse miljøene, og vel så viktig kunne være i ro i slike miljø. Den skal treffe andre hunder, og utforske og lære språket den har, den skal kunne lære å overse andre hunder og fokusere på deg. Den skal lære masse viktige ting som gjøre livet letter og tryggere som: innkalling, bli øvelser og gå pent i bånd. Og alt dette skal gjerne skje på noen få viktige uker.

Å være valp er harde greier…. men med masse kjærlighet, og mye humor- er tomta klar for et hus…. det aller første vi må gjøre er????

 

Frustrasjon og tilbakeblikk

Det er flere som lager seg treningsplaner, og fører treningsdagbok.

Jeg fører treningsdagbok, og selv om jeg av og til føler at det er lite fremgang, og at jeg gnauler om det samme hver gang… så er det gøy å se bare et år tilbake- og nesten le av at en slet med det og det… for det er jo så enkelt nå.

Jeg har lest treningsdagboka fra det første halvannet året jeg hadde Prima, og der var det mye frustrasjon. Det var mye som ikke stemte mellom oss, og jeg følte jeg kom ingen vei i treningen, at alt var bare kaos. Jeg hadde unghund med potemerker på veggene under trening, og null fokus. Å gå tur med flyvende løv var jo nok til å få meg på grineren…

Og jeg er så glad jeg førte treningsdagbok, så jeg faktisk kan gå tilbake å se hvor mye vi har oppnådd. Husker jeg har skrevet etter å ha gått rally en stund

jeg er så fortvilet, jeg kommer aldri til å klare dette. Vi klarer aldri spiralen, jeg kommer utav telling, Prima velter kjeglene, jeg hater denne øvelsen, alt er bare dritt. At rally skal være så vanskelig, kommer aldri til å få til noen ting… drittrally

og når kan jeg med hånda på hjerte si at jeg gleder meg litt når jeg ser vi får spiralen på stevner.. vi klarte det til slutt.

Ellers var jeg også ganske fortvilet over Prima’s evne til å bare glemme meg helt… at det var noen i andre enden av båndet var utrolig nok bort vekk fra hjernemassen til frøken gullmynt…. og det skjedde ofte….

En av innleggene mine fra 2015 er sånn:

AAAARGHHHHHHHHHH, drittbikkje.

Det var vel et av de mindre innsiktsfulle innleggene mine, men viser tydelig frustrasjonen som bygget seg opp.

Jeg hadde valp med makk i fua, tenna i tapeten, kattungen måtte finne et anna sted å bo, osv… det var mye valp gitt. Og enda mer unghund.

Og det er vanskelig å se fremover når en står midt oppi det, og jeg kan med hånda på hjerte si at det først nå det siste halvannet året jeg føler jeg og Prima har jobbet som lag. At det ikke bare er tilfeldigheter at vi var på samme planet på akkurat samme tidspunkt.

I dag gikk vi tur, møtte masse andre mennesker og hunder. Fikk sitt og kontakt hver gang, DEILIG!!

Vet at jeg kyder mye av det, kanskje for mye. Men ho sitter fremdeles på tannvis, og har gjort det hver gang de siste gangene- å herregud så deilig

Ja, vi klarte å kjede flere øvelser med transport uten at ho gikk i taket- hurra

Det hjalp nok på at jeg har en hund som bare er glad og gærn, litt mye stress og hjerne som slo seg av og på sånn dann og vann… Det var ikke så mye en kunne gjøre med det anten enn å stå i stormen.

For min del så hjalp det den verste tida å bare legge alt vekk. Jeg hadde mer fokus på tur, hverdagslydighet, og bare pusta litt. Vi ble rett og slett uvenner under treningene- for vi var ikke på samme bølgelengde. Jeg tror også det hjalp at krapylet sent men sakte ble litt mer moden i hodet sitt. At man kunne høre og gjøre samtidig- og at jeg begynte å puste litt mer, satte ting mer i system. Men vi brøt sammen sånn dann og vann- alt gikk ikke på skinner:

stakk til skogs mens tårene rant, smelte til noen trær og var bare fortvilet og lei- faen altså.

drittlei den stressklumpen, kan ho ikke bare fokusere da…skjerpings- mer fokustrening fremover

plutslig kunne ho ingenting, hallo, hva skjer????

jeg tror tid hva det var vi trengte. Vi la også om litt på treningene våre, gikk tilbake til klikkertrening i større grad, mer fokus på selvkontroll, mer rolige øvelser, og at hun skulle klare øvelsene- la de opp så ho alltid klarte de. For det stresset Prima, å ikke klare øvelser…. jeg strakk strikket for fort og langt.

Jeg innrømmer også glatt at jeg slet med at andre var så mye flinkere, at søstra til Prima var i Elite, og vi klarte nesten ikke kl 1…

stakkars Prima som har meg som eier,,,,søstra er i Elite lissom… og ho her har en matmor som ikke klarer kl 1 engang… herregud jeg har ødelagt bikkja…

Men når jeg klarte å fokusere på oss, legge en god treningsplan, og være konsekvent, ærlig mot meg selv og bikkja, og rettferdig- og at vi tok tida til hjelp. Så krabbet vi oss fremover. Og nå går vi:)

Og det er hjelp i å lese de gamle treningsdagbøkene, en får sett ting i mer perspektiv, og en ser hvor mye en faktisk har oppnådd.

Jeg kjenner jeg er litt valpesyk, men når jeg leser gamle treningsdagbøker så forsvinner den ganske kjapt…. det var ganske slitsomt:)

Men for dere som står midt i det, stå i det og fatt mot- dere kommer styrket ut av det. Jeg lover!

 

 

 

Treningssamling

Nå som våren titter frem, er det godt med litt bilder av vakre frøkner med snø i barten:)

Jeg er så glad over at våren kommer, jeg gleder meg til alt blir varmere, grønnere og skjønnere. Gleder meg til å være mer ute, kose seg med sykling, lange turer og hytteliv.

 

Jeg har gledet meg til sykkelsesongen, desverre  er det blitt kluss i maskineriet til matmor- så dette blir ikke sesongen jeg denger de i konkurrentene mine i sykle til jobben. Som er årets høydepunkt for meg. Dette er sårt for meg, men på lang sikt er det vel lurt å være fornuftig!

Prima er i fin form, løpetid er på vei, det er mer markering, mer slapp Prima, mer snusing. Og hun er mer rolig i hodet sitt- ikke akkurat på lørdag da……

For vi var blitt invitert med på treningssamling,og med sommerfugler i magen sa jeg ja. Jeg trenger treninga, og jeg trenger å trene med andre, lære og observere.

 

Denne lærte meg, at størrelsen er på innsida:)

Tøff liten sak, som tok alt på strak labb.

Det sitter ofte mellom ørene gitt:) Så vi kommer langt med selvtillit og at en tør å prøve.

Prima var klar for alt når hun steg inn dørene. Så etter å ha jobbet med å gå henne ned litt, fikk jeg til noen fine fvf strekker. Ser at jeg må være obs på vendingene- der blir der gjerne litt hopp og hei.

Jeg fikk hjelp til å bli kommandert, og fikk noen skikkelig lange fvf økter, det er viktig å for lære Prima å holde ut. Jeg lært en noe viktig:

  • er Prima for høy i fvf, blir det litt hackney gange, som ser flashy ut-som fører til at det blir det mye hopping, ved frustrasjon blir det også hopping på meg.
  • er Prima sliten i fvf går beinaksjonen ned, blir hun frustrert så søker hun ut, og blir fort distrahert av lyder og folk.

Greit å vite forskjellen, og ha det i mente.

Jeg fikk også noen gode rutesendinger, her må jeg øve på både nøyaktighet, og det store bildet. Her har jeg mye å øve på. Men Prima elsker øvelsen:)

 

Avstandskommanderingen var dårlig, selv med belønningiboks- så nå må jeg tenke nytt. Da har jeg det å jobbe med.

Men hopp over hinder var bra, stå under marsj. Apportering var bra, men pass på innsitt, jeg beholder innsitten jeg har på innkalling, tror det bare blir forvirring om jeg bytter. Jeg må også få vekk alle kommandoene mine, jeg har for mange.

Fellesøvelsene gikk utrolig bra, veldig deilig.

Innkalling med stå. Første forsøk ble en knallstå, men dårlig innkomst- nå skal det sies at jeg knapt har trent på siste del av momentet. Men også det løsnet. Veldig gøy. Her må det mengdetrening til.

Fikk også forskjellige folk til å kommandere meg, og jeg kjenner nervene, men klarer å kontrollere det:)

Det er også gøy å se på andre, og se hva de jobber med, hvordan de jobber. En kan lære mye av det også. Veldig gøy å få være med på en slik treningssamling, veldig nyttig og lærerikt. Vi var skikkelig slitne når vi kom hjem:)

På trening i går, fikk vi et gjennombrudd på avstandskommandering.

Hvis vi holder på baklabbene på Prima, så skjønner ho trolig at det er det som gjelder. Dette fordrer også at jeg trener med andre for å få det til. Ha korte, men gode økter på dette. Jeg skal fikse dette.

Ble også kommandert i fvf , og det gikk bra. Ble litt kluss, men ho jobber godt, holder koken og går bra. JUHU.

Fikk også hjelp til ruta, deilig med hjelp til ting man ikke ser helt selv.

Ho var roligere i går, og det er deilig å jobbe når jeg føler hun faktisk tenker før hun gjør noe:) Det er ikke alltid jeg har den følelsen.

Men snart er det konkurranse, så jeg har begynt mentaltreninga mi, og jeg skal få inn noen økter med rallytrening for både meg( lese skilt og baner), og Prima(pirke:)

Men hatt noen fine treningsdager, alltid deilig når ting funker.

 

Sakk av litt

Jeg kjenner mer og mer på det å ta et sabbatsår har vært det riktige for meg og Prima. Det er deilig å bare kose oss, og ikke ha noe press om at vi skal/må/burde prestere.

Jeg har ligget syk i to uker, og med gode venner og flink Prima har det gått forbausende greit.

vi har tatt opp igjen triksetrening fordi det er gøy, enkelt, kjapt og krever lite nøyaktighet og pirking- hvertfall på vårt nivå.

Ble inspirert av Bissevovv sin blogg med fire poter i matskål. Begynte med matte, gikk over til stekeplate, så til en stor ildfast form, en boks, og så matskålen. Fra ildfast form til boks gikk det litt tid, rett og slett fordi det var visstnok veldig vanskelig å få plassert så mye kropp på så lite sted. Men når ho knakk den, så klarte hun kjapt matskålen også.

Ellers går det mye i forskjellige ting man kan apportere, rygging, slalom osv.

Prima elsker det, og jeg elsker å se ho tenke ut hva ho skal gjøre. Og det er gøy å se hvordan de pusler sammen hva de skal gjøre.

Nå skal vi ha fokus på bakbein, for det er noen rare greier som henger mest og slenger der bak ifølge Prima. Det skal fikses:)

Noen jeg kjenner har valp, og det er så deilig å se at de har valp, og bare koser seg. Skulle ønske jeg kunne gå litt tilbake og bare fokusert litt mer på bare valp på Prima også. Men det er lett å gå i fella når en trener mer gode folk som har  store mål, og en sjøl har en knallbra valp. Og de en kjenner rundt en har gode bikkjer og gjør det godt. Da er  det ikke alltid like lett å sette på bremsen. Jeg tror ikke Prima har hatt vondt av det, men jeg tror faktisk at Prima og jeg kunne hatt nytte av å begynt å konkurrere enda litt senere- selv om jeg synes jeg var utrolig tregt ute.

Så siden vi har litte grann snø igjen her, og våren venter rundt hjørnet- så skal jeg og Prima gjøre det vi kan for å: sakke litt ned- bare være og oppleve. Være litt sånn høysensitive:)

Kos dere alle sammen

VALP

Frøken Prima og Frøken Bonus fire uker gamle

Prima

Sånn var turene våre i begynnelsen. Hun var riktig komfortabel og fornøyd i sekken. Tung ble hun også etterhvert.

Dog var hun ikke like fornøyd med alle outfitene sine, kan du si…

Ho var søt som sukker når ho sov:)

Hun var en selvstendig frøken som la seg til å sove ute i hagen, helt alene 10 uker gammel..

Så nydelig, og ho lukta så godt, og var så søt, herlig og nuddelig på alle vis. Jeg var stormforelsket

Jeg liker valpetiden jeg, og savner den. Jeg har ikke muligheten til å ha to hunder- for da hadde jeg kjapt skaffet meg en valp altså.