![\"\"](\"http:\/\/prima.sysrq.info\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/IMG_8847.jpg\")
<\/p>\nN\u00e5 skal ikke jeg kopiere en annen blogger, \u00e5 gi meg p\u00e5 topp:)<\/p>\n
Men igjen har det blitt litt kr\u00f8ll i planene mine. Jeg bruker mye tid p\u00e5 hund, hundetrening og mental og praktisk trening-og av og til blir det rett og slett overveldene.<\/p>\n
Jeg g\u00e5r tilbake noen \u00e5r til da jeg var p\u00e5 foredraget til Eva Marie Werg\u00e5rd. Det var jo det som startet alt, gjorde at jeg virkelig begynte \u00e5 jobbe med dette, ta tak i det.<\/p>\n
Hun sa at man m\u00e5tte prate til seg selv, for selv om en ikke trodde p\u00e5 det en sa til seg selv, s\u00e5 tok hjernen det til seg. Oftest s\u00e5 sitter det mellom \u00f8rene, tankene kan ofte \u00f8delegge for en.<\/p>\n
S\u00e5 jeg har jobbet hardt med det, jeg har funnet hva jeg sier til meg selv, jeg gjentar det i det uendelige, jeg skriver det gjerne ned, jeg har det p\u00e5 telefonen s\u00e5 jeg ser det, og det har hjulpet ingen tvil om det. Men det krever mye, b\u00e5de i investering, vane og tankekraft. Og n\u00e5r\u00a0 konkurransene kommer tett som hagl, s\u00e5 blir det rett og slett for mye.<\/p>\n
<\/p>\n
Jeg blir rett og slett utslitt, utslitt av \u00e5 planlegge, holde motet oppe, snakke til meg selv og hele tiden v\u00e6re p\u00e5. Mentalt p\u00e5, aldri pause, aldri tvil… Og for meg er det rett og slett for mye over tid.. Jeg har vinnerskalle, jeg har bare ikke kapasitet til \u00e5 leve det ut..<\/p>\n
Jeg har f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor jeg tar det s\u00e5 alvorlig. Det ligger i min natur, jeg satser ikke halvhjertet, jeg tar det ikke som g\u00f8y. Jeg sliter \u00e5 ta det som konkurransetrening.., er jeg p\u00e5 konkurranse s\u00e5 er det for \u00e5 se om det jeg har jobbet m\u00e5lbevisst mot faktisk fungerer. At det jeg har investert s\u00e5 j\u00e6vlig mye i- faktisk har noe for seg..<\/p>\n
Jeg m\u00f8tte en person p\u00e5 et stevne, vi pratet litt- og s\u00e5 sier personen plutslig: N\u00e5 skal jeg snart i ringen- jeg gleder meg..<\/p>\n
Jeg holdt p\u00e5 \u00e5 falle av stolen- h\u00f8rte jeg riktig??<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/prima.sysrq.info\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/oktoberlitekamera11-042.jpg\")
<\/p>\n
Jeg var rystet, for det er noe jeg aldri har opplevd. GLEDE seg til et stevne.. det h\u00f8res helt vilt ut. Og samtidig s\u00e5 misunner jeg de som klarer det. Tenk \u00e5 snu alle de tanken til noe g\u00f8y, f\u00f8le seg peppet og klar… og kose seg der inne. For meg en merkelig tanke- og jeg undrer p\u00e5 om jeg noen gang kommer dit…<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/prima.sysrq.info\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/Bergen-turer-div-oktober-081.jpg\")
<\/p>\n
For akkurat n\u00e5 s\u00e5 er det akkurat omvendt n\u00e5r jeg skal konkurrere..<\/p>\n
Jeg blir d\u00e5rlig i magen, jeg sove d\u00e5rlig, jeg sliter med \u00e5 spise sunt og fornuftig, jeg kverner p\u00e5 de samme tankene, jeg blir hissig og uforutsigbar p\u00e5 trening. Jeg skriver flere sider med planer, lage treningsplan, kan det bli bedre, hva kan jeg gj\u00f8re, hva burde Prima bli bedre p\u00e5, hvorfor er ikke dette godt nok. Hvor mye blir jeg trukket for dette, klarer jeg en femmer p\u00e5 dette, er vi gode nok i det hele tatt…. og det sliter.<\/p>\n
Jeg er mest lykkelig n\u00e5r jeg er ferdig i ringen, og skj\u00f8nner at jeg ikke dritt p\u00e5 draget.. at jeg ikke besvimte i ringen… osv..<\/p>\n
Vel hjemme etter en s\u00e5nn dag, s\u00e5 blir gjerne hele neste dag \u00f8delagt- da er jeg s\u00e5 sliten og \u00f8delagt at jeg ligger rett ut.. fullstendig utslitt… av syv- til ti minutter i en ring.<\/p>\n
Og n\u00e5r disse kommer for tett s\u00e5 kommer jeg meg ikke opp mentalt etter hver gang, jeg graver bare dypere og dypere i den leira som kalles mental trening og konkurransetrening. Til slutt sier det stopp..<\/p>\n
N\u00e5 har det sagt stopp. Jeg skulle konkurrert p\u00e5 et stevne… dagen f\u00f8r inns\u00e5 jeg at jeg dette orket jeg ikke lenger.. jeg ville sove, beholde maten, bare kose meg med Prima… orket ikke \u00e5 g\u00e5 ha det vondt lenger…<\/p>\n
Og selv om jeg sleit med d\u00e5rlig samvittighet for \u00e5 skuffe andre, ikke komme, la andre i stikken osv- s\u00e5 var det lettelse ogs\u00e5. Og for f\u00f8rste gang p\u00e5 flere dager smakte maten godt igjen..<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/prima.sysrq.info\/wp-content\/uploads\/2017\/09\/Bergen-turer-div-oktober-073.jpg\")
<\/p>\n
S\u00e5 min utfordring for neste \u00e5r er todelt..<\/p>\n
Hvordan skal jeg takle bedre \u00e5 stille til start?<\/p>\n
Jeg trenger ikke \u00e5 v\u00e6re lykkelig for \u00e5 starte, men kunne jeg tatt det litt mer som det kommer- s\u00e5 hadde det hjulpet. Hva og hvordan kan jeg komme dit?? Trenger mer Eva Marie Werg\u00e5rd:)<\/p>\n
Her m\u00e5 jeg finne en fin plan, noe som fungerer for s\u00e5nn som det er n\u00e5 orker jeg ikke \u00e5 ha det… det er for slitsomt.<\/p>\n
Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 igjen takle bedre \u00e5 f\u00e5 en smell, snu tankene og pr\u00f8ve igjen..<\/p>\n
S\u00e5 jeg har masse \u00e5 trene p\u00e5, og tar gjerne imot tips og r\u00e5d:)<\/p>\n
En ting er sikkert: i hundetrening er en aldri utl\u00e6rt:)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
N\u00e5 skal ikke jeg kopiere en annen blogger, \u00e5 gi meg p\u00e5 topp:) Men igjen har det blitt litt kr\u00f8ll i planene mine. Jeg bruker mye tid p\u00e5 hund, hundetrening og mental og praktisk trening-og av og til blir det rett og slett overveldene. Jeg g\u00e5r tilbake noen \u00e5r til da jeg var p\u00e5 foredraget … Fortsett \u00e5 lese Ta seg en pustepause<\/span>