«Hvis hunden din ikke gj\u00f8r det du vil, hvis hunden din ikke klarer en oppgave, faller ut p\u00e5 konkurranse, eller blir forstyrret, s\u00e5 er det din feil! Det er du som ikke har trent nok p\u00e5 \u00e5 takle hva som ikke fungerte!»<\/p>\n
Dette er noe jeg har sagt, og som jeg fortsatt mener. Og jeg kommer til \u00e5 si det til min kursdeltakere i \u00e5rene som kommer. Men n\u00e5 innser jeg at dette gjelder like mye meg og min hund, og det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 svelge.<\/p>\n
21. mai i 2016 var vi p\u00e5 topp. Etter \u00e5 ha tatt steget opp til klasse 1 altfor tidlig, var vi n\u00e5 best! 1. plass, 1. premie med 177 poeng og en glad hund som fungerte og gjorde alt riktig. To \u00e5r med treninger, kurs og diverse cuper gav endelig uttelling.<\/p>\n
Dessverre var gleden kortvarig, alt p\u00e5f\u00f8lgende stevne, kun to uker etter, ble det bryt. Hunden ikke var interessert i noen ting, foruten \u00e5 tisse p\u00e5 tur inn i ringen. P\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r ble det mye frustrasjon, for p\u00e5 konkurranser ville det bare ikke fungere, men p\u00e5 enhver trening gikk det veldig greit. B\u00e5de cup og s\u00f8rlandsappellen ble brukt for \u00e5 f\u00e5 opp motivasjon og gleden i ringen. Jeg har f\u00e5tt mange gode r\u00e5d og tips, i tillegg til god st\u00f8tte. Til slutt gikk det s\u00e5 greit at vi fikk to 1. premieringer, og etter tre \u00e5r var vi endelig ferdig med klasse 1.<\/p>\n
Med mer kunnskap og erfaring enn noen gang, var jeg smertelig klar over v\u00e5re utfordringer. I tillegg til \u00e5 kunne \u00f8velsene i klasse 2, m\u00e5tte vi forsette \u00e5 bygge motivasjon og glede for konkurranser. Selv med de to 1. premieringene i klasse 1, var vi ikke i m\u00e5l.<\/p>\n
S\u00f8rlandsappellen og klubbens cuper ble brukt til trening, og v\u00e5rt hovedfokus var, og er fortsatt, \u00e5 glede seg, ha motivasjon og godt samarbeid. Og det har vi: Enhver trening er fortsatt en lek og vi koser oss. P\u00e5 cuper og SA ble det bedre og bedre, og etter ett \u00e5r med forberedelse var vi klare for v\u00e5re to f\u00f8rste stevner.<\/p>\n
Dessverre falt alt sammen igjen, f\u00f8rste stevne var det en dempet hund som s\u00e5vidt ble med inn i ringen, og selv om \u00f8velsene ble gjort t\u00e5lelig greit, var det ikke noe god f\u00f8lelse. Flere nullere ble utdelt, og en totalt poengsum p\u00e5 120 poeng var det vi fikk med oss. Dette var derimot mye bedre enn stevne nummer to, hvor 10 poeng ble utdelt f\u00f8r jeg valgte \u00e5 avbryte det hele.\u00a0\u00a0 Hunden gav meg fingeren, og da var nok nok.<\/p>\n
N\u00e5 er status at dette ikke er noe g\u00f8y. Jeg frykter nok ett \u00e5r med samme type trening som jeg alt har holdt p\u00e5 med i tre \u00e5r, og jeg er dritt lei. Og for \u00e5 str\u00f8\u00a0 mer salt i s\u00e5ret, hunden er n\u00e5 d\u00e5rligere i \u00f8velsene enn for to m\u00e5neder siden, selv p\u00e5 trening. Han har tilogmed begynt \u00e5 ta seg friheter – p\u00e5 trening – som ikke gj\u00f8r min frustrasjon noe mindre.<\/p>\n
For \u00e5 muntre meg selv litt tok jeg fram en video fra v\u00e5rt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 bronsemerket f\u00f8rste gang (sept. 2014), med forh\u00e5pninger om at jeg kunne se hvor mye bedre vi hadde blitt. Men det jeg ble sittende \u00e5 se p\u00e5 var en hund full av ungdommelig glede, og en ekvipasje som rota det til, men tok alt med et smil og var oppriktig lykkelig.<\/p>\n
«Hvis hunden din ikke gj\u00f8r det du vil […] s\u00e5 er det din feil!»<\/p>\n
Jeg er instrukt\u00f8r med utdannelse fra NKK, og godkjent Rally-instrukt\u00f8r. Jeg har mange hunder timer med erfaring som instrukt\u00f8r, som konkurranseut\u00f8ver, kursdeltaker og fra ren trening alene eller med andre. Men jeg er ikke erfaren, jeg har bare hatt en hund og har kun drevet med dette i fem \u00e5r. Og det merker jeg, for jeg har aldri v\u00e6rt s\u00e5 i villrede som jeg er n\u00e5.<\/p>\n
\u00c5 trene positivt har alltid v\u00e6rt min filosofi, og jeg vil mye heller ha 100p og en glad og lykkelig hund, enn 180p og en hund som «gj\u00f8r det han m\u00e5». Og jeg har pr\u00f8vd og pr\u00f8vd \u00e5 v\u00e6re positiv, jeg har pr\u00f8vd andre hundesporter, har tatt ferier, og tatt gode turer i skogen. Alt for \u00e5 bygge opp motivasjon, gleden og ikke minst samarbeidet.<\/p>\n
«Husk at hundetrening skal v\u00e6re g\u00f8y!» Og det er det. Men som konkurransemenneske synes jeg det er veldig moro \u00e5 konkurrere. Da har vi et m\u00e5l \u00e5 jobbe etter, og vi kan vise hva vi kan! Og vi kan, for vi er veldig flinke!<\/p>\n
Men p\u00e5 konkurranser faller det sammen, skuffelsen blir stor og frustrasjon vokser. Og det p\u00e5virker meg, mye mer enn hva jeg liker. Gleden blir borte, som kanskje er grunnen til at hunden n\u00e5 gj\u00f8r det d\u00e5rligere, selv p\u00e5 treninger.<\/p>\n
Og jeg merker jeg har falt bort fra min filosofi, jeg kjefter mer n\u00e5 enn noen gang. Er l\u00f8sningen virkelig \u00e5 bli sur og kjefte p\u00e5 en hund som jeg skal ha et godt samarbeid med? Som jeg har brukt tre \u00e5r p\u00e5 \u00e5 bygge opp gleden og motivasjon p\u00e5? Selvf\u00f8lgelig ikke, s\u00e5 hvorfor driver jeg p\u00e5 med det?<\/p>\n
S\u00e5 her st\u00e5r jeg da, og stamper p\u00e5 samme plass for tredje \u00e5ret p\u00e5 rad. Teorien, min egen filosofi og l\u00e6resetning er forst\u00e5tt, men hva skal jeg gj\u00f8re n\u00e5r jeg ikke f\u00e5r oversatt det til praksis, med min egen hund?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
«Hvis hunden din ikke gj\u00f8r det du vil, hvis hunden din ikke klarer en oppgave, faller ut p\u00e5 konkurranse, eller blir forstyrret, s\u00e5 er det din feil! Det er du som ikke har trent nok p\u00e5 \u00e5 takle hva som ikke fungerte!» Dette er noe jeg har sagt, og som jeg fortsatt mener. Og jeg … Fortsett \u00e5 lese .. s\u00e5 er det er din feil En gjesteblogg<\/span>