En skj\u00e6rende lyd farer igjennom rommet, den vekker meg fra min dype s\u00f8vn. Kroppen f\u00f8les tung og dvask, \u00f8yene er som sandpapir. To \u00f8yne kikker nysgjerrig p\u00e5 meg- skal vi st\u00e5 opp? Jeg kikker ut av vinduet- m\u00f8rket f\u00f8les ugjennomtrengelig. Kroppen m\u00e5 tvinges ut av den varme senga, den omsluttende kongkongen av varme og ro.<\/p>\n
Prima er allerde klar for en ny dag, og venter ivrig ved d\u00f8ra- hun synes jeg bruker alt for lang tid p\u00e5 \u00e5 kle meg, og gj\u00f8re tobente ting.<\/p>\n
Kl\u00e6r p\u00e5, hodelykta med, hunden selet- tid for tur.<\/p>\n
Den f\u00f8rste kilometeren er tung, kald, jeg er tr\u00f8tt og litt frossen. Prima dingler i b\u00e5ndet foran, synes jeg g\u00e5r tregt. Pusten min danner damp mens jeg g\u00e5r.<\/p>\n
M\u00f8rket omslutter oss, Prima piler forn\u00f8yd av g\u00e5rde. Jeg st\u00e5r litt, tar inn lukten av h\u00f8st, regnet som faller mykt p\u00e5 ansiktet og de stille lydene.<\/p>\n
Hodelykten skrus p\u00e5, og selv om jeg s\u00e5 mindre uten hodelykt- er synet mitt n\u00e5 spisset til kun der lysstr\u00e5lene trenger igjennom m\u00f8rket. En tanke farer igjennom hodet mitt- er det s\u00e5nn jeg ser p\u00e5 livet generelt?<\/p>\n
Jeg ser bare en br\u00f8kdel av det som er foran meg, at jeg kun fokuserer p\u00e5 hvor lysstr\u00e5len er? At jeg glemmer \u00e5 heve blikket, og se videre? At fokuset blir for kortsiktig? At vi overser det vi ikke ser rett der?<\/p>\n
Prima kommer tilbake og dytter meg i h\u00e5nda- hvorfor st\u00e5r jeg der og koper- vi skal jo p\u00e5 eventyr:)<\/p>\n
Vi drar over jordet, str\u00e5ene svisjer mot bena mine, jeg ser de ikke men lyden er velkjent. Skogen virker stor, ruvende, m\u00f8rk. Jeg heiser aksla og tusler mot stien jeg vet venter. Der framme seg jeg lykta til Prima som beveger seg, et lite lyspunkt der fremme.<\/p>\n
Stien er velkjent, og med ett kjenner jeg m\u00f8rket omslutter meg- og roen. Alt roer seg, trettheten er som bl\u00e5st bort, frossentheten er borte- kroppen fungerer og kjennes igjen som min egen. Lyden av fossen som kommer, n\u00e5r \u00f8rene mine, Prima er der trolig allerede. Jeg smiler for meg selv, og tusler for \u00e5 finne retrieveren min. Som ventet er hun ute i elva, str\u00e5lende forn\u00f8yd. Vinden rusker i tr\u00e6rne, noe faller i bakken- et kraftig knekk. Fossen bruser, elva klukker- og resten av verden ligger \u00e5 sover.<\/p>\n
Jeg tar meg over broa som knirker,\u00a0 den bl\u00f8te jorda sukker da jeg smyger meg forbi et steingjerdet. Forbi de ruvende tr\u00e6rne som har st\u00e5tt her s\u00e5 mye lenger enn jeg har levd. Hva har de sett?\u00a0 Hva har de som fremtid?<\/p>\n
Her inne finner jeg roen, en pustepause fra uken som kommer. Livet i sin hektiske rytme farer frem, her nekter jeg \u00e5 la den komme til. Her er bare jeg, Prima,naturen og roen.<\/p>\n
Stien er velkjent, og vi er snart p\u00e5 vei mot lysene der fremme- sivilisasjonen.<\/p>\n
Vi er utav skogen, ser lysene, og har bare lyst til \u00e5 dukke tilbake til m\u00f8rket og roen. Men pustepausen er over- p\u00e5 tide \u00e5 vende tilbake.<\/p>\n
Hodelykten skrus av, og verden som var s\u00e5 m\u00f8rk for bare en time siden er n\u00e5 begynt \u00e5 lysne. Vi m\u00f8ter mennesker p\u00e5 v\u00e5r vei, som bare glir forbi i sin egen intensigendhet.<\/p>\n
Larmen tar seg opp, livet begynner \u00e5 v\u00e5kne opp rundt oss.<\/p>\n
Roen, stillheten og m\u00f8rket er forbi- for denne gang.<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
En skj\u00e6rende lyd farer igjennom rommet, den vekker meg fra min dype s\u00f8vn. Kroppen f\u00f8les tung og dvask, \u00f8yene er som sandpapir. To \u00f8yne kikker nysgjerrig p\u00e5 meg- skal vi st\u00e5 opp? Jeg kikker ut av vinduet- m\u00f8rket f\u00f8les ugjennomtrengelig. Kroppen m\u00e5 tvinges ut av den varme senga, den omsluttende kongkongen av varme og ro. … Fortsett \u00e5 lese En stille morgen<\/span>