Press i hundeverden

Heisann Heisann

Prima her, nå må jeg bare få utrykke litt meninger. Jeg merker et økt press i hundeverden, et press av forventning, og mål. Man skal være sånnog sånn, og se sånn og sånn ut. Jeg er den første til å innrømme at jeg er nogenlunde voksen golden, men i det siste så merker jeg mer og mer at det er blitt et noe økende press, og hvisking i krokene ang meg. Vel helt ærlig, det er ikke mye hvisking i krokene, det høres godt- noe som skyldes at jeg har en god hørsel.

Det begynte som det alltid begynner, for noen år siden var jeg visst litt tung, eller som jeg mener- jeg hadde former. Suksessivt så ble det mindre former av det ene, og mer former av noe annet.

Fysiodama, som veksler mellom å være verdens kuleste agtante og klemme, dytte, massere osv sier at jeg har så fin vekt- og at jeg er så fin i formen nå. Men at jeg har mistet den kraftige muskelmassen, og blitt litt smalere…

Her forleden var det en som sa rett ut: at jeg hadde litt mindre fylde bak- altså kjære min tid. Hva er dette for sprøyt. Og hvor ender dette opp, må jeg ta botox?? Og hvor skal denne botoxen, trengs den flere steder??

En annen sa at jeg var blitt beinete, ja herregud jeg har jo et skjelett… er det mulig. Jeg spiser når jeg gidder, eller visst matmor gidder å gjøre en innsats.

Ellers så nevnes stadig min nye frisøre titt og ofte. Nei har du blitt grå, har du bleka håret, skal du bli blond, hihihihi. Og så har du hvitt på halen, reine revehalen. Så søt rev. Seriøst!!! Jeg er hund, ikke rev. Jeg kaller ikke deg for ape lizzom.

Var hos dyrlege dama mi her, og det første hu sier er: nommine blitt eldre og hvitere….. Jammen hallo… Det er ikke bare ho som sier det. Så jeg tok en prat med Emilsen- han er god å ha.

Han sa at han visst ikke så mye om emne for han hadde ikke grå hår selv( der juger han… han har pittelitt) Men han mente det kunne komme av alder- her dro jeg litt på leppa og viste han de fine tennene mine. Da sa han straks at det også kunne skyldes en hektisk livsstil og stress. Da falt brikken på plass.

Det er jo en helårsjobb å ta vare på matmor- og hu er ikke enkel. Det kan jeg trygt si. Ja jeg kan faktisk si at ho har gitt meg grå hår. Så det så. IKKE MIN SKYLD ALTSÅ.

Men tilbake til dyrlege dama..

Ellers var jeg visst i rasende vakker og fin form, nesten litt for god form tydeligvis for jeg hadde ikke puls( hadde det da, bare veldig fin og rolig.) men det var visst noe vi veldig godt trente hadde- bare nevner det.

Og dyrlegedama ho stjal fra meg.. blod. Plutslig satt jeg der, mens jeg kjente livssaften renne utav meg… ( nå er du veldig dramatisk Prima)….så etter dyrlegen måtte jeg rett til Musti. Dro rett i baren, og sa til bartenderen: Gi meg en is med laksesmak!! Så det fikk jeg.

( det heter ikke bartender, og jeg betalte for isen hilsen matmor)

Og nå som man nesten er blitt IG stjerne så kjenner man jo på presset til å prestere der også, men her må vi heller støtte hverandre-

Så nå synes jeg vi må stå samla om krava her- NEI TIL KROPPSPRESS!!

Hårfarging og botox er for tapere!!!!

Jeg lurer på å starte en forening, men trenger forslag til navn og slagord!!

PS: viss dere lurer så var det jeg som dro den feite mutteren frem og tilbake på sykkelen til dyrlegen- just sayin… ekke mye hvile her i heimen!!

Hvordan går det??

Merker jo at det er vanskeligere og tyngre å ha blogg. Det er så mange sosiale plattformer som skal opprettholdes, og som er mer “in” enn blogg.

Her hos oss var det jo en veldig rolig sommer, og med sensommer og høsten så kom hverdagen. Jobb tok mye tid og krefter, og jeg er stadig på bedringens vei.

Snart blir det innetrening igjen, og da må jeg ta meg i nakken og trene bikkjeskinnet.

Prima er jo blitt 8 år, kroppen er fin- ho får jevnlig fysio- og har veldig god effekt av det. I sommer trente hun mye fysisk, med veldig mye bading. Nå er det blitt for kaldt til den slags, men hun er ferdig med løpetida- og kan nå løpe løs:) Det er deilig å ha hunden fri i terrenget, og da hvis en går i ulendt terreng blir det god trening på både tobente og firbente.

Planene mine fremover er litt ulne. Prima må trenes på ett eller aldri.

Jeg elsker jo lydighet, pirket og stadig forbedringen, og Prima liker det også. Men kroppen tåler ikke det trykket som kreves i LP nå.

Rallylydigheten er jo krevende men ikke i samme form. Jeg har også mistet motivasjonen når jeg mistet NM,og nå er de nye reglene utsatt. Men det er jo en sport Prima kan bli eldre i.

Nosework er gøy, men er så kjedelig å trene alene. Og jeg er så lite oppfinnsom. Men er jo virkelig en sport som Prima digger.

Agilityen vet ikke helt, handleren er opptatt, så vi får se hva det blir. Men jeg kommer ikke til å trene ag med ho.

Bruks er ikke helt meg, og litt sent å begynne nå.

Vi driver å shaper litt, men er mest tull og tøys.

Per nå så er det vel ærlig å si at Prima er i fin form, men er bare turkamerat og selskapshund.

Nå er jo landet åpent, men merker at Covid har ødelagt godt for hundesporten- det er ikke samme aktivitet og samhold som var.

Skal prøve å lage litt mer informative ting på bloggen, og ikke bare oppdateringer.

Men hva vil dere lese om??

Sommeren 2021

Vel livet ble jo ikke som jeg hadde planlagt. Kroppen min sa fullstendig stopp, og har ifølge Jim Carrey tatt en Deep Rest(depresjon)..

Men jeg har hatt noen gode dager, hvor jeg har kost meg og klart å gjøre ting.

Prima har fått liten tur eller bading hver dag, så ho har jo elsket denne sommeren… selv om det kun har vært det det har gått i.

Heldigvis har vi en brygge rett ved oss som vi bruker mye til bading. Der får jeg gratis ekstra mosjon på fine dager, for da blir det mye bølger av båtene som går forbi.

Jeg har også hatt dager hvor jeg ikke har orket å ha med Prima på tur, da har heldigvis gode venner luftet og passet:) Da har jeg hatt overskudd til å være sosial med venner.

Vi har vært på bysleng, hengekøyetur, tømmerrenna som jeg elsker, og småturer i nærområde.

Det er viktig med god mat på tur, så bokstavkjeks og seigemenner har vært en hit. Tømmerrenna var fantastisk, men vi hadde med alt for lite drikke en veldig varm dag..

Generelt har vel sommeren vært veldig varm, både for meg og Prima.

Men vi har kost oss på tur, må bare være vann og gjørme i nærheten det krever Prima.

Jeg har også gått til innkjøp av sort myggnetting, dere kan se forskjell på min hvite og min venninnes på bilde… ser jo ingenting ut.

Jeg har også stormkjøkken som jeg må tøffe meg opp til å prøve. Jeg har planer og håp om ting jeg skal gjøre til høsten… for jeg vil snart bli bedre.

Prima er en enkel hund, takk og lov. Ho er fantastisk. Bare ho får bade, kos og være hund er ho fornøyd. Men bading er ho nødt til å ha. 🙂

Så etter en rar sommer, så håper vi at vi hopper inni høsten med godt mot.

Håper dere har hatt en fin sommer!!

YeI eller nei

Dette kverner rundt i hodet mitt for tida,og har gjort det i lang tid. Jeg er sliten, dritt lei og faktisk lei av hund. Hvertfall nå er jeg drittlei av å være hundeeier. Jeg har lyst til å gi opp.

Jeg har jo i flere år hatt planer om å være med i NM i rally med Prima, og i år er året- det er jo i nabolaget- jeg er med å planlegger. Og jeg er så jævlig lei!!!

Så jeg lurer på om jeg faktisk skal bare droppet hele NM, droppe hele bikkjetreninga, og av og til er jeg så sliten at jeg vurderer å kvitte meg med hele bikkja. Er lei av alt, turer, aktivitet, være sammen med ho alt. Jeg er lei av at ho er så galen, herjete, og slitsom.

Jeg er lei av ansvaret som følger med. Er lei av å stille opp.

Har lite eller ingen motivasjon for å trene bikka, og hvertfall ikke å satse mot NM. For enten satser jeg eller så gir jeg fullstendig faen. Men hvordan skal jeg orke å satse når jeg ikke orker å gjøre noe med bikkja, ei orker å legge ned arbeidet som skal til for at jeg skal gjøre noe utav NM. For skal jeg til NM skal jeg fanden meg klare noe, ellers går jeg ikke.

Det har vært et tøft år med covid, oppsigelser på jobb, personlige ting, folk som gir faen, dårlige venner…. men akkurat nå er jeg bare veldig sliten og lei av alt.

jeg ser ikke lyst på noen deler av NM, synes bare det virker som jobb, slit og stress. Og det er tydelig nok etter forrige stevne at vi er ikke nærheten av det nivået vi trenger for å klare dette. Prima hadde sikkert vært med på all treningen, og digget det. Men er det noe vits å legge ned arbeidet hvis jeg ikke bryr meg.

Jeg er lei av å få fk fordi hu er så glad i ringen, dk fordi ho ikke hører etter første gangen, ro i øvelser for ho er så jævla giret. Faktisk drittlei av å få slike ting , selv om ho klarer øvelsene perfekt. Vet ikke om jeg gidder mer! Kunne tenkt meg å dra vekk langt vekk ,uten bikkje og bare være meg selv og være til uten det forbanna maset med hund. For sånn føler jeg det nå.

Og jeg hører dere som sutrer: åh det er ditt ansvar, du har kjøpt ho , det er ditt ansvar å gi ho et godt liv. Og det gjør jeg- spørsmålet er om jeg er interessert i det i fremtiden.

Akkurat nå er jeg ikke for hverken NM, bikkje eller å måtte legge inn jobben. Så nå er det så nærme at jeg må bestemme meg, skal jeg eller ikke. YEI eller NEI!!

hyttetur og bobler

Jeg elsker å være på hytta, elsker roen, de fine turene og den deilige roen jeg får der oppe. Får en helt egen ro, som jeg ikke finner andre steder.

Denne gangen var det ikke det beste været, men litt fotografering ble det. Bobler er utrolig vanskelig, og fryktelig gøy og utfordrende:)

Det ble vel ikke helt enkelt etter at Prima også fant ut at det såpebobler var gøy, men kule bilder ble det:)

Det ble også tid til kos, brodering, og de fine samtalene- som man får når man har roen og tiden.

Prima storkoser seg også på hytta, det er nok kanskje det stedet hun trives best, bortsett fra vannet. Ho elsker vann:)

Så ho fikk en fin helg:)

Igjen en fantastisk tur med venner, fotoaction og den gode samtalen- takk for alt:)

kjekkasen her:)

I pinsa så dro jeg på hyttetur med dama mi, jeg elsker hyttetur med dama mi. Er nesten blitt en tradisjon.

Åh hei må kanskje introdusere meg, jeg Kjekkasen er altså også kalt Emil. Bestevennen til Prima. Og dama mi, vel hun er turtanta til Prima. Men på tur med meg, er hun dama MI!! Ferdig snakka.

Her er et bilde av meg også

Her er jeg, høy, mørk og kjekk. Åh vil du ha et bilde til, ja væresgod.

Er ikke rart dama mi liker meg:)

Vel, vi kom frem etter en lang kjørertur, eller jeg gledet meg så at jeg den var litt lang.

Men vi kom frem, folka fiksa varme, lys og alt det der. Og etterhvert kom vi oss på tur, litt regn- men det fikser pelsen min greit. Det er så mye kule lukter der, og masse nye informasjon for nesen min- elsker det.

Resten av kvelden var vi foran ovnen og chillet, endelig skjønte de tobente at vi måtte ha mat…. jeg hinta lenge lissom…

Deilig å slappe av foran peisen, de tobente kjadda og Prima sov heldigvis. Stille og rolig.

De tobente klagde på at jeg var så herlig om natten, eller det var kanskje ikke ordet de brukte- men pyttsann. Synes det var unødvendig å sove lenger enn til 04.. hihihihihi. Fikk dama mi med på liten sving utenom ass.Fin dame.

Omsider etter mye stirring, fikk jeg medisin og mat…. dama er fin hu ass. Men litt gnien på den maten… måtte sjekke om Prima spiste opp sitt. Jeg mener Prima stjal den ene pilla mi… vel ho var fornøyd.

Plutslig skulle jeg på tur alene med dama mi- topp!! Da møtte vi en annen dame, og jommen var venndøl ho au… hei kanskje vi var i slekt?? Vel ho var tobent, så trolig ikke. Men ho kjente til oppdretteren min.

Det regnet ganske mye, og de tobente bruker LAAAAAAAAANG tid på å spise maten ass… gørr lang tid… så må de kjadde! Men endelig ble det nå tur, jeg fikk gå med slekta fra vennesla, og ho var så fornøyd med meg.

Vi dro til stranda, det var så gøy, vi bada, løp rundt. Jeg tøffet meg litt for venndølen og børna rundt og viste muskler- se her

Alle de tobente ble skikkelig sjarmert:)

og så holdt de på med noe blåsegreier ja ja. Vi firbente bada imens.

Vel hjemme, så spiste jommen de tobent igjen- LENGE.

Utover kvelden, ble det brodering, MER KJADD, litt kos:) og Eurovisjonen. Det ble en VELDIG sen kveld, for en høy mørk sjarmør…tjo. Dermed sov jeg hele natta.

Dagen etter dro vi igjen til stranda, mer bading, mer gøy- og de tobente tok helt av med disse såpebobler eller noe..

Vi var kjempetrøtte når vi kom hjem, så ble masse kos og avslapping.

Så reiste vi hjem, på hjemturen var vi på tur igjen. Det er så gøy med tur på nye steder- sjekk her:

Vel hjemme, så var jeg så sliten at jeg orket ikke si hadet.

Men det var en gøyal tur, gleder meg til neste

Så får vi se

Jeg har nå meldt meg på NM i rally i år, og det er jo i nabolaget, og min klubb som holder det. Håper bare det blir avholdt, det gikk jo skeis i fjor- og ble et lite NM. Det hadde vært gøy med et stort et.

Men det er galskap, jeg er gørr lei hundetrening, gørr lei bikkja til tider…. så hva jeg har gjort skjønner jeg ikke selv en gang.

Pr nå gleder jeg meg mest over fine turer i skog og mark, og har vel lite tro på at jeg klarer å karre meg til noen NM finale i noe som helst. Kanskje ligge på sofa å binge tvserier….

Ja ja, de dumme har det godt, så får vi se hvor lenge lykka varer.

Tømmerrenna

Jeg har bodd i Vennesla, og jeg har besøkt det mye. Men jeg har aldri gått tømmerrenna. Det er Norges lengste tømmerrenne, og er ca 4,5 km, en vei.

Den er ikke veldig godt skiltet, og det er tidevis hull i renna, og manglende planker- man kan godt gi beskjed om dette. Man går i tømmerrenna på eget ansvar.

Det er veldig koselig å gå, det er trangt. Jeg gikk med hund, og det kreves at du har en hund som er god på møte med andre både folk og mennesker, for det er ikke god plass i renna. Man går over elver/fosser på hengebrua, og de beveger seg, knirker og kan være skumle hvis man har høydeskrekk.

Det var også mange fine jettegryter som man kun ser når det er lite vannstand, sånn som det var i dag. Pga at demmingen lenger oppe plutslig kan åpnes BURDE MAN IKKE oppholde seg på disse svabergene.

Det er også noen tunneler, og det står at man burde ha med seg lommelykt- og det er jeg helt enig i. Det er en lang, mørk tunnel, den var trang, bekmørk og svært lav. Jeg slo hodet, og det var ikke særlig godt. Hjalp jo ikke at Prima er mørkeredd, og nektet å gå fremover- så det ble litt kaos inni der:) Det skal visstnok gå en sti rett ved inngangen i heia over tunnelen, det fikk ikke vi med oss.

Man kan også ta toget på sommeren opp eller ned en av veiene, og det toget er dampdrevet og veldig koselig. Anbefaler det en av veiene:)

Det er steder i renna som en kan gå av, og gå stier eller gå til feks Paulen gård, serverdighet som om sommeren servere, har konserter bla.

Helt oppe ved demmningen er renna under oppbygging, og stopper. En kan gå videre, eller gå veien tilbake til Steinsfoss(langt).

Vi valgte mot sunn fornuft å gå langs skinnene på vei ned, hvertfall til forbi den lange mørke tunnelen- kan være tung for eldre. ( da visste vi ikke at vi kunne gå over heia).

Her ser dere tømmerrenna på venstre side, og vi gikk skinnelangs. Var litt gøy, og følte meg litt som en landstryker fra gamle dager. Det varte helt til vi ble ferska i å gå der. For det står STORE SKILT, om at det er HELT FORBUDT. ( jeg skylder på mine sta, eldre følgesvenner, IKKE GJØR SOM OSS). Og det kan være farlig hvis det kommer tog, og man ødelegger ved å gå der, man må fylle på sand m.m fordi folk går der okke som. Dette er frivillige som hjelper til, og holder dette gående!

Så vi skyndte oss over til tømmerrenna igjen, og gikk der resten av veien.

Jeg synes turen var helt fantastisk, veldig annerledes og gøy. Vil anbefale den, men ikke gå når folk flest går der, da blir det fryktelig trangt. Men vil absolutt gå der igjen:)

En goldenfrøken i fri dressur