Så får vi se

Jeg har nå meldt meg på NM i rally i år, og det er jo i nabolaget, og min klubb som holder det. Håper bare det blir avholdt, det gikk jo skeis i fjor- og ble et lite NM. Det hadde vært gøy med et stort et.

Men det er galskap, jeg er gørr lei hundetrening, gørr lei bikkja til tider…. så hva jeg har gjort skjønner jeg ikke selv en gang.

Pr nå gleder jeg meg mest over fine turer i skog og mark, og har vel lite tro på at jeg klarer å karre meg til noen NM finale i noe som helst. Kanskje ligge på sofa å binge tvserier….

Ja ja, de dumme har det godt, så får vi se hvor lenge lykka varer.

Tømmerrenna

Jeg har bodd i Vennesla, og jeg har besøkt det mye. Men jeg har aldri gått tømmerrenna. Det er Norges lengste tømmerrenne, og er ca 4,5 km, en vei.

Den er ikke veldig godt skiltet, og det er tidevis hull i renna, og manglende planker- man kan godt gi beskjed om dette. Man går i tømmerrenna på eget ansvar.

Det er veldig koselig å gå, det er trangt. Jeg gikk med hund, og det kreves at du har en hund som er god på møte med andre både folk og mennesker, for det er ikke god plass i renna. Man går over elver/fosser på hengebrua, og de beveger seg, knirker og kan være skumle hvis man har høydeskrekk.

Det var også mange fine jettegryter som man kun ser når det er lite vannstand, sånn som det var i dag. Pga at demmingen lenger oppe plutslig kan åpnes BURDE MAN IKKE oppholde seg på disse svabergene.

Det er også noen tunneler, og det står at man burde ha med seg lommelykt- og det er jeg helt enig i. Det er en lang, mørk tunnel, den var trang, bekmørk og svært lav. Jeg slo hodet, og det var ikke særlig godt. Hjalp jo ikke at Prima er mørkeredd, og nektet å gå fremover- så det ble litt kaos inni der:) Det skal visstnok gå en sti rett ved inngangen i heia over tunnelen, det fikk ikke vi med oss.

Man kan også ta toget på sommeren opp eller ned en av veiene, og det toget er dampdrevet og veldig koselig. Anbefaler det en av veiene:)

Det er steder i renna som en kan gå av, og gå stier eller gå til feks Paulen gård, serverdighet som om sommeren servere, har konserter bla.

Helt oppe ved demmningen er renna under oppbygging, og stopper. En kan gå videre, eller gå veien tilbake til Steinsfoss(langt).

Vi valgte mot sunn fornuft å gå langs skinnene på vei ned, hvertfall til forbi den lange mørke tunnelen- kan være tung for eldre. ( da visste vi ikke at vi kunne gå over heia).

Her ser dere tømmerrenna på venstre side, og vi gikk skinnelangs. Var litt gøy, og følte meg litt som en landstryker fra gamle dager. Det varte helt til vi ble ferska i å gå der. For det står STORE SKILT, om at det er HELT FORBUDT. ( jeg skylder på mine sta, eldre følgesvenner, IKKE GJØR SOM OSS). Og det kan være farlig hvis det kommer tog, og man ødelegger ved å gå der, man må fylle på sand m.m fordi folk går der okke som. Dette er frivillige som hjelper til, og holder dette gående!

Så vi skyndte oss over til tømmerrenna igjen, og gikk der resten av veien.

Jeg synes turen var helt fantastisk, veldig annerledes og gøy. Vil anbefale den, men ikke gå når folk flest går der, da blir det fryktelig trangt. Men vil absolutt gå der igjen:)

Rampestreker og hyss

Prima her, vi må ha en liten alvorsprat. For dere må jo få min side av saken, det er bare rett og riktig. Først og fremst, så vil jeg bare si at jeg er uskyldig. Og for det andre, kaller du noen for en rampeslamp- så blir man rampeslamp. Muttern mener at jeg er blitt sær, sta og gammel. Men jeg mener at hun gir utydelige beskjeder, og forventer at jeg kan lese tanker!!

For altså jeg mente å hente den dummyen som muttern ba meg apportere( ho er så lat, gidder ikke hente sjøl), men så fikk jeg øye på en kattejævel inni busken.. og da lar man instinktene styre eller noe sånt….. Mutteren blei sånn støgg i tryne, og brølte som en styrmann( det her hun mener jeg ikke hører, jeg hørta jeg…men jeg var littegranne opptatt kan du si)…. Den kattejævelen var mye større sånn close up, så vi ble enige om at vi overså hverandre… greit det lizzom. Og bare for å få det MED, jeg tok med dummyen på vei tilbake til den mugne mora mi…. blei ho glad- NEI!!!

Det er her jeg føler det mangler litt empati og selvrefleksjon fra mutterns side…..

Her forleden så skulle vi trene, det synes jeg er gøy. Muttern klikker, og jeg får nam. Ganske enkelt skulle enn tro- men det er jo reine iq testen for mutteren…For lite klikk og godbit, og man kan jo vise litt entusiasme…..

Vi skulle trene innkalling, det betyr visstnok at jeg skal løpe fort mot muttern, og sitte pent.(jeg satt kanskje bak mutteren, ) JEG GJORDE DET, og så blei ho teit igjen… sa at sånn skal det ikke være…kanskje du er elendig til å tegne og forklare.

Muttern tok til vettet, og tegnet og forklarte- og gav meg masse nam. Sånn skal det være, rett skal være rett- ho kan læres opp ho muttern. Desverre fikk ho jo hukommelstap rett etterpå, og gjentok feilen fra første forsøk. …. Da blir en jo rett og slett litt sliten…. trening er slitsomt.

Burde kanskje gå et kurs med muttern det pleier å hjelpe, ho trenger en dytt av og til.

Muttern mener også at jeg burde gå fint i bånd… jada MASA!!! Jisses, det er vår i luften, sand under potene og kjekke hannbikkjer å se på.. hvem bryr seg lizzom…

Så muttern er ganske slitsom for tida… og nå har ho for seg at vi skal trene på ro når vi er på tur. MOAHAHAHAAHAH- det skal vi nok se på- hilsen rampeslampen Prima

Utfordringer i båndtvangstiden

I disse dager som vi må ha vofsen i bånd, er det viktig å få trent forskjellig. For min del så blir det mye trekk, for det blir mye å gå tur i magebelte, greit og enkelt. Men jeg skal nå begynne sykkelsesongen, det er en kjempegrei måte å trene de på.

Jeg prøver også å gå turer i sele, og flexi line(jada jeg vet) så ho får gå der ho selv vil, snuse og få dille i sitt tempo.

Jeg kjører også kjettingtrekk, da ikke så lang tur og jevnt tempo. Prima er et arbeidsjern, og vil gjerne mer og fortere hele tiden. Det mye bedre og tyngre å gå rolig. Det synes Prima er kjedelig…

Prima i jobbmodus:)

Jeg prøver også få inn litt hodetrening, godteri/middagleting. Vi kan også balansere på stokker, stein el.

Genialt både for leting og balanse. Det er også god trening å gå i terrenget i rolig gange.

Bading er jo genial form for mosjon. Det kan variereres i det uendelige. Med vassing i forskjellige høye og fart, svømming, apportering, med vekt osv. Dette er Prima sin absolutte favoritt måte å mosjonere på:) Vi gleder oss til det blir litt varmere i vannet:)

Knallurt å trene på å være i ro i tur også- og det er noe jeg skal trene masse på med neste hund. Dette er Prima sin absolutte verste øvelse, og ho er ikke flink i det. Når vi er på hengekøyetur, så roer ho seg ikke, det graves, gnages og herpes i stor stil. Kjempekjedelig. Men da vet jeg det til neste hund.

Og det blir jo alltid litt trening på å posere foran kamera:)

og mens hunden kjeder seg mens den står bundet, finner de tobente på ting som dette:)

Så ut å kos dere, tida fremover er helt herlig. Vær kreative, og finn på nye ting med vofsen. Gi gjerne tips til ting jeg kan gjøre:)

Ut på tur

Hele corona tida har vel vært om å være ute, finne nye stiler, nye sider av seg selv, finne nye hobbyer. Vel jeg har bare oppdaget en fin gammel hobby, tur. Jeg elsker å være på tur, bare være til. Være med venner, være i naturen, være med vofsen, være i noe større.

Jeg koser meg med å ta bilder, lære meg nye ting( jeg er skikkelig amatør). Men jeg elsker bål, varmen, fargene, lukten alt. Og jeg har ikke vært flink nok til å teste ut mat, det går mest i pølser og ostesmørbrød- men det er et mål i løpet av året.

Jeg er blitt tøffere, og synes det er gøyere å være ute når det er mørkt. Det hjelper med god hodelykt, god refleks og at en går steder en er kjent- da blir det ikke så skummelt.

Det er også veldig koselig å gå tur med andre, de koser seg veldig disse to:)

Jeg storkoser meg på tur, noen er lange, noen er ganske korte:)

Vi har gått mange fine turer i nærområde, og vi har dratt litt lengere unna. Det er så mange fine turer, det er så gøy å se nye områder.

Beklager at bilden kommer litt hulter til bulter:)

Men til jul fikk jeg stormkjøkken, det gleder meg meg til å teste mer ut. Ellers så er jeg jo veldig glad i hengekøya mi:)

Til hunden har jeg et godt magebelte, og en god sele. Går vi flere turer med sele etterhverandre, bruker jeg forskjellige seler- for å passe på å få trykket litt fra forskjellige steder.

Bildene fra hallen er bare for å vise at vi har trent pittelitt.. og med det mener jeg pittelitt:)

Hvor vi går finner vi ut av bøker jeg har, eller låner. Er veldig glad i noen løyper som går igjen. Av og til finner jeg nye favoritter.

Senest i går, fant jeg en helt nytt fantastisk turterreng:)Gleder meg til å gå den turen om igjen.

Jeg kommer til å savne å fyre opp bål, nå som bålforbudet kommer snart… Men jeg kan glede meg til høsten:) Ellers er jo båndtvangen kommet, det er jo litt kjedelig. Men da blir det kløvturer og sykkelturer- det er også gøy.

Jeg er blitt veldig glad i å være ute, det har jo mesteparten av Norge også- det er litt dumt for meg som ikke er så glad i masse folk på tur:)

En av de beste turene jeg har hatt denne våren var:

Svaberg, ikke et menneske, fine venner, knallsol, varm inn i margen, stillheten og roen.

Sol, bål, varmen fra sola som varmet oss så godt, lykkelige hunder, ingen folk, stille bortsett fra fuglesang, varm kakao og en sliten kropp.

Fine venner, helt nye plass, lykkelige løse hunder, variert terreng, plaketter med historie om stedene vi gikk forbi, ingen mennesker, hestehov og sol.

Sitte helt stille i lyset fra bålet og en fantastisk solnedgang. Trøtte, lykkelige hunder, gnister fra bålet, en god venn som kan det å både prate og være stille. Gleden over å bare være til i et slikt magisk øyeblikk.

Min aller beste venn, og min nye fine bålgenser:)

Jeg føler at vi har forandret litt fokus, er mer opptatt av trivsel, turer og være til ute, enn å trene og konkurrere… Turer med Prima betyr så mye mer.

Men nå er våren her, og hengekøyesesongen er begynt.

Hva er deres tureplaner fremover:)

Nosework

Har jo fortalt om denne sporten før, og det var jo en sport jeg og Prima skulle trene på når hun var blitt pensjonert fra konkurranser…

Vel pga en viss pandemi så har jo det ikke blitt noen konkurranser- så da det ble LGT på nosework i nærheten heiv jeg meg på.

LGT: luktgjenningstest

Det er tre lukter det handler om, det er Bjørk, Anis og Kryddernelllik.

Jeg hadde en viss ide om at Prima kunne luktene, men det var vel de pappeskene som var litt verre.. For når jeg var liten så shapet jeg mye med Prima, og det som ble brukt var deriblandt pappesker…

Så når Prima ser pappesker nå, så går ho rett i shapingmodus… det hoppes, trampes, klores,smakes osv på hele greia. Det blir krøll i nosework.. Så jeg har jobbet ganske mye med frysmarkering, og antiherping av pappesker. Men barnelærdom sitter hardt i..

Så jeg var ganske spent kan man si…

Vi klarte heldigvis alle tre, og det gikk tålig greit. Vil si at Prima hadde en sindig og god dag. Og jeg fikk kjent på nervene, men her må jeg faktisk stole på Prima- og det funket jo greit det.

Jeg synes nosework er gøy, det er ganske krevende, det er utrolig mange meninger om det, og innlæringsmetoder- det er rett og slett en jungel.

Jeg har trent for gøy, og da i mitt hode: så er gøy, gjør det utfordrende, overraskende og gøyalt. Da kan man ende opp sånn:

Frysmarkering er noe vi jobber hardt med, og trengs. Prima har desverre en tendens til å flytte, eller ta luktbeholderen i munnen- knurr!!!!! Dette er også fryktlig vanskelig å avlære..

Denne ville ho gjerne plukke, da går jeg inn- og krever en god frysmarkering. Ho er blitt bedre, men det er en kronglete vei.

Ellers så liker jeg det at du kan varierer så mye, og være fantasifull- det er artig. Det er noen ganger treningskameratene mine synes jeg er vel fantasifull……

Utstyret som jeg har kjøpt, for det er greit å ha litt utstyr har blitt kjøpt av Stavanger Canis nettbutikk. Jeg må ærlig innrømme, jeg synes de er fryktelig dyre.

Jeg har også shoppet hos NoseworkPro. se- pass på hvor mye du handler for.

Men vær kreativ med luktbeholdere- klesklyper, sugerør, kartonger, krukker, osv.

Jeg er litt hekta på sporten, må innrømme det. Og det er gøy å ha noe annet å trene på , når man føler at treningsmotivasjonen på de andre sportene er helt vekk.

Bare spør hvis dere lurer på noe, og prøv nosework- det er artig.

heisann

Ja nå er det nytt år, og helt blanke ark. Første del av januar var fantastisk, vi fikk knallvær, sol, kaldt og vi hadd endog et lite strø av snø. Livet var deilig.

Vi var på kjempefine turer med venner, deilig å se folk igjen. Korona lurte i bakgrunnen, men vi var optimistiske.

Vi storkoste oss, formen var på topp, og jeg var så gira på at nå skulle det bli aktivitet og hurramegrundt.

Jeg fikk lest bøker, jeg ryddet i huset, hev en masse. Prima var litt engstelig for Lillagrisen, men han er i trygghet. Gjemt under senga:)

Den siste turen vi fikk med bestevennen var 5 januar, vi dro på båltur. Med ny sekk, og strålende vær- vi var klare.

Det var en kjempetur. Koppen er gave fra Prima til matmor- veldig fin. Men ikke så greit med varm drikk i en slik kopp- det ble fort kald kakao. Men til sommeren blir den super. Vi storkoste oss, vi feiret bursdagen til Emil- han ble hele 8 år. Tror han hadde en super bøsta. Vel hjemme fant vi ut at Prima hadde fått løpetid…. så var det den tida ja.

Men det var jo bare en kjempegreit, så måtte jeg ut på tur. Og det ble mange fine turer, i bånd. Så det ble mye magebelte, for tispe med løpetid og null mellom ørene- funker dårlig med flexi line..

Men siden det fremdeles var nydelig vær, og kaldt- ble det masse fine turer. Jeg er blitt så gammel at jeg elsker broddene mine, så her har det blitt brodder, magebelte og tispe på høygir- funka gull.

vi fikk også litt snø, bare et lite hvitt dekke. Jeg elsket det, jeg er blitt glad i vinteren- jeg synes det må være snø for at det skal være riktig årstid.

Nå er vi inni siste uka med løpetid, og alle hjerter gleder seg. Og Prima har latt sin indre tøs komme ut i rikelig monn!!

Det snuses, markeres og fargelegger på alle turene vi har. Hun har ingen hemmninger- alt er fint. Den eldgamle frisen med ånde som en død- lekkerbisk i Prima sine øyne. Og alle hannhunder er potensielle maker…

Det har blitt mye tur i det siste, for det er det som fungerer. Hjernen er helt borte.. og man er ømskinnet. Så man kan ikke prate så hardt til frøken løpetid- da blir verden brutal. Da er det godt at Lillegrisen finnes

Vi har også fått trent litt, selv med hue som ikke fungerer.

Vi har hatt noen skikkelig gode økter, og det er tydelig at dette funker for Prima.

Jeg har vært så galen at jeg har meldt meg på LGT Test igjen, og håper å konkurrere i løpet av våren. Vilt jeg vet. Men noe må jeg jo ha å strekke meg etter.

Jeg har også etter mye om og men blitt med på en RL treninggruppe i hallen, og håper så inderlig at stevnene i vår kan gjennomføres:)

Men koronaen kom igjen, og det var jo forventa. Men det ble en demper på alt, og en kjenner på at en er fryktelig lei. Men vi må ikke gi oss.

Vi opplevde noe trist, en veldig god vofs er ikke mer- det er vondt å tenke på- fryktelig for eierene- og en blir plutslig veldig glad for pelsvofsen en har selv. ER fryktelig takknemlig for Prima, selv med løpetid:) Ho gjør livet mitt bedre.

I det siste har regnet kommet, det er glatt ute, selv med brodder- Prima er muggen, jeg er sliten- og alt ble litt tungt. Vi kommer sterkere tilbake- vi gir oss ikke.

Håper alle der ute har det bra, og koser seg med vofsen sin.

året 2020

Dette har virkelig vært annerledesåret, det har vært et urolig, rart, spesielt og utrygt år. Men vi kom oss igjennom det. Det har vært opp og nedturer, og masse ting som aldri skjedde- og noe som skjedde.

Og 2020 sluttet virkelig på verste måte med raset i Gjerdrum, så grusomt for de involverte- håper på det beste.

2020 januar begynt med søle, regn og drittvær. Jeg var drittlei av møkkete hund, og det aldri kom snø…… virker veldig likt til desember….

Jeg hadde masse planer, jeg skulle satse i LP, og være med i NM

Februar kom det bedre vær, og jeg fikk noen fine turer- jeg fant nye turruter- og vi koste oss med kløv.

Vi hadde også stevnehelger, og det gikk litt opp og ned:)

Vi ble tøffere på tur, og hadde bål i mørket- veldig magisk og deilig.

Mars kom, og er vel den måneden alle husker. KORONA kom, jordbær og øl fikk en bismak. Og vi var vel redde og forvirret hele gjengen.

Stevnehelg ble gjennomført, så snakker vi ikke mer om det. Ble stille på turfronten da hun fikk et heftig kutt i poten. Men det fiksa mi. Vi var klare for April

dette ble måneden for tur, sammen med halve Norge:)

Men vi fikk noen fantastiske turer, vi hadde fest på en fjelltopp, vi så jettegryter, vi var på helt nye steder, og vi koste oss sammen på tur.

MAI kom…

NM ble avlyst, og det var kjempetøft for meg personlig. Det ble en skikkelig mental knekk, som drepte all motivasjon for å trene hunden.

Så vi forsatte med turer, hunden ble turhund- og trivdes med det:)

Juni forsatte med turer, og flere fototurer.

Det ble hyttetur, og det er jo det beste som finnes:)

Vi begynte med noe helt nytt- hengekøye. For meg så stemmer dette:

et ligg og du er hekta:) Jeg elsker det

Vi lærte mens vi prøvde ut. Feks, ha mykt underlag under hengekøya:)

Nå skal det sies at jeg lærer mer hele tiden, bare i dag fikk jeg ny sekk i posten. Synes det var noen merkelig lommer, og underlige remmer her og der….. hjalp når skjønte at jeg hadde sekken opp ned….hahahahaaha. Så fremdeles mye å lære altså.

Juli

var en våt måned, en måned jeg gikk rundt konstant bløt, og sur… Prima synes jo det er fremdeles helt fantastisk. VANN overalt, både større bekker, vann, elver, det kommer fra oven, og der det pleier å være land er det vann. LYKKE for en retriever. Så sånn sett har jo Prima hatt et megaår:)

Men det ble noen fine dager også. Jeg måtte ta en avgjørelse og pensjonerer Prima fra LP, kroppen hennes sa nei. Dette ble et mentalt knekk igjen for min del.

Vi prøvde å finne noe annet å gjøre, og fant nosework, det er jo gøy. Så får vi se hva som skjer videre

August kom, Koronaen var her fremdeles…

Vi dro på hyttetur med denne kjekkasen, og vi hadde det skikkelig kos. Hengekøyene var med, og det ble en fin, herlig, morsom og deilig tur.

Prima ble syv år, og jeg følte veldig på at jeg hadde en gammel hund. Det har Prima gjort til skamme. Ho er en veldig lykkelig, aktiv og fullstendig herlig hund.

September var en tung måned, koronaen blusset opp igjen, jeg var lei og frustrert. Jeg mistet trenigsmotivasjonen. Prima ville gjerne trene litt mer merket jeg, og jeg hadde konstant dårlig samvittighet.

Vi dro på hyttetur denne måneden, og det var deilig å komme seg vekk. Hytta er blitt mitt fristed.

Vi hadde fine turer, og høsten var utrolig vakker i år. Det ble tilbrakt mye tid ute, og jeg føler litt på at Monsen i meg har våknet. Prima er en fantastisk turkompis.

Korona var her fremdeles, jeg var drittlei nissen på lasset. Det hjalp ikke at jeg fikk vanskelige og urolige nyheter på jobb… nå var det oppsigelser i sikte. Tunge tanker og uroligheter var denne mnd fylt med, en vanskelig måned. Jeg var helt utslitt. Naturen ble en trøst.

Men jeg tok meg sammen for Primas skyld, og fikk til treninger og kurs. Prima elsker det, jeg må jo bare skjerpe meg. Det er jo gøy å trene vofsen.

Desember var grå, våt, møkkete, gjørmete og vond. Vi visste aldri om vi kom til å feire jul med de vi var glade i, om hvordan det gikk med jobben. Det å gå tur ble noe jeg grua meg til, var konstant våt og sur- Prima igjen elsket det. Jeg må lære av Prima.

Så håper jeg at vi kommer sterkere utav dette, at vi følt litt på hvor godt det er å være flere, og være sammen.

Håper å se dere på treninger og stevner, at vi får sett hverandre mer enten det er jobbkollega, venner, treningskamerater, familie.

Så sier jeg som Kongen:

Vi vil klare dette, og dette vil gå over.

Godt nytt år alle sammen, og takk for det gamle, okke som det var.

For en deilig adventstid….

Det var ironi.

Dette er vel en av de verste adventene jeg har hatt på lenge.

For det første det har regnet hele tiden, alt er vått, gjørmete og blæh. Desverre er jo Prima overlykkelig, altså alt er vått- og sølete. Hun er jo i paradis. Jeg derimot surner rundt i regntøy, støvler og fryser.

Vann er vann sier Prima, og er overlykkelig.

På jobben er det oppsigelser i vente, og det tærer på psyke og humør. Covid 19 gjør jo ikke det hele lystigere, og dette viruset blir visst stadig verre. Mediene elsker å sette frykten i oss, og gir oss de mest klikkervennlige artiklene..at de ikke viser hele bildet… næh.

Så alt i alt , har jeg ikke fått trent som jeg vil med Prima- det har vært så mye annet som jeg brukt energi på. Men heldigvis har det vært en kjekk gruppe nå i høst- håper det forsetter sånn.

Verden er urettferdig, og tung. Per nå skal jeg trolig feire med familien, men med økt smitte, og mange sammen er det jo en risiko. Tenker også på en bekjent som ikke får feiret jul i år, plutslig var hun revet vekk fra denne verden. Hvil i fred, A.

Alt i alt har jeg det veldig godt, jeg bare sliter med å finne det positive akkurat nå.

Prima har det fint, ho elsker julekalender. Ho er like livlig og fornøyd som før, virker ikke som hun har skjønt at hun er middelaldrende…. Dog har hun begynt med en skikkelig irriterende uvane- stikke av på tur.

Plutslig er hun vekk, og det er ikke lenge. Toppen ett minutt, men søren for noe tull. Dette må jeg ta tak i… skjer kanskje en gang i uka – men pokker så sur jeg blir når det skjer.

ikke nytter det å true med nissen heller… pokkers middelaldrende tenåring:)

Jula kommer okke som, og det blir nok bra. Alt blir bra, det har jo vært mantra for nesten hele 2020.

Håper dere har det bra, håper dere får en god advent og jul.

solnedgang

av og til må en bare ta seg tid til å nyte. Livet er ikke så greit for tida, det er mye både på personlig plan, jobben og Prima er ikke helt i form. Da er det godt å bare skru av hjernen, og nyte synet.

Værsegod.)

Snart kommer det et innlegg om hvordan Prima har det. Men kos dere med dette, og nyt tida nå. Kos dere i advent, og finn de små tingene å være lykkelige for.

En goldenfrøken i fri dressur