Stikkordarkiv: lydighet

så var april over

og som forrige måned er vi en spesiell situasjon, alt som var normalt er nå noe vi går og higer etter.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har jobb, og får lov til å gå på jobb. Tror Prima synes det er deilig med litt fri fra matmor også:)

Den som sover, synder ikke. Prima trenger litt hviletid hun også:)

Vi har hatt noen fantastiske uker med et utrolig vær- det har vært så nydelig. Og det har selvfølgelig hjulpet på humøret, og lysten til å gå tur.

For å trene med Prima har jeg mistet helt lysten på, jeg trener ingenting. Hun har vært i treningsdvale i nesten to måneder, og JEG synes det er helt greit. Prima savner det kanskje, men hun elsker jo alle turene vi får tatt. Vi har vel vært på en trening med rallygjengen, det var mest for å se folk igjen. Lp har ligget helt i dvale, og jeg har så mye jeg burde trene på. Men jeg har trent nosework, og det elsker Prima. Det smitter over på meg, så jeg synes det er gøy. Så vi har jo noe vi pusler med.

Naturen går sin gang, okke som. Korona eller ei. Og våren er vakker, ingen tvil om det.

Prima har altså fått masse turer, og vært til god hjelp for mine turkamerater, greit med litt drahjelp opp bakker, eller bare litt hjelp på lange turveier. Det er Prima veldig god til. Og hun får jo kjempetrening av det også. Kanskje hun er så heldig at hun får et bad også- da er lykken stor.

Denne tida har kanskje vært bra for Prima sin fysikk, jeg derimot har nok ikke hatt så godt av det. Jeg er for lat, og for lite fysisk- men jeg har synden mest på at jeg har kost meg for mye i matveien. Det problemet har ikke Prima.

Vet ikke om det skjer, men jeg har nå blitt fortalt at jeg er meldt til Mattilsynet pga for tynn hund, og at jeg lufter hunden med potesokk som er skadet i labben. Jeg vet godt hva jeg har mellom hendene, og har ikke dårlig samvittighet, så får vi se hva som skjer.

Underernært hund med skadet labb i arbeid……:) Ja jeg fnyser litt av dette, men jeg er klart til å ta det på alvor hvis det utvikler seg. Poten er helt fin, vekta kommer til å være slik, men blir jeg anmeldt får jeg ta det derfra. Jeg tviler på at det skjer noe, men jeg har hvertfall svært god samvittighet.

Jeg har nå vært på hengekøyetur, og fått øynene opp for det- spennende tider fremover med overnattinger og sove ute??

Siden det er så stille ute nå for tiden, er det veldig deilig å gå tur sent på kvelden, i stillheten, stjernene og stor måne. Vært noen magiske turer.

Vi har gått noen fantastiske turer i det siste, det har vært kjempe. Veldig gøy å gå helt nye turer, se helt andre steder i landet vært- og bare oppleve nærområdet litt mer.

Ellers har vi feiret bøsta på en fjelltopp:) okei en pitteliten fjelltur men men. Fest var det okke som. Med paraply i drinken, partybånd?, ballonger som jeg helt glemte bort- og gaver i fleng. Var en kjempebøsta- det er stas å gjøre noe gøy for andre.

Alltid klar for en fest min lille partysvenske:) Hva heter dette? Partybånd?????? Prima synes det var en helt fantastisk leke..

Vi har det veldig godt, og vi får oppleve masse kos, vi kan være mer sosiale. Min familie er trygg og frisk, vennene mine har det bra.

Så får jeg se om jeg klarer å trøkke på knapper som booster motivasjonen min.

Prima elsker jo å jobbe, uansett hva det er. Jeg har jo et ansvar for hun sin trivsel også. Prima er jo laget med stor motor, og mye driv. Jeg kan ikke bare legge det på hylla. Jeg har et ansvar for hennes psykiske helse også.
Prima er flink til å se muligheter, se her et helt eget svømmebasseng… lykke

Livet går sin gang, naturen går sin gang. Vi får nyte det, og nyte dagen i dag. Ta vare på hverandre, og nyt dagen. ALT BLIR BRA.

Planer fremover

Nytt år, og nye planer må legges. Dette er året jeg må go all in,og go home.

Så per nå har jeg bestemt meg for å satse. Hva burde jeg satse på?

Bli LP champion- som er en drøm-da har en på en måte vist at en har en duglig god bikkje.

Være med i NM i rally?- det er jo gøy med rally, det er mye mer utfordrende i toppen- jeg er jo ikke god nok. Vil jeg være god nok, så krever det en god del jobb. Og hva er målene mine i NM?

Holde henne frisk, og bli ferdig med ekspedisjonen vår.

ER det mulig å begynne på ny ekspedisjon når man ikke er ferdig med en først? Kan jeg i 2020 lage mine egne regler? Kan jeg og Prima kjøre vårt eget løp?

Tør jeg å stole helt på oss selv??

Hva er mine håp og drømmer for 2020?

  • Drømmer om en kvalifisering til NM
  • Drømmer om et LP cert
  • Drømmer om en frisk hund som elsker livet
  • Drømmer om å være mer ute, og være ute i naturen- bli litt mer naturgærn.
  • Bli flinkere til å takle stevnepresset
  • Takle å utfordre meg selv
  • Bli en bedre trener for Prima
  • Gå en Nosework konkurranse- eller være med å se hva det er?

Se der ja, der kom det snikende. Jeg har faktisk lyst til å være med i NM. Som belønning og “straff”(utrolig dyrt) har jeg booket hotellrom med spa til NM helga.

Jeg har også lyst på et cert i LP- igjen en sånn dum ide om at jeg må bevise at vi faktisk duger. Men jeg vet med meg selv at jeg kun fungerer i mitt tempo, og jeg må ta hensyn til meg selv. Så jeg tror jeg antar at jeg faktisk, kanskje velger rally i første halvåret å satse på.

Heldigvis er mange av LP øvelsene til god hjelp i rally.

Nå er det viktig at vi klarer den hårfine balansen mellom å trene og gå berserk i planer, og detaljer.

Godt nytt år til alle dere lesere, kjekt at dere stikker innom. Håper dere har fine planer for dette året, og koser dere med å trene og være med bestevennen deres.

Hilsen E og Prima

året 2019

Januar var en tøff og mørk måned. Prima fikk tilbakefall, og vi mistet stevne vi hadde trent mot.

Prima elsket å trene, selv om vi måtte ta mye hensyn til skaden hennes

Jeg klarte heller ingen av målene mine, hverken i rally eller i lp i 2019.

Februar:

, Prima får løpetid og det er noen gode dager.


Vi fikk snø, nydelig.

MARS

Vi startet ekspedisjon Prima, og jeg var mentalt utslitt, og synes dette var veldig tøft.

NKK kristiansand. Stilte ikke i år heller pga sykdom.

APRIL

Vi begynte med vanntredemølle til Prima’s glede. Topp trening og vann- blir ikke bedre for en retriever

Vi var også på kurs, det var gøy og motivasjonen for trening steg.

MAI

Klubbmesterskapet. Jeg fikk gå uoffisielt, og klarte en 1pr. i kl 3. Kjentes deilig ut.
Våren kom for fullt, og vi storkoste oss. Formen var også stigende hos Prima:)

JUNI

Var fremdeles mye vekt på å få Prima i form, vanntredemølle, kjettingtrekk, bading og turer i ulendt terreng.

Vi tok med Emil på hyttetur, og storkoste oss. Juni var en kjempemåned værmessig

Var veldig koselig å ha med Emil.

JULI

Jeg mimret tilbake på de 6 årene Prima har vært hos meg, som tida har flydd. For ei fin bikkje jeg har, så mange minner vi har.

Vi var på kurs, og storkoste oss.

vi hadde også treningssamling, veldig kjekt, dog var ikke jeg og Prima på nett i det hele tatt- men vi hadde jo knapt trent heller.

Prima blogget om kurset vi var på, og synes det var helt topp.

AUGUST

Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur
Vi var på mange fine turer med forskjellige venner, og virkelig nøt sommerlivet.
Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur
Prima feiret bøstan sin med ny sprek kropp. Hun er veldig stabil denne måneden.

Ble Agdermester i kl 3 LP med pinlig lav poengsum.

Rallystevnet vårt var knall, og vi storkoste oss i finværet og å hilse på kjente igjen. Vi var ikke gode nok, og fikk plass på utsida pallen.

Det store denne måneden var jo NM på Haslemoen- for en langhelg. Helt rått å se å se så gode finalister, og gøy å være med på. Var stang ut for vår del, både fysisk og psykisk.

Man kan trygt si at det var vær på finaledagen:) Men for en glede og samspill

SEPTEMBER

Var preget av lite trening, og hundesykdommen som herjet i Norge

Emil var med på hyttetur atter en gang, og vi storkoste oss
Bildet kan inneholde: folk som sitter og hund
Ekspedisjonen forsatte, og vi jobber aktiv for å holde henne i god form

OKTOBER

Vi prøvde en ny sport- nosework som Prima synes var helt topp- dette skal vi gjøre mer av.

Cupene har pga sykdom gått til helv….. så der ble det ingen plassering.

Det var tidevis noen nydelige høstdager som ble fylt med turer og opplevelser.

Jeg hadde eksamen i instruktør utdannelsen, og Prima var med som terapi hund, og ho gjorde fremragende arbeid:)

Bildet kan inneholde: hund og utendørs
Prima har blitt eldre, og føler at spabehandling er nødvendig..

Prima gikk på sosiale medier og fikk seg instagramkonto- navnet er:

gyldenlykke.fieldgolden

NOVEMBER

En drittmåned rett og slett

Men vi fikk xdog vesten, og har hatt mye nytte av den

DESEMBER

Ble preget av sykdom, sort hund og sliten matmor.

Ble bedre pga en koselig jul, og en fantastisk hund jeg har.

Fikk tur med tantebarnet Mamba, gøy å se de sammen:)

Primas søster er Mambas mor:)

Nå er det å legge planer for neste år, og snu trenden og få lyse hunder og gode tanker på besøk.

Takk for i år:)

Cup og ny sport

I det siste har det jo vært mye fysisk trening på bisken- og det har jeg egentlig syntes har vært helt greit. ER litt lei av konkurrere, trene og ha et mål. Vi har trent litt, men svært lite.

Men så var det cup i LP, og jeg tenkte det hadde jo vært greit å få sett andre mennesker:) Så vi dro, hadde en slags anelse om hvilke øvelser det var, og med null trening innabords så var det null stress og nerver også.

Jeg kjørte ho på tredemølla i ca 25 min for å få ut litt gruff, for jeg hadde vært på jobb hele dagen- og bikkja hadde ligget til lading.

Uten at det hjalp noe særlig, Prima var høy som et hus, og lykkelig som en springfjær. Så jada.

Vi var fire i kl 3, og siden ingen tydligvis kunne reglene inkl dommereren( var jo bare cup) så ble det ganske lattermildt. Men fellesdekken gikk fint, noe snusing.

Fri ved foten var altså så grusom at jeg bare lo. Men pytt pytt jeg gav litt faen, fikk ræva karakter som jeg fortjente.

Neseprøven har vi faktisk trent litt på. Uten at det hjalp. Prima sigla på de fleste pinnene, ryddet litt i pinnene, men kom inn med rett da…

Rundt kon var siste øvelse, og her har jeg byttet kommandoord, i et svakt håp om at det kan fikse øvelsen…. siden jeg fikk 10- så tror jeg det funket. Denne gangen!!

Men sånn fantasisk gjensyn med lydighet var det ikke. Greit å møte folk igjen da:)

Idag har vi prøvd noe helt nytt. Nosework- og det var stas sa Prima.

Og det synes jeg også var stas, og har nå funnet en sport vi kan drive med etter LP.

Prima skjønte kjapt tegningen, og synes det var veldig stas. Dog har vi litt innkjøringsproblemer i visse ting…. som at søk i pappesker fort går over til- fire poter i pappesketriks:)

Men en gøyal sport virker det som det er, gleder meg til å prøve mer.

Stevnehelg

Vi har just kommet oss over NMhelga, og så var det på an igjen. Vi er gale. Men den som intet våger, intet vinner.

Vi har den siste tiden jobbet hardt for å få noe av LP til å sitte, men det var vel egentlig fånyttes. Alt for liten tid og jeg turde ikke dra det for langt. Prima er nå ikke på smertestillende, og virker veldig bra. Men jeg tør liksom ikke teste for fullt enda. Så jeg har ikke trent veldig effektivt eller særlig bra. Så vi dro på stevne, og regnet med å ta det som trening. Bare det er jo en bøyg for meg, jeg vil jo helst ikke melde meg på hvis det bare er for å trene- det er tullete. Men sånn ble det denne gangen, det blir ikke flere. Ingen god opplevelse for å si det sånn.

Men vi kom igjennom, fikk tilogmed poeng i øvelser jeg trodde vi ikke kom til å klare- og så tullet vi på andre. Jeg likte dommeren, og det var god stemning-og Prima var på. Prima storkoste seg, og synes alt var gøy- det er jo bra. Men var pinlig å stå på pallen med en så lav poengsum- og enda flauere å bli Agdermester. Men sånn ble det. Så nå vet jeg at jeg ikke skal konkurrere mer i år. Vi må ta en skikkelig treninghøst.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Dagen derpå med litt “fylleangst” var det duket for RL.

Det gikk hurtig og smidig, det var to ringer, og det er veldig greit. Men en får jo ikke fulgt med på alle. Det er jo litt dumt- er jo stas å prøve å se kjente og treningskamerater. Ble veldig koselig og sosialt, og det var nok å gjøre siden vi arrangerte stevne. Men virket som folk koste seg.

Prima var prima, men det hang ikke helt sammen for oss, og det ble en fjerdeplass, vi klarer ikke pallen i Elite- søren au.

Men treningskamerater, venner og kjente fikk veldig gode plasseringer og det er så herlig stas. Det er også koselig med RL miljøet- vi er flinke til å være glade på hverandres vegne.

Tror folk koste seg, var varmt og sol. Sommeren kom jo plutslig tilbake.

Oppvarmingen funket ikke på søndagen, men var noe bedre på lørdagen. Det var 1 times tur på morran, så kjørte jeg 4-6 felt med henne, så gikk jeg bare rundt med henne og varmet opp. Funket bra på lørdag, ikke på søndag- da var ho heit.

Også denne helgen har det vært dårlig mage, og jeg ser at jeg må ta det opp med dyrlegen- vi kan ikke ha det slik hver stevnehelg.

Men fremover nå blir det roligere, masse turer, nyte høsten og trene til neste år. Forhåpentlig holder hun seg frisk- krysser alt jeg har.

Vi har time imorgen- så får vi se om det er godt nok.

Nå vet vi litt om hvor vi står- vi er ikke gode nok til å være i toppen- det må jobbes med!

Sol, sommer og lek

Jeg synes matmor er blitt ganske sliten og slapp i det siste- lite action lissom. Så jeg lurte henne til å melde oss på kurs- da tenkte jeg at det ville kanskje bli litt action.

og action ble det.

Bildet tatt av V.Hoel

Det var et kurs over flere dager, og det skulle handle om motivasjon bla. Det passet bra for matmor- for ho er lite motivert for tida..

Først dagen så bare forsvant ho uten meg… da tenkte jeg at jeg kanskje hadde begått en feil….Men det var visst noe om teori…. høres kjedelig ut. Hvertfall så hadde matmor fått beskjed om at jeg ikke fikk min vanlige sykkeltur før kurs/stevne- da ble jeg også litt paff… Hva skjer?? Jeg var så klar.

Kjente det bruste og flakset i kroppen min. Matmor så ut som hun savnet den sykkelturen:)

Så fikk jeg og Emil vårt eget telt- helt innafor lissom- jeg er tross alt hovedpersonen i dette. Så skulle det skje noe innmari morsomt sånn jeg forsto det- for hun som var sjefen lissom- hun var bare helt på. Håpet det smittet over på matmor- for hun er ikke sånn…… eller at snev at det kan forekomme når tynne menn får gule skjorter i Paris- gjerne ledsaget av tårer og hysterisk hvining- nok om det.

Jeg fulgte godt med, og det var action hele tiden. Vi skulle leke masse. Jeg elsker å leke, matmor synes det er slitsomt…. av og til er matmor ganske slitsomt synes jeg. Men jeg hadde bestemt meg for å gi alt.

Matmor skulle visst lære meg å bygge spenning…. tror vi sier at matmor trengte det. Så jeg lærte matmor alle triksa- og så fikk matmor high five av sjefsdama… ja ja en får gi der en kan.

Men det var jo kult da, matmor skjønte etterhvert ideen, og det ble veldig kult. Matmor kan jo leke, ho må bare skjønne hvor bra det er for henne.

Jeg og Emil pratet litt om i det i teltet vårt, og det viser seg at matforeldrene sliter med det samme gitt. Emil lærte også matfar å leke, men som Emil sa: en må jo verkelig jobbe for det!

Så var det hjem for å sove litt. Neste dag fikk jeg heller ikke noe særlig tur- er dette blitt en vane?

Siden de tobente ikke tåler regn, så var vi inne denne dagen- helt greit- men vi fikk ikke med teltet denne dagen.

Jeg gledet meg til action og leking, men dagen startet på en måte som gjorde at jeg ante at det ble en annerledes dag. Det ble den store lure Prima dagen.

For vet du hva de tobente gjorde? De gikk inn på et annet rom, og spiste nam nam!! Emil brydde seg ikke så mye, han sovnet. Men jeg tenkte at jeg likegodt kunne utforske og leke litt. Så det gjorde jeg- til jeg ble oppdaga……Så snakker vi ikke mer om det

Men som sagt: ja jeg Prinsesse Prima, den royale gullmynten og hersker over Gamle Malmvei og omegn- klarer fint å ligge alene mens de tobente finner på mye rart. Som ballkasting, fellesdekk med tobente, baller som kommer som elv, osv. At matmor ikke har skjønt såpass- FNYS!!

Så husker jeg vagt at det var noe med noen neseprøver som gikk litt hulter til bulter- men det snakker vi ikke om…

En grei dag, litt lite action. Men jeg fikk da være aktiv og pratet litt med Emil om vær og vind. Foreslo at vi kunne hoppe ut av buret å leke litt, men Emil var for trøtt

Neste dag, ikke noe tur da heller- altså jeg fikk gjort mitt fornødne- men ingen heisanntur. Da viste jeg matmor at det var tullete. Så mens de hadde namnam så utforsket jeg livet…. og når matmor kom så visst jeg hva jeg kunne gjøre med en mondioringsbukse- matmor ble henrykt(av og til er matmor litt vanskelig å lese…..)

Heldigvis skulle vi være ute- og i det store teltet- passer meg så fint synes jeg. Og idag var det mer leking igjen, det viste seg jo at matmor sliter litt med nyinnlæring- så vi mått friske litt opp. At noe så enkelt skal være så vanskelig… det er et slit å være meg av og til. Godt jeg er så fantastisk. Sjefsdama likte meg idag også hun, og heldigvis gav hun gode råd og tips til den tobente også.

Så snakket sjefsdama litt til meg, for jeg gjorde visst noe…( var plutslig ikke lov å bestemme selv når en skulle ut av buret)….da måtte jeg høre etter….

Men som alltid jeg var utrolig god, sjefsdama skrøyt av meg, matmor skrøyt av meg, og det var deilig å kunne løpe litt. Sånn husker hvertfall jeg den dagen.

Så et bra kurs, bra jeg lurte matmor med. Ho skjønner ikke sitte eget beste av og til ho der.

Men det var litt godt å komme hjem å slappe av litt- er ganske slitsomt å lære bort ting.

Prima

Fotograf: Linda Tølkkø

klubbmesterskapet

Jeg skulle være med i klubbmesterskapet helt uoffisielt. Det var to stevner i klubben denne helga, det var RL, og det var LP. Dyrlegen sa jeg kunne velge ett stevne, da valgte jeg LP- for det er der det er mest trøkk, mest fysisk og der jeg best kan se om hun tåler dette.

Jeg kjente på nervene, selv om det bare var et treningstevne for min del. Jeg tenkte at vi aldri kom igjennom hele programmet greit, og jeg forventet nuller- så skulle jeg øve på de.

Det ble ikke helt sånn.

Jeg fikk lite oppvarming, lite mosjon på morran før stevne(vanligvis er vi jo på sykkeltur på hvertfall en mil før et stevne). Så jeg tok det helt med ro. Prima virket i fin form, og virket på et veldig godt humør- tror ho gledet seg til å få brukt seg. Merker at hun trenger å få brukt seg, hun blir mye mer fornøyd mentalt.

Fotograf: Linda Tølkkø

Jeg var helt alene i klassen, det var jo litt kjedelig- hadde jo vært gøy å se hvor jeg lå i forhold til andre. Men vi hadde heldigvis mange rekrutter- så er det bare å håpe de vil forsette videre.

Ble en ensom fellesdekk. Der lå hun heldigvis som en dronning, og jeg fikk en grei 10.

Lineføringen har jeg jo nesten ikke ikke trent på pga skaden hennes, så der har vi mye slurvefeil, og mistet poeng. Men fikk mye mer enn jeg hadde håpet på.

Prima var fin i ringen, litt hopp og sprett men var mye letter å roe ned en tidligere. Men jeg må jobbe mer med transportene.

Så hadde vi en fin L, veldig fornøyd. Var knallfornøyd med innkallingen der fikk vi også 10:)

Dirigeringen derimot var desverre noe vi må jobbe mye mer. For hun blir så opptatt av apportene at hun har ikke tid til noe stopp.

Hinderet var bra, her har vi jo slitt før- deilig at det har løsnet.

Neseprøven var jo den store bøygen- der regnet jeg med at alt kunne skje. Men at jeg skulle få 7 var jeg ikke forberedt på- herregud for en gullmynt. Vi har jo ikke trent på stevnesituasjonen i det hele tatt.

Så fikk vi 9 på å løpe rundt kjegle- da forsto jeg ingenting… den vofsen altså- hun forundrer meg stadig.

Ruta var fin- ho jukser litt, men det holdt til en tellende poengsum

På avstand så trodde jo at jeg skulle få null fordi hun beveger seg så mye- hun har jo låste forben og bakben om en annen. Men nei…. hun kunne ikke stå….

Sannheten er nok at hun begynte å bli veldig sliten- for hun var totalt utslitt når vi kom ut av ringen. Men det var en god gjennomkjøring- det er lys i enden av tunnelen hvertfall lp messig. Helsemessig vet vi ikke enda.

Det som var best var at hun virket fin dagen derpå, sliten mentalt- noe som er helt greit. Utholdenheten må nok jobbes opp igjen, men fysisk virket hun grei.

Så får vi se fremover, akkurat nå nyter vi lange turer, sol og nesten sommer:)

Herlig søndag med trening

Vi var jo på treningssamling med tre dommere som så oss igjennom øvelsene og hjalp oss med tips og råd. Veldig kjekt. En fikk jo også et innblikk i hvordan en dommer tenkte, og hvor forskjellige de tenkte og hva de så som viktig i dømming.

Prima runder kjegla

Feks Prima har liten forståelse for kjegle øvelsen. Ho har i mange år, blitt lært at når en ser en kon så stopper en. Så her sliter vi litt. Er ikke så lett å få god flyt i øvelsene når farten ikke er lik begge veier.

Stopp ved kjegla, akkurat denne var rett

Det andre problemet vi har, er at hun ikke stopper ved kjegla:) For da er hun så opptatt av apportene at hun blokker ut hele stoppen- unødvendig sier Prima..

Ruta er tålig ok, men hun har litt grums her og der. Som feks helt unødvendig å ligge i ruta- ho vet ho blir kalt inn….Sånn sjøltenking gjør Prima tidevis mye av- til litt frustrasjon.

Det som er deilig er at hun tør å vise initativ- hun er ikke redd for konsekvensene. Hun blir bare feilet, og så gjør vi det på nytt. Hun er herlig lykkelig i ringen.

Avstanden er jo en nøtt- og jeg har jo som føre ikke gjort det bedre. Da jeg etter flere år har byttet fra låste bakbein, til låste forben. Men nå pga helsa må vi tilbake til låste bakbein. Er det rar jeg gjør det vanskelig jeg for Prima- og meg selv. Vi er like forvirret begge to.

Mye av det andre begynner å falle på plass, og jeg fikk noen aha opplevelser i helga- det er deilig.

Fysisk så virker ho bedre, mer fornøyd og lykkelig.Tror det var veldig riktig og viktig å gi ho mer mosjon. Vi er litt forsiktig med trening enda- men ho virket ganske fin etter helga.

Jeg må bli enda flinkere til å huske nedtrapping og oppvarming, heldigvis var det lite hviletid mellom slagene.

Merker godt at både i fysisk og mentalt så er utholdenhet en ferskvare- ho var grundig sliten. Jeg merker det på meg selv også, litt sliten utover dagen:)k

Var en fin dag, og veldig inspirerende å se andre og møte andre enn ikke går sammen med hele tiden.