Stikkordarkiv: lydighet

Cup og ny sport

I det siste har det jo vært mye fysisk trening på bisken- og det har jeg egentlig syntes har vært helt greit. ER litt lei av konkurrere, trene og ha et mål. Vi har trent litt, men svært lite.

Men så var det cup i LP, og jeg tenkte det hadde jo vært greit å få sett andre mennesker:) Så vi dro, hadde en slags anelse om hvilke øvelser det var, og med null trening innabords så var det null stress og nerver også.

Jeg kjørte ho på tredemølla i ca 25 min for å få ut litt gruff, for jeg hadde vært på jobb hele dagen- og bikkja hadde ligget til lading.

Uten at det hjalp noe særlig, Prima var høy som et hus, og lykkelig som en springfjær. Så jada.

Vi var fire i kl 3, og siden ingen tydligvis kunne reglene inkl dommereren( var jo bare cup) så ble det ganske lattermildt. Men fellesdekken gikk fint, noe snusing.

Fri ved foten var altså så grusom at jeg bare lo. Men pytt pytt jeg gav litt faen, fikk ræva karakter som jeg fortjente.

Neseprøven har vi faktisk trent litt på. Uten at det hjalp. Prima sigla på de fleste pinnene, ryddet litt i pinnene, men kom inn med rett da…

Rundt kon var siste øvelse, og her har jeg byttet kommandoord, i et svakt håp om at det kan fikse øvelsen…. siden jeg fikk 10- så tror jeg det funket. Denne gangen!!

Men sånn fantasisk gjensyn med lydighet var det ikke. Greit å møte folk igjen da:)

Idag har vi prøvd noe helt nytt. Nosework- og det var stas sa Prima.

Og det synes jeg også var stas, og har nå funnet en sport vi kan drive med etter LP.

Prima skjønte kjapt tegningen, og synes det var veldig stas. Dog har vi litt innkjøringsproblemer i visse ting…. som at søk i pappesker fort går over til- fire poter i pappesketriks:)

Men en gøyal sport virker det som det er, gleder meg til å prøve mer.

Stevnehelg

Vi har just kommet oss over NMhelga, og så var det på an igjen. Vi er gale. Men den som intet våger, intet vinner.

Vi har den siste tiden jobbet hardt for å få noe av LP til å sitte, men det var vel egentlig fånyttes. Alt for liten tid og jeg turde ikke dra det for langt. Prima er nå ikke på smertestillende, og virker veldig bra. Men jeg tør liksom ikke teste for fullt enda. Så jeg har ikke trent veldig effektivt eller særlig bra. Så vi dro på stevne, og regnet med å ta det som trening. Bare det er jo en bøyg for meg, jeg vil jo helst ikke melde meg på hvis det bare er for å trene- det er tullete. Men sånn ble det denne gangen, det blir ikke flere. Ingen god opplevelse for å si det sånn.

Men vi kom igjennom, fikk tilogmed poeng i øvelser jeg trodde vi ikke kom til å klare- og så tullet vi på andre. Jeg likte dommeren, og det var god stemning-og Prima var på. Prima storkoste seg, og synes alt var gøy- det er jo bra. Men var pinlig å stå på pallen med en så lav poengsum- og enda flauere å bli Agdermester. Men sånn ble det. Så nå vet jeg at jeg ikke skal konkurrere mer i år. Vi må ta en skikkelig treninghøst.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Dagen derpå med litt “fylleangst” var det duket for RL.

Det gikk hurtig og smidig, det var to ringer, og det er veldig greit. Men en får jo ikke fulgt med på alle. Det er jo litt dumt- er jo stas å prøve å se kjente og treningskamerater. Ble veldig koselig og sosialt, og det var nok å gjøre siden vi arrangerte stevne. Men virket som folk koste seg.

Prima var prima, men det hang ikke helt sammen for oss, og det ble en fjerdeplass, vi klarer ikke pallen i Elite- søren au.

Men treningskamerater, venner og kjente fikk veldig gode plasseringer og det er så herlig stas. Det er også koselig med RL miljøet- vi er flinke til å være glade på hverandres vegne.

Tror folk koste seg, var varmt og sol. Sommeren kom jo plutslig tilbake.

Oppvarmingen funket ikke på søndagen, men var noe bedre på lørdagen. Det var 1 times tur på morran, så kjørte jeg 4-6 felt med henne, så gikk jeg bare rundt med henne og varmet opp. Funket bra på lørdag, ikke på søndag- da var ho heit.

Også denne helgen har det vært dårlig mage, og jeg ser at jeg må ta det opp med dyrlegen- vi kan ikke ha det slik hver stevnehelg.

Men fremover nå blir det roligere, masse turer, nyte høsten og trene til neste år. Forhåpentlig holder hun seg frisk- krysser alt jeg har.

Vi har time imorgen- så får vi se om det er godt nok.

Nå vet vi litt om hvor vi står- vi er ikke gode nok til å være i toppen- det må jobbes med!

Sol, sommer og lek

Jeg synes matmor er blitt ganske sliten og slapp i det siste- lite action lissom. Så jeg lurte henne til å melde oss på kurs- da tenkte jeg at det ville kanskje bli litt action.

og action ble det.

Bildet tatt av V.Hoel

Det var et kurs over flere dager, og det skulle handle om motivasjon bla. Det passet bra for matmor- for ho er lite motivert for tida..

Først dagen så bare forsvant ho uten meg… da tenkte jeg at jeg kanskje hadde begått en feil….Men det var visst noe om teori…. høres kjedelig ut. Hvertfall så hadde matmor fått beskjed om at jeg ikke fikk min vanlige sykkeltur før kurs/stevne- da ble jeg også litt paff… Hva skjer?? Jeg var så klar.

Kjente det bruste og flakset i kroppen min. Matmor så ut som hun savnet den sykkelturen:)

Så fikk jeg og Emil vårt eget telt- helt innafor lissom- jeg er tross alt hovedpersonen i dette. Så skulle det skje noe innmari morsomt sånn jeg forsto det- for hun som var sjefen lissom- hun var bare helt på. Håpet det smittet over på matmor- for hun er ikke sånn…… eller at snev at det kan forekomme når tynne menn får gule skjorter i Paris- gjerne ledsaget av tårer og hysterisk hvining- nok om det.

Jeg fulgte godt med, og det var action hele tiden. Vi skulle leke masse. Jeg elsker å leke, matmor synes det er slitsomt…. av og til er matmor ganske slitsomt synes jeg. Men jeg hadde bestemt meg for å gi alt.

Matmor skulle visst lære meg å bygge spenning…. tror vi sier at matmor trengte det. Så jeg lærte matmor alle triksa- og så fikk matmor high five av sjefsdama… ja ja en får gi der en kan.

Men det var jo kult da, matmor skjønte etterhvert ideen, og det ble veldig kult. Matmor kan jo leke, ho må bare skjønne hvor bra det er for henne.

Jeg og Emil pratet litt om i det i teltet vårt, og det viser seg at matforeldrene sliter med det samme gitt. Emil lærte også matfar å leke, men som Emil sa: en må jo verkelig jobbe for det!

Så var det hjem for å sove litt. Neste dag fikk jeg heller ikke noe særlig tur- er dette blitt en vane?

Siden de tobente ikke tåler regn, så var vi inne denne dagen- helt greit- men vi fikk ikke med teltet denne dagen.

Jeg gledet meg til action og leking, men dagen startet på en måte som gjorde at jeg ante at det ble en annerledes dag. Det ble den store lure Prima dagen.

For vet du hva de tobente gjorde? De gikk inn på et annet rom, og spiste nam nam!! Emil brydde seg ikke så mye, han sovnet. Men jeg tenkte at jeg likegodt kunne utforske og leke litt. Så det gjorde jeg- til jeg ble oppdaga……Så snakker vi ikke mer om det

Men som sagt: ja jeg Prinsesse Prima, den royale gullmynten og hersker over Gamle Malmvei og omegn- klarer fint å ligge alene mens de tobente finner på mye rart. Som ballkasting, fellesdekk med tobente, baller som kommer som elv, osv. At matmor ikke har skjønt såpass- FNYS!!

Så husker jeg vagt at det var noe med noen neseprøver som gikk litt hulter til bulter- men det snakker vi ikke om…

En grei dag, litt lite action. Men jeg fikk da være aktiv og pratet litt med Emil om vær og vind. Foreslo at vi kunne hoppe ut av buret å leke litt, men Emil var for trøtt

Neste dag, ikke noe tur da heller- altså jeg fikk gjort mitt fornødne- men ingen heisanntur. Da viste jeg matmor at det var tullete. Så mens de hadde namnam så utforsket jeg livet…. og når matmor kom så visst jeg hva jeg kunne gjøre med en mondioringsbukse- matmor ble henrykt(av og til er matmor litt vanskelig å lese…..)

Heldigvis skulle vi være ute- og i det store teltet- passer meg så fint synes jeg. Og idag var det mer leking igjen, det viste seg jo at matmor sliter litt med nyinnlæring- så vi mått friske litt opp. At noe så enkelt skal være så vanskelig… det er et slit å være meg av og til. Godt jeg er så fantastisk. Sjefsdama likte meg idag også hun, og heldigvis gav hun gode råd og tips til den tobente også.

Så snakket sjefsdama litt til meg, for jeg gjorde visst noe…( var plutslig ikke lov å bestemme selv når en skulle ut av buret)….da måtte jeg høre etter….

Men som alltid jeg var utrolig god, sjefsdama skrøyt av meg, matmor skrøyt av meg, og det var deilig å kunne løpe litt. Sånn husker hvertfall jeg den dagen.

Så et bra kurs, bra jeg lurte matmor med. Ho skjønner ikke sitte eget beste av og til ho der.

Men det var litt godt å komme hjem å slappe av litt- er ganske slitsomt å lære bort ting.

Prima

Fotograf: Linda Tølkkø

klubbmesterskapet

Jeg skulle være med i klubbmesterskapet helt uoffisielt. Det var to stevner i klubben denne helga, det var RL, og det var LP. Dyrlegen sa jeg kunne velge ett stevne, da valgte jeg LP- for det er der det er mest trøkk, mest fysisk og der jeg best kan se om hun tåler dette.

Jeg kjente på nervene, selv om det bare var et treningstevne for min del. Jeg tenkte at vi aldri kom igjennom hele programmet greit, og jeg forventet nuller- så skulle jeg øve på de.

Det ble ikke helt sånn.

Jeg fikk lite oppvarming, lite mosjon på morran før stevne(vanligvis er vi jo på sykkeltur på hvertfall en mil før et stevne). Så jeg tok det helt med ro. Prima virket i fin form, og virket på et veldig godt humør- tror ho gledet seg til å få brukt seg. Merker at hun trenger å få brukt seg, hun blir mye mer fornøyd mentalt.

Fotograf: Linda Tølkkø

Jeg var helt alene i klassen, det var jo litt kjedelig- hadde jo vært gøy å se hvor jeg lå i forhold til andre. Men vi hadde heldigvis mange rekrutter- så er det bare å håpe de vil forsette videre.

Ble en ensom fellesdekk. Der lå hun heldigvis som en dronning, og jeg fikk en grei 10.

Lineføringen har jeg jo nesten ikke ikke trent på pga skaden hennes, så der har vi mye slurvefeil, og mistet poeng. Men fikk mye mer enn jeg hadde håpet på.

Prima var fin i ringen, litt hopp og sprett men var mye letter å roe ned en tidligere. Men jeg må jobbe mer med transportene.

Så hadde vi en fin L, veldig fornøyd. Var knallfornøyd med innkallingen der fikk vi også 10:)

Dirigeringen derimot var desverre noe vi må jobbe mye mer. For hun blir så opptatt av apportene at hun har ikke tid til noe stopp.

Hinderet var bra, her har vi jo slitt før- deilig at det har løsnet.

Neseprøven var jo den store bøygen- der regnet jeg med at alt kunne skje. Men at jeg skulle få 7 var jeg ikke forberedt på- herregud for en gullmynt. Vi har jo ikke trent på stevnesituasjonen i det hele tatt.

Så fikk vi 9 på å løpe rundt kjegle- da forsto jeg ingenting… den vofsen altså- hun forundrer meg stadig.

Ruta var fin- ho jukser litt, men det holdt til en tellende poengsum

På avstand så trodde jo at jeg skulle få null fordi hun beveger seg så mye- hun har jo låste forben og bakben om en annen. Men nei…. hun kunne ikke stå….

Sannheten er nok at hun begynte å bli veldig sliten- for hun var totalt utslitt når vi kom ut av ringen. Men det var en god gjennomkjøring- det er lys i enden av tunnelen hvertfall lp messig. Helsemessig vet vi ikke enda.

Det som var best var at hun virket fin dagen derpå, sliten mentalt- noe som er helt greit. Utholdenheten må nok jobbes opp igjen, men fysisk virket hun grei.

Så får vi se fremover, akkurat nå nyter vi lange turer, sol og nesten sommer:)

Herlig søndag med trening

Vi var jo på treningssamling med tre dommere som så oss igjennom øvelsene og hjalp oss med tips og råd. Veldig kjekt. En fikk jo også et innblikk i hvordan en dommer tenkte, og hvor forskjellige de tenkte og hva de så som viktig i dømming.

Prima runder kjegla

Feks Prima har liten forståelse for kjegle øvelsen. Ho har i mange år, blitt lært at når en ser en kon så stopper en. Så her sliter vi litt. Er ikke så lett å få god flyt i øvelsene når farten ikke er lik begge veier.

Stopp ved kjegla, akkurat denne var rett

Det andre problemet vi har, er at hun ikke stopper ved kjegla:) For da er hun så opptatt av apportene at hun blokker ut hele stoppen- unødvendig sier Prima..

Ruta er tålig ok, men hun har litt grums her og der. Som feks helt unødvendig å ligge i ruta- ho vet ho blir kalt inn….Sånn sjøltenking gjør Prima tidevis mye av- til litt frustrasjon.

Det som er deilig er at hun tør å vise initativ- hun er ikke redd for konsekvensene. Hun blir bare feilet, og så gjør vi det på nytt. Hun er herlig lykkelig i ringen.

Avstanden er jo en nøtt- og jeg har jo som føre ikke gjort det bedre. Da jeg etter flere år har byttet fra låste bakbein, til låste forben. Men nå pga helsa må vi tilbake til låste bakbein. Er det rar jeg gjør det vanskelig jeg for Prima- og meg selv. Vi er like forvirret begge to.

Mye av det andre begynner å falle på plass, og jeg fikk noen aha opplevelser i helga- det er deilig.

Fysisk så virker ho bedre, mer fornøyd og lykkelig.Tror det var veldig riktig og viktig å gi ho mer mosjon. Vi er litt forsiktig med trening enda- men ho virket ganske fin etter helga.

Jeg må bli enda flinkere til å huske nedtrapping og oppvarming, heldigvis var det lite hviletid mellom slagene.

Merker godt at både i fysisk og mentalt så er utholdenhet en ferskvare- ho var grundig sliten. Jeg merker det på meg selv også, litt sliten utover dagen:)k

Var en fin dag, og veldig inspirerende å se andre og møte andre enn ikke går sammen med hele tiden.

Crufts året store eventyr

Jeg elsker Crufts. Fire dager med bikkjeshow, fra England. Og en ser mye rart. Det er litt som Dogs4all i Norge. Det er utstilling som er hoveddelen, så er det flere aktiviteter og forestillinger rundt om.

I år er det også sendt lydighet og rally på FB sidene. og det er morro å se andre lands sine sporter.

Lydigheten er helt annerledes enn i Norge.

De går konstant med hånda på hofta, de har tegnete linjer på bakken som de går etter. Dommeren går rett bak hele tiden. De har en utrolig lang fvf, hele syv minutter. Veldig annerledes enn i Norge.

De kan ta på hunden mellom øvelsene, de kan holde i halsbåndet, de kan vise vei. De bruker kluter/stoff i stedet for pinner på neseprøven- som de tvinner rundt nesa til hunden når den får lukte på den…

De har også innsitt fremme, så rundt.

De har apportering av gjenstand som dommer bestemmer- har vært alt fra kong, vannskål til rosett.

Generelt så synes jeg vel at nivået ikke var utrolig bra. Det var delvis litt slurv i avstanden, flere hunder beveget seg mye, vekslet mellom låste forben/bakben. Det var mye bra på fvf, men det ser så unaturlig ut å gå slik.

De som vant i år, var en border og en golden.

Har også sett rally, og der er det mye forskjell.

Jeg tror ikke jeg kan ha sett på de høyeste klassene, for det var eh litt lavt nivå synes jeg. Banen sånn ca:

slalom,

venstre sitt

hopp over hinder

innkalling i front, så rundt

Innkalling med dekk

åttetåll

rygging

Sitt, vend høyre dekk

sitt, gå fra, kall inn hund over hinder i vinkel.

Dekk under marsj

Høyre sving, to steg bakover, fortsett fremover.

Morsomme skilt.

Nå har jeg sjekket litt rundt. Og vi får se de tre høyeste klassene/levels.

Men til nå er jeg ikke imponert, det er mye snusing, trege hunder, skeive sitter, lite god rygging osv. Frem til nå har det vært som våre kl1 og kl 2.


De har også mindre skilt, da de bruker forrige skilt videre til neste.

De har også mye mer skrift på skiltene enn vi har. Får desverre ikke vite hva som er rett og feil her.

De har også bonus øvelser, som er: Send til matte og ligg, løp rundt kjegle, eller apport. Så utrolig forskjellig fra norsk rally:)

Virker som de fleste hundene er miljøpreget, dumt. Og det virker ikke som du kan bli RL champion. Bare RL1- til og med RL 6 ved navnet.

Ellers må du oppnå så og så mye poeng under forskjellige dommere for å komme opp på neste level.

agilityen er som alltid full fart. Gøy at vi hadde med en norsk utøver, selv om det ikke ble pallplass. Men svenskene fikk pallplass.

Det er spennende å se på, hvilke veier de velger, feltbruk, og måten å styre på. Så er det fantastisk å tenke på hvor mentalt sterke disse utøverene må være- for her er det press. Jeg synes det er gøy å se på, særlig når det kommer noe annet enn de vanlige rasene.

og jeg elsker å se på de som er skikkelig rampete, søk opp Ollie:)

Per nå så har jeg vært positivt overrasket over utstillingsgruppene.

Det har pr nå ikke vært noe ekstreme som er valgt ut. Jeg har sett flere hunder med midje, ribben og muskler. Jeg synes både Nappen, bull, mastiff var mindre ekstreme enn de har vært. I dag kommer utility og toy- det er jo de to verste klassene når det gjelder utseende. Det er forferdelig å se pekingeneseren dra seg rundt ringen- for helt vondt. Det er en skam at de blir satt opp. Dalmatineren var ikke så dårlig, ville hatt mer forbryst, men pen hund. Toy gruppen er som vanlig forferdelig mye trist.

Utility ble ikke så ille, Chow Chow var vel den verste rasen, men dette var et av de bedre eksemplarene jeg har sett. Veldig sjarmerende når de som vinner er fra utlandet, og ikke skjønner engelsk:)

Vedrørende handlingen så er jeg overrasket over hvor mye dårlig handling jeg ser, dette er tross alt Crufts. Man ser ekstremt godt forskjell på en god handler og en uerfaren- og det gjør mye for presentasjonen av hunden. og hunder har fire bein- ikke to og et kvelende halsbånd.

Crufts er gøy, og drømmen er å komme dit engang…

Fremgang

Det er så deilig når ting begynner å gå bra:)

Vi hadde besøk av Marit Mehammer med Enyargi Hundeterapi.

og det var store forbedringer, og hun kjentes veldig bra ut. Hun hadde også bygd muskler og minsket i midjemålet- så utrolig herlig.

I det siste har vi slitt med neseprøven som vanlig, vi sliter veldig, og jeg er så grønn og uerfaren at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når det butter. Har prøvd forskjellige ting, og jeg begynner å lære hva som ikke fungerer…

Vi har slitt med at hun skal ha nosetarget på pinnen- men hun tar bare en pinne, og blir hun mer frustrert så plukker hun. Merker hun at jeg blir irritert eller frustrert så tar hun det som feil- og synes det er best å være passiv/plukke enda mer.

Det hjelper ikke at matmora er så blond at hun ikke husker hva som er rett pinne selv…….sånt blir det krøll av.

Men vi har prøvd og prøvd- prøvd andres pinner, flere pinner, gjemme pinner osv. Men vi sitter liksom fast i disse to pinnen hun skal velge mellom.

Men i dag fikk jeg gode tips og hjelp. Fikk pratet ut om ting, fikk beskjed om å puste med magen. Jommen klarte lille blonde(nå snakker jeg om gullmynten) å velge rett mellom seks pinner- herregud jeg holdt på dåne. Veldig deilig når det bare funker, og for en inspirasjon for meg. HURRA.

Vi har også kjørt gullmynt på tredemøllen ved Sørlandets hundehall noenganger- og jommmen synes hun det også er litt gøy:)

Nå håper jeg vi snart blir friskemeldt, og kan begynne å fikse litt muskler og kondis- for det er helt borte.

Men denne helga blir det nok mye sofakos. Det er jo Crufts- vi sitter som klistret- og gleder oss nok en gang til se fine aktive hunder.


Juhu

Når du er ferdig med en treningsøkt og bare har lyst til å si JUHU.

Det er så deilig å trene med Prima akkurat nå, vi storkoser oss, og gjør fremgang med hoppesteg:)

Kroppen virker fremdeles fin, det er jevnlig kjettingtrekk, vektmansjetter og massasje.

Vi har også begynt med balanseøvelser, og det er kjempegøy synes Prima, er også gøy å se fremgangen. Hun har mistet mye muskler, nå synes jeg at det begynner å komme litt igjen.

Vi har også fått løpetid, og det var jo greit jeg ikke meldte på stevne:)

Men håper virkelig å få noen stevner til, så jeg får noen flere poeng til NM. Som jeg virkelig håper jeg kommer til, gleder meg fælt- skal ta det som trening og håper å ta fri den helgen.

Nå virker det faktisk om våren nesten er på vei, snøen forsvinner, snart forsvinner glatta også- da blir det lettere å bli en lykkelig løs Prima. Det er varmegrader, det kommer krokus i solkroker- og det er en letthet i lufta.

Akkurat nå jobber vi mest med LP klasse 3, og vi jobber hardt med neseprøve- det er en bøyg. Men de seneste dagene har vi virkelig gjort fremgang- JUHU.

Vi har også fått trent mye balansetrening, det er kjempegøy- og når en putter shaping inn i det så får en litt mentaltrening også:)

Så akkurat nå føles vi oss litt sånn- vårlykke og gledesrus:)