Ja, siden sist post har det skjedd mye. Beklager at der skjer lite her, men SoMe krever mye tid, og blogg er ikke det hotteste for tiden. Men jeg vil forsette å skrive her, like mye for min egen del.

Jeg hadde ingen planer om å være med i NM i år, men treningsgjengen min som er en super gjeng ville dra, og jeg kunne jo være med for morro skyld.

Jeg prøvde å forhåndskvalifisere meg, men med mye sykdom og stang ut på stevner var jeg sabla demotivert- og klarte det ikke.

Jeg meldte meg på for gøy, og skulle være en god heigjeng for de andre.

Prima ble trent, testet og helsesjekket. Og var klar som et egg, matmor NOT

Vi fikk overnattingsplass i Kongsberg, og heldigvis for gammel dame var det dusj og do på rommet, fint rom- og nydelig buffe på morran:)

Hans var jo i området, så vi var spente- men de hadde gått ut og sagt at NM ble ikke avlyst eller flyttet- så det hadde vi gått utfra. Vi skulle være inne i en hall, og jeg hadde planlagt alt- jeg liker det.

Midt på E18 får vi beskjed om at hele arrangementet er flyttet- UT.

Der gikk hjernen min i spinn, og det ble uhyre vanskelig å omstille seg- dette var jo ikke planen. Men vi endte opp ute på konkurranseplassen, og den var ikke dum. MEN DEN VAR UTE, og jeg var ikke kledd for ute- selv om det var fint vær. Så første jeg gjorde var å kjøpe en jakke:)

Den ble behørig lånt av flere utover kvelden- for det var flere som ikke hadde pakket for å være UTE. Prima var kjempefornøyd. Og jeg ble gladere etterhvert. Og utrolig imponert over folk som snur i døra, og klarer brasene å lager et bra arrangement tross alt. HURRA.

Men siden alt var forandret, jeg var allerede sliten så dingla vi igjennom banen- og det var greit, men ikke på bra nivå. Vi gjorde tullefeil, og jeg var ikke påskrudd. Men de andre gjorde det bra, så var god stemning. Det ble en SEN kveld, og jeg var totalt utslitt. Men etter en grei natt søvn, var det en ny dag.

Den ble startet med en nydelig buffe, den var god. Så var det å sette nesa mot samme plassen. Sola stekte, og det ble en varm dag. Jeg var fremdeles ikke helt på plass, og det preget nok løpet, og jeg gledet meg til å være tilskuer dagen etterpå.

Sent på kvelden kom beskjeden, jeg var blitt nr 17 av over 100stk, og hadde fått plass i finalen…..jeg var i sjokk. Og vipps var jeg i finalen!

Det ble litt tårer, og ymse tanker før jeg sovna.

Dagen startet med for lite søvn, ingen frokost og det regnet-JIPPI lisssom… der forsvant det siste jeg hadde av energi.

Men fikk låne litt telt, støvler hadde vi heldigvis med, og jakka ble brukt:)

Det var rart å gå innmarsj, med flagg, drukna tilskuere, paraplyer og kjenne på at visstnok var man i finalen. Men for noen flinke folk man skulle gå mot.

Banen var topp, den var virkelig designet for å skille klinten fra hveten- usikker på hva man vil ha av klint eller hvete- men jeg var den som ikke kom igjennom:) En herlig disk, og med godt humør og ei sprudlende bikkja forsvant vi ut av finaleringen. Vi var en av svært mange, det hjalp litt:) Været ble bedre, og humøret steg, tenk vi har vært i finalen i NM rally. For et eventyr, for en hund:)

Jisses for et eventyr, for et humør, for noen fine treningskamerater jeg har, og fine folk i rallyen.

Takk til Prima som gav meg slikt et eventyr, kanskje vi satser på et til???