xdog vest litt mer info

Jeg fikk den i bøstagave, og var kjempespent. Det tok sin tid før den kom, nærmere tre mnd. Men når den kom var den veldig limegrønn:9 Den lyser opp etthvert bilde, ingen tvil om det.

Jeg skulle ønske jeg hadde impregnert den med en gang jeg fikk den, da hadde den kanskje holdt seg penere, den blir jo veldig skitten- og er ikke lett å få ren igjen.

I vesten er det tre lommer på hver side, og to foran.

Som vist på bildet ovenfor. Det fulgte med 8 poser som en kunne fylle med feks sand som jeg har gjort. Lommene er små, og posene er små- nå er det fylt helt opp med sand- og jeg er fremdeles på 7,5 % i vekt. Skal jeg opp i mer vekt , må jeg faktisk finne noe annet å putte oppi.

Dog synes jeg det er en helt grei vekt, for dette er et treningsverktøy som skal brukes med forsiktighet og i små porsjoner. Det er litt som vektløfting for hunder.

Jeg bruker den 1-2 ganger i uken, enten sammen med kjettingtrekk- da i korte økter. Eller alene, da blir det gjerne litt lengere turer. Kommer ann på terrenget.

Jeg er fremdeles fornøyd med selen, den har holdt helt greit. Jeg ser hva folk sier om at den kan hindre bevegelsene foran- men i små økter ser jeg ikke problemet.

Det jeg ikke er fornøyd med er hva som skjer med forretningen som lager disse.

Jeg så plutslig på sosiale medier at et bilde jeg hadde tatt av min hund, lå ute på deres salgssider. Jeg hadde ikke blitt spurt, ikke blitt betalt. Da jeg klaget så fikk jeg dette svaret.:

“Jeg forventer at folk som kjøper mitt produkt og legger ut bilde, vil at bildet skal brukes for å fremme salg, og jeg ser det som min rett å bruke de bildene jeg vil”

Men han skulle fjerne bilde, og ikke bruke bilder fra meg igjen, men det er grunnen til at alle mine bilder med vesten på er merket. Jeg ble også slette fra gruppen på FB

Innhaver har også nå skrevet dette som en policy på fb siden, og de som har klaget og sagt at dette er ikke lov- blir slettet og blokkert. Det er god innstilling det.

Det er også blitt mer salg av andre ting, som kanskje ikke kan sies å være godt nok av det som blir solgt.

Så jeg liker vesten, jeg elsker at jeg kan trene henne i vesten, uten bånd i terreng uten fare.

Men jeg ville ikke kjøpt en ny- det er pga hva som skjer med forretning og innstillingen til den personen som står bak.

Litt fra monsen

Jeg er akkurat ferdig med boken til Lars Monsen, og sitter igjen med en følelse at jeg akkurat har lest en bok som jeg aldri har lest før, om en mann jeg aldri har møtt maken til.

Monsen er kjent her i Norge for å være den store turgåeren, villmarkingen- han som liker seg best ute- i nærheten av et bål og villmark. Han har vekket min og mange andres natur interesse.

Jeg har vært på flere foredrag med han, og han er veldig inspirerende- ærlig og real.

I boka fortelles det om bål, Monsen er opptatt av bål- av å båle. Mine minner om bål er ikke så mange, men lukten og lyden er noe helt spesielt. I år har jeg bestemt at min en gang i mnd skal jeg fyre opp bål. Sitte der og nyte et bål- høre lyden, og lukten se hvordan flammene beveger seg. Jeg tror det er en av favorittlydene mine- ved som brenner. Husker når jeg var liten, så hadde vi vedovn på soverrommene-de var av og til så kalde at vi måtte fyre før vi la oss. Å sovne til den lyden…… et av mine beste barndomsminner.

Monsen forteller også mye om hvordan holdninger og humør sitter mellom øra. Han forteller om småting han irriterer seg over, og hvordan man må ta det.

Her må jeg bli flinkere- jeg er veldig flink til å se negativt på ting. Jeg kan gå og huffe meg over ting- som ikke skjer.. Så bortkasta energi.

kjente meg igjen i det han skrev om å stå i kø, være omgitt av mennesker- det er vel ikke akkurat det kjekkeste jeg vet. Ting jeg vet jeg irriterer meg over.

De fineste turene jeg går- er der jeg går i flere timer og ikke møter et mennesket. På dårlige dager kan det at jeg møter mennesker nesten ødelegge turen- her igjen må jeg jobbe med det mentale..

Han skriver at han nok oppfattes som sær. Det jeg gjør også. Jeg liker å være i fred, å være alene- stillheten. Folk irriterer seg over at jeg ikke svarer på sms el. Jeg har ikke lyd på, så jeg hører ikke når det kommer melding- det er en velsignelse. Jeg liker ikke å bli avbrutt i det jeg holder på med av mobilens mas. Kan fint sitte en hel kveld uten lyd, ikke tv, radio, mobil- helt stille. Jeg synes det er veldig mye lyd i denne verden- mye liv, mas og jag.

Samtidig kjenner jeg på en uro, et jag selv. Ikke slå deg til ro- ikke bli noe bedre enn ditt beste. Vær på- vær tilstede, vær i nuet. Jeg elsker å se tv, er jo på det sosiale maset- frivillig. Men samtidig er jeg aldri så lykkelig som når jeg er på hytta uten nett og tv. Være ute i naturen og bare være til.

Prima derimot er mer Monsen- hun er!! en naturkraft, lever her og nå. Bruker tid på viktige ting, og trives best naturen.

Kanskje er det denne uka jeg skal tusle ut, kanskje i mørket- fyre et bål- og bare kjenne på den følelsen!

Bilderesultat for bål
ærlig og redelig stjålet/lånt fra Google

en tur i verdensrommet?

Hvis vi som mennesker tar hele vårt DNA, bretter det ut så strekkes. Så rekker det så langt som til planeten Pluto- og jeg tviler på at hunder har så mye mindre(kanskje mer DNA) så sånn sett kan vi jo si at vi allered er på vei mot stjernene:)

Og siden vi har alt mulig,og det utroligste i kroppen vår, og mye av det samme som i kosmos- så er vi faktisk litt del av hele universet.

Så ikke rart Prima er en stjernehund:)

Det sies at for å være i god i noe så må en trene minst 10 000 timer- det er sånn ca:

MYE!!!!

Fotograf:G.Houge

Jeg har satt opp en tenkt trening på 4 timer i uken-så ca 16 timer i måneden. Tilsammen så blir det godt over 800 timer i året- det høres utrolig mye ut. Klarer den gjengse hundeier( da mener jeg aktive innen hundesport) å trene 4 timer gode kvalitets timer i uka?? Jeg klarer det ikke.

Og alt avhenger av at vi klarer å få treningen gøyal, akkurat passe utfordrende for å få videre fremgang, men ikke så mye at en mister gnisten og det blir for mye negativt. En skal prøve å holde tråden i treningen,hvor en er, hva en trenger å trene på- hva skal kjedes, bygges opp, rives i stykker, trenes inn på nytt. Hva er belønningen? Når skal man belønne- bare belønning er jo et helt opplegg i seg selv.

En må jo ha tilliten til hunden, en hund som faktisk vil og klarer treningen. En som en sakte men sikkert bygger opp til å bli en sportshund, en konkurransehund- en som fungere optimalt i akkurat dette scenarioet. En skal jo bruke denne hunden i flere år, så en begynne tidlig, og bruker masse tid og energi på at denne lille fluffballen av håp og drømmer skal komme seg til målet.

Det skapes jo bånd mellom to som trener og er sammen så mye, og det utvikles et vennskap, treningsforhold og et forhold basert på kjærlighet, tillit og masse arbeid og lek i grunn.

og man har jo tidspress også. For denne lille fluffballen lever ikke så lengde desverre, så enten må det satse, eller ta det som det kommer. Prima er allerede med et fot i pensjonistenes rekker, ho er i sitt syvende år.

Ja jeg har ikke glemt det, men jeg har skrevet så mye om det, men å holde treningspartneren din i god form er faktisk ekstremt viktig- det hjelper faktisk begge to i dette treningsforholdet. Det er mye letterer med den firbente…..

Så er det jo den tobente som har det mentale- det tar jo den tobente seg mest av.

Så for å føle at vi har strekt oss mot stjernene, og klarer høye mål- ligger det jommen mye bak det. Godt vi er laget av stjernemateriale:)

Husk dere har alle et lite univers inni dere, lykke til mot reisen til planeten dere vil lande på:)

SØLE

Jeg er så inderlig lei av denne vinteren…..det er ikke vinter- det er ingenting. Bare søle, søle, søle og mer søle. Jeg er så drittlei at jeg orker snart ikke gå tur, for jeg er så drittlei av sand, søle og dritt hjemme.

Akkurat nå ønsker jeg meg en ikea bamse, så kan Prima reise til et sted det ikke er søle… jeg er så lei.

Dette året har startet miserabelt sånn sett. Jeg savner ren, kald snø. Eller varm sommer, hvor en kan i det minste badet bikkja før en drar hjem fra skogen.

Det er også kjedeligere å gå i skogen nå, for mange har fremdeles ikke gitt opp nyttårsforsettene sine, så de kommer hoppende, hylende, og stønnende gjennom skogen-så mye for å få litt fred og ro.

Så ja jeg er i litt elendig humør for tida, og når jeg i tillegg har smerter og sliter med motivasjonen…. Godt det er lenge til NM- for jeg er allerede drittlei!!

Det sies så fint at du bestemmer hvordan du vil ha det…. det er faen meg lettere i teori enn i praksis!!!

Men akkurat nå har Prima vært på tur med noen gode venner som tok ho med på tur, ho er nyvaska- og usigelig trøtt. Jeg har fått lagret opp med vogh, jeg har tak over hodet, jobb, fin bikkje, lever i et fredfullt land og har det sikkert bra.

Håper dere har det bra, og jeg håper jeg snart blir litt mer inspirerende på bloggen- for dette var jo bare tull.

Planer fremover

Nytt år, og nye planer må legges. Dette er året jeg må go all in,og go home.

Så per nå har jeg bestemt meg for å satse. Hva burde jeg satse på?

Bli LP champion- som er en drøm-da har en på en måte vist at en har en duglig god bikkje.

Være med i NM i rally?- det er jo gøy med rally, det er mye mer utfordrende i toppen- jeg er jo ikke god nok. Vil jeg være god nok, så krever det en god del jobb. Og hva er målene mine i NM?

Holde henne frisk, og bli ferdig med ekspedisjonen vår.

ER det mulig å begynne på ny ekspedisjon når man ikke er ferdig med en først? Kan jeg i 2020 lage mine egne regler? Kan jeg og Prima kjøre vårt eget løp?

Tør jeg å stole helt på oss selv??

Hva er mine håp og drømmer for 2020?

  • Drømmer om en kvalifisering til NM
  • Drømmer om et LP cert
  • Drømmer om en frisk hund som elsker livet
  • Drømmer om å være mer ute, og være ute i naturen- bli litt mer naturgærn.
  • Bli flinkere til å takle stevnepresset
  • Takle å utfordre meg selv
  • Bli en bedre trener for Prima
  • Gå en Nosework konkurranse- eller være med å se hva det er?

Se der ja, der kom det snikende. Jeg har faktisk lyst til å være med i NM. Som belønning og “straff”(utrolig dyrt) har jeg booket hotellrom med spa til NM helga.

Jeg har også lyst på et cert i LP- igjen en sånn dum ide om at jeg må bevise at vi faktisk duger. Men jeg vet med meg selv at jeg kun fungerer i mitt tempo, og jeg må ta hensyn til meg selv. Så jeg tror jeg antar at jeg faktisk, kanskje velger rally i første halvåret å satse på.

Heldigvis er mange av LP øvelsene til god hjelp i rally.

Nå er det viktig at vi klarer den hårfine balansen mellom å trene og gå berserk i planer, og detaljer.

Godt nytt år til alle dere lesere, kjekt at dere stikker innom. Håper dere har fine planer for dette året, og koser dere med å trene og være med bestevennen deres.

Hilsen E og Prima