Stikkordarkiv: Rallylydighet

spørsmål og svar

Jeg har fått litt spørsmål etter forrige innlegg, så jeg legger ut både spørsmål og svar her, kanskje andre som lurer på det samme:9

Kommer hun kun til å bli pensjonert fra lydighet??

– pr nå så er det kun det jeg pensjonerer fra, så får vi se om hun viser tegn til smerte på andre ting som gjør at hun må pensjoneres fra det. I første omgang så prøver jeg meg på rally, og ser det ann.

Hvordan merker du at hun har vondt?

-hun begynner med at bevegelsemønsteret blir forandret, hun blir daffere- gir ikke gass på trening, vil sove mer, virker rett og slett mer molefonken. Denne gangen synes jeg at bevegelsemønsteret forandret seg etter en treningshelg- men tenkte jeg bare var en hønemor. Men magefølelsen viste seg å være rett.

Hvorfor tror du lydigheten har skylden? Og hva skyldes det?

-fordi de andre gangen har det begynt på akkurat samme måte. Og det muskulærer viser sammenheng med statisk bevegelsemønster i lydighet. Jeg tror at hun i første omgang gikk så lenge med det, at kroppen selv med massasje, behandling osv- gjerne drar tilbake til samme bevegelse og oppførsel når det gjelder lydighet. Hvorfor jeg tror lydigheten er den store stygge ulven er fordi det har i flere omganger skjedd rett etter jeg har treng lp. Jeg tror har noe med at hun hele tiden er på, veldig spent i kroppen- og blir stiv og statisk.

Har ikke noe annet belegg for dette, annet enn erfaring og min magefølelse. Hun har gått mye tur med kjetting, magebelte, trent på sykkel, svømming, nosework osv- og har ikke fått noen symptomer.

Har hun vondt nå?

-hun har det mye bedre, og får behandling for å hjelpe ho. Det går fint pr idag.

Er dette medfødt?

– aner ikke. Men jeg tror ikke det, jeg tror jeg har trent feil, over lengere tid- og så har det blitt en svakhet som har satt seg i muskulaturen, eller en nerve i klem som vi ikke får bukt med når vi trener lp. Jeg synes også dette er forvirrende og litt uklart. Men jeg vet at når jeg ikke trener lp så er hun bedre.

Er dette en svakhet i rasen?

-nei har ikke hørt om andre en Prima som har hatt dette i min rase, har dog hørt om andre som sliter med noe av det samme.

Vil du ha jaktgolden igjen?

– vet ikke. Det er det ærlige svaret pr nå.

Siden Prima ikke skal ha valper vil du skaffe deg en til nå, som hun blir pensjonert?

-det frister, men ikke pr nå tror jeg. Vi har jo fremdeles rallyen vi kan trene. Så får vi se.

Hvorfor synes du dette er så ille, det er jo bare en hund, og det er jo bare noen sløyfer?

-for noen så er det kanskje det. For andre som meg så blir dette nærmest en livsstill, noe en legger enormt med tid, penger engasjement og hjerte i. Da blir det noe en føler sterkt for, det hjelper heller ikke å ha et godt utviklet konkurranseinstinkt.

Så vil jeg takke for alle gode ord, og støtte- det varmer.

Bare spør hvis det noe mer du lurer på.

Trening av litt av hvert

Det funket visst å ta a matmor med på kurs, for nå er vi i gang. Det trenes på litt av hvert, triks, lp og litt rally. Kanskje det blir mer av bruks og nosework også. Det er jo gøy å trene hund:)

Men skal innrømme at det har gått mye i lp i det siste, og mye pirking. Heldigvis har vi en gjeng i AOH som liker å trene, da blir det flere treningstimer å putte på banken- slikt liker vi.

Det “dumme” med all denne treningen, er jo at frøkna blir litt rund. Så her er det strengt matregime:) Og siden jeg trener mer, må jeg også øke mosjonen, det fysiske er svært viktig for at Prima fungere i kroppen- når jeg presser henne på trening.

Foto: L.Tølkkø


Heldigvis har denne voldsomme varmen gitt seg, så nå er det jo mulig å trene.

Siden det er lenge siden vi har trent, så er et mange av de små finessene som har forsvunnet litt i glemselen. Så det er mye momenttrening, og pirking for tiden. Men det er gøy å se hvor mye som sitter igjen.

Det er mye lettere å trene når man er flere, og gøyere:)

Så vi har fått noen gode økter nå i de siste dagene- og har kost oss med å være i gang igjen. Så får vi se om det førere til noe. Først og fremst vil jeg ha det gøy, og finne igjen gleden ved hundetrening- vi er på god vei.

Det har ellers vært mye svømming på Prima, topp trening i denne varmen. I går fikk hun sin første sykkeltur på lenge, digg. Ble jo selvfølgelig bading også- det hører med.

Bildet kan inneholde: himmel, utendørs og natur

Vi har også fått noen fine turer med venner, herlig. Så alt i alt en fin sommerferie- gruer meg å begynne å jobbe igjen….Sånn er det når ferien har vært bra:)

Håper dere har det fint, og nyt sommeren.

så var april over

og som forrige måned er vi en spesiell situasjon, alt som var normalt er nå noe vi går og higer etter.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har jobb, og får lov til å gå på jobb. Tror Prima synes det er deilig med litt fri fra matmor også:)

Den som sover, synder ikke. Prima trenger litt hviletid hun også:)

Vi har hatt noen fantastiske uker med et utrolig vær- det har vært så nydelig. Og det har selvfølgelig hjulpet på humøret, og lysten til å gå tur.

For å trene med Prima har jeg mistet helt lysten på, jeg trener ingenting. Hun har vært i treningsdvale i nesten to måneder, og JEG synes det er helt greit. Prima savner det kanskje, men hun elsker jo alle turene vi får tatt. Vi har vel vært på en trening med rallygjengen, det var mest for å se folk igjen. Lp har ligget helt i dvale, og jeg har så mye jeg burde trene på. Men jeg har trent nosework, og det elsker Prima. Det smitter over på meg, så jeg synes det er gøy. Så vi har jo noe vi pusler med.

Naturen går sin gang, okke som. Korona eller ei. Og våren er vakker, ingen tvil om det.

Prima har altså fått masse turer, og vært til god hjelp for mine turkamerater, greit med litt drahjelp opp bakker, eller bare litt hjelp på lange turveier. Det er Prima veldig god til. Og hun får jo kjempetrening av det også. Kanskje hun er så heldig at hun får et bad også- da er lykken stor.

Denne tida har kanskje vært bra for Prima sin fysikk, jeg derimot har nok ikke hatt så godt av det. Jeg er for lat, og for lite fysisk- men jeg har synden mest på at jeg har kost meg for mye i matveien. Det problemet har ikke Prima.

Vet ikke om det skjer, men jeg har nå blitt fortalt at jeg er meldt til Mattilsynet pga for tynn hund, og at jeg lufter hunden med potesokk som er skadet i labben. Jeg vet godt hva jeg har mellom hendene, og har ikke dårlig samvittighet, så får vi se hva som skjer.

Underernært hund med skadet labb i arbeid……:) Ja jeg fnyser litt av dette, men jeg er klart til å ta det på alvor hvis det utvikler seg. Poten er helt fin, vekta kommer til å være slik, men blir jeg anmeldt får jeg ta det derfra. Jeg tviler på at det skjer noe, men jeg har hvertfall svært god samvittighet.

Jeg har nå vært på hengekøyetur, og fått øynene opp for det- spennende tider fremover med overnattinger og sove ute??

Siden det er så stille ute nå for tiden, er det veldig deilig å gå tur sent på kvelden, i stillheten, stjernene og stor måne. Vært noen magiske turer.

Vi har gått noen fantastiske turer i det siste, det har vært kjempe. Veldig gøy å gå helt nye turer, se helt andre steder i landet vært- og bare oppleve nærområdet litt mer.

Ellers har vi feiret bøsta på en fjelltopp:) okei en pitteliten fjelltur men men. Fest var det okke som. Med paraply i drinken, partybånd?, ballonger som jeg helt glemte bort- og gaver i fleng. Var en kjempebøsta- det er stas å gjøre noe gøy for andre.

Alltid klar for en fest min lille partysvenske:) Hva heter dette? Partybånd?????? Prima synes det var en helt fantastisk leke..

Vi har det veldig godt, og vi får oppleve masse kos, vi kan være mer sosiale. Min familie er trygg og frisk, vennene mine har det bra.

Så får jeg se om jeg klarer å trøkke på knapper som booster motivasjonen min.

Prima elsker jo å jobbe, uansett hva det er. Jeg har jo et ansvar for hun sin trivsel også. Prima er jo laget med stor motor, og mye driv. Jeg kan ikke bare legge det på hylla. Jeg har et ansvar for hennes psykiske helse også.
Prima er flink til å se muligheter, se her et helt eget svømmebasseng… lykke

Livet går sin gang, naturen går sin gang. Vi får nyte det, og nyte dagen i dag. Ta vare på hverandre, og nyt dagen. ALT BLIR BRA.

1. konkurransehelg

Vi har ikke konkurrert siden august, og da gjorde vi det ikke særlig bra heller. Og jeg har hatt en skikkelig tøff vinter, og slitt veldig- så trening har det ikke blitt. Jeg har rett og slett vært for sliten, medtatt og lite motivert til å trene.

Var på et kurs med Roger Fredriksen før jul. Han sa at han kunne gå et stevne bare for å ta det som trening- da lo jeg høyt. Det høres så merkelig ut for min del, og noe jeg ikke trodde jeg noen gang kom til å gjøre. Helt fram til forrige helg, når jeg plutslig innså at jeg skulle på konkurranse- og ikke var forberedet- hverken mentalt eller treningsmessig. Hva gjør en da? Jeg tenkte da faktisk at jeg burde ta det som trening, se hva som skjer, hva vi trenger å øve på- og hva vi føler i konkurranse.

For det er ingen hemmelighet at jeg har vurdert å droppe NM i år, som har vært mitt store mål. Føler at ingenting fungerer, og at det ikke er noe vits.

Men jeg savner rallymiljøet og det sosiale- så jeg tok turen for å være sosial og møte folk.

Koselig å reise på tur med folk, prate med folk en egentlig bare ser på stevner, og se nye ekvipasjer- det var mye større i år enn når jeg dro til Eidangerhallen for bare to år siden.

Både lørdag og søndag tok jeg en skikkelig fysisk tur med Prima før vi dro- både kjettingtrekk og xdog vesten ble brukt- jeg skulle i det minste ha en liten sjans til å ha en litt sliten hund.

Vel fremme var det mange kjente, gøy å se kjente fjes igjen. Og noen nye:)

Planen var å ha Prima så mye ute som mulig, slite ho ut mentalt også- fønka nja…….

Banene var gøye, og fantasifulle- og ganske så innviklet. Det var få skilt som ikke var med, så her fikk vi kjørt oss.

Vi fra klubben gjorde fin figur, og var på pallen hver dag- det er jo stas. Det tyder på at vi har et godt og lærerikt miljø.

Jeg og reisekameraten vår gjorde det helt innafor på lørdag, og knallbra på søndag- det var stas. Gøy å føle at vi faktisk klarte målene vi hadde satt oss. Jeg slo reisefølge mitt med 1 sekund- det har aldri skjedd og kommer aldri til å skje igjen:)

Men alt i alt så var det koselig å være på konkurranse igjen, herlig å treffe folk igjen og være med å se så mange gode ekvipasjer.

Så alt i alt en god 1.konkurransehelg.

en tur i verdensrommet?

Hvis vi som mennesker tar hele vårt DNA, bretter det ut så strekkes. Så rekker det så langt som til planeten Pluto- og jeg tviler på at hunder har så mye mindre(kanskje mer DNA) så sånn sett kan vi jo si at vi allered er på vei mot stjernene:)

Og siden vi har alt mulig,og det utroligste i kroppen vår, og mye av det samme som i kosmos- så er vi faktisk litt del av hele universet.

Så ikke rart Prima er en stjernehund:)

Det sies at for å være i god i noe så må en trene minst 10 000 timer- det er sånn ca:

MYE!!!!

Fotograf:G.Houge

Jeg har satt opp en tenkt trening på 4 timer i uken-så ca 16 timer i måneden. Tilsammen så blir det godt over 800 timer i året- det høres utrolig mye ut. Klarer den gjengse hundeier( da mener jeg aktive innen hundesport) å trene 4 timer gode kvalitets timer i uka?? Jeg klarer det ikke.

Og alt avhenger av at vi klarer å få treningen gøyal, akkurat passe utfordrende for å få videre fremgang, men ikke så mye at en mister gnisten og det blir for mye negativt. En skal prøve å holde tråden i treningen,hvor en er, hva en trenger å trene på- hva skal kjedes, bygges opp, rives i stykker, trenes inn på nytt. Hva er belønningen? Når skal man belønne- bare belønning er jo et helt opplegg i seg selv.

En må jo ha tilliten til hunden, en hund som faktisk vil og klarer treningen. En som en sakte men sikkert bygger opp til å bli en sportshund, en konkurransehund- en som fungere optimalt i akkurat dette scenarioet. En skal jo bruke denne hunden i flere år, så en begynne tidlig, og bruker masse tid og energi på at denne lille fluffballen av håp og drømmer skal komme seg til målet.

Det skapes jo bånd mellom to som trener og er sammen så mye, og det utvikles et vennskap, treningsforhold og et forhold basert på kjærlighet, tillit og masse arbeid og lek i grunn.

og man har jo tidspress også. For denne lille fluffballen lever ikke så lengde desverre, så enten må det satse, eller ta det som det kommer. Prima er allerede med et fot i pensjonistenes rekker, ho er i sitt syvende år.

Ja jeg har ikke glemt det, men jeg har skrevet så mye om det, men å holde treningspartneren din i god form er faktisk ekstremt viktig- det hjelper faktisk begge to i dette treningsforholdet. Det er mye letterer med den firbente…..

Så er det jo den tobente som har det mentale- det tar jo den tobente seg mest av.

Så for å føle at vi har strekt oss mot stjernene, og klarer høye mål- ligger det jommen mye bak det. Godt vi er laget av stjernemateriale:)

Husk dere har alle et lite univers inni dere, lykke til mot reisen til planeten dere vil lande på:)

Planer fremover

Nytt år, og nye planer må legges. Dette er året jeg må go all in,og go home.

Så per nå har jeg bestemt meg for å satse. Hva burde jeg satse på?

Bli LP champion- som er en drøm-da har en på en måte vist at en har en duglig god bikkje.

Være med i NM i rally?- det er jo gøy med rally, det er mye mer utfordrende i toppen- jeg er jo ikke god nok. Vil jeg være god nok, så krever det en god del jobb. Og hva er målene mine i NM?

Holde henne frisk, og bli ferdig med ekspedisjonen vår.

ER det mulig å begynne på ny ekspedisjon når man ikke er ferdig med en først? Kan jeg i 2020 lage mine egne regler? Kan jeg og Prima kjøre vårt eget løp?

Tør jeg å stole helt på oss selv??

Hva er mine håp og drømmer for 2020?

  • Drømmer om en kvalifisering til NM
  • Drømmer om et LP cert
  • Drømmer om en frisk hund som elsker livet
  • Drømmer om å være mer ute, og være ute i naturen- bli litt mer naturgærn.
  • Bli flinkere til å takle stevnepresset
  • Takle å utfordre meg selv
  • Bli en bedre trener for Prima
  • Gå en Nosework konkurranse- eller være med å se hva det er?

Se der ja, der kom det snikende. Jeg har faktisk lyst til å være med i NM. Som belønning og “straff”(utrolig dyrt) har jeg booket hotellrom med spa til NM helga.

Jeg har også lyst på et cert i LP- igjen en sånn dum ide om at jeg må bevise at vi faktisk duger. Men jeg vet med meg selv at jeg kun fungerer i mitt tempo, og jeg må ta hensyn til meg selv. Så jeg tror jeg antar at jeg faktisk, kanskje velger rally i første halvåret å satse på.

Heldigvis er mange av LP øvelsene til god hjelp i rally.

Nå er det viktig at vi klarer den hårfine balansen mellom å trene og gå berserk i planer, og detaljer.

Godt nytt år til alle dere lesere, kjekt at dere stikker innom. Håper dere har fine planer for dette året, og koser dere med å trene og være med bestevennen deres.

Hilsen E og Prima

året 2019

Januar var en tøff og mørk måned. Prima fikk tilbakefall, og vi mistet stevne vi hadde trent mot.

Prima elsket å trene, selv om vi måtte ta mye hensyn til skaden hennes

Jeg klarte heller ingen av målene mine, hverken i rally eller i lp i 2019.

Februar:

, Prima får løpetid og det er noen gode dager.


Vi fikk snø, nydelig.

MARS

Vi startet ekspedisjon Prima, og jeg var mentalt utslitt, og synes dette var veldig tøft.

NKK kristiansand. Stilte ikke i år heller pga sykdom.

APRIL

Vi begynte med vanntredemølle til Prima’s glede. Topp trening og vann- blir ikke bedre for en retriever

Vi var også på kurs, det var gøy og motivasjonen for trening steg.

MAI

Klubbmesterskapet. Jeg fikk gå uoffisielt, og klarte en 1pr. i kl 3. Kjentes deilig ut.
Våren kom for fullt, og vi storkoste oss. Formen var også stigende hos Prima:)

JUNI

Var fremdeles mye vekt på å få Prima i form, vanntredemølle, kjettingtrekk, bading og turer i ulendt terreng.

Vi tok med Emil på hyttetur, og storkoste oss. Juni var en kjempemåned værmessig

Var veldig koselig å ha med Emil.

JULI

Jeg mimret tilbake på de 6 årene Prima har vært hos meg, som tida har flydd. For ei fin bikkje jeg har, så mange minner vi har.

Vi var på kurs, og storkoste oss.

vi hadde også treningssamling, veldig kjekt, dog var ikke jeg og Prima på nett i det hele tatt- men vi hadde jo knapt trent heller.

Prima blogget om kurset vi var på, og synes det var helt topp.

AUGUST

Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur
Vi var på mange fine turer med forskjellige venner, og virkelig nøt sommerlivet.
Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur
Prima feiret bøstan sin med ny sprek kropp. Hun er veldig stabil denne måneden.

Ble Agdermester i kl 3 LP med pinlig lav poengsum.

Rallystevnet vårt var knall, og vi storkoste oss i finværet og å hilse på kjente igjen. Vi var ikke gode nok, og fikk plass på utsida pallen.

Det store denne måneden var jo NM på Haslemoen- for en langhelg. Helt rått å se å se så gode finalister, og gøy å være med på. Var stang ut for vår del, både fysisk og psykisk.

Man kan trygt si at det var vær på finaledagen:) Men for en glede og samspill

SEPTEMBER

Var preget av lite trening, og hundesykdommen som herjet i Norge

Emil var med på hyttetur atter en gang, og vi storkoste oss
Bildet kan inneholde: folk som sitter og hund
Ekspedisjonen forsatte, og vi jobber aktiv for å holde henne i god form

OKTOBER

Vi prøvde en ny sport- nosework som Prima synes var helt topp- dette skal vi gjøre mer av.

Cupene har pga sykdom gått til helv….. så der ble det ingen plassering.

Det var tidevis noen nydelige høstdager som ble fylt med turer og opplevelser.

Jeg hadde eksamen i instruktør utdannelsen, og Prima var med som terapi hund, og ho gjorde fremragende arbeid:)

Bildet kan inneholde: hund og utendørs
Prima har blitt eldre, og føler at spabehandling er nødvendig..

Prima gikk på sosiale medier og fikk seg instagramkonto- navnet er:

gyldenlykke.fieldgolden

NOVEMBER

En drittmåned rett og slett

Men vi fikk xdog vesten, og har hatt mye nytte av den

DESEMBER

Ble preget av sykdom, sort hund og sliten matmor.

Ble bedre pga en koselig jul, og en fantastisk hund jeg har.

Fikk tur med tantebarnet Mamba, gøy å se de sammen:)

Primas søster er Mambas mor:)

Nå er det å legge planer for neste år, og snu trenden og få lyse hunder og gode tanker på besøk.

Takk for i år:)

Stevnehelg

Vi har just kommet oss over NMhelga, og så var det på an igjen. Vi er gale. Men den som intet våger, intet vinner.

Vi har den siste tiden jobbet hardt for å få noe av LP til å sitte, men det var vel egentlig fånyttes. Alt for liten tid og jeg turde ikke dra det for langt. Prima er nå ikke på smertestillende, og virker veldig bra. Men jeg tør liksom ikke teste for fullt enda. Så jeg har ikke trent veldig effektivt eller særlig bra. Så vi dro på stevne, og regnet med å ta det som trening. Bare det er jo en bøyg for meg, jeg vil jo helst ikke melde meg på hvis det bare er for å trene- det er tullete. Men sånn ble det denne gangen, det blir ikke flere. Ingen god opplevelse for å si det sånn.

Men vi kom igjennom, fikk tilogmed poeng i øvelser jeg trodde vi ikke kom til å klare- og så tullet vi på andre. Jeg likte dommeren, og det var god stemning-og Prima var på. Prima storkoste seg, og synes alt var gøy- det er jo bra. Men var pinlig å stå på pallen med en så lav poengsum- og enda flauere å bli Agdermester. Men sånn ble det. Så nå vet jeg at jeg ikke skal konkurrere mer i år. Vi må ta en skikkelig treninghøst.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Dagen derpå med litt “fylleangst” var det duket for RL.

Det gikk hurtig og smidig, det var to ringer, og det er veldig greit. Men en får jo ikke fulgt med på alle. Det er jo litt dumt- er jo stas å prøve å se kjente og treningskamerater. Ble veldig koselig og sosialt, og det var nok å gjøre siden vi arrangerte stevne. Men virket som folk koste seg.

Prima var prima, men det hang ikke helt sammen for oss, og det ble en fjerdeplass, vi klarer ikke pallen i Elite- søren au.

Men treningskamerater, venner og kjente fikk veldig gode plasseringer og det er så herlig stas. Det er også koselig med RL miljøet- vi er flinke til å være glade på hverandres vegne.

Tror folk koste seg, var varmt og sol. Sommeren kom jo plutslig tilbake.

Oppvarmingen funket ikke på søndagen, men var noe bedre på lørdagen. Det var 1 times tur på morran, så kjørte jeg 4-6 felt med henne, så gikk jeg bare rundt med henne og varmet opp. Funket bra på lørdag, ikke på søndag- da var ho heit.

Også denne helgen har det vært dårlig mage, og jeg ser at jeg må ta det opp med dyrlegen- vi kan ikke ha det slik hver stevnehelg.

Men fremover nå blir det roligere, masse turer, nyte høsten og trene til neste år. Forhåpentlig holder hun seg frisk- krysser alt jeg har.

Vi har time imorgen- så får vi se om det er godt nok.

Nå vet vi litt om hvor vi står- vi er ikke gode nok til å være i toppen- det må jobbes med!

Mitt Nm på Våler 2019

Her er mine opplevelser av NM, og hvordan jeg opplevde det hele på nært hold:)

Vi reiste på torsdag, og etter en lang dag overnattet vi på Sanngrund Camping, grei liten camping- veldig lite luftemuligheter- men fine hytter. Vi tok frokostbuffe der, og det var nydelig. Så kjørte vi videre, noen måtte innom vinmonopoler, og andre måtte andre steder.

Vi kom frem, og siden vi var sent fremme for min del, og min måte å gjøre meg klar på- så gikk jeg rett i konkurransemodus. Først måtte jeg få litt futt ut av beina på frøkna, så det ble 9 km i det fantastiske naturen rundt Haslemoen.

Fikk så vidt ordnet litt på rommet før jeg gikk i teltet, så på runden som var begynt, tok litt bilder. Var i tredje briefing, så jeg varmet opp litt til, briefet og gikk så rundt med Prima mest mulig. Varmet opp, og øvde på noen øvelser, fikk hun på. Banen virket ok, og jeg hadde lite forhåpninger. Etter å ikke ha vært på en skikkelig konkurranse på nesten år, og med 6 mnds sykdom hadde jeg ikke mye troa på dette. Men tok det som en erfaring, og læring til neste gang. Og jeg hadde i bakhodet at dette kanskje var det siste store vi gjorde sammen.

Banen gikk veldig greit, jeg følte vi var på nett og at vi hadde kontrollert lykke. Det var ingen store feller, og ingen vanskelige ting i banen- så gikk ut- og haddet det helt greit. Belønnet godt, og gikk henne ned. La henne etterhvert i buret, og så videre på resten av konkurransen. Det var mye bra der.

Takk til V.H for filming

Det tok lang tid før alle var ferdige, og det tok lang tid før det var premieutdeling- men sånn er det jo bare. Jeg kjente jeg var sliten allerede, men det var jo grillaften etterpå…

Premieutdelingen kom igang, og det var veldig mye bra- og mange som ble veldig glade for cert og championat- veldig koselig å se.

Så var det Eliteklassen som var på ca 63 stk, og det varte og rakk før jeg hørte mitt navn- noe som var uventet. Men det ble en 5pl med 200 poeng- pga tid kom jeg ikke på pallen. Men det er sånn jeg går banen, er ikke noe å gjøre noe med.

Det var en koselig start på helga:)

Grillaften var koselig, og fikk pratet med forskjellige folk- det er sosialt og koselig. Fikk en koselig kveldstur sammen med en annen. Jeg tok natten tidlig, jeg var sliten. Var ikke så lett å få sove, det var mye lyder, og flere hunder som hadde mye å si..

Men noen få timer ble det. Så tidlig opp neste morgen for å få gått en god tur med Prima, jeg skulle tidligere i ringen- og trengte trøtt hund.

Fremdeles fantastisk natur rundt, og jeg koste meg på tur.

Følte hverken at jeg eller Prima var slitne etter turen, selv om det ble 11 km.

Det var frokost i messa, og det var koselig med frokost sammen med andre.

Så begynte alvoret- det var tydelig allerede ved første briefint(jeg var i andre) at dette var en langt vanskeligere bane enn igår.

Jeg tok henne ut rett etter briefing, og bare gikk rundt. Så varmet jeg opp, og det føltes greit ut, men vi var ikke helt på nett. Synes oppvarmingen ble vanskelig, og jeg klarte ikke å hente meg inn igjen. Banen gikk ræva ganske kjapt, og jeg mista fokus fullstendig- og følte at vi ikke var på nett. Jeg gjorde teite feil, og mista kontrollen- et elendig løp. Det viste seg jo på kritikken etterpå.

Takk til V.H for filming

Jeg belønnet bra, la ho i buret, men etter en stund gikk jeg og la meg. Jeg var ikke god form, og det viste seg at Prima slet med magen- så vi var ikke helt på laget noen av oss. Jeg regnet med disk i dette elendige løpet- men det endte med en 31.plass- og gul sløyfe. Og det viste seg etterpå at jeg var veldig nærme en plass i finalen. Men jeg var glad til at jeg ikke fikk plass. Jeg var skikkelig sliten, Prima var i ulage- og jeg var ikke mentalt med. Dette var det jeg var redd for, og noe jeg må jobbe med videre. Jeg fungerer ikke så godt over lang tid med mye press.

På kvelden var det koselig middag, og lattermildt lotteri- ikke hadde jeg vinnerflaks heller:…

Gikk en fin kveldstur, og gikk tidlig til sengs. Natten ble litt bedre, det tar vel ofte litt tid før jeg roer meg på nye steder. Prima var utrolig grei og enkel å ha med- DEILIG!!

På finaledagen ble det kun en liten tur før vi spiste frokost- vi sov litt mer- begge to var slitne.

Kjente at jeg var utrolig glad for at jeg ikke skulle gå, var slitsomt nok bare å ta bilder å holde seg våken:) Men var utrolig gøy å se så mange flinke folk og hunder- imponerende. Og for et vær det tidevis var- stakkars de som virkelig fikk kjenne på været- det var heftig.

Var herlig å se premieutdelingen og rørende å se på de som klarte målene sine:)

Veien hjem var laaaaaaang…. og ikke fikk man sove når man kom hjem heller… så da var det gulvvask, tøyvask og utpakking av utstyret.

Prima fikk en tur klokka halv fem på morran, så endelig fikk vi sove.

Nå fire dager etter helga, så har jeg sovet ca 15-20 timer i døgnet, fått feber og kroppen har slått seg vrang. Prima er bedre i magen, men er sliten hun også.

Så neste gang det blir et NM må vi gjøre noen forandringer, dette var ikke godt nok:)

Men for en opplevelse!!