Stikkordarkiv: Rallylydighet

Crufts året store eventyr

Jeg elsker Crufts. Fire dager med bikkjeshow, fra England. Og en ser mye rart. Det er litt som Dogs4all i Norge. Det er utstilling som er hoveddelen, så er det flere aktiviteter og forestillinger rundt om.

I år er det også sendt lydighet og rally på FB sidene. og det er morro å se andre lands sine sporter.

Lydigheten er helt annerledes enn i Norge.

De går konstant med hånda på hofta, de har tegnete linjer på bakken som de går etter. Dommeren går rett bak hele tiden. De har en utrolig lang fvf, hele syv minutter. Veldig annerledes enn i Norge.

De kan ta på hunden mellom øvelsene, de kan holde i halsbåndet, de kan vise vei. De bruker kluter/stoff i stedet for pinner på neseprøven- som de tvinner rundt nesa til hunden når den får lukte på den…

De har også innsitt fremme, så rundt.

De har apportering av gjenstand som dommer bestemmer- har vært alt fra kong, vannskål til rosett.

Generelt så synes jeg vel at nivået ikke var utrolig bra. Det var delvis litt slurv i avstanden, flere hunder beveget seg mye, vekslet mellom låste forben/bakben. Det var mye bra på fvf, men det ser så unaturlig ut å gå slik.

De som vant i år, var en border og en golden.

Har også sett rally, og der er det mye forskjell.

Jeg tror ikke jeg kan ha sett på de høyeste klassene, for det var eh litt lavt nivå synes jeg. Banen sånn ca:

slalom,

venstre sitt

hopp over hinder

innkalling i front, så rundt

Innkalling med dekk

åttetåll

rygging

Sitt, vend høyre dekk

sitt, gå fra, kall inn hund over hinder i vinkel.

Dekk under marsj

Høyre sving, to steg bakover, fortsett fremover.

Morsomme skilt.

Nå har jeg sjekket litt rundt. Og vi får se de tre høyeste klassene/levels.

Men til nå er jeg ikke imponert, det er mye snusing, trege hunder, skeive sitter, lite god rygging osv. Frem til nå har det vært som våre kl1 og kl 2.


De har også mindre skilt, da de bruker forrige skilt videre til neste.

De har også mye mer skrift på skiltene enn vi har. Får desverre ikke vite hva som er rett og feil her.

De har også bonus øvelser, som er: Send til matte og ligg, løp rundt kjegle, eller apport. Så utrolig forskjellig fra norsk rally:)

Virker som de fleste hundene er miljøpreget, dumt. Og det virker ikke som du kan bli RL champion. Bare RL1- til og med RL 6 ved navnet.

Ellers må du oppnå så og så mye poeng under forskjellige dommere for å komme opp på neste level.

agilityen er som alltid full fart. Gøy at vi hadde med en norsk utøver, selv om det ikke ble pallplass. Men svenskene fikk pallplass.

Det er spennende å se på, hvilke veier de velger, feltbruk, og måten å styre på. Så er det fantastisk å tenke på hvor mentalt sterke disse utøverene må være- for her er det press. Jeg synes det er gøy å se på, særlig når det kommer noe annet enn de vanlige rasene.

og jeg elsker å se på de som er skikkelig rampete, søk opp Ollie:)

Per nå så har jeg vært positivt overrasket over utstillingsgruppene.

Det har pr nå ikke vært noe ekstreme som er valgt ut. Jeg har sett flere hunder med midje, ribben og muskler. Jeg synes både Nappen, bull, mastiff var mindre ekstreme enn de har vært. I dag kommer utility og toy- det er jo de to verste klassene når det gjelder utseende. Det er forferdelig å se pekingeneseren dra seg rundt ringen- for helt vondt. Det er en skam at de blir satt opp. Dalmatineren var ikke så dårlig, ville hatt mer forbryst, men pen hund. Toy gruppen er som vanlig forferdelig mye trist.

Utility ble ikke så ille, Chow Chow var vel den verste rasen, men dette var et av de bedre eksemplarene jeg har sett. Veldig sjarmerende når de som vinner er fra utlandet, og ikke skjønner engelsk:)

Vedrørende handlingen så er jeg overrasket over hvor mye dårlig handling jeg ser, dette er tross alt Crufts. Man ser ekstremt godt forskjell på en god handler og en uerfaren- og det gjør mye for presentasjonen av hunden. og hunder har fire bein- ikke to og et kvelende halsbånd.

Crufts er gøy, og drømmen er å komme dit engang…

Rallystevne i Arendal

Det ble et kjempefint stevne, og det var mange som kom- kjempestas. Prima klarte uheldigvis å slå opp skaden like før helgen, så hun var ho kiropraktor og kom da i karens. Dommerne var helt nye for meg, og hadde fine baner.

På søndag hadde vi litt ekstra utfordringer som medførte at både dommere, deltakere og hjelpemannskap ble forsinket- snøstorm er ikke bare bare. Men vi klarte fint å gjennomføre stevne, og det var god stemning hele helga.

Jeg vet ikke navnet på alle hundene, og jeg kjenner ikke alle- så tagg gjerne hvis folk vil se bildene:)

Takk for et fint stevne rallyfolks. Og beklager at bildene kom dobbelt og hulter til bulter- skjedde noe rart.

Planer for 2019

Godt nytt år, håper nyttårsfeiringen gikk fint for dere alle. Både to og firbente.

Hos oss gikk det veldig greit, vi var hos noen venner- og det var koselig å feire med noen.

Nå ligger jeg syk, jeg tåler visst ikke jula:)

Men man får jo tenkte over hva man har for planer for året som kommer. Jeg har store ting på gang, og enda større ting å være med på.

Først skal Prima komme i skikkelig god form igjen, og jeg skal virkelig gjøre mitt beste for at hun skal holde seg frisk. Jeg må jobbe hardere for å passe på at jeg faktisk trener henne som den sportsutøveren hun faktisk er. Så har vi den tobente som også trenger å få bedre form og bedre innstilling:)

Men hva er mine håp og planer for dette året?

Jeg skal først og fremst satse på Rally og LP dette året. Mitt store store mål i 2019 er å klare å komme med til NM i rally. Dette blir en skikkelig styrketest ikke bare for Prima og meg som team. Men også meg som tobent- at jeg klarer et stevne over flere dager, takle stress, nerver og press. At jeg takler å være på så lenge. Klarer jeg å få oss to som team klare? Klarer vi å kvalifisere oss? Klarer vi å takle et stevneår, med stevner, press og strekke oss enda lenger?

Det er enda i det uvisse, men jeg håper vi klarer det. Jeg er ikke fornøyd med slik rl året mitt ble avsluttet, men hadde egentlig tenkt å gi meg- men så var det noen som lokket med et NM. Så får vi se- først skal vi jo komme dit.

Jeg har også drømt om å klare et cert i LP3, der har vi langt igjen- men der har vi noe å strekke oss mot.

Jeg håper også å få til noen helgekurser med gode instruktører, og noen herlige treningssamlinger. Vi er hvertfall en gjeng som har lyst til å satse- da er det gøy.

Men først så håper jeg at vi snart blir friskemeldt- for nå har vi lyst til å trene!!

Hva er dine planer?

Året 2018

Januar:

Denne måneden ble preget av mye mental trening før stevne, og litt turer. Fikk også lest en bok som fikk meg til å tenke ang mitt eget hundehold.

Februar:

Vi fikk vårt første cert i Elite, det smakte godt.

Her er vi fra stevne i Porsgrunn, hvor vi klarte vårt andre cert- det smakte også godt. Februar ble preget av mye rallystevner

Mars:

Ble preget av en mnd hvor i prøvde mye nytt:)

Prima i utstillingsklipp for første og siste gang i sitt liv. 

Personlig synes jeg hun er vakrest slik


Vi dro på utstilling, og vi klarte å få to gulsløyfer, med meget gode kritikker. Faktisk en koselig og gøyal opplevelse.

April:

Denne måneden ble preget av et helgekurs i agility, Prima storkoste seg:)

Ellers var det mye sykdom på Prima, men vi kom oss igjennom det også.

Ellers ble det mer utetrening, våren var kommet.

Mai:

Jeg leste en god rallybok, og jeg fikk kjøpt meg en god rallyfilm med gode tips og råd.

Vi hadde utrolig mye fint og varmt vær, noe som gjorde det vi likte best å sykle en  liten utfordring- ble mye tidlige morgener.

Juni:

Finværet og varmen forsetter. Vi har også begynt å trene mer alvorlig mot klasse tre

Båtturer og bading ble det en del av. Vi kom sakte men sikkert mer i sommermodus.

Vi var på flere rallycuper, og jeg debuterte som dommer(på cup) og synes det var nerverpirrende , og pittelitt gøy. Synes vel det mest gøye var å lage banene.

Prima er i god form, vekta ned mot 21 kg, og selv om varmen preger henne klarte hun å vinne årets RL klubbmesterskap i Elite- juhu.

JULI:

Denne mnd kom løpetida, men vi var også veldig aktive på treningsfronten. Vi var med på noen knallfine treningsgrupper, og hadde et kjempefint opplegg. Veldig lærerikt og gøy. Varmen var fremdeles her, så vi måtte finne alternative måter å trene muskler på- kjettingtrekk var gøy.

August:

Prima var med på agilitycup med annen fører, og det førte til brist i ribbena til handler- toppers så gøy med folk som legger seg ned i banen sa Prima.

Hun ble også fem år, og ble behørig feiret med kake, lek, trening, hyttetur, tur i fjellet, feiring og gaver.

Vi klarte championatet i RL, for en dag, for en hund for et team vi er.

September:

Jeg jobbet med meg selv mentalt, og laget meg nye mål.

vi hadde noen kjempefine treninger, jeg var med å heiet på venner på stevne, og de gjorde det knallbra.

Vi hadde et av bloggens mest besøkte innlegg av en gjesteblogger, et veldig bra innlegg.

Oktober:

Fine turer, fine treninger og mye lesing kan vel oppsummere denne mnd

Vi hadde også et knallkurs med Kristin Gudem.

November:

Knallkurs med Siv Svendsen. Jeg ødela foten,(slutten av oktober) det ble mye mindre turer på Prima, hadde heldigvis fine venner som stilte opp:)

Det var mye LP, og hvordan jeg skal legge opp trening osv.

Desember:

ET ord REHAB. Som vi er dritt lei.

Men Prima har vært utrolig flink og tålmodig. Matmor har nok hatt det verre. Nå håper vi at neste år blir et bedre år både fysisk for oss begge to og treningsmessig. Jeg holder på å snekre sammen en plan nå.

Mine hårete mål for året som var ble oppfylt,hvertfall noen av de:)


RL cup

I dag var det RL cup i klubben vår. Men igår var vi på SA, som er Sørlandsapellen- en slags uoffisiell konkurranse hvor en kan trene i ringen. Eller gå det som en reell konkurranse- kjempegrei sted å trene på å konkurrere.

På mandag hadde vi offisielt stevne, og jeg siden jeg ikke har konkurranseklar hund ennå, stevneleder. Dermed fikk jeg med meg alle deltagerene, veldig spennende. Og det er en ting som går igjen og igjen- FOKUS. Og det er jo akkurat det jeg jobber med et Gudem kurset. Og jeg ser jo hvor viktig det er.

Og jeg jobber og jobber, men det er faktisk utrolig vanskelig- men jeg gir meg ikke. Heldigvis er det litt igjen til jul

Men over til idag, da var det rl cup- og jeg har jo ikke trent rl siden sept. Så vi var litt rustne kan du si…

Denne gangen var jeg ikke dommer, jeg synes det er spennend, gøy og fryktelig vanskelig. Heldigvis har vi andre som vil stille opp. Det er gøy og veldig bra for klubben vår at vi har så flinke folk som stiller opp. HURRA

Det var godt oppmøte, og vi har mange lovende i klubben vår- veldig stas.

Pga foten og skikkelig ruske vær ble det ikke sykkeltur, hun fikk nøye seg med tur i regnet før stevnet. Men jeg trente henne hvertfall en halvtime tilsammen før start.På slutten virket hun nesten litt sliten og sløv.

Men noe skjer med den hunden når det er jobb- da går vi på!!

Så hun føltes litt på eggen når jeg gikk, men med attitude:) Og det føltes bra når vi gikk utav ringen.

Og det holdt, vi klarte en 1.plass med 200 poeng- deilig å føle at vi klarte det.Prima synes det var veldig stas med RL igjen, tydelig gøy med litt futt og fart. Det er mye pirk i LP’en nå- men sånn er det bare.

Så nå ligger vi til lading- slitne etter en aktiv helg. Beinet begynner heldigvis å bli bedre- godt er det jeg begynner å bli skikkelig utålmodig..

 

 

Nggh- hun kan det ikke godt nok enda…

Dette kan heller ikke Prima. Ligge stille på en stol eller i bur med åpen dør uten å fjase det til. Men det er ikke noe jeg har trent mye på. Hun ligger rolig i buret, og hun roer seg fint. Det ser bare litt koselig ut med hunder som ligger fint i stolen- og blir liggende. Men det betyr jo også at jeg ikke har noe sted å sitte…. kanskje derfor jeg ikke har lært det inn.

Jeg kjenner litt på at vi henger etter programmet og planene jeg har lagt opp. At vi er ikke der jeg håpet vi skulle være. Men gjør det noe?

Jeg må kjenner litt etter, og det er en liten skuffelse der.

Men lydigheten har blitt nedprioritert, jeg satset på rally- og det funket:)

men jeg kjenner også at jeg personlig ikke klarer å trene så mye at jeg klarer å holde en hund på toppen og fulltrent i to forskjellige grener.

Nå har jeg tenkt å satse på lydigheten fremover, men så var det noen som begynte å fjase om at det var NM i rally neste år- og at vi kanskje skulle dra….

ok jeg merker også at jeg må trenes. Jeg aner faktisk ikke hva jeg begir meg ut på nå. Jeg er like grønn som hunden.

Jeg har aldri konkurrert i kl 3 offisielt. Jeg har aldri trent eller lært inn øvelsene i det nye kl 3.

Jeg har måttet gå i tenkeboksen flere ganger, og føler meg på utrygg grunn.

Her er det en bratt læringskurve for oss begge to.

Jeg synes også det er vanskelig den situasjonen jeg er i nå-hvor alt er uferdig, alt henger litt i lufta. Ingenting er håndfast eller målbart. Det er faktisk ikke en øvelse i kl 3 Prima kan GODT NOK!!

Dere som kjenner meg vet hva det betyr:)

La meg vise:

Fellesdekk med skjult fører: Har ikke lagt på forstyrrelser eller andre miljø

FVF- den har jeg begynt helt på nytt med, og er under opptrening. Mer fokus på fokus og posisjon

Sitt og dekk under marsj: Jeg kan ikke øvelsen godt nok. Hunden kan momentene, men trenger  kjapphet, posisjon og attityde

Innkalling fra dekk med dekk: Farta er grei til dekken, dekken er varierende i utførelse og kjapphet.

Fremdadsending med dekk: momentene er ikke trent ferdige, og ikke satt sammen.

Apport med dirigering:  Har ikke begynt å trene engang- sier vel sitt. Veldig usikker på metode jeg skal bruke

Apport over hinder: her har vi slitt, og det skjer fremdeles altså må vi bygge øvelsen opp igjen, ei heller generalisert.

Neseprøve: her føler jeg vi står og stanger i døra. Vurderer å prøve ny metode..

Fremdadsending rundt kjegle: farten er laber, men virker som begynner å skjønne ordet- ikke genereralisert.

Avstandskommando: Her må jeg begynne helt på nytt- og jeg må begynne ikke bare utsette. Blitt hatøvelse.

Helhet: Jeg må lese meg opp på regler, øve meg selv på hva jeg gjør i ringen, transportene er ikke generalisert, ikke trent forstyrrelser.

Så ja- det henger litt i løse lufta…

Men selv om det svir litt- så ryker kanskje målet mitt. Men det viktigste i mitt konkurranseliv er at jeg og Prima føler at vi kan det vi skal i når vi entrer ringen- der er vi ikke enda. Så:

NGGH – vi kan det ikke godt nok enda

Herlig treningsøkt

I går var dagen for første gang vi hadde innetrening i den fine hundehallen vår. Veldig greit med hundehall for  oss som vil trene selv om det er kaldt og guffent ute. Gamle damer liker litt komfor:)

Først holdt jeg kurs med en fin gruppe. Det er alltid spennende og litt nervepirrende å holde kurs- særlig når det er første gangen. Men det var en trivelig gjeng som virket som de synes det var stas- da er det lettere:)

Jeg har sittet og lest litt på min egen blogg om valpetida og unghundtida med Prima- og gud hvor langt vi er kommet.

Hun er utrolig flink i bil, enkel å ha med, synes det er kjempestas

(når hun var valp, spydde hun eller sutret)

Hun ligger så utrolig bra og stille i buret

( fra en som ikke ville ligge i bur, som pratet høylytt og ikke likte andre hunder i nærheten av buret sitt)

Hund som vil jobbe, er så på- og vil vil vil

( fra unghunden som satte potemerker på veggen, suste rundt og potte tette ører)

Hund som ligger på fellesdekk/sitt selv om jeg forsvinner, går til andre hunder, går og henter noe, forsvinner ute av synet, om hunder flyr forbi, andre leker osv

( fra hund som hadde langline, stakk fra fellesdekk, begynte å leke med de andre, reagerte på andre hunder i lek, sutret hvis jeg gikk for langt vekk)

Hund som selv om hun er høy klarer å kontrollere seg bedre

( fra valp/unghund som igjen satte potemerker, ikke klarte å roe seg, og generelt var en irritasjon til tider)

 

Det er så deilig når en plutslig innser at all jobben en har lagt ned i hunden faktisk betaler seg, en ser  resultater.

i dag hadde jeg med godbiter jeg sjelden bruker. Pølser er så enkelt. Men det var tilbud på lever, så selv om lukta er litt eh heftig så blir det skikkelig gode godbiter. Som fungerte knall i går.

Jeg begynte med oppvarming, jeg må være flinkere med det.

Så siden vi jobber med en skikkelig god lineføring/fri ved fot på kurset, så kan jo ikke jeg være dårligere. FVF min er blitt skikkelig dårlig, og grunnen er rally- for der er ikke en perfekt fvf særlig viktig. Det har straffet seg, så jeg må begynne på nytt igjen. Men selv om FVF kanskje er noe kjedelig å jobbe med, er den så viktig at jeg må legge en god jobb i det. Så da ble det noen fine korte økter med høy intensitet og fullt fokus. Vi var faktisk så fokuserte at vi ikke EN, men TO ganger gikk på en annen ekvipasje…obs.

Vi trente også full fart- som er min kommando på rundt kjegla- det var kult sa Prima- kjempegøy faktisk.

Sitt under marsj hadde vi desverre helt glemt, så der mått vi pugge litt- og pugge mer fremover.

Men jeg hadde en bestevenn som var helt på, storkoste seg og ville mer mer mer.

En herlig god økt med en fin vofs.

Hva er det viktigste for at du skal få en god økt?

Er det nødvendig?

Dette er en blogg som jeg synes er trist og unødvendig å skrive. Den burde være unødvendig å skrive- men den er ikke det.

En annen overskrift kunne vært- dra folk ned i søla, rakke ned på andre, slenge seg på ryktekarusellen osv.. jeg antar dere vet hvor jeg vil.

 

For en stund siden klarte jeg championatet i rally- jeg var så stolt den dagen, tårene flommet, følelsene flommet, jeg var så utrolig fornøyd med team Prima. Vi hadde klart målene våre, vi hadde klart det vi hadde jobbet for så lenge.

Her forleden etter nok noen stikk og sårende ord, så var ikke bildet av championatsløyfen så stas lenger, den bare hang der, et glorete stoff med skrift på.

Hvordan kunne jeg gå fra det ene til det andre?

Hvordan gikk det fra strålende glede til nesten avsmak for noe jeg hadde klart å oppnå.

Små stikk fra andre personer, kommentarer med skjult agenda, skjult misunnelse..

Jeg har alltid sagt at jeg bryr meg ikke om hva andre mennesker sier, og gjør. Det er nok løgn- jeg bryr meg… særlig når det er negativt.

Det er vanskelig å ha tro på seg selv, når andre ikke har det. Når andres misunnelse kommer så godt til synes, når det grønne trollet freser i hjørnene. Det gjør bare vondt, og får en til å tvile på sine egne meritter.

Skal jeg være ærlig har jeg også mine grønne troll- jeg kan være kjempemisunnlig på andre som gjør det bra- men jeg vet at det er min skyld at jeg ikke er på deres nivå.

Sist helg gikk det ikke slik jeg ville, målene min ble ikke nådd. Hvorfor får jeg ikke være skuffet over det? Skal det være sånn at fordi en har gjort det godt en periode, eller klart et stort mål så kan en ikke strekke seg lenger?

Jeg måtte virkelig grave dypt, jobbe med meg selv mentalt- og har kommet frem til disse punktene som jeg vil jobbe etter uansett:

  • Jeg har lov til å føle det jeg føler, uansett hva jeg føler!
  • Jeg står selv til ansvar for mine følelser, og hvordan jeg håndterer de
  • Det er lov å  være god
  • hvis jeg ikke er god nok, jobb hardere
  • Dine mål trenger ikke å være i samme liga, katogori, eller av samme stoff som andres.
  • Dine drømmer er kun dine, ingen kan ta fra deg drømmene
  • Det du har gjort har du FAEN meg jobba for- husk det
  • Gjør du det dårlig, så har du ikke jobba godt nok. Dine krav og mål er dine krav og mål, ikke fir de, eller gjør de mindre for andre.
  • Vær ærlig når du vinner, og vær ærlig når du taper/driter på draget
  • Støtt andre du trener med, og vær med de. Tren hverandre gode, både mentalt og fysisk.
  • Tenk før du prater: er dette nødvendig å si, gjør dette godt for den jeg sier det til, og kan jeg si det på et annet vis.

 

God trening, god tur på vei til målene deres, husk målene deres, husk alt arbeide dere legger i, DETTE KLARER DERE!!

Tvil, sinne, sjalusi, sårhet,skam,glede,kompisglede,skuffelse alle de følelsene en kan ha av og til

OBS: INGEN AV BILDENE ER I TILKNYTNING TIL HVA DETTE INNLEGGET HANLDER OM. DET ER KUN FOR Å DELE OPP TEKSTEN!!!!!!

Jeg er nok et følelsemennesket, hvertfall når det kommer til hundetrening. og jeg har masse følelser, også disse vanskelige følelse som vi helst ikke vil innrømme at vi har,eller som ikke er pent å ha. Men vi har de uansett, så jeg vil heller være ærlig om det

Jeg har hatt masse tvil, tvil om jeg er god nok, om Prima er god nok, om jeg er god nok for Prima, om det er noe vits. Jeg har tvilt på oss, teamet som er Prima og jeg.Tviler på om det vi gjør faktisk har noe for oss. Frykt og tvil henger sammen, og med tvilen kommer også frykten snikende

 

Heldigvis har vi intelligens nok til å forstå hvorfor vi føler som vi gjør, og hvordan vi kan håndtere det. Det er nok en fin ting, men tanken og følelsene kan komme som korte blaff. Hunder har det lettere der, de føler mer i nåtid og tenker ikke så mye over ting. Dog har de fryktelig lett for å plukke opp våre følelser og humør- det er noe å være obs på.

Jeg kjenner ofte på skam. Skam fordi jeg føler jeg feiler i treningen, jeg gjør det ikke riktig, fordi jeg misunner treningskamerater som klarer det de setter som mål, fordi jeg blir frustert over Prima,  over at jeg ikke klarer å være et bedre mennesket.

Misunnelse den kjenner jeg på, og det er ikke noe som er lett å innrømme. Misunnelse når noen gjør det bra( som også gleder deg), men litt sånn sort blaff dukker opp, når noen gjør noe på en konkurranse som du(man kan jo mye lettere dømme fra utsiden av ringen) mener er helt feil, eller disk- og dommeren ikke merker det- og ekvipasjen gjør det bra. Særlig hvis det går utover deg.

Misunnelse over at andre klarer å takle skuffelser o.l mye bedre enn deg selv. At andre er mye flinkere til å lære av sine feil, og gjør det derfor mye bedre.

Skuffelse over å klare det jeg ikke vil er  ikke en skuffelse jeg er ukjent med. Siden jeg er opptatt av å gjøre mitt beste, så er det ikke til å unngå. Jeg er også skuffet over at jeg er så dårlig til å håndtere skuffelse.

Jeg har blitt flinkere til å håndtere følelsene mine, men absolutt ikke godt nok. Men jeg må være bevisst på at følelsene mine faktisk kan bli et hinder, et stengsel.

Kompisglede- den lykkefølelsen når treningskamerater gjør det bra. Når du får tårer i øyene hvor glade de blir, genuin glede over at alt arbeidet de legger ned lønner seg. Gleden over å se andre lykkes, se samarbeide og alt flyter. Den gleden er fantastisk!!

Sårhet når du føler at du er fullstendig naken, og du klarer ikke skjule hva du føler- og skammer deg over det- men klarer ikke å putte på deg maska. Det er da jeg stikker til skaus.

Glede over at du faktisk har klart måla dine, at alt har klaffet, du og vennene dine har hatt et bra stevne. Glede over at det har fungert.

Så har jeg noe jeg har kalt skamgleden: det er de gangen jeg har stått på pallen, og ser utover på de utøverene som ikke står der, og så føler jeg på skam og tristhet over at pga meg har de ikke oppnådd målene mine. Derfor er jeg nok ikke den personen som smiler mest eller brøler høyest når jeg står der- jeg føler så veldig med de som ikke står sammen med meg. unntaket er når jeg klarte champis- da brast det fullstendig for meg.

Noen av oss har nok mange følelser, andre har ikke så mye eller tar lettere på ting. Sånn er vi ulike. Dette innlegget ble preget av mye negative følelser, men jeg har mange gode også under trening- men de er jeg ikke så skamfull over.

Som feks

Smilet som lurer i munnvikene når du føler at du og hunden er i bobla, gleden over en fin runde i ringen, latteren som sitter løst i godt lag, når en klarer å le av hunden som gjør noe helt på jordet, sitte i godt lag og prate hundetrening, kjærligheten til bestevennen din som er med på all denne galskapen, herlige opplevelser og teamfølelsen.

Hvilke følelser er viktige for deg?

og hvordan håndterer du de “dårlige” følelsene?

 

bilder fra treninger

Mange har spurt meg hvor mye jeg trener for å nå målene mine.

Det varierer, men øker selvfølgelig mot stevner el.

Men uken før stevne kan se slik ut:

Mandag:

1 times mosjon

1-2 timers trening kurs( da er det jo ikke hele timer i ett)

Tirsdag:

1,5 times tur i skogen med venner

1,5 time med trening

onsdag: 40 min sykling

Tre økter på 5 minutter hver på kvelden

Torsdag- hadde lyst på en hviledag.. men det ble trening.

Ca 1-2 timer på kvelden

Fredag:

30 min tur

2 timers trening

Lørdag:

1,5 time mosjon

noen få treningsøkter på kvelden

Søndag:

1 mil sykling

2 feltsøk

og oppvarming/trening tre økter før jeg skulle i ringen.

Denne uken hvor det skjer lite, og det ikke er særlig mye trening- så er det kanskje ikke mer enn tre til fire treninger i uka- og mer fysisk mosjon.

Det varierer altså hvor mye jeg trener.

Det viktigste er ikke hvor ofte og mye enn trener, men kvaliteten på treningene. De beste øktene jeg har hatt har vært foran tv, og bare korte økter.

Kos dere med treningen uansett hvor mye dere trener:)