Påska

Vi har hatt en fantastisk påske værmessig. Litt kaldt, men utrolig herlig å være ute i sol. Jeg går tur på morran, da har det vært så kaldt på natta at isen holder når jeg går på den.  Har hatt noen kjempefine morraturer i sol, stillhet og snø. Hatt med litt niste, funnet et sted, og bare kost meg.

Har også hatt turer ute  med pølser på termos, appelsin og kvikk lunsj.

Idag var det grillings med familien:) Koselig med tur på tursted, prøvde fiskelykken(dårlig), Prima klarte jo å bade…., og det ble pølser, sjokolade og grillet søtt kliss:)

Her er noen bilder:

Naturen er vakker

Fine lille gråe:)

Det blåste veldig godt, heldigvis fant vi et tålig lunt sted til pølsespisinga.

Vårtegn!!

Bikkja var jo like galen på bålet som barna, så hun ble festet litt unna….

Furt Prima..:)

Men alt i alt så storkoste hun seg, hun fikk jo lekt med barna- de heiv pinner- ho makulerte(ungene var ikke videre imponert over lydighetsbikkja..).

Var en fin dag!!Godt påska ikke er over ennå

NKK kristiansand dag 2 masse bilder

Dag to skulle vi stille på NKK utstilling, og siden jeg klarte gult dagen før var det deilig befriende å bare tusle inn uten noen forhåpninger..

vi fant oss en plass, og fikk rigget oss til, førs ute i vår ring var labradorer- herlige hunder.

Det var flere sorte der også, men umulig å få gode bilder av. Er en rase jeg vurderer som neste hund, men det jeg ser pr i dag på utstillingsvarianten- er ikke det jeg ønsker å se.

Jeg og Prima tok oss en tur for å få roet hjernen og lufte vettet…

Det var like fullt som dagen før, og det var store kødannelser, og lite normal høflighet å spore. Prima fikk et stålbur rett i bakbeina- og damen ble sur fordi vi sto i veien- for hun skulle jo STILLE UT!

Den opplevelsen gjorde Prima såpass flat at jeg valgte å legge henne i buret igjen. Så var det goldens som skulle ut, og her var det spennende å se hva dommeren likte. Opie var med idag også, og fikk gult.

Dommeren var effektiv, nøye og visste nøyaktig hva han ville ha. Jeg ser også ting som jeg vil ta opp i et senere blogginnlegg..

Prima var ikke preget av det som hadde skjedd, og var klar som et egg for å entre ringen.

Så var det vår tur, jeg regnet med grønn eller verre. Denne dommeren likte kompakte hunder- Prima er vel i motsatt kant:)

Kritikken lød slik:

feminin tikk, mye god type, ungdommelig utstråling, søtt hode og uttrykk, alt for åpne frembens vinkler, propesjonerlig kropp og ben stamme, bra bakparti, ei komplett i sin pels, savner under ull, rør seg med høye tassende fram ben, hennes styrke sitter i hode og uttrykk.

Begge dommerene begge dager har gitt meg en saklig, velbegrunnet grunn for dømminga- det er jeg veldig takknemlig for.

Har faktisk hatt en veldig fin opplevelse i ringen, og det er ikke alle jaktgolden forunt har jeg hørt.

Dommeren synes jeg løp for fort- man skal visstnok ikke lange ut som man skal med min forrige rase. Jeg ble også bedt om å vise henne på  løs line, for hun hadde høye forbensbevegelser- det hjalp ikke, for å si det sånn:)

Her står hun veldig bra, ser nesten ut som hun har litt brystkasse også, hahaa. Jeg hadde også en  heigagjeng:)

Opplevde lite negativt selv om jeg kom med en spesiell hund- det var en koselig overraskelse.

På vei tilbake fra ringen ble jeg kontaktet av en dame som lurte på om jeg ville prate litt med henne om jaktgolden… det viste seg at de sto i en av bodene… Prima sjarmerte rått( og ulydig i mine øyne) og endte med å ta med seg hjem 12 kg tørrfor bare pga hun er søt. Er et for jeg aldri har hørt eller prøvd- så vi får se.

Farmina Pet Foods Norge sitt bilde.

Ellers var det jo mange andre raser som stilte:

Dagen før var det agility, og det var også lP

Var altså en skikkelig hundehelg. Det var særs deilig å slappe av når vi kom hjem etter en lang, spennende og innholdsrik helg:)

Veldig deilig å ha klart målene våre også:)

Utstilling i Kristiansand

Denne kjekke karen tok sitt andre cert og vant sin klasse i LP 3 i NKK Kristiansand. Dere er så imponerende og råe- grattis:) Veldig gøy å se dere i ringen.

Vi dro til NKK kristiansand. Det er jo litt gøy å se et så stort hundearrangement. Og jeg skulle jo stille neste dag, så tenkte det var greit å miljøtrene litt. Og det var et veldig trøkk. Det gikk bra med Prima,men ho ble litt sjokkert over noen av hundene der. Og jeg ble litt sjokkert over noen av eierene. Det er utrolig frekke, og uhøflige personer der. Men ved lydighetsringen var det roligere.

Det var litt annerledes enn jeg er vant til for mange år siden. Det var samme opplegget, men det var jo nesten ikke salgsboder igjen.. Men fikk nå litt tørrforsmaksprøver- greit å ha som kjedelige godbiter.

Var egentlig litt trøtt bare etter NKK, men vi skulle jo videre. Så etter en liten middag på Burger King(ps det er ikke lurt å drikke en halvliter med sjokomilkshake før en skal i ringen). Dro vi til retrieverringen på Odderøya.

Vi kom frem, og det var litt eh… rotete- ringen var ikke helt ferdige. Men vi fikk satt oss ned, og vi som hadde jaktgolden kom sammen, så vi ble et lite brunt hjørne:)

Opi, Lyti og Liz, Prima ligger i buret. Var veldig koselig å få treffe andre jaktgoldenfolk. Vi var nok ganske spente, og gruet oss litt..

Vi koste oss rundt ringen, så mange golden vi ikke var så vant til. Dommeren virket nøye men koselig. Jeg grudde meg litt, så ble litt flying… som det alltid blir med meg( hjalp ikke med den sjokoshaken)- og det var bare EN do!!!

Først ute av de brune:) var Opi

Jeg var ganske spent, han er en mørk hanne med et godt hode med mye mer substans enn min gullmynt. Hurra han fikk gult- men jeg trodde nok at grønn ble vår farge- min er så mye mindre i alt.

Her er Lyti, hun har også et bedre og kraftigere hode enn Prima. Vi skulle ut i samme klasse, og vi håpet jo på gul begge to. Vi øvde litt først. Heldigvis hadde Prima skjønt løpinga, ho er ikke enkelt å få til å stå pent- og hun blir trykket hvis jeg begynner å stacke henne opp. Men dommeren var veldig hyggelig, og påpekte alle feilene jeg visste Prima hadde- og det holdt til gul:)

Det var utrolig deilig:)Kjempeherlig. Det er jo det vi håpet på, og trenger.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

Lyti fikk også gul, så vi var en veldig fornøyd gjeng etter den utstillingen.

 

Var en spennende opplevelse, jeg opplevde ingen eller lite ufine kommentarer- var noen øyenbryn- men pytt pytt.

Jeg var så fornøyd at jeg nesten ikke hadde lyst til å stille på NKK neste dag. Men det ble til at vi dro- etter en god natts søvn.

Jeg må takke V for kjøring, bærehjelp og støtte. Takk til det “brune hjørnet”, takk til Stine Finchenhagen for klipping, takk til oppdretter av Dancewood for fine råd i ringen, takk til dommer som tok oss på alvor.

 

Dream

Jeg har gått og nynnet på denne sangen i lengere tid. Jeg elsker musikalen, jeg elsker musikken- og denne sangen var den jeg har gått og nynnet på i lengere tid. Jeg elsker også forskjellen mellom disse to utgavene. Begge gir meg frysninger på ryggen, men av ulike årsaker.

Vi elsker underdogs, og vi elsker folk som reiser seg igjen og igjen……………………………………………………………………………………………………….men så må du passe deg for å ikke bli for god,hovmodig………. da mislikes du igjen.. Visst du ikke da er ekstrem god… da kan det bli sjarmerende. Og så fryder vi oss litt innvendig når det går galt.

Men det var jo ikke dette jeg skulle prate om i det hele tatt. Jeg skulle snakke om mine drømmer.

Jeg har jo innsett at jeg har en fantastisk hund, en hund som gir alt. Som sikkert kunne kommet mye lengere hos andre- men jeg vet hun har det godt hos meg.

Så her kommer våre hårete drømmer:

  • å få gul sløyfe i utstilling, bli rally champion, komme på pallen i rally klasse Elite, gå for F.R og få en 1.premiering i rally, gå en skikkelig fjelltur med kløv og sekk, klare kvalifiseringsprøven i jakt,klare en runde i Lp kl 3 uten null, få cert i kl 3,bli Lp champion,klare en kl B i jakt, kose oss på masse turer, at hun blir gammel, og er frisk, gå Siv Svendsen kurs, få kurs for M.Brandel, få vært med på Beast Mode, Klikkercamp, gå for favorittdommeren vår igjen, få sertifisert ho som lesehund, gå ag kurs, reise til Sverige og gå rally, klare å gå en runde i ringen uten nerver, få være med på stevneturer, sykle min 100 mil, komme i bedre form, få et feltkurs, reise til et helt annet sted en vanlig å gå stevne, at vi skal inspirere andre til å  prøve, og tørre.

Jeg nynner videre, så får vi se hvor vi ender opp..

Blogger jeg gjerne titter innom

https://saneisboring.com/category/blogg/

http://www.sivsvendsen.no/bloggen/

http://www.catchhund.no/blogg/

http://www.retrieveren.com/

https://www.shapingsheepdog.no/index.php/kose-hjornet/

Velkommen

http://mycaninecompanion.blogg.no/

 

https://snoftesen.no/

http://beatetrohaug.no/

http://turbotrolla.blogg.no/

https://www.lotta-fra-brakmakergata.com/blogg/

Og av og til sniker jeg meg inn å leser skikkelige rosablogger… bare for morro skyld.

 

Canis

Canis bladet er kommet ut i siste utgave, noe jeg synes er fryktelig trist. Jeg har storkost meg med et bra blad, med gode informative artikler. Jeg tror jeg har de fleste av utgavene- og har lest de flere ganger og fått god hjelp. Det har definitivt vært et av det beste magasinene om hund på markedet.

Husker når jeg kom borti klikkertrening for første gang, det var ca 20 år siden. Det var ganske nytt i Norge, og svært få visste noe særlig om det. Det var en helt ny måte å tenke på om trening, og om hund. Jeg falt fort og hardt for det. Det var jo så logisk, så riktig.

Det jeg likte med klikkertrening var at det var så logisk, så fornuftig bygget opp. Og på de 20 årene jeg har trent  klikker i mer eller mindre grad har selv klikkertreningen forandret seg. Men grunnprinsippene i klikkertrening ligger alltid i bunn.

De hadde stor fokus på frivillig adferd, og på hundens premisser.

Det var nye ord som shaping, fange adferd, la hunden tenke selv, la hunden prøve selv- og nå så adferden var bra nok satt en på kommando- så fornuftig og logisk synes jeg.. men det stred jo mot alt jeg hadde trent før.

De var også flinke flinke til å få en til å tenke annerledes, et mer fornuftig hundesyn. Det var du som var problemet, ikke hunden! Det skapte mye hodebry og en god del frustrasjon for min del. Det var  jo helt motsatt av hvordan man trente hund.

Men for en glede en fikk utav det. Når både hund og mennsket følte på mestringsfølelsen. Husker gleden når dalmasetteren min bare lyste opp når jeg skulle trene henne.

De var også utrolig flinke til å sette ting ned i ordnede forhold. Det var jo treningsplan de hadde, hvor en krysset av alt en hadde gjort av grunnferdigheter. OG de var så utrolig flinke til å generalisere, noe som er så utrolig viktig.  De kalte det vel også flyt i øvelsen. Det var en grundig måte å trene hund på.

Vi som var litt nerdete var nok særs glad i dette. Den gjengse hundemann i gata synes vel det virket tungvint og rart. Og det er ikke så kjapt og enkelt å forklare, og lære vekk som vanlig dressur… hvertfall når man har det vanlige dressurbilde inne. Det er en annen måte å tenke hundetrening på.

De var også veldig kreative i både å trene ting, og belønne ting- på en helt ny måte. Veldig spennende å være med på den reisen.

Det var også viktig at en skulle ha det gøy under trening, at det skulle være morsomt for begge parter i treningen.

Det startet også en belysning av behandling av hund, trening av hund og har ført til mye mer kunnskap.

Jeg har lært utrolig mye av bladet, og av måten å trene  hund på.  Og jeg har fått et mye bedre hundehold av det. Så takk for Egtvedt og Køste som startet hele eventyret.

Canis var et fint blad, som jeg har hatt mye glede av. Jeg er utrolig takknemlig for de 20 årene med bladet, og jeg er lei meg for at de legger ned. Jeg er lei meg for at andre plattformer tar over. Jeg er gammeldags jeg liker papirformatet. Men jeg kommer aldri til å slutte med klikkertrening.

Snølykke

Det har vært et forrykende vær her de siste dagene, og med den tobente syk har det vært lite turer. I dag ble det tur på gullmynten- og det trengte gullmynten.

Det ble masse løping i tung løssnø, mens den tobente kunne så stille å ta bilder- fin fordeling.

Så måtte vi jo ta noen bilder bare for å vise frem hvor pen hun er:)

Så på vei til der vi skulle la jeg ut en liten ball og en liten frosk.

På tilbakeveien sendte jeg henne ut for å hente tingene igjen. Hun blir sliten, og det er gøy å se hvor godt hun jobber

iskald frosk blir snart reddet..

God fart ut i “feltet”- hun elsker å få jobbe med dette. og veldig greit med store brøytehauger rett ved der jeg bor.

Nå skal jeg trene litt med dyret, tror det blir mye triksetrening og tull og tøys idag. Så blir det en rolig helg, med hvile og flere turer i snøen.

ha en fin helg