Stikkordarkiv: jaktgolden

en tur i verdensrommet?

Hvis vi som mennesker tar hele vårt DNA, bretter det ut så strekkes. Så rekker det så langt som til planeten Pluto- og jeg tviler på at hunder har så mye mindre(kanskje mer DNA) så sånn sett kan vi jo si at vi allered er på vei mot stjernene:)

Og siden vi har alt mulig,og det utroligste i kroppen vår, og mye av det samme som i kosmos- så er vi faktisk litt del av hele universet.

Så ikke rart Prima er en stjernehund:)

Det sies at for å være i god i noe så må en trene minst 10 000 timer- det er sånn ca:

MYE!!!!

Fotograf:G.Houge

Jeg har satt opp en tenkt trening på 4 timer i uken-så ca 16 timer i måneden. Tilsammen så blir det godt over 800 timer i året- det høres utrolig mye ut. Klarer den gjengse hundeier( da mener jeg aktive innen hundesport) å trene 4 timer gode kvalitets timer i uka?? Jeg klarer det ikke.

Og alt avhenger av at vi klarer å få treningen gøyal, akkurat passe utfordrende for å få videre fremgang, men ikke så mye at en mister gnisten og det blir for mye negativt. En skal prøve å holde tråden i treningen,hvor en er, hva en trenger å trene på- hva skal kjedes, bygges opp, rives i stykker, trenes inn på nytt. Hva er belønningen? Når skal man belønne- bare belønning er jo et helt opplegg i seg selv.

En må jo ha tilliten til hunden, en hund som faktisk vil og klarer treningen. En som en sakte men sikkert bygger opp til å bli en sportshund, en konkurransehund- en som fungere optimalt i akkurat dette scenarioet. En skal jo bruke denne hunden i flere år, så en begynne tidlig, og bruker masse tid og energi på at denne lille fluffballen av håp og drømmer skal komme seg til målet.

Det skapes jo bånd mellom to som trener og er sammen så mye, og det utvikles et vennskap, treningsforhold og et forhold basert på kjærlighet, tillit og masse arbeid og lek i grunn.

og man har jo tidspress også. For denne lille fluffballen lever ikke så lengde desverre, så enten må det satse, eller ta det som det kommer. Prima er allerede med et fot i pensjonistenes rekker, ho er i sitt syvende år.

Ja jeg har ikke glemt det, men jeg har skrevet så mye om det, men å holde treningspartneren din i god form er faktisk ekstremt viktig- det hjelper faktisk begge to i dette treningsforholdet. Det er mye letterer med den firbente…..

Så er det jo den tobente som har det mentale- det tar jo den tobente seg mest av.

Så for å føle at vi har strekt oss mot stjernene, og klarer høye mål- ligger det jommen mye bak det. Godt vi er laget av stjernemateriale:)

Husk dere har alle et lite univers inni dere, lykke til mot reisen til planeten dere vil lande på:)

Planer fremover

Nytt år, og nye planer må legges. Dette er året jeg må go all in,og go home.

Så per nå har jeg bestemt meg for å satse. Hva burde jeg satse på?

Bli LP champion- som er en drøm-da har en på en måte vist at en har en duglig god bikkje.

Være med i NM i rally?- det er jo gøy med rally, det er mye mer utfordrende i toppen- jeg er jo ikke god nok. Vil jeg være god nok, så krever det en god del jobb. Og hva er målene mine i NM?

Holde henne frisk, og bli ferdig med ekspedisjonen vår.

ER det mulig å begynne på ny ekspedisjon når man ikke er ferdig med en først? Kan jeg i 2020 lage mine egne regler? Kan jeg og Prima kjøre vårt eget løp?

Tør jeg å stole helt på oss selv??

Hva er mine håp og drømmer for 2020?

  • Drømmer om en kvalifisering til NM
  • Drømmer om et LP cert
  • Drømmer om en frisk hund som elsker livet
  • Drømmer om å være mer ute, og være ute i naturen- bli litt mer naturgærn.
  • Bli flinkere til å takle stevnepresset
  • Takle å utfordre meg selv
  • Bli en bedre trener for Prima
  • Gå en Nosework konkurranse- eller være med å se hva det er?

Se der ja, der kom det snikende. Jeg har faktisk lyst til å være med i NM. Som belønning og “straff”(utrolig dyrt) har jeg booket hotellrom med spa til NM helga.

Jeg har også lyst på et cert i LP- igjen en sånn dum ide om at jeg må bevise at vi faktisk duger. Men jeg vet med meg selv at jeg kun fungerer i mitt tempo, og jeg må ta hensyn til meg selv. Så jeg tror jeg antar at jeg faktisk, kanskje velger rally i første halvåret å satse på.

Heldigvis er mange av LP øvelsene til god hjelp i rally.

Nå er det viktig at vi klarer den hårfine balansen mellom å trene og gå berserk i planer, og detaljer.

Godt nytt år til alle dere lesere, kjekt at dere stikker innom. Håper dere har fine planer for dette året, og koser dere med å trene og være med bestevennen deres.

Hilsen E og Prima

året 2019

Januar var en tøff og mørk måned. Prima fikk tilbakefall, og vi mistet stevne vi hadde trent mot.

Prima elsket å trene, selv om vi måtte ta mye hensyn til skaden hennes

Jeg klarte heller ingen av målene mine, hverken i rally eller i lp i 2019.

Februar:

, Prima får løpetid og det er noen gode dager.


Vi fikk snø, nydelig.

MARS

Vi startet ekspedisjon Prima, og jeg var mentalt utslitt, og synes dette var veldig tøft.

NKK kristiansand. Stilte ikke i år heller pga sykdom.

APRIL

Vi begynte med vanntredemølle til Prima’s glede. Topp trening og vann- blir ikke bedre for en retriever

Vi var også på kurs, det var gøy og motivasjonen for trening steg.

MAI

Klubbmesterskapet. Jeg fikk gå uoffisielt, og klarte en 1pr. i kl 3. Kjentes deilig ut.
Våren kom for fullt, og vi storkoste oss. Formen var også stigende hos Prima:)

JUNI

Var fremdeles mye vekt på å få Prima i form, vanntredemølle, kjettingtrekk, bading og turer i ulendt terreng.

Vi tok med Emil på hyttetur, og storkoste oss. Juni var en kjempemåned værmessig

Var veldig koselig å ha med Emil.

JULI

Jeg mimret tilbake på de 6 årene Prima har vært hos meg, som tida har flydd. For ei fin bikkje jeg har, så mange minner vi har.

Vi var på kurs, og storkoste oss.

vi hadde også treningssamling, veldig kjekt, dog var ikke jeg og Prima på nett i det hele tatt- men vi hadde jo knapt trent heller.

Prima blogget om kurset vi var på, og synes det var helt topp.

AUGUST

Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur
Vi var på mange fine turer med forskjellige venner, og virkelig nøt sommerlivet.
Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur
Prima feiret bøstan sin med ny sprek kropp. Hun er veldig stabil denne måneden.

Ble Agdermester i kl 3 LP med pinlig lav poengsum.

Rallystevnet vårt var knall, og vi storkoste oss i finværet og å hilse på kjente igjen. Vi var ikke gode nok, og fikk plass på utsida pallen.

Det store denne måneden var jo NM på Haslemoen- for en langhelg. Helt rått å se å se så gode finalister, og gøy å være med på. Var stang ut for vår del, både fysisk og psykisk.

Man kan trygt si at det var vær på finaledagen:) Men for en glede og samspill

SEPTEMBER

Var preget av lite trening, og hundesykdommen som herjet i Norge

Emil var med på hyttetur atter en gang, og vi storkoste oss
Bildet kan inneholde: folk som sitter og hund
Ekspedisjonen forsatte, og vi jobber aktiv for å holde henne i god form

OKTOBER

Vi prøvde en ny sport- nosework som Prima synes var helt topp- dette skal vi gjøre mer av.

Cupene har pga sykdom gått til helv….. så der ble det ingen plassering.

Det var tidevis noen nydelige høstdager som ble fylt med turer og opplevelser.

Jeg hadde eksamen i instruktør utdannelsen, og Prima var med som terapi hund, og ho gjorde fremragende arbeid:)

Bildet kan inneholde: hund og utendørs
Prima har blitt eldre, og føler at spabehandling er nødvendig..

Prima gikk på sosiale medier og fikk seg instagramkonto- navnet er:

gyldenlykke.fieldgolden

NOVEMBER

En drittmåned rett og slett

Men vi fikk xdog vesten, og har hatt mye nytte av den

DESEMBER

Ble preget av sykdom, sort hund og sliten matmor.

Ble bedre pga en koselig jul, og en fantastisk hund jeg har.

Fikk tur med tantebarnet Mamba, gøy å se de sammen:)

Primas søster er Mambas mor:)

Nå er det å legge planer for neste år, og snu trenden og få lyse hunder og gode tanker på besøk.

Takk for i år:)

Julekalendere

Vi har jo hatt julekalendere i år også vi. Prima har hatt sin helt egen, og så har vi hatt en i lag.

Vi var godt fornøyd med kalenderen til Prima, rent kjøtt(tørket), greie porsjoner pr dag, og ulikt. Prima gledet seg veldig, og var riktig klar på morgenen.

Vi hadde også en fra OTN? et nyoppstartet rallybutikk via nettet. Den var vel slik at den ikke blir kjøpt til neste år. Det var lite i den, dyr i frakt, og ganske kjedelig. Mange av de gadd jeg ikke engang å åpne. Altså et bomkjøp.

Jeg fikk en veldig fin julekalender i gave- det var veldig stas. Med Ferrero sjokolade i. NAM.

Jeg hadde også en tikroners sjokoladekalender med dårlig sjokolade i – det hører liksom med.)

Jeg hadde også laget en egen julekalender til Prima, hvor hun fikk fem min trening hver dag- der lekte vi oss veldig. Også veldig kjekt at det var flere utfordringer på insta, så vi slang oss på den.

Heldigvis fikk jeg julesokk i år også, og den var som vanlig stappa full av julehefter- så jeg har storkost meg. Prima sin julesokk var også godkjent.

Vi har hatt en koselig jul, med masse fine turer, nydelig vær:) og fine folk. Prima har fått tur med slekta, og tilogmed joggetur- det var gøy. Heldigvis oppførte hun seg veldig fint- det er deilig. Det er også deilig å gå tur et helt annet sted.

Førjulsgaven til Prima var tur med tantebarnet hennes Mamba- de storkoste seg sammen og det var lett å se at de var i slekt. Det var en deilig tur, håper vi får det til igjen.

Bildet kan inneholde: hund, tre, utendørs og natur
Deilig tur med Marit og Mamba. Og Prima er rett og slett ikke i så verst form, jeg koste meg med å se henne i fullt vigør.

Dog var det litt uvanlige lukter for de vi hadde fest hos på julaften, når det begynte med grisøre, forsatte med lammestrupe og endte med bøffelhale- da ble det luftings. Ble rett og slett for mye.

Merker at jeg er hundemenneske, jeg merker nesten ikke lukta, ei heller av våt hund….

Jula er ikke over, og vi har mye kjekt i vente, så vi får hive oss rundt:)

Første agenda er tur i det fine været, det må nytes i fulle drag. Etter en ræva regnfull høst med mørkte tanker så nytes dette.

Bildet kan inneholde: hund, himmel, utendørs og natur

Så ønsker Prima og jeg dere en GOD JUL videre fremover

Bildet kan inneholde: hund

Høstlykke

Høsten er min favoritt årstid, dog er den også alt fylt av melankoli, nedstemthet og utmattelse. Den sorte hunden lurer i buskene..

Da er det godt jeg har Prima som drar meg ut på tur, er min alltid kjæreste bestevenn, og den som aldri gir opp troa på meg.

Men at høsten er vakker kan ingen si noe på, så jeg hiver bare ut noen bilder- det får holde. Kommer tilbake med mer fyldig blogginnlegg en annen dag.

Til dere som lurer, Prima har det fint, er i god form. Har fått løpetid, og det blir dermed noen uker i bånd.

Takk til dere som leser bloggen, setter pris på det.

Emil og Prima på hyttetur

Vi lånte med oss Emil på hyttetur, for det var jo så koselig sist. Det er også fint å ha hver vår trekkhund og kløvhund på tur- godt å ha litt hjelp.

Tror Emil gledet seg, Prima hadde luktet lunta når M kom, og var helt klar for hyttehelg.

Men jeg kan la de to firbente fortelle om hvordan helgen var, så her er Emil og Prima(ps- de kan prate i munnen på hverandre=)

Plutslig så ringte det på døra, og der sto Prima lissom…og tante grusom- og en tante til som jeg gjenkjente lukta på. Men far hadde jo pakket kløv- forvirrende. Så begynte far å pakke maten min- da ble jeg veldig forvirret. Så viste det seg at både jeg, kløven og maten!! skulle være med i bilen til tanten. Spennende og litt rart. Heldigvis fikk jeg bagasjerommet for meg selv, vi vet jo alle at Prima er på slankern.(tar opp litt mye plass).og at jeg med min muskler og stilige kropp trenger litt plass.

Så kjørte vi lenge, kjørte litt til… jeg sovna visst… våkna til en himla god lukt.. BUA. Men det var bare mat for de tobente. Prima satt i forsete og hadde den utsikten. Så kjørte vi masse( nei det gjorde vi ikke, bare til hytta)..hilsen Prima som satt foran.

Så endelig var vi på hytta, der måtte vi fikse litt varme, og bære opp til hytta-tulla. Det gjorde de tobente 🙂

Men heldigvis fikk vi tur, det var mørkt, masse deilig lukter, og Emil synes visst dette hyttelivet var ganske topp. Det er det jeg visste. Hytteliv er topp. Det var deilig å ligge foran vedovnen, de tobente koste seg, vi var mette og døsige. Herlig kveld.

Neste dag måtte jeg vekke matmor, for da var tante M og Emil oppe allerede… heldigvis våkna ho etter litt turning i senga…

Så fikk vi leke litt, spise frokost- og så skulle vi på tur. På et helt nytt sted.

Kjempegøy, på med kløven(litt tungt, men det glemt jeg). Emil måtte gå i bånd, han er litt rampete.(øi det er jeg ikke)

Vi fikk en fin tur, så masse store flekkete dyr med rar dialekt.. og bjeller. Jeg storkoste meg. Så var vi tilbake til bilen, men da ville plutslig de tobente på mer tur etterhvert- så vi firbente er jo ikke vonde å be..Da skulle vi til Ørnefjell visstnok.

Nå vil e fortelle litt, Emil her. Det begynte å regne litt når vi gikk, men de tobent mente det bare var en skur, og gadd ikke å ta på regntøyet som lå i kløven- jeg visste bedre-men sa ingeting. Jeg har vanntett pels!

Det var en rektig fin tur, som jeg tror kunne blitt lenger hadde de tobente hatt vett til å kle seg… Våte ble vi hvertfall.

Vel hjemme på hytta var det igrunnen ok å være ute på verandan å kose seg i sola, etterhvert inne foran vedovnen. Jeg fikk mat og griseøre, kunne godt fått mer mat- hadde jo jobbet… men det skjønte ikke de tobente…Men kos fikk jeg…Så etterhvert ble det til at jeg sov på rommet til tante M. Får være sånn vakthund jeg, er jo stor og sterk. Det førte jo også til at tante M ble min egen tobente, så når jeg måtte på to kl 5, så ble det slik. Himla greit.

Neste dag så våkna vi først, men da hadde visst Emil vært oppe å tisset en tur ,og så sovnet igjen. Veldig koselig å være på hytta, ligge foran vedovnen(når ikke Emil tar plassen). Vi fikk fin frokost, deilig godis- så var det noe de tobente gjorde mens vi var på verandan i sola(ryddet og pakket bil)

Endelig inn i bilen, på tur. Emil er litt kjip på det bagasjerommet, han moser meg inn i et hjørnet og der sitter jeg… han påstår han har så mye muskler.. eh ja da..Godt det ikke var en lang tur.

Endelig fremme, idag skulle vi slippe kløv for vi skulle gå mye løse. Herlig. For et hundeliv.

Fantastisk tur, bare slenger inn litt bilder for å vise hvor deilig det var.

Hørte noe om at de tobente uffet seg over at det var mye gjørme og søle- merka ikke noe særlig jeg..

En topp tur, mere sånne turer.

Heldigvis fikk jeg bagasjerommet i fred på vei hjem, for da trengte jeg skjønnhetsøvnen min. Trøtt, gjørmete og mett- fikk griseøre etter endt tur- deilig. Burde være fast takst egentlig.

Bildet kan inneholde: folk som står, tre, himmel, utendørs og natur

Hahaa Prima er en gris….hæ?? sier du at jeg så sånn ut jeg også, men det var ikke like lett å se…det var derfor jeg måtte bade….

HMF…. da kaller jeg det spabehandling, hilsen Emil:)

Vi koste oss alle fire på hytta, og det var deilig å bare komme seg litt vekk.

Takk for lån av tante M og Emil:)

Ekspedisjonen forsetter

Nå er vi kommet til september, og vi har den største utfordringen bak oss. Hvordan ville hun klare seg uten smertestillende, og samtidig konkurrere?

Jeg kjente at jeg synes det var skummelt å ta ho av smertestillende, det var blitt en fin krykke. Men samtidig har jeg jo vært veldig kritisk til at hun skal gå på smertestillende resten av livet. Men det var med litt skrekk jeg fjernet smertestillende. Grunnen var at det var planlagt, og fordi vi skulle konkurrere. Men vi stoppet gradvis på smertestillende, og hver dag gikk jeg og så etter tegn. Men fant ingen. Bikkja fungerte fint uten smertestillende:)

Og selv med konkurranse, mer trening og et aktivt liv- så har det gått veldig greit. Jeg er veldig obs på at hun skal ha mye fysisk aktivitet, og har gått ned på treningen- det har jo vist seg i konkurranse. Men veier en det opp er det viktigere med en god hverdag.

Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur

Etter de to stevnehelgene vi har hatt nå, så har vi også hatt besøk av en utdannet massør m.m til Prima. Ho har vært hos oss jevnlig- utrolig greit at de kan komme hjem til en. Og har fulgt oss en god stund, i oppturer og nedturer. De gode nyhetene er at: muskelmessig så er ho veldig lik på begge sider, ho har bygd mer muskler- ho har slanket seg( har litt igjen). Ho virket veldig fin i kroppen- litt smårusk men det har hunder som blir brukt. Det gir håp til videre bruk av Prima.

Så høsten skal brukes til bedre kropp, mer muskler og mer gjennomtrent hund- det gjelder visst litt for matmor også det der…

I bursdagsgave har jeg fått noe jeg har ønsket meg veldig,nemlig en Xdog vest.

Bildet kan inneholde: tekst
Stjelt fra produsentens F.B side
Bildet kan inneholde: hund, utendørs og natur
Stjålet fra Xdogvest FB side.
Lommene kan fylles med vekt, og dermed få mer trening utav vesten.

Jeg tror dette kan være noe for oss. Jeg ser jo at det kan bli et problem med det store fremstykke med bevegelse- men det er noe jeg må teste ut. En kan også variere vekt, og dermed øke treningsmengden.

Grunnen til at jeg vurderer dette framfor kløv. Er fordi denne er enkel å sette på, en kan varierere vekten kjapt. Den er ikke så stor og bulkete så den hindrer ikke hunden i terrenget. Det er lettere å få jevn vekt som ikke forskyver seg. Så jeg gleder meg til å prøve den.

Bildet kan inneholde: gress, hund, utendørs og natur

Jeg har ønsket meg denne fargen her, tror den kan bli bra til Prima.

En kan også få fallskjerm til, men det føler jeg pr nå er litt overkill. Først får vi se hvordan vesten fungerer.

Pr nå skal jeg bare glede meg over at jeg har en fin funksjonell hund uten vondt:)

Så må jeg rette en stor takk til de som har hjulpet meg så langt:

Bildet kan inneholde: folk som sitter og hund

Marit Holdhus Mehammer som driver Enyargi hundeterapi

Anja B.Pedersen ved Dyreklinikken Sør

Stein Ibanez kiropraktor

Takk til de som har kjørt meg, støttet meg og hjulpet meg på veien til en frisk hund- dere vet hvem dere er.

Ekspedisjonen fortsetter med friskt mot, og ser fremover.

Stevnehelg

Vi har just kommet oss over NMhelga, og så var det på an igjen. Vi er gale. Men den som intet våger, intet vinner.

Vi har den siste tiden jobbet hardt for å få noe av LP til å sitte, men det var vel egentlig fånyttes. Alt for liten tid og jeg turde ikke dra det for langt. Prima er nå ikke på smertestillende, og virker veldig bra. Men jeg tør liksom ikke teste for fullt enda. Så jeg har ikke trent veldig effektivt eller særlig bra. Så vi dro på stevne, og regnet med å ta det som trening. Bare det er jo en bøyg for meg, jeg vil jo helst ikke melde meg på hvis det bare er for å trene- det er tullete. Men sånn ble det denne gangen, det blir ikke flere. Ingen god opplevelse for å si det sånn.

Men vi kom igjennom, fikk tilogmed poeng i øvelser jeg trodde vi ikke kom til å klare- og så tullet vi på andre. Jeg likte dommeren, og det var god stemning-og Prima var på. Prima storkoste seg, og synes alt var gøy- det er jo bra. Men var pinlig å stå på pallen med en så lav poengsum- og enda flauere å bli Agdermester. Men sånn ble det. Så nå vet jeg at jeg ikke skal konkurrere mer i år. Vi må ta en skikkelig treninghøst.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Dagen derpå med litt “fylleangst” var det duket for RL.

Det gikk hurtig og smidig, det var to ringer, og det er veldig greit. Men en får jo ikke fulgt med på alle. Det er jo litt dumt- er jo stas å prøve å se kjente og treningskamerater. Ble veldig koselig og sosialt, og det var nok å gjøre siden vi arrangerte stevne. Men virket som folk koste seg.

Prima var prima, men det hang ikke helt sammen for oss, og det ble en fjerdeplass, vi klarer ikke pallen i Elite- søren au.

Men treningskamerater, venner og kjente fikk veldig gode plasseringer og det er så herlig stas. Det er også koselig med RL miljøet- vi er flinke til å være glade på hverandres vegne.

Tror folk koste seg, var varmt og sol. Sommeren kom jo plutslig tilbake.

Oppvarmingen funket ikke på søndagen, men var noe bedre på lørdagen. Det var 1 times tur på morran, så kjørte jeg 4-6 felt med henne, så gikk jeg bare rundt med henne og varmet opp. Funket bra på lørdag, ikke på søndag- da var ho heit.

Også denne helgen har det vært dårlig mage, og jeg ser at jeg må ta det opp med dyrlegen- vi kan ikke ha det slik hver stevnehelg.

Men fremover nå blir det roligere, masse turer, nyte høsten og trene til neste år. Forhåpentlig holder hun seg frisk- krysser alt jeg har.

Vi har time imorgen- så får vi se om det er godt nok.

Nå vet vi litt om hvor vi står- vi er ikke gode nok til å være i toppen- det må jobbes med!

Mitt Nm på Våler 2019

Her er mine opplevelser av NM, og hvordan jeg opplevde det hele på nært hold:)

Vi reiste på torsdag, og etter en lang dag overnattet vi på Sanngrund Camping, grei liten camping- veldig lite luftemuligheter- men fine hytter. Vi tok frokostbuffe der, og det var nydelig. Så kjørte vi videre, noen måtte innom vinmonopoler, og andre måtte andre steder.

Vi kom frem, og siden vi var sent fremme for min del, og min måte å gjøre meg klar på- så gikk jeg rett i konkurransemodus. Først måtte jeg få litt futt ut av beina på frøkna, så det ble 9 km i det fantastiske naturen rundt Haslemoen.

Fikk så vidt ordnet litt på rommet før jeg gikk i teltet, så på runden som var begynt, tok litt bilder. Var i tredje briefing, så jeg varmet opp litt til, briefet og gikk så rundt med Prima mest mulig. Varmet opp, og øvde på noen øvelser, fikk hun på. Banen virket ok, og jeg hadde lite forhåpninger. Etter å ikke ha vært på en skikkelig konkurranse på nesten år, og med 6 mnds sykdom hadde jeg ikke mye troa på dette. Men tok det som en erfaring, og læring til neste gang. Og jeg hadde i bakhodet at dette kanskje var det siste store vi gjorde sammen.

Banen gikk veldig greit, jeg følte vi var på nett og at vi hadde kontrollert lykke. Det var ingen store feller, og ingen vanskelige ting i banen- så gikk ut- og haddet det helt greit. Belønnet godt, og gikk henne ned. La henne etterhvert i buret, og så videre på resten av konkurransen. Det var mye bra der.

Takk til V.H for filming

Det tok lang tid før alle var ferdige, og det tok lang tid før det var premieutdeling- men sånn er det jo bare. Jeg kjente jeg var sliten allerede, men det var jo grillaften etterpå…

Premieutdelingen kom igang, og det var veldig mye bra- og mange som ble veldig glade for cert og championat- veldig koselig å se.

Så var det Eliteklassen som var på ca 63 stk, og det varte og rakk før jeg hørte mitt navn- noe som var uventet. Men det ble en 5pl med 200 poeng- pga tid kom jeg ikke på pallen. Men det er sånn jeg går banen, er ikke noe å gjøre noe med.

Det var en koselig start på helga:)

Grillaften var koselig, og fikk pratet med forskjellige folk- det er sosialt og koselig. Fikk en koselig kveldstur sammen med en annen. Jeg tok natten tidlig, jeg var sliten. Var ikke så lett å få sove, det var mye lyder, og flere hunder som hadde mye å si..

Men noen få timer ble det. Så tidlig opp neste morgen for å få gått en god tur med Prima, jeg skulle tidligere i ringen- og trengte trøtt hund.

Fremdeles fantastisk natur rundt, og jeg koste meg på tur.

Følte hverken at jeg eller Prima var slitne etter turen, selv om det ble 11 km.

Det var frokost i messa, og det var koselig med frokost sammen med andre.

Så begynte alvoret- det var tydelig allerede ved første briefint(jeg var i andre) at dette var en langt vanskeligere bane enn igår.

Jeg tok henne ut rett etter briefing, og bare gikk rundt. Så varmet jeg opp, og det føltes greit ut, men vi var ikke helt på nett. Synes oppvarmingen ble vanskelig, og jeg klarte ikke å hente meg inn igjen. Banen gikk ræva ganske kjapt, og jeg mista fokus fullstendig- og følte at vi ikke var på nett. Jeg gjorde teite feil, og mista kontrollen- et elendig løp. Det viste seg jo på kritikken etterpå.

Takk til V.H for filming

Jeg belønnet bra, la ho i buret, men etter en stund gikk jeg og la meg. Jeg var ikke god form, og det viste seg at Prima slet med magen- så vi var ikke helt på laget noen av oss. Jeg regnet med disk i dette elendige løpet- men det endte med en 31.plass- og gul sløyfe. Og det viste seg etterpå at jeg var veldig nærme en plass i finalen. Men jeg var glad til at jeg ikke fikk plass. Jeg var skikkelig sliten, Prima var i ulage- og jeg var ikke mentalt med. Dette var det jeg var redd for, og noe jeg må jobbe med videre. Jeg fungerer ikke så godt over lang tid med mye press.

På kvelden var det koselig middag, og lattermildt lotteri- ikke hadde jeg vinnerflaks heller:…

Gikk en fin kveldstur, og gikk tidlig til sengs. Natten ble litt bedre, det tar vel ofte litt tid før jeg roer meg på nye steder. Prima var utrolig grei og enkel å ha med- DEILIG!!

På finaledagen ble det kun en liten tur før vi spiste frokost- vi sov litt mer- begge to var slitne.

Kjente at jeg var utrolig glad for at jeg ikke skulle gå, var slitsomt nok bare å ta bilder å holde seg våken:) Men var utrolig gøy å se så mange flinke folk og hunder- imponerende. Og for et vær det tidevis var- stakkars de som virkelig fikk kjenne på været- det var heftig.

Var herlig å se premieutdelingen og rørende å se på de som klarte målene sine:)

Veien hjem var laaaaaaang…. og ikke fikk man sove når man kom hjem heller… så da var det gulvvask, tøyvask og utpakking av utstyret.

Prima fikk en tur klokka halv fem på morran, så endelig fikk vi sove.

Nå fire dager etter helga, så har jeg sovet ca 15-20 timer i døgnet, fått feber og kroppen har slått seg vrang. Prima er bedre i magen, men er sliten hun også.

Så neste gang det blir et NM må vi gjøre noen forandringer, dette var ikke godt nok:)

Men for en opplevelse!!